Samer - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Anders Larsen +Anders Larsen)

2024-06-25T12:34:26Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Anders Larsen +Anders Larsen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2024 kl. 12:34
Linje 6:		Linje 6:
	Kriteriet for å regnes som same i Norge er todelt: Man må oppfatte seg selv som same, og minst en av oldeforeldrene må ha hatt samisk som morsmål. Dersom man velger å registrere seg som same oppnås stemmerett ved [[Sametinget\|sametingsvalg]]. Sametinget ble etablert i [[1989]].		Kriteriet for å regnes som same i Norge er todelt: Man må oppfatte seg selv som same, og minst en av oldeforeldrene må ha hatt samisk som morsmål. Dersom man velger å registrere seg som same oppnås stemmerett ved [[Sametinget\|sametingsvalg]]. Sametinget ble etablert i [[1989]].

	<onlyinclude>Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom [[1900-tallet]] og i vårt århundre. Den [[6. februar]] er siden [[1992]] [[Samefolkets dag]], og denne feires som nasjonaldag. «[[Sámi soga lávlla]]», skrevet av [[Isak Saba]] og trykt i [[Anders Larsen]]s avis ''[[Sagai Muittalægje]]'' i 1906 har siden [[1986]] vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble [[det samiske flagget]] innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i [[samedrakt]]ene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.</onlyinclude>		<onlyinclude>Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom [[1900-tallet]] og i vårt århundre. Den [[6. februar]] er siden [[1992]] [[Samefolkets dag]], og denne feires som nasjonaldag. «[[Sámi soga lávlla]]», skrevet av [[Isak Saba]] og trykt i [[Anders Larsen (1870–1949)\|Anders Larsen]]s avis ''[[Sagai Muittalægje]]'' i 1906 har siden [[1986]] vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble [[det samiske flagget]] innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i [[samedrakt]]ene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.</onlyinclude>

	[[Samiske språk]] inkluderer en rekke samiske dialekter og skriftspråk. Språket har i Norge status som offisielt språk i [[forvaltningsområdet for samisk språk]].		[[Samiske språk]] inkluderer en rekke samiske dialekter og skriftspråk. Språket har i Norge status som offisielt språk i [[forvaltningsområdet for samisk språk]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:08:37Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Same slavgga.png\|Det samiske flagget}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Same slavgga.png\|Det samiske flagget}}
	'''[[Samer]]''' ([[nordsamisk]]: ''sámit'', ''sápmelaččat''; [[lulesamisk]]: ''sáme'', ''sábmelattja''; [[pitesamisk]] ''sáme'' (og eldre ''sámeh''); [[sørsamisk]]: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude>		'''[[Samer]]''' ([[nordsamisk]]: ''sámit'', ''sápmelaččat''; [[lulesamisk]]: ''sáme'', ''sábmelattja''; [[pitesamisk]] ''sáme'' (og eldre ''sámeh''); [[sørsamisk]]: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude>

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T03:09:35Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:09
Linje 17:		Linje 17:
	*[https://tv.nrk.no/se?v=FOLA00007877 Bilder fra norgeshistorien - Sjøsame ved Porsanger]		*[https://tv.nrk.no/se?v=FOLA00007877 Bilder fra norgeshistorien - Sjøsame ved Porsanger]

	[[Kategori:~~samisk~~ historie og kultur\| ]]		[[Kategori:Samisk historie og kultur\| ]]
	[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]		[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:u» til «[[Kategori:U»

2023-11-26T03:06:27Z

Teksterstatting – «[[Kategori:u» til «[[Kategori:U»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:06
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:samisk historie og kultur\| ]]		[[Kategori:samisk historie og kultur\| ]]
	[[Kategori:~~urfolk~~ og nasjonale minoriteter]]		[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:27:22Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:27
Linje 17:		Linje 17:
	*[https://tv.nrk.no/se?v=FOLA00007877 Bilder fra norgeshistorien - Sjøsame ved Porsanger]		*[https://tv.nrk.no/se?v=FOLA00007877 Bilder fra norgeshistorien - Sjøsame ved Porsanger]

	[[~~kategori~~:samisk historie og kultur\| ]]		[[Kategori:samisk historie og kultur\| ]]
	[[~~kategori~~:urfolk og nasjonale minoriteter]]		[[Kategori:urfolk og nasjonale minoriteter]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne på 6. feb. 2023 kl. 08:55

2023-02-06T08:55:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2023 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Same slavgga.png\|Det samiske flagget}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Same slavgga.png\|Det samiske flagget}}
	'''[[Samer]]''' ([[nordsamisk]]: ''sámit'', ''sápmelaččat''; [[lulesamisk]]: ''sáme'', ''sábmelattja''; [[pitesamisk]] ''sámeh''; [[sørsamisk]]: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude>		'''[[Samer]]''' ([[nordsamisk]]: ''sámit'', ''sápmelaččat''; [[lulesamisk]]: ''sáme'', ''sábmelattja''; [[pitesamisk]] ''sáme'' (og eldre ''sámeh''); [[sørsamisk]]: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude>

