Samisk byggjeskikk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 29. okt. 2024 kl. 08:59

2024-10-29T08:59:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2024 kl. 08:59
Linje 27:		Linje 27:
	Lafting er tradisjonelt bruka i lagerbygningar — både stolpehus (''[[njalla]]'') og stabbur (''[[ájtte]]'', ''buvrie''). I tillegg utgjer ein låg laftekasse fundamentet i [[skogssamar\|skogssamiske]] [[tømmerkåte]]r så vel som i [[skjelterhus]], inkludert skjelter[[skjå]] og [[skjelternaust]].		Lafting er tradisjonelt bruka i lagerbygningar — både stolpehus (''[[njalla]]'') og stabbur (''[[ájtte]]'', ''buvrie''). I tillegg utgjer ein låg laftekasse fundamentet i [[skogssamar\|skogssamiske]] [[tømmerkåte]]r så vel som i [[skjelterhus]], inkludert skjelter[[skjå]] og [[skjelternaust]].

			== Kjelder og litteratur ==

			* ''Byggeskikk i Sápmi''. Utg. ČálliidLágádus. Kárášjohka. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020042148521}}.

			{{nn}}
	[[Kategori:Samisk byggeskikk\| ]]		[[Kategori:Samisk byggeskikk\| ]]
	~~{{nn}}~~

PaulVIF: /* Stavverk */

2024-01-07T08:35:19Z

Stavverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2024 kl. 08:35
Linje 19:		Linje 19:

	== Stavverk ==		== Stavverk ==
	Stavgammen er ein gamme i stavverk med valmtak, og ofte med steinlagt golv og panelte vegger.		Stavgammen er ein gamme i [[stavverk]] med [[valmtak]], og ofte med steinlagt golv og panelte vegger.

	<br clear="right"/>		<br clear="right"/>

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T03:20:35Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:20
Linje 27:		Linje 27:
	Lafting er tradisjonelt bruka i lagerbygningar — både stolpehus (''[[njalla]]'') og stabbur (''[[ájtte]]'', ''buvrie''). I tillegg utgjer ein låg laftekasse fundamentet i [[skogssamar\|skogssamiske]] [[tømmerkåte]]r så vel som i [[skjelterhus]], inkludert skjelter[[skjå]] og [[skjelternaust]].		Lafting er tradisjonelt bruka i lagerbygningar — både stolpehus (''[[njalla]]'') og stabbur (''[[ájtte]]'', ''buvrie''). I tillegg utgjer ein låg laftekasse fundamentet i [[skogssamar\|skogssamiske]] [[tømmerkåte]]r så vel som i [[skjelterhus]], inkludert skjelter[[skjå]] og [[skjelternaust]].

	[[Kategori:~~samisk~~ byggeskikk\| ]]		[[Kategori:Samisk byggeskikk\| ]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:33:40Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:33
Linje 27:		Linje 27:
	Lafting er tradisjonelt bruka i lagerbygningar — både stolpehus (''[[njalla]]'') og stabbur (''[[ájtte]]'', ''buvrie''). I tillegg utgjer ein låg laftekasse fundamentet i [[skogssamar\|skogssamiske]] [[tømmerkåte]]r så vel som i [[skjelterhus]], inkludert skjelter[[skjå]] og [[skjelternaust]].		Lafting er tradisjonelt bruka i lagerbygningar — både stolpehus (''[[njalla]]'') og stabbur (''[[ájtte]]'', ''buvrie''). I tillegg utgjer ein låg laftekasse fundamentet i [[skogssamar\|skogssamiske]] [[tømmerkåte]]r så vel som i [[skjelterhus]], inkludert skjelter[[skjå]] og [[skjelternaust]].

	[[~~kategori~~:samisk byggeskikk\| ]]		[[Kategori:samisk byggeskikk\| ]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{sørsam.}}» til «sørsamisk»

2022-12-01T20:07:46Z

Teksterstatting – «{{sørsam.}}» til «sørsamisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 20:07
Linje 5:		Linje 5:
	<br clear="left"/>		<br clear="left"/>
	== Kløftstongsramme ==		== Kløftstongsramme ==
	Kløftstongsramma består normalt av tre [[strange\|strangar]] med greinkløft øvst. Desse tre strangane blir lena på skrå mot kvarandre slik at greinkløftene låser kvarandre. Tildels blir kløftstongkonstruksjonen bruka aleine som stativ for oppheng — for eksempel for mat. I [[lavvo]]en brukar ein tradisjonelt dei tre kløftstengene som grunnkonstruksjon, og så blir lettare strangar utan kløft oppsette med den tjukkare nederenden langsetter yttervegsssirkelen og den tynnare øverenden lena mot kløftkrysset i toppen. Teltduken blir så lagt på, med hovudopninga (~~{{sørsam.}}~~ okse) mot sør (evt. ei anna retning om det passar betre med le for vinden) og den mindre lufteopninga ved matavdelinga (sørsam. ''båassjoe'') på motsett side av eldstaden (~~{{sørsam.}}~~ ''aernie''). På faste buplassar er gjerne eldstaden og matavdelinga permanent steinsett (og somme gonger ein steinring kring ytterveggen òg), og en sett berre opp kløftstengene, strangane og teltduken frå gong til gong. I tradisjonelle [[raide\|raidar]] har teltduken gjerne vore frakta i éin pulk; og kløftstengene og strangane har vore festa i den attaste, spesiallaga pulken. Kløftstongskonstruksjonen finst ikkje berre blant samar, men har faktisk vore utbreidd over store deler av det nordligaste Eurasia – frå Nord-Skandinavia til Aust-Sibir. <br clear="right"/>		Kløftstongsramma består normalt av tre [[strange\|strangar]] med greinkløft øvst. Desse tre strangane blir lena på skrå mot kvarandre slik at greinkløftene låser kvarandre. Tildels blir kløftstongkonstruksjonen bruka aleine som stativ for oppheng — for eksempel for mat. I [[lavvo]]en brukar ein tradisjonelt dei tre kløftstengene som grunnkonstruksjon, og så blir lettare strangar utan kløft oppsette med den tjukkare nederenden langsetter yttervegsssirkelen og den tynnare øverenden lena mot kløftkrysset i toppen. Teltduken blir så lagt på, med hovudopninga ([[sørsamisk]] okse) mot sør (evt. ei anna retning om det passar betre med le for vinden) og den mindre lufteopninga ved matavdelinga (sørsam. ''båassjoe'') på motsett side av eldstaden ([[sørsamisk]] ''aernie''). På faste buplassar er gjerne eldstaden og matavdelinga permanent steinsett (og somme gonger ein steinring kring ytterveggen òg), og en sett berre opp kløftstengene, strangane og teltduken frå gong til gong. I tradisjonelle [[raide\|raidar]] har teltduken gjerne vore frakta i éin pulk; og kløftstengene og strangane har vore festa i den attaste, spesiallaga pulken. Kløftstongskonstruksjonen finst ikkje berre blant samar, men har faktisk vore utbreidd over store deler av det nordligaste Eurasia – frå Nord-Skandinavia til Aust-Sibir. <br clear="right"/>

	== Tverrstongsramme ==		== Tverrstongsramme ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{lules.}}» til «lulesamisk»

2022-12-01T19:58:55Z

Teksterstatting – «{{lules.}}» til «lulesamisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 19:58
Linje 9:		Linje 9:
	== Tverrstongsramme ==		== Tverrstongsramme ==
	{{thumb\|27461 buoggie.jpg\|[[skogssamar\|Skogssamisk]] [[buogge]] ved [[Båtsuoj Samecenter]] i [[Arjeplogs kommun]].\|Olve Utne}}		{{thumb\|27461 buoggie.jpg\|[[skogssamar\|Skogssamisk]] [[buogge]] ved [[Båtsuoj Samecenter]] i [[Arjeplogs kommun]].\|Olve Utne}}
	Den enklaste tverrstongskonstruksjonen er ei tverrstong mellom to loddrette stenger med hol. Den konstruksjonen blir kalla ein ''[[båkkås]]'' (~~{{lules.}}~~). Ein meir utbygd versjon med to tverrtre mellom to trestammar, og med ei plattform på det nedre treet og eit tak på det øvre, blir kalla ein ''[[buogge]]''.		Den enklaste tverrstongskonstruksjonen er ei tverrstong mellom to loddrette stenger med hol. Den konstruksjonen blir kalla ein ''[[båkkås]]'' ([[lulesamisk]]). Ein meir utbygd versjon med to tverrtre mellom to trestammar, og med ei plattform på det nedre treet og eit tak på det øvre, blir kalla ein ''[[buogge]]''.

	<br clear="right"/>		<br clear="right"/>

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T16:01:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 16:01
Linje 28:		Linje 28:

	[[kategori:samisk byggeskikk\| ]]		[[kategori:samisk byggeskikk\| ]]
			{{nn}}

Olve Utne: /* Tverrstongsramme */

2014-02-03T14:01:33Z

Tverrstongsramme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2014 kl. 14:01
Linje 8:		Linje 8:

	== Tverrstongsramme ==		== Tverrstongsramme ==
	{{thumb\|27461 buoggie.jpg\|[[~~Buogge~~]] ved [[Båtsuoj Samecenter]] i [[Arjeplogs kommun]].\|Olve Utne}}		{{thumb\|27461 buoggie.jpg\|[[skogssamar\|Skogssamisk]] [[buogge]] ved [[Båtsuoj Samecenter]] i [[Arjeplogs kommun]].\|Olve Utne}}
	Den enklaste tverrstongskonstruksjonen er ei tverrstong mellom to loddrette stenger med hol. Den konstruksjonen blir kalla ein ''[[båkkås]]'' ({{lules.}}). Ein meir utbygd versjon med to tverrtre mellom to trestammar, og med ei plattform på det nedre treet og eit tak på det øvre, blir kalla ein ''[[buogge]]''.		Den enklaste tverrstongskonstruksjonen er ei tverrstong mellom to loddrette stenger med hol. Den konstruksjonen blir kalla ein ''[[båkkås]]'' ({{lules.}}). Ein meir utbygd versjon med to tverrtre mellom to trestammar, og med ei plattform på det nedre treet og eit tak på det øvre, blir kalla ein ''[[buogge]]''.

Olve Utne: /* Kløftstongsramme */

2014-02-03T14:00:29Z

Kløftstongsramme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2014 kl. 14:00
Linje 5:		Linje 5:
	<br clear="left"/>		<br clear="left"/>
	== Kløftstongsramme ==		== Kløftstongsramme ==
			Kløftstongsramma består normalt av tre [[strange\|strangar]] med greinkløft øvst. Desse tre strangane blir lena på skrå mot kvarandre slik at greinkløftene låser kvarandre. Tildels blir kløftstongkonstruksjonen bruka aleine som stativ for oppheng — for eksempel for mat. I [[lavvo]]en brukar ein tradisjonelt dei tre kløftstengene som grunnkonstruksjon, og så blir lettare strangar utan kløft oppsette med den tjukkare nederenden langsetter yttervegsssirkelen og den tynnare øverenden lena mot kløftkrysset i toppen. Teltduken blir så lagt på, med hovudopninga ({{sørsam.}} okse) mot sør (evt. ei anna retning om det passar betre med le for vinden) og den mindre lufteopninga ved matavdelinga (sørsam. ''båassjoe'') på motsett side av eldstaden ({{sørsam.}} ''aernie''). På faste buplassar er gjerne eldstaden og matavdelinga permanent steinsett (og somme gonger ein steinring kring ytterveggen òg), og en sett berre opp kløftstengene, strangane og teltduken frå gong til gong. I tradisjonelle [[raide\|raidar]] har teltduken gjerne vore frakta i éin pulk; og kløftstengene og strangane har vore festa i den attaste, spesiallaga pulken. Kløftstongskonstruksjonen finst ikkje berre blant samar, men har faktisk vore utbreidd over store deler av det nordligaste Eurasia – frå Nord-Skandinavia til Aust-Sibir. <br clear="right"/>
	<br clear="right"/>

	== Tverrstongsramme ==		== Tverrstongsramme ==

Olve Utne: /* Lafting */ lafta kåter > tømmerkåter

2012-11-01T15:18:04Z

Lafting: lafta kåter > tømmerkåter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2012 kl. 15:18
Linje 26:		Linje 26:
	== Lafting ==		== Lafting ==
	{{thumb\|11592 Husmannsplassen Kjelvik.jpg\|Skjelterskjåg på [[Husmannsplassen Kjelvik]] — ein samisk husmannsplass/gardsbruk som no er ein del av [[Salten Museum]].\|Olve Utne}}		{{thumb\|11592 Husmannsplassen Kjelvik.jpg\|Skjelterskjåg på [[Husmannsplassen Kjelvik]] — ein samisk husmannsplass/gardsbruk som no er ein del av [[Salten Museum]].\|Olve Utne}}
	Lafting er tradisjonelt bruka i lagerbygningar — både stolpehus (''[[njalla]]'') og stabbur (''[[ájtte]]'', ''buvrie''). I tillegg utgjer ein låg laftekasse fundamentet i [[skogssamar\|skogssamiske]] ~~lafta~~ [[~~kåte~~]]r så vel som i [[skjelterhus]], inkludert skjelter[[skjå]] og [[skjelternaust]].		Lafting er tradisjonelt bruka i lagerbygningar — både stolpehus (''[[njalla]]'') og stabbur (''[[ájtte]]'', ''buvrie''). I tillegg utgjer ein låg laftekasse fundamentet i [[skogssamar\|skogssamiske]] [[tømmerkåte]]r så vel som i [[skjelterhus]], inkludert skjelter[[skjå]] og [[skjelternaust]].

	[[kategori:samisk byggeskikk\| ]]		[[kategori:samisk byggeskikk\| ]]