Samfunn og sjøfart etter 1814 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og transport» til «»

2025-11-13T10:34:56Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og transport» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 10:34
Linje 506:		Linje 506:
	{{bm}}		{{bm}}

	~~[[Kategori:Samferdsel og transport]]~~
	[[Kategori:Sjøfart]]		[[Kategori:Sjøfart]]
	[[Kategori:Postvesen]]		[[Kategori:Postvesen]]

Cnyborg på 28. apr. 2025 kl. 07:05

2025-04-28T07:05:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 07:05
Linje 332:		Linje 332:
	Fil:Det store ishuset, Nesøya..jpg\|Det store ishuset på Nesøya ca 1900. {{byline\|Nesøya Eldres Vel}}		Fil:Det store ishuset, Nesøya..jpg\|Det store ishuset på Nesøya ca 1900. {{byline\|Nesøya Eldres Vel}}
	Fil:Lasting av is i seilskip.jpg\|Lasting av isblokker for handelsfrakt med seilskip sist på 1800-tallet.		Fil:Lasting av is i seilskip.jpg\|Lasting av isblokker for handelsfrakt med seilskip sist på 1800-tallet.
	Fil:Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.~~png~~\|Isskjæring Nesøytjernet, Asker. {{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912}}		Fil:Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse NBN-no-nb foto NF W 13882.jpg\|Isskjæring Nesøytjernet, Asker. {{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912}}
	Fil:Iskjøring på Nitelva.jpg\|Iskjøring med hest og slede på Nitelva.		Fil:Iskjøring på Nitelva.jpg\|Iskjøring med hest og slede på Nitelva.
	Fil:Isskjæring Langangen.jpg\|Isskjæring Langangen, Porsgrunn.		Fil:Isskjæring Langangen.jpg\|Isskjæring Langangen, Porsgrunn.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

2025-04-25T12:26:55Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:26
Linje 230:		Linje 230:
	=== Ikke bare til Amerika ===		=== Ikke bare til Amerika ===
	Nordmenn utvandret ikke bare til Amerika. Noen dro til Canada, Sør-Amerika, Oceania og New-Zealand. Da det ble funnet gull i Australia i 1852 ble også nordmenn med i dette gullrushet. Men ingen av disse utvandringene var store nok til at det påvirket det norske markedet for emigrantskip. Det var dessuten ofte rømlinger fra handelsflåten blant disse utvandrerne. (2)		Nordmenn utvandret ikke bare til Amerika. Noen dro til Canada, Sør-Amerika, Oceania og New-Zealand. Da det ble funnet gull i Australia i 1852 ble også nordmenn med i dette gullrushet. Men ingen av disse utvandringene var store nok til at det påvirket det norske markedet for emigrantskip. Det var dessuten ofte rømlinger fra handelsflåten blant disse utvandrerne. (2)
	27.oktober 1880 dro en bark fra havnen i Drammen med 327 voksne og 69 barn mot øygruppen Sandwich i Stillehavet. Øygruppen ble i 1959 delstaten Hawaii i USA. De ble lokket dit av landsmenn som hadde slått seg opp med plantasjedrift på Hawaii. En artikkel i Hjemmet nr 16/05 opplyser at de ikke fikk det som de hadde tenkt. De hadde skrevet under på en treårs kontrakt der de ble lovet fritt hus, fri kost og en viss betaling pr måned. Artikkelen er hentet fra boken Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii, skrevet av Torbjørn Greipsland og utgitt på Emigrantforlaget.		27. oktober 1880 dro en bark fra havnen i Drammen med 327 voksne og 69 barn mot øygruppen Sandwich i Stillehavet. Øygruppen ble i 1959 delstaten Hawaii i USA. De ble lokket dit av landsmenn som hadde slått seg opp med plantasjedrift på Hawaii. En artikkel i Hjemmet nr 16/05 opplyser at de ikke fikk det som de hadde tenkt. De hadde skrevet under på en treårs kontrakt der de ble lovet fritt hus, fri kost og en viss betaling pr måned. Artikkelen er hentet fra boken Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii, skrevet av Torbjørn Greipsland og utgitt på Emigrantforlaget.
	Virkeligheten ble ikke som emigrantene hadde blitt lovet. De møtte nærmest slavevilkår. Plantasjeeierne kunne kjøpe og selge dem som de ville. Men de godtok ikke alt. De klaget og kom med krav. Til sist streiket de. Men de hadde nok ikke lest kontrakten grundig nok, så de tapte rettssaken som fulgte. Men etterkommerne trivdes tydeligvis bra. De tok utdanning gredde seg godt. De norske navnene fikk polynesisk vri. Anne ble til Ana, Hilde til Hileka og Ingrid ble til Inakika. Erik ble Elika, Thomas Koma og Robert ble kalt Lopaka.		Virkeligheten ble ikke som emigrantene hadde blitt lovet. De møtte nærmest slavevilkår. Plantasjeeierne kunne kjøpe og selge dem som de ville. Men de godtok ikke alt. De klaget og kom med krav. Til sist streiket de. Men de hadde nok ikke lest kontrakten grundig nok, så de tapte rettssaken som fulgte. Men etterkommerne trivdes tydeligvis bra. De tok utdanning gredde seg godt. De norske navnene fikk polynesisk vri. Anne ble til Ana, Hilde til Hileka og Ingrid ble til Inakika. Erik ble Elika, Thomas Koma og Robert ble kalt Lopaka.
	I 1881 utvandret over 600 nordmenn til Hawaii. Ingen kom tilbake. Etter hvert dro noen til fastlandet. En folketelling i 2000 viste at over 9000 innbyggere på disse øyene har norske røtter.		I 1881 utvandret over 600 nordmenn til Hawaii. Ingen kom tilbake. Etter hvert dro noen til fastlandet. En folketelling i 2000 viste at over 9000 innbyggere på disse øyene har norske røtter.

PaulVIF på 14. jan. 2025 kl. 21:17

2025-01-14T21:17:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 21:17
Linje 16:		Linje 16:
	== Navigasjonsakten oppheves ==		== Navigasjonsakten oppheves ==
	{{thumb\|Unionen Christiansund 1847.jpg\|Brigg «Unionen», bygd i Christiansund i 1847 for C. Dørschel i Bergen.\|(Maleri: F.M. Sørvik)}}		{{thumb\|Unionen Christiansund 1847.jpg\|Brigg «Unionen», bygd i Christiansund i 1847 for C. Dørschel i Bergen.\|(Maleri: F.M. Sørvik)}}
	I [[1651]] innførte britene en sjøfartslov, navigasjonsakten. Der ble det bestemt at både handelen med engelske ~~kolonier~~ og den engelske kystfarten skulle utføres av engelske skip. Varer fra andre land skulle føres på produksjonslandets skip – eller på engelske. Det var hovedsakelig den [[nederland]]ske skipsfarten England ville ramme med navigasjonsakten.		I [[1651]] innførte britene en sjøfartslov, navigasjonsakten. Der ble det bestemt at både handelen med engelske [[koloni]]er og den engelske kystfarten skulle utføres av engelske skip. Varer fra andre land skulle føres på produksjonslandets skip – eller på engelske. Det var hovedsakelig den [[nederland]]ske skipsfarten England ville ramme med navigasjonsakten.
	Denne strenge loven ble etter hvert justert, men først i [[1849]] ble den opphevet for handel med koloniene. For kystfarten ble den opphevet i 1854. Dette fikk mye å si for eksporten fra Norge og norsk skipsfart. I [[1850]] kom det norske skuter fra store deler av verden til England. Trelastskuter som tidligere seilte hjem i [[ballast]] fra England, tok nå med kull til Norge eller Sverige i retur.		Denne strenge loven ble etter hvert justert, men først i [[1849]] ble den opphevet for handel med koloniene. For kystfarten ble den opphevet i 1854. Dette fikk mye å si for eksporten fra Norge og norsk skipsfart. I [[1850]] kom det norske skuter fra store deler av verden til England. Trelastskuter som tidligere seilte hjem i [[ballast]] fra England, tok nå med kull til Norge eller Sverige i retur.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:05:27Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:05
Linje 504:		Linje 504:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Samferdsel og transport]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
Linje 513:		Linje 514:
	[[Kategori:Sjøfart]]		[[Kategori:Sjøfart]]
	[[Kategori:Polarområdene]]		[[Kategori:Polarområdene]]
	[[Kategori:Utvandring til Nord-~~Amerika‏‎~~]]		[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:01:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:01
Linje 505:		Linje 505:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Sjøfart]]		[[Kategori:Sjøfart]]
	[[Kategori:Postvesen]]		[[Kategori:Postvesen]]

PaulVIF på 6. apr. 2023 kl. 09:27

2023-04-06T09:27:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 09:27
Linje 368:		Linje 368:

	=== Kjønnsdelt arbeid ===		=== Kjønnsdelt arbeid ===
	Arbeidsmarkedet ble kjønnsdelt. Mennene arbeidet først og fremst i de nye industriene og kvinnene i de etablerte. Det førte til at kvinnene helst arbeidet på tekstil-, tobakks- og fyrstikkfabrikkene. Tekstilindustrien satset først på kvinnelig arbeidskraft. Først ute var Haldens ~~Bomullsspinneri~~ som ble etablert i [[1815]]. Ved århundreskiftet hadde tekstilindustrien 60 prosent kvinner ansatt.		Arbeidsmarkedet ble kjønnsdelt. Mennene arbeidet først og fremst i de nye industriene og kvinnene i de etablerte. Det førte til at kvinnene helst arbeidet på tekstil-, tobakks- og fyrstikkfabrikkene. Tekstilindustrien satset først på kvinnelig arbeidskraft. Først ute var [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]] som ble etablert i [[1815]]. Ved århundreskiftet hadde tekstilindustrien 60 prosent kvinner ansatt.
	Men det var ikke fritt frem for kvinner å ta arbeid i hvilken som helst industri. Det passet seg ikke i den tid. Men da telekommunikasjonen vokste frem og kom for fullt mot slutten av [[1800-tallet]], ble dette interessante arbeidsplasser for damer. Allerede i [[1858]] ble to søstre ansatt som telegrafister i Kristiansand. Det var da et brudd med gjengs oppfatning av hva kvinner burde arbeide med. (19)		Men det var ikke fritt frem for kvinner å ta arbeid i hvilken som helst industri. Det passet seg ikke i den tid. Men da telekommunikasjonen vokste frem og kom for fullt mot slutten av [[1800-tallet]], ble dette interessante arbeidsplasser for damer. Allerede i [[1858]] ble to søstre ansatt som telegrafister i Kristiansand. Det var da et brudd med gjengs oppfatning av hva kvinner burde arbeide med. (19)

Wikarth: /* Kaperfart */

2023-01-15T18:04:51Z

Kaperfart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2023 kl. 18:04
Linje 54:		Linje 54:
	Han sad i ”prisonen” i lange år, det siges i fulde fem…………..		Han sad i ”prisonen” i lange år, det siges i fulde fem…………..
	Så kom attenhundreog fjorten med fred; de norske fanger, og Terje med, førtes hjem på en svensk fregat.		Så kom attenhundreog fjorten med fred; de norske fanger, og Terje med, førtes hjem på en svensk fregat.
	I ~~18o9~~ la Fredrik 6. ned forbud mot kapring. Og etter en konvensjon i Paris ble kaperbrev og kaperfart forbudt i 1856. Grunnen til kaperforbudet i 1809 var Danmark og Norges store behov for import. (5)		I 1809 la Fredrik 6. ned forbud mot kapring. Og etter en konvensjon i Paris ble kaperbrev og kaperfart forbudt i 1856. Grunnen til kaperforbudet i 1809 var Danmark og Norges store behov for import. (5)

	== Lisensfart ==		== Lisensfart ==

PaulVIF på 3. aug. 2021 kl. 12:43

2021-08-03T12:43:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 12:43
Linje 219:		Linje 219:

	=== 25% reiste ut ===		=== 25% reiste ut ===
	I denne tiden bodde det langt flere i bygdene enn i byene. Bare 13 prosent bodde i byene. Blant disse var det både håndverksvenner, læregutter og vanlige tjenestefolk. Barnearbeid var vanlig både i byene og på landet. Befolkningsveksten på landet førte til kamp om jord. Antall husmenn vokste. Det var den eneste muligheten for mange bondegutter til å få jord. I løpet av [[1800-tallet]] reiste en fjerdedel av landets innbyggere til Amerika. Noen grunner for dette var stagnasjon innen fiskeriet. Det ble dessuten innført stadig flere teknologiske løsninger som førte til redusert behov for arbeidskraft.		I denne tiden bodde det langt flere i bygdene enn i byene. Bare 13 prosent bodde i byene. Blant disse var det både håndverksvenner, læregutter og vanlige tjenestefolk. [[Barnearbeid]] var vanlig både i byene og på landet. Befolkningsveksten på landet førte til kamp om jord. Antall husmenn vokste. Det var den eneste muligheten for mange bondegutter til å få jord. I løpet av [[1800-tallet]] reiste en fjerdedel av landets innbyggere til Amerika. Noen grunner for dette var stagnasjon innen fiskeriet. Det ble dessuten innført stadig flere teknologiske løsninger som førte til redusert behov for arbeidskraft.
	Denne tappingen av arbeidsføre menn og kvinner løste riktignok landets akutte sosiale problemer. Ikke alle kunne forsørge seg i Norge. Nye lover bedret kårene for dem som ble igjen i landet. I [[1854]] ble tjenestetvangen opphevet. Den var innført for at bøndene skulle få stabil arbeidskraft, og hindre løsgjengeri. Også den interne passtvangen i Norge ble opphevet 6 år deretter. Den skulle i sin tid hindre at vernepliktige forlot landet. Dessuten var det et middel til å holde oversikt over blant andre landsstrykere og tiggere. Det ble også en teknologiutveksling med utlandet via håndverkssvenner fra Norge som dro ut i Europa – og europeiske svenner som kom til Norge. Dette førte dessuten til at revolusjonære ideer kom til landet.		Denne tappingen av arbeidsføre menn og kvinner løste riktignok landets akutte sosiale problemer. Ikke alle kunne forsørge seg i Norge. Nye lover bedret kårene for dem som ble igjen i landet. I [[1854]] ble tjenestetvangen opphevet. Den var innført for at bøndene skulle få stabil arbeidskraft, og hindre løsgjengeri. Også den interne passtvangen i Norge ble opphevet 6 år deretter. Den skulle i sin tid hindre at vernepliktige forlot landet. Dessuten var det et middel til å holde oversikt over blant andre landsstrykere og tiggere. Det ble også en teknologiutveksling med utlandet via håndverkssvenner fra Norge som dro ut i Europa – og europeiske svenner som kom til Norge. Dette førte dessuten til at revolusjonære ideer kom til landet.

PaulVIF: /* Panserskipene kommer */

2021-07-26T18:22:10Z

Panserskipene kommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2021 kl. 18:22
Linje 164:		Linje 164:

	== Panserskipene kommer ==		== Panserskipene kommer ==
	Med det svenske panserskipet Oden som forbilde, bygget Norge to skip ved det engelske verftet Armstrong i [[England]]. Det var en eldre artilleriskipstype med panserbeskyttelse som ble kaldt panserskip. I desember [[1897]] kom det første panserskipet til Norge: «Harald Haarfagre». I mai 1898 kom det neste, «Tordenskiold». Frem til [[1900]] ble to skip til levert: «Eidsvold» og «Norge». Dermed hadde landet et sterkt forsvar. Etter århundreskiftet ble yterligere to panserskip levert: «Nidaros» og «Bjørgvin». Det hadde nærmest vært et folkekrav å modernisere det norske forsvaret. I [[1905]] hadde marinen i tillegg 34 torpedobåter, 11 kanonbåter og 4 monitorer.		Med det svenske panserskipet Oden som forbilde, bygget Norge to skip ved det engelske verftet Armstrong i [[England]]. Det var en eldre artilleriskipstype med panserbeskyttelse som ble kaldt panserskip. I desember [[1897]] kom det første panserskipet til Norge: «Harald Haarfagre». I mai 1898 kom det neste, «Tordenskiold». Frem til [[1900]] ble to skip til levert: [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]]. Dermed hadde landet et sterkt forsvar. Etter århundreskiftet ble yterligere to panserskip levert: «Nidaros» og «Bjørgvin». Det hadde nærmest vært et folkekrav å modernisere det norske forsvaret. I [[1905]] hadde marinen i tillegg 34 torpedobåter, 11 kanonbåter og 4 monitorer.

	Panserskip skulle ha høyt fribord, kraftige kanoner og ha et kraftig panser tilpasset størrelsen. Eksempelvis hadde de første norske panserskipene dekkspanser på 50 mm, sidepanser på 152 mm mens tårnpanseret var på 229 mm. Når et land bygget panserskip, var de oftest de største skipene de hadde. Da [[andre verdenskrig]] startet, var de norske panserskipene fortsatt de største skipene i landets sjøforsvar. Panserskipene var tilpasset til å operere i kystnære farvann. Eksempelvis voktet «Norge» og «Eidsvold» innseilingen til [[Kristiania]]fjorden etter at Stortinget vedtok å gå ut av unionen med Sverige 7. juni 1905.(5)		Panserskip skulle ha høyt fribord, kraftige kanoner og ha et kraftig panser tilpasset størrelsen. Eksempelvis hadde de første norske panserskipene dekkspanser på 50 mm, sidepanser på 152 mm mens tårnpanseret var på 229 mm. Når et land bygget panserskip, var de oftest de største skipene de hadde. Da [[andre verdenskrig]] startet, var de norske panserskipene fortsatt de største skipene i landets sjøforsvar. Panserskipene var tilpasset til å operere i kystnære farvann. Eksempelvis voktet «Norge» og «Eidsvold» innseilingen til [[Kristiania]]fjorden etter at Stortinget vedtok å gå ut av unionen med Sverige 7. juni 1905.(5)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 07:05
Linje 332:		Linje 332:
	Fil:Det store ishuset, Nesøya..jpg\|Det store ishuset på Nesøya ca 1900. {{byline\|Nesøya Eldres Vel}}		Fil:Det store ishuset, Nesøya..jpg\|Det store ishuset på Nesøya ca 1900. {{byline\|Nesøya Eldres Vel}}
	Fil:Lasting av is i seilskip.jpg\|Lasting av isblokker for handelsfrakt med seilskip sist på 1800-tallet.		Fil:Lasting av is i seilskip.jpg\|Lasting av isblokker for handelsfrakt med seilskip sist på 1800-tallet.
	Fil:Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.~~png~~\|Isskjæring Nesøytjernet, Asker. {{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912}}		Fil:Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse NBN-no-nb foto NF W 13882.jpg\|Isskjæring Nesøytjernet, Asker. {{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912}}
	Fil:Iskjøring på Nitelva.jpg\|Iskjøring med hest og slede på Nitelva.		Fil:Iskjøring på Nitelva.jpg\|Iskjøring med hest og slede på Nitelva.
	Fil:Isskjæring Langangen.jpg\|Isskjæring Langangen, Porsgrunn.		Fil:Isskjæring Langangen.jpg\|Isskjæring Langangen, Porsgrunn.