	Etnomyemet ''same'' er den [[Skandinavia\|skandinaviske]] forma av det samiske ordet ''sápmi'' (nordsamisk) eller ''saemie'' (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og [[språk]]. [[Etnonym]]et er lånt fra urbaltisk ''žeme'', «land», til urfinsk/ursamisk ''šämä'', og deretter endret til ''sápmi'' via regulære lydoverganger. Det samme ordet er i [[finsk språk\|finsk]] endra til ''häme'' (altså "tavastlending") via regulær lydendring ''s > h'' i finsk, og lånt inn i finsk fra Baltisk til på nytt til ''suomi'' (jf. Grünthal 1999).		Etnomyemet ''same'' er den [[Skandinavia\|skandinaviske]] forma av det samiske ordet ''sápmi'' (nordsamisk) eller ''saemie'' (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og [[språk]]. [[Etnonym]]et er lånt fra urbaltisk ''žeme'', «land», til urfinsk/ursamisk ''šämä'', og deretter endret til ''sápmi'' via regulære lydoverganger. Det samme ordet er i [[finsk språk\|finsk]] endra til ''häme'' (altså "tavastlending") via regulær lydendring ''s > h'' i finsk, og lånt inn i finsk fra Baltisk til på nytt til ''suomi'' (jf. Grünthal 1999).

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nordsam.}}» til «nordsamisk»

2022-12-01T20:42:04Z

Teksterstatting – «{{nordsam.}}» til «nordsamisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 20:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Same slavgga.png\|Det samiske flagget}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Same slavgga.png\|Det samiske flagget}}
	'''[[Samer]]''' (~~{{nordsam.}}~~: ''sámit'', ''sápmelaččat''; [[lulesamisk]]: ''sáme'', ''sábmelattja''; [[pitesamisk]] ''sámeh''; [[sørsamisk]]: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude>		'''[[Samer]]''' ([[nordsamisk]]: ''sámit'', ''sápmelaččat''; [[lulesamisk]]: ''sáme'', ''sábmelattja''; [[pitesamisk]] ''sámeh''; [[sørsamisk]]: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude>

	Etnomyemet ''same'' er den [[Skandinavia\|skandinaviske]] forma av det samiske ordet ''sápmi'' (nordsamisk) eller ''saemie'' (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og [[språk]]. [[Etnonym]]et er lånt fra urbaltisk ''žeme'', «land», til urfinsk/ursamisk ''šämä'', og deretter endret til ''sápmi'' via regulære lydoverganger. Det samme ordet er i [[finsk språk\|finsk]] endra til ''häme'' (altså "tavastlending") via regulær lydendring ''s > h'' i finsk, og lånt inn i finsk fra Baltisk til på nytt til ''suomi'' (jf. Grünthal 1999).		Etnomyemet ''same'' er den [[Skandinavia\|skandinaviske]] forma av det samiske ordet ''sápmi'' (nordsamisk) eller ''saemie'' (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og [[språk]]. [[Etnonym]]et er lånt fra urbaltisk ''žeme'', «land», til urfinsk/ursamisk ''šämä'', og deretter endret til ''sápmi'' via regulære lydoverganger. Det samme ordet er i [[finsk språk\|finsk]] endra til ''häme'' (altså "tavastlending") via regulær lydendring ''s > h'' i finsk, og lånt inn i finsk fra Baltisk til på nytt til ''suomi'' (jf. Grünthal 1999).

Olve Utne: Teksterstatting – «{{sørsam.}}» til «sørsamisk»

2022-12-01T20:06:57Z

Teksterstatting – «{{sørsam.}}» til «sørsamisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 20:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Same slavgga.png\|Det samiske flagget}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Same slavgga.png\|Det samiske flagget}}
	'''[[Samer]]''' ({{nordsam.}}: ''sámit'', ''sápmelaččat''; [[lulesamisk]]: ''sáme'', ''sábmelattja''; [[pitesamisk]] ''sámeh''; ~~{{sørsam.}}~~: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude>		'''[[Samer]]''' ({{nordsam.}}: ''sámit'', ''sápmelaččat''; [[lulesamisk]]: ''sáme'', ''sábmelattja''; [[pitesamisk]] ''sámeh''; [[sørsamisk]]: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude>

	Etnomyemet ''same'' er den [[Skandinavia\|skandinaviske]] forma av det samiske ordet ''sápmi'' (nordsamisk) eller ''saemie'' (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og [[språk]]. [[Etnonym]]et er lånt fra urbaltisk ''žeme'', «land», til urfinsk/ursamisk ''šämä'', og deretter endret til ''sápmi'' via regulære lydoverganger. Det samme ordet er i [[finsk språk\|finsk]] endra til ''häme'' (altså "tavastlending") via regulær lydendring ''s > h'' i finsk, og lånt inn i finsk fra Baltisk til på nytt til ''suomi'' (jf. Grünthal 1999).		Etnomyemet ''same'' er den [[Skandinavia\|skandinaviske]] forma av det samiske ordet ''sápmi'' (nordsamisk) eller ''saemie'' (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og [[språk]]. [[Etnonym]]et er lånt fra urbaltisk ''žeme'', «land», til urfinsk/ursamisk ''šämä'', og deretter endret til ''sápmi'' via regulære lydoverganger. Det samme ordet er i [[finsk språk\|finsk]] endra til ''häme'' (altså "tavastlending") via regulær lydendring ''s > h'' i finsk, og lånt inn i finsk fra Baltisk til på nytt til ''suomi'' (jf. Grünthal 1999).

Olve Utne: Teksterstatting – «{{lulesam.}}» til «lulesamisk»

2022-12-01T19:56:11Z

Teksterstatting – «{{lulesam.}}» til «lulesamisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 19:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Same slavgga.png\|Det samiske flagget}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Same slavgga.png\|Det samiske flagget}}
	'''[[Samer]]''' ({{nordsam.}}: ''sámit'', ''sápmelaččat''; ~~{{lulesam.}}~~: ''sáme'', ''sábmelattja''; [[pitesamisk]] ''sámeh''; {{sørsam.}}: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude>		'''[[Samer]]''' ({{nordsam.}}: ''sámit'', ''sápmelaččat''; [[lulesamisk]]: ''sáme'', ''sábmelattja''; [[pitesamisk]] ''sámeh''; {{sørsam.}}: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude>

	Etnomyemet ''same'' er den [[Skandinavia\|skandinaviske]] forma av det samiske ordet ''sápmi'' (nordsamisk) eller ''saemie'' (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og [[språk]]. [[Etnonym]]et er lånt fra urbaltisk ''žeme'', «land», til urfinsk/ursamisk ''šämä'', og deretter endret til ''sápmi'' via regulære lydoverganger. Det samme ordet er i [[finsk språk\|finsk]] endra til ''häme'' (altså "tavastlending") via regulær lydendring ''s > h'' i finsk, og lånt inn i finsk fra Baltisk til på nytt til ''suomi'' (jf. Grünthal 1999).		Etnomyemet ''same'' er den [[Skandinavia\|skandinaviske]] forma av det samiske ordet ''sápmi'' (nordsamisk) eller ''saemie'' (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og [[språk]]. [[Etnonym]]et er lånt fra urbaltisk ''žeme'', «land», til urfinsk/ursamisk ''šämä'', og deretter endret til ''sápmi'' via regulære lydoverganger. Det samme ordet er i [[finsk språk\|finsk]] endra til ''häme'' (altså "tavastlending") via regulær lydendring ''s > h'' i finsk, og lånt inn i finsk fra Baltisk til på nytt til ''suomi'' (jf. Grünthal 1999).

Olve Utne: Teksterstatting – «{{pitesam.}}» til «pitesamisk»

2022-12-01T19:54:58Z

Teksterstatting – «{{pitesam.}}» til «pitesamisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 19:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Same slavgga.png\|Det samiske flagget}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Same slavgga.png\|Det samiske flagget}}
	'''[[Samer]]''' ({{nordsam.}}: ''sámit'', ''sápmelaččat''; {{lulesam.}}: ''sáme'', ''sábmelattja''; ~~{{pitesam.}}~~ ''sámeh''; {{sørsam.}}: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude>		'''[[Samer]]''' ({{nordsam.}}: ''sámit'', ''sápmelaččat''; {{lulesam.}}: ''sáme'', ''sábmelattja''; [[pitesamisk]] ''sámeh''; {{sørsam.}}: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude>

	Etnomyemet ''same'' er den [[Skandinavia\|skandinaviske]] forma av det samiske ordet ''sápmi'' (nordsamisk) eller ''saemie'' (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og [[språk]]. [[Etnonym]]et er lånt fra urbaltisk ''žeme'', «land», til urfinsk/ursamisk ''šämä'', og deretter endret til ''sápmi'' via regulære lydoverganger. Det samme ordet er i [[finsk språk\|finsk]] endra til ''häme'' (altså "tavastlending") via regulær lydendring ''s > h'' i finsk, og lånt inn i finsk fra Baltisk til på nytt til ''suomi'' (jf. Grünthal 1999).		Etnomyemet ''same'' er den [[Skandinavia\|skandinaviske]] forma av det samiske ordet ''sápmi'' (nordsamisk) eller ''saemie'' (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og [[språk]]. [[Etnonym]]et er lånt fra urbaltisk ''žeme'', «land», til urfinsk/ursamisk ''šämä'', og deretter endret til ''sápmi'' via regulære lydoverganger. Det samme ordet er i [[finsk språk\|finsk]] endra til ''häme'' (altså "tavastlending") via regulær lydendring ''s > h'' i finsk, og lånt inn i finsk fra Baltisk til på nytt til ''suomi'' (jf. Grünthal 1999).