Samisk runekalender - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: satte inn et par lenker

2024-09-25T10:32:13Z

satte inn et par lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 10:32
Linje 10:		Linje 10:
	Granlund og Granlund mener å påvise at de samiske runekalendrene vitner om tidlig katolsk misjonsvirksomhet, samtidig som de har spor av førkristen samisk tradisjon.<ref>Rasmussen 2016:206</ref>		Granlund og Granlund mener å påvise at de samiske runekalendrene vitner om tidlig katolsk misjonsvirksomhet, samtidig som de har spor av førkristen samisk tradisjon.<ref>Rasmussen 2016:206</ref>

	På samme måte som de norske [[primstav]]ene og de svenske runkalenderne har de samiske vært gjenstand for tidlig antikvarisk interesse. Disse første samlerne var lite interessert i å dokumentere produksjon og bruk, og vi har derfor oftest lite informasjon om geografisk opphav for hver enkelt gjenstand i museenes samlinger. Likevel kan hva slags merkedager som er avbildet ofte gi en pekepinn på hvilket område av Skandinavia kalenderen er fra. Som andre evighetskalendre i Norden har samiske kalendre avmerket katolske helgener,<ref>Rasmussen 2016:204</ref> og de har ofte avmerket både typisk «svenske», «norske» og «finske» merkedager. De har bare sjeldent avmerket de (sør)norske helgenene Sankt Hallvard og Sankt Sunniva.<ref>Dybdahl 2010:22</ref> På kalenderen i Vitenskapsmuseet på NTNU er for eksempel både Sankt Olav, den svenske helgenkongen Erik og den finske helgenen Henrik markert. I tillegg er to dager viet jomfru Marias mor Anna, en helgen som har vært viktig i det samiske samfunnet.<ref>Dybdahl 2010:22</ref> Dette går igjen på flere av de samiske runekalendrene: tretten av de tjuesju kalendrene undersøkt av Granlund har to dager for Anna. Hun har vært tolket som en refleksjon av ''Máttaráhkká'', en modergudinne i samiske trosforestillinger, og som en beskytter blant annet av gravide kvinner.<ref>Kleppe 2012:89</ref>		På samme måte som de norske [[primstav]]ene og de svenske runkalenderne har de samiske vært gjenstand for tidlig antikvarisk interesse. Disse første samlerne var lite interessert i å dokumentere produksjon og bruk, og vi har derfor oftest lite informasjon om geografisk opphav for hver enkelt gjenstand i museenes samlinger. Likevel kan hva slags merkedager som er avbildet ofte gi en pekepinn på hvilket område av Skandinavia kalenderen er fra. Som andre evighetskalendre i Norden har samiske kalendre avmerket katolske helgener,<ref>Rasmussen 2016:204</ref> og de har ofte avmerket både typisk «svenske», «norske» og «finske» merkedager. De har bare sjeldent avmerket de (sør)norske helgenene Sankt Hallvard og Sankt Sunniva.<ref>Dybdahl 2010:22</ref> På kalenderen i Vitenskapsmuseet på NTNU er for eksempel både [[Olav den hellige\|Sankt Olav]], den svenske helgenkongen Erik og den finske helgenen Henrik markert. I tillegg er to dager viet jomfru Marias mor Anna, en helgen som har vært viktig i det samiske samfunnet.<ref>Dybdahl 2010:22</ref> Dette går igjen på flere av de samiske runekalendrene: tretten av de tjuesju kalendrene undersøkt av Granlund har to dager for Anna. Hun har vært tolket som en refleksjon av ''[[Máttaráhkká]]'', en modergudinne i samiske trosforestillinger, og som en beskytter blant annet av gravide kvinner.<ref>Kleppe 2012:89</ref>

