Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 13. mar. 2024 kl. 11:56

2024-03-13T11:56:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 11:56
Linje 181:		Linje 181:
	Utover de ruvende kanalanleggene som er omtalt foran, ble det bygd mindre anlegg blant andre i Tønsberg og i Moss.		Utover de ruvende kanalanleggene som er omtalt foran, ble det bygd mindre anlegg blant andre i Tønsberg og i Moss.

	Kanalvesenet er ikke behandlet i egen artikkel i '''Samkult 2''', men er omtalt i [[Steinar Bunæs]]: [[Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet]], i Leif Haaland [[Samfunn og sjøfart etter 1814]] og i ''Transportøkonomisk institutt (1977). Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 Del 1: Demring (1800-1850-tallet).''		[[Kanalvesenet]] er ikke behandlet i egen artikkel i '''Samkult 2''', men er omtalt i [[Steinar Bunæs]]: [[Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet]], i Leif Haaland [[Samfunn og sjøfart etter 1814]] og i ''Transportøkonomisk institutt (1977). Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 Del 1: Demring (1800-1850-tallet).''
	{{thumb\|Hesteomnibus Ila Schrøder Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.jpg\|Trondheims første "Hesteomnibus" gikk på meier.\|Schrøder Foto/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum}}		{{thumb\|Hesteomnibus Ila Schrøder Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.jpg\|Trondheims første "Hesteomnibus" gikk på meier.\|Schrøder Foto/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:34:50Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:34
Linje 523:		Linje 523:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Skyssvesen]]		[[Kategori:Skyssvesen]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:13:29Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:13
Linje 120:		Linje 120:
	Samkultgruppen har ikke skrevet egen artikkel om vei og veitrafikk i unionstiden med Sverige, men har behandlet emner om vei, transportmidler og veitrafikk i [[Steinar Bunæs]]: [[Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet]]. For større analyser kan vi vise til Sverre Knutsen (2009), ''Veier til modernisering. Veibygging, samferdsel og samfunnsendring i Norge på 1800-tallet'', Dag Bjørnland (1989), ''Vegen og Samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-års jubileum 1864-1989'', og ''Transportøkonomisk institutt (1977). Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 Del 1: Demring (1800-1850-tallet)''.		Samkultgruppen har ikke skrevet egen artikkel om vei og veitrafikk i unionstiden med Sverige, men har behandlet emner om vei, transportmidler og veitrafikk i [[Steinar Bunæs]]: [[Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet]]. For større analyser kan vi vise til Sverre Knutsen (2009), ''Veier til modernisering. Veibygging, samferdsel og samfunnsendring i Norge på 1800-tallet'', Dag Bjørnland (1989), ''Vegen og Samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-års jubileum 1864-1989'', og ''Transportøkonomisk institutt (1977). Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 Del 1: Demring (1800-1850-tallet)''.

	{{~~thumb høyre~~\|Frederik Stang foto.jpg\|Frederik Stang.\|Ukjent/Oslo Museum.}}		{{Thumb\|Frederik Stang foto.jpg\|Frederik Stang.\|Ukjent/Oslo Museum.}}
	=== Opprettelse av Indredepartementet og Veidirektoratet ===		=== Opprettelse av Indredepartementet og Veidirektoratet ===
	I [[1846]] ble [[Indredepartementet\|Indredepartement]] opprettet og kom til å omfatte det meste av samferdselen. Den første sjefen var [[Frederik Stang]], som ble en dominerende nasjonal politiker i nærmere fire tiår, de første ti år som sjef for Indredepartementet. Han trakk seg tilbake i 1856 av helbredshensyn, men hadde da rukket å være en viktig aktør i fødselsperioden for moderne samferdsel i Norge.		I [[1846]] ble [[Indredepartementet\|Indredepartement]] opprettet og kom til å omfatte det meste av samferdselen. Den første sjefen var [[Frederik Stang]], som ble en dominerende nasjonal politiker i nærmere fire tiår, de første ti år som sjef for Indredepartementet. Han trakk seg tilbake i 1856 av helbredshensyn, men hadde da rukket å være en viktig aktør i fødselsperioden for moderne samferdsel i Norge.
Linje 410:		Linje 410:
	</gallery>		</gallery>

	{{~~thumb høyre~~\|Lysttur Hamar 1858 NJM.jpg\| [[Hovedbanen]] åpnet nye muligheter for reiselivet. Her annonseres en dagstur fra Christiania til Hamar med tog og skip i 1858 - en tur som ikke ville vært mulig fire år tidligere.\|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}		{{Thumb\|Lysttur Hamar 1858 NJM.jpg\| [[Hovedbanen]] åpnet nye muligheter for reiselivet. Her annonseres en dagstur fra Christiania til Hamar med tog og skip i 1858 - en tur som ikke ville vært mulig fire år tidligere.\|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}

	=== Reiselivets utvikling ===		=== Reiselivets utvikling ===

PaulVIF: /* Fløtingen */

2023-12-16T15:21:05Z

Fløtingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2023 kl. 15:21
Linje 135:		Linje 135:
	Bestemmelsene om fløtingen hadde videreført ånden i eldre lover og i sedvaneretten. Da storindustrien og de pengesterke fosseselskapene rykket inn ved århundreskiftet, måtte fløtingen vike. Det viste seg at loven ikke ga nødvendig beskyttelse for fløtingen, og langvarige tvister kunne havne i retten før en praksis som i rimelig grad tok hensyn til alle de berørte partene, ble etablert. Det var etter hvert blitt betydelig enighet om at loven av 1887 burde moderniseres, og utkast til ny vassdragslov forelå i [[1918]], men ny lov ble først vedtatt i [[1940]].		Bestemmelsene om fløtingen hadde videreført ånden i eldre lover og i sedvaneretten. Da storindustrien og de pengesterke fosseselskapene rykket inn ved århundreskiftet, måtte fløtingen vike. Det viste seg at loven ikke ga nødvendig beskyttelse for fløtingen, og langvarige tvister kunne havne i retten før en praksis som i rimelig grad tok hensyn til alle de berørte partene, ble etablert. Det var etter hvert blitt betydelig enighet om at loven av 1887 burde moderniseres, og utkast til ny vassdragslov forelå i [[1918]], men ny lov ble først vedtatt i [[1940]].

	Teknisk sett må fløting i de mindre vassdragene kunne betegnes som småskalavirksomhet tilpasset det enkelte vassdrags behov for å få tømmeret ledet trygt frem til mottager i en kort og hektisk fløtingstid. I de større vassdragene ble det bygd imponerende innretninger for å få tømmeret ledet effektivt frem til mottager. [[Glomma]]-, Drammens-, [[Halden\|Frederikshald]]s-, Farris/[[Lågendalen\|Lågendals]]-, [[Skien]]/Telemark- og [[~~Arendal~~]]~~svassdraget~~ var de største vassdragene. I Frederikshalds- og Skien/Telemarkvassdraget ble det også investert i betydelige kanalanlegg.		Teknisk sett må fløting i de mindre vassdragene kunne betegnes som småskalavirksomhet tilpasset det enkelte vassdrags behov for å få tømmeret ledet trygt frem til mottager i en kort og hektisk fløtingstid. I de større vassdragene ble det bygd imponerende innretninger for å få tømmeret ledet effektivt frem til mottager. [[Glomma]]-, Drammens-, [[Halden\|Frederikshald]]s-, Farris/[[Lågendalen\|Lågendals]]-, [[Skien]]/Telemark- og [[Arendalsvassdraget]] var de største vassdragene. I Frederikshalds- og Skien/Telemarkvassdraget ble det også investert i betydelige kanalanlegg.

	Samkultgruppen har ikke behandlet fløtingen i egen artikkel, men viser til artikkel av [[Steinar Bunæs]]: [[Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet]].		Samkultgruppen har ikke behandlet fløtingen i egen artikkel, men viser til artikkel av [[Steinar Bunæs]]: [[Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet]].

Cnyborg på 27. apr. 2023 kl. 13:33

2023-04-27T13:33:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 13:33
Linje 524:		Linje 524:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	~~[[Kategori:Samferdsel og transport]]~~
	[[Kategori:Skyssvesen]]		[[Kategori:Skyssvesen]]
	[[Kategori:Kanaler]]		[[Kategori:Kanaler]]
Linje 533:		Linje 532:
	[[Kategori:Postvesen]]		[[Kategori:Postvesen]]
	[[Kategori:Veg]]		[[Kategori:Veg]]
	~~[[Kategori:Kultur]]~~

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:03:10Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:03
Linje 524:		Linje 524:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Skyssvesen]]		[[Kategori:Skyssvesen]]
	[[Kategori:Kanaler]]		[[Kategori:Kanaler]]

PaulVIF på 26. mar. 2022 kl. 07:36

2022-03-26T07:36:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2022 kl. 07:36
Linje 25:		Linje 25:
	{{thumb\|Statsraad O J Broch 1818-1889 Skillings-Magazin 1891.jpg\|Statsråd Ole Jacob Broch 1818-1889.\|Skillings-Magazin 1891.}}		{{thumb\|Statsraad O J Broch 1818-1889 Skillings-Magazin 1891.jpg\|Statsråd Ole Jacob Broch 1818-1889.\|Skillings-Magazin 1891.}}
	En annen viktig aktør var naturvitenskapsmannen, professor, politiker og administrator Ole Jacob Broch (1818-1889). Han var avgjørende for å sikre kvalitet i utredninger om mange tiltak i samfunnet, enten det gjaldt trafikktellinger eller økonomiske analyser. Sjelden har noen hatt så mange offentlige eller halvoffentlige verv som Broch, som også arbeidet internasjonalt helt til han døde.		En annen viktig aktør var naturvitenskapsmannen, professor, politiker og administrator Ole Jacob Broch (1818-1889). Han var avgjørende for å sikre kvalitet i utredninger om mange tiltak i samfunnet, enten det gjaldt trafikktellinger eller økonomiske analyser. Sjelden har noen hatt så mange offentlige eller halvoffentlige verv som Broch, som også arbeidet internasjonalt helt til han døde.
	Fra 1850-tallet kom nok en fremtredende aktør på banen, Johan Sverdrup (1816-1892). Han var som Stang jurist, veltalende og slagkraftig, og kom til Stortinget i [[1851]] og satt der i mange år. Han ønsket ~~parlamentarismen~~ innført som styresett, men grunnloven og politisk praksis gjorde parlamentarismen til et fjernt mål. Dette gjaldt også målet om alminnelig stemmerett. Den radikale fløyen i Stortinget hadde [[Johan Sverdrup]] som naturlig midtpunkt, og betegnelsen venstre på gruppen rundt Sverdrup ble mer vanlig etter hvert. [[Venstre]] som stortingsgruppe har røtter tilbake til [[1869]].
			Fra 1850-tallet kom nok en fremtredende aktør på banen, Johan Sverdrup (1816-1892). Han var som Stang jurist, veltalende og slagkraftig, og kom til Stortinget i [[1851]] og satt der i mange år. Han ønsket [[parlamentarisme]]n innført som styresett, men grunnloven og politisk praksis gjorde parlamentarismen til et fjernt mål. Dette gjaldt også målet om alminnelig stemmerett. Den radikale fløyen i Stortinget hadde [[Johan Sverdrup]] som naturlig midtpunkt, og betegnelsen venstre på gruppen rundt Sverdrup ble mer vanlig etter hvert. [[Venstre]] som stortingsgruppe har røtter tilbake til [[1869]].

	=== Tidslinjen ===		=== Tidslinjen ===

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T14:07:08Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Jmf100199-06r Røros.jpg\|Røros stasjons plattformoverbygg ga rammen da Kong Oscar II åpnet [[Rørosbanen]] lørdag 13. oktober 1877. Dermed var det jernbane mellom Trondheim og Hamar, men fortsatt manglet [[Hedemarksbanen]] mot Eidsvoll. Arkitekt [[Wilhelm von Hanno]] foreviget seremonien – det var for mørkt for fotografering.)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jmf100199-06r Røros.jpg\|Røros stasjons plattformoverbygg ga rammen da Kong Oscar II åpnet [[Rørosbanen]] lørdag 13. oktober 1877. Dermed var det jernbane mellom Trondheim og Hamar, men fortsatt manglet [[Hedemarksbanen]] mot Eidsvoll. Arkitekt [[Wilhelm von Hanno]] foreviget seremonien – det var for mørkt for fotografering.)}}
	'''[[Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (~~1814-1905~~)\|Samferdselens utvikling i unionen med Sverige]]''' illustreres godt ved at kong [[Oscar II]] under en storslagen seremoni innvier en hovedstrekning av landets - til da - sparsomme jernbanenett. <br />		'''[[Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905)\|Samferdselens utvikling i unionen med Sverige]]''' illustreres godt ved at kong [[Oscar II]] under en storslagen seremoni innvier en hovedstrekning av landets - til da - sparsomme jernbanenett. <br />

	[[Unionstiden]], som varte fra 1814 til 1905, ble meget dynamisk og dramatisk for kommunikasjonene. Teknologisk gjennombrudd, nye tekniske produkter, oppfinninger og stadig økende kompetanse og innsikt førte til samferdsel som fedrene på [[Eidsvoll]] ikke hadde muligheter for å forutse hundre år frem i tiden. Reiselivet kom også for alvor kom i gang utover i andre halvdel av 1800-tallet.		[[Unionstiden]], som varte fra 1814 til 1905, ble meget dynamisk og dramatisk for kommunikasjonene. Teknologisk gjennombrudd, nye tekniske produkter, oppfinninger og stadig økende kompetanse og innsikt førte til samferdsel som fedrene på [[Eidsvoll]] ikke hadde muligheter for å forutse hundre år frem i tiden. Reiselivet kom også for alvor kom i gang utover i andre halvdel av 1800-tallet.

JhsBot: JhsBot flyttet siden Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814-1905) til Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905): Robot: Flyttet side

2020-11-30T12:11:35Z

JhsBot flyttet siden Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814-1905) til Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 12:11
(Ingen forskjell)

PaulVIF: /* Havne- og ringevesen */

2020-09-25T14:24:48Z

Havne- og ringevesen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 14:24
Linje 166:		Linje 166:
	Under [[Ringbrenning_(Lindesnes)]] finnes mer om temaet. Havne- og ringevesenet er ikke behandlet i egen artikkel i Samkult 2, men er omtalt i Bjørn Foss [[Kystfart]], i Leif Haaland [[Samfunn og sjøfart etter 1814]] og i ''Transportøkonomisk institutt (1977) Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 Del 1: Demring (1800-1850-tallet)''.		Under [[Ringbrenning_(Lindesnes)]] finnes mer om temaet. Havne- og ringevesenet er ikke behandlet i egen artikkel i Samkult 2, men er omtalt i Bjørn Foss [[Kystfart]], i Leif Haaland [[Samfunn og sjøfart etter 1814]] og i ''Transportøkonomisk institutt (1977) Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 Del 1: Demring (1800-1850-tallet)''.

	{{thumb\|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg\|Fra ~~slusene~~ ved Holla i Bandakkanalen, Nome i Telemark. ~~<br />~~		{{thumb\|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg\|Fra [[Vrangfoss sluser]] ved Holla i Bandakkanalen, Nome i Telemark.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	~~<small>~~Nasjonalbiblioteket~~</small>~~}}

	{{thumb\|Lunde bu Telemarkskanalen.PNG\|En utmerket illustrasjon på samferdsel ved Lunde stasjon der Sørlandsbanen og tidligere riksvei 359 krysser Bandakkanalen. <br />		{{thumb\|Lunde bu Telemarkskanalen.PNG\|En utmerket illustrasjon på samferdsel ved Lunde stasjon der Sørlandsbanen og tidligere riksvei 359 krysser Bandakkanalen. <br />