	Samiske kalendre har stort sett starta en gang mellom 16. og 24. desember, det vil si omkring vintersolverv.<ref>Granlund 1973:16</ref> Dette skiller dem altså fra andre norske kalendre som vanligvis har en vinterside og en sommerside, og fra andre evighetskalendere som følger borgerlig tidsregning og begynner 1. januar. Siden de samiske kalendrene stort sett ikke hadde gyllentall, i likhet med de fleste norske primstaver, måtte de hvert år kalibreres med årets søndagsbokstav, informasjon om skuddår og bevegelige helligdager. Det ser ut til at samene derfor ventet med å bytte søndagsbokstav til etter julehelgene da de hadde vært til messe.<ref>Granlund 1973:21</ref>		Samiske kalendre har stort sett starta en gang mellom 16. og 24. desember, det vil si omkring [[vintersolverv]].<ref>Granlund 1973:16</ref> Dette skiller dem altså fra andre norske kalendre som vanligvis har en vinterside og en sommerside, og fra andre evighetskalendere som følger borgerlig tidsregning og begynner 1. januar. Siden de samiske kalendrene stort sett ikke hadde gyllentall, i likhet med de fleste norske primstaver, måtte de hvert år kalibreres med årets søndagsbokstav, informasjon om skuddår og bevegelige helligdager. Det ser ut til at samene derfor ventet med å bytte søndagsbokstav til etter julehelgene da de hadde vært til messe.<ref>Granlund 1973:21</ref>

	==Bruk av runekalenderne==		==Bruk av runekalenderne==

Olve Utne: Litt formatering, f1

2024-09-25T09:32:21Z

Litt formatering, f1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Primstav NTNU T132.jpg\|Runekalender i NTNU Vitenskapsmuseets samling, T132. Foto Kari Dahl.}}		{{thumb\|Primstav NTNU T132.jpg\|Runekalender i NTNU Vitenskapsmuseets samling, T132. Foto Kari Dahl.}}
	{{thumb\|Skivekalender.jpg\|Runkalender i Nordiska Museets samling.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Skivekalender.jpg\|Runkalender i Nordiska Museets samling.}}
	'''[[Samisk runekalender]]''' ([[pitesamisk]] ''rijbmo'', [[lulesamisk]] ''rijmmo'', [[nordsamisk]] ''riibma''), også kalt ''skivekalender'', er en betegnelse på en type [[primstav]] som har vært brukt i samiske områder.		'''[[Samisk runekalender]]''' ([[pitesamisk]] ''rijbmo'', [[lulesamisk]] ''rijmmo'', [[nordsamisk]] ''riibma''), også kalt ''skivekalender'', er en betegnelse på en type [[primstav]] som har vært brukt i samiske områder. </onlyinclude>

	De samiske kalenderne likner andre typer evighetskalendre i den forstand at dagene er avmerket med streker eller [[runer]], og høytider og merkedager med ulike symboler. Men den samiske typen er ikke formet som staver eller brett, men er mindre og sammensatt av flere langsmale skiver festet sammen på langsidene som en bok. De fleste er laget av horn, ben eller bjørk.		<onlyinclude>De samiske kalenderne likner andre typer evighetskalendre i den forstand at dagene er avmerket med streker eller [[runer]], og høytider og merkedager med ulike symboler. Men den samiske typen er ikke formet som staver eller brett, men er mindre og sammensatt av flere langsmale skiver festet sammen på langsidene som en bok. De fleste er laget av horn, ben eller bjørk. Hver skive har vanligvis én måned per side, slik at en med seks til sju skiver får en 12- eller 13-månederskalender. </onlyinclude>(En lignende kalender har også blitt brukt i deler av Sør-Sverige, men da bundet sammen på kortsiodene.)

	Da Ingalill og John Granlund gjorde den første overgripende studien av det de kalte "lapska kalendrar" i 1973, fant de fram til tjuesju evighetskalendre fra svensk område som kunne klassifiseres som samiske. Av disse var sju strekkalendre, tolv runekalendre uten gyllentall, og tre av kalenderne var firkantede runestaver<ref>Granlund 1973:8</ref>. På norsk side har Audun Dybdahl undersøkt en samisk skivekalender som i dag befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseet (T132). Den har 13 utskårne sider, hver med fire uker á syv dager - i samisk tidsregning har gjerne året 13 måneder<ref>Dybdahl 2010:22</ref>.		<onlyinclude>Da Ingalill og John Granlund gjorde den første overgripende studien av det de kalte "lapska kalendrar" i 1973, fant de fram til tjuesju evighetskalendre fra svensk område som kunne klassifiseres som samiske. Av disse var sju strekkalendre, tolv runekalendre uten [[gyllentall]], og tre av kalenderne var firkantede runestaver<ref>Granlund 1973:8</ref>. På norsk side har Audun Dybdahl undersøkt en samisk skivekalender som i dag befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseet (T132). Den har 13 utskårne sider, hver med fire uker á syv dager - i samisk tidsregning har gjerne året 13 måneder.<noinclude><ref>Dybdahl 2010:22</ref></noinclude> </onlyinclude>

	==Kjennetegn ved samiske evighetskalendere==		==Kjennetegn ved samiske evighetskalendere==
Linje 15:		Linje 15:

	==Bruk av runekalenderne==		==Bruk av runekalenderne==
	Det er mye vi har få kilder til og ikke kan vite om den praktiske bruken av evighetskalenderne. Men det finnes enkelte kilder som peker på at runekalenderen var i aktiv bruk for å holde orden på både kirkelige høytider og det nomadiske livets flyttinger. Granlund siterer Pehr Högström, prest i Gällivare på midten av 1700-tallet:<ref>Granlund 1973:41</ref>		<onlyinclude>Det er mye vi har få kilder til og ikke kan vite om den praktiske bruken av evighetskalenderne. Men det finnes enkelte kilder som peker på at runekalenderen var i aktiv bruk for å holde orden på både kirkelige høytider og det nomadiske livets flyttinger. </onlyinclude>Granlund siterer Pehr Högström, prest i Gällivare på midten av 1700-tallet:<ref>Granlund 1973:41</ref>

	{{sitat\|Ibland de wetenskaper Lapparna i dageligit bruk hafwa mäst nödige, är jämväl Tideräkningen, i anseende til deras Marknadstider, Kyrkofärder, flyttningar och annat sådant, hwar wid de hafwa nödigt at weta wissa terminer och årstider. I sådana mål hjelpa de sig fram med Runstafwar eller ''Rime'', dem de bruka för Almanach...}}		{{sitat\|Ibland de wetenskaper Lapparna i dageligit bruk hafwa mäst nödige, är jämväl Tideräkningen, i anseende til deras Marknadstider, Kyrkofärder, flyttningar och annat sådant, hwar wid de hafwa nödigt at weta wissa terminer och årstider. I sådana mål hjelpa de sig fram med Runstafwar eller ''Rime'', dem de bruka för Almanach...}}
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Runer]]		[[Kategori:Runer]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{f1}}

Olve Utne på 25. sep. 2024 kl. 09:21

2024-09-25T09:21:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 09:21
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Samisk historie og kultur]]		[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Runer]]		[[Kategori:Runer]]
			{{bm}}

Olve Utne: /* Bruk av runekalenderne */

2024-09-25T09:19:37Z

Bruk av runekalenderne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 09:19
Linje 15:		Linje 15:

	==Bruk av runekalenderne==		==Bruk av runekalenderne==
	Det er mye vi har få kilder til og ikke kan vite om den praktiske bruken av evighetskalenderne. Men det finnes enkelte kilder som peker på at runekalenderen var i aktiv bruk for å holde orden på både kirkelige høytider og det nomadiske livets flyttinger. Granlund siterer Pehr Högström, prest i Gällivare på midten av 1700-tallet<ref>Granlund 1973:41</ref>:		Det er mye vi har få kilder til og ikke kan vite om den praktiske bruken av evighetskalenderne. Men det finnes enkelte kilder som peker på at runekalenderen var i aktiv bruk for å holde orden på både kirkelige høytider og det nomadiske livets flyttinger. Granlund siterer Pehr Högström, prest i Gällivare på midten av 1700-tallet:<ref>Granlund 1973:41</ref>

	{{sitat\|Ibland de wetenskaper Lapparna i dageligit bruk hafwa mäst nödige, är jämväl Tideräkningen, i anseende til deras Marknadstider, Kyrkofärder, flyttningar och annat sådant, hwar wid de hafwa nödigt at weta wissa terminer och årstider. I sådana mål hjelpa de sig fram med Runstafwar eller ''Rime'', dem de bruka för Almanach...}}		{{sitat\|Ibland de wetenskaper Lapparna i dageligit bruk hafwa mäst nödige, är jämväl Tideräkningen, i anseende til deras Marknadstider, Kyrkofärder, flyttningar och annat sådant, hwar wid de hafwa nödigt at weta wissa terminer och årstider. I sådana mål hjelpa de sig fram med Runstafwar eller ''Rime'', dem de bruka för Almanach...}}

	Flere har påpekt at utformingen av de samiske evighetskalendrene gjør at de er mer portable - de er mindre og lettere enn flere av de norske primstavene og de svenske runekalendrene. Dette har støtte i noen av de få eldre opptegnelsene: Eirikr Magnusson skriver i 1877 om en av de samiske runekalendrene i italienske samlinger at han har blitt fortalt at den opprinnelige eieren bar kalenderen med seg<ref>Referert i De Vivo 2024:20</ref>.		Flere har påpekt at utformingen av de samiske evighetskalendrene gjør at de er mer portable - de er mindre og lettere enn flere av de norske primstavene og de svenske runekalendrene. Dette har støtte i noen av de få eldre opptegnelsene: Eirikr Magnusson skriver i 1877 om en av de samiske runekalendrene i italienske samlinger at han har blitt fortalt at den opprinnelige eieren bar kalenderen med seg.<ref>Referert i De Vivo 2024:20</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Olve Utne: /* Kjennetegn ved samiske evighetskalendere */

2024-09-25T09:18:47Z

Kjennetegn ved samiske evighetskalendere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 09:18
Linje 8:		Linje 8:

	==Kjennetegn ved samiske evighetskalendere==		==Kjennetegn ved samiske evighetskalendere==
	Granlund og Granlund mener å påvise at de samiske runekalendrene vitner om tidlig katolsk misjonsvirksomhet, samtidig som de har spor av førkristen samisk tradisjon <ref>Rasmussen 2016:206</ref>.		Granlund og Granlund mener å påvise at de samiske runekalendrene vitner om tidlig katolsk misjonsvirksomhet, samtidig som de har spor av førkristen samisk tradisjon.<ref>Rasmussen 2016:206</ref>

	På samme måte som de norske [[primstav]]ene og de svenske runkalenderne har de samiske vært gjenstand for tidlig antikvarisk interesse. Disse første samlerne var lite interessert i å dokumentere produksjon og bruk, og vi har derfor oftest lite informasjon om geografisk opphav for hver enkelt gjenstand i museenes samlinger. Likevel kan hva slags merkedager som er avbildet ofte gi en pekepinn på hvilket område av Skandinavia kalenderen er fra. Som andre evighetskalendre i Norden har samiske kalendre avmerket katolske helgener<ref>Rasmussen 2016:204</ref>, og de har ofte avmerket både typisk «svenske», «norske» og «finske» merkedager. De har sjeldent avmerket de (sør)norske helgenene Sankt Hallvard og Sankt Sunniva<ref>Dybdahl 2010:22</ref>. På kalenderen i Vitenskapsmuseet på NTNU er for eksempel både Sankt Olav, den svenske helgenkongen Erik og den finske helgenen Henrik markert. I tillegg er to dager viet jomfru Marias mor Anna, en helgen som har vært viktig i det samiske samfunnet <ref>Dybdahl 2010:22</ref>. Dette går igjen på flere av de samiske runekalendrene: tretten av de tjuesju kalendrene undersøkt av Granlund har to dager for Anna. Hun har vært tolket som en refleksjon av ''Máttaráhkká'', en modergudinne i samiske trosforestillinger, og som en beskytter blant annet av gravide kvinner<ref>Kleppe 2012:89</ref>.		På samme måte som de norske [[primstav]]ene og de svenske runkalenderne har de samiske vært gjenstand for tidlig antikvarisk interesse. Disse første samlerne var lite interessert i å dokumentere produksjon og bruk, og vi har derfor oftest lite informasjon om geografisk opphav for hver enkelt gjenstand i museenes samlinger. Likevel kan hva slags merkedager som er avbildet ofte gi en pekepinn på hvilket område av Skandinavia kalenderen er fra. Som andre evighetskalendre i Norden har samiske kalendre avmerket katolske helgener,<ref>Rasmussen 2016:204</ref> og de har ofte avmerket både typisk «svenske», «norske» og «finske» merkedager. De har bare sjeldent avmerket de (sør)norske helgenene Sankt Hallvard og Sankt Sunniva.<ref>Dybdahl 2010:22</ref> På kalenderen i Vitenskapsmuseet på NTNU er for eksempel både Sankt Olav, den svenske helgenkongen Erik og den finske helgenen Henrik markert. I tillegg er to dager viet jomfru Marias mor Anna, en helgen som har vært viktig i det samiske samfunnet.<ref>Dybdahl 2010:22</ref> Dette går igjen på flere av de samiske runekalendrene: tretten av de tjuesju kalendrene undersøkt av Granlund har to dager for Anna. Hun har vært tolket som en refleksjon av ''Máttaráhkká'', en modergudinne i samiske trosforestillinger, og som en beskytter blant annet av gravide kvinner.<ref>Kleppe 2012:89</ref>

	Samiske kalendre har stort sett starta en gang mellom 16. og 24. desember, det vil si omkring vintersolverv<ref>Granlund 1973:16</ref>. Dette skiller dem altså fra andre norske kalendre som vanligvis har en vinterside og en sommerside, og fra andre evighetskalendere som følger borgerlig tidsregning og begynner 1. januar. Siden de samiske kalendrene stort sett ikke hadde gyllentall, i likhet med de fleste norske primstaver, måtte de hvert år kalibreres med årets søndagsbokstav, informasjon om skuddår og bevegelige helligdager. Det ser ut til at samene derfor ventet med å bytte søndagsbokstav til etter julehelgene da de hadde vært til messe<ref>Granlund 1973:21</ref>.		Samiske kalendre har stort sett starta en gang mellom 16. og 24. desember, det vil si omkring vintersolverv.<ref>Granlund 1973:16</ref> Dette skiller dem altså fra andre norske kalendre som vanligvis har en vinterside og en sommerside, og fra andre evighetskalendere som følger borgerlig tidsregning og begynner 1. januar. Siden de samiske kalendrene stort sett ikke hadde gyllentall, i likhet med de fleste norske primstaver, måtte de hvert år kalibreres med årets søndagsbokstav, informasjon om skuddår og bevegelige helligdager. Det ser ut til at samene derfor ventet med å bytte søndagsbokstav til etter julehelgene da de hadde vært til messe.<ref>Granlund 1973:21</ref>

	==Bruk av runekalenderne==		==Bruk av runekalenderne==

Ida Tolgensbakk: Legger til De Vivo & litt info.

2024-09-25T07:20:51Z

Legger til De Vivo & litt info.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 07:20
Linje 18:		Linje 18:

	{{sitat\|Ibland de wetenskaper Lapparna i dageligit bruk hafwa mäst nödige, är jämväl Tideräkningen, i anseende til deras Marknadstider, Kyrkofärder, flyttningar och annat sådant, hwar wid de hafwa nödigt at weta wissa terminer och årstider. I sådana mål hjelpa de sig fram med Runstafwar eller ''Rime'', dem de bruka för Almanach...}}		{{sitat\|Ibland de wetenskaper Lapparna i dageligit bruk hafwa mäst nödige, är jämväl Tideräkningen, i anseende til deras Marknadstider, Kyrkofärder, flyttningar och annat sådant, hwar wid de hafwa nödigt at weta wissa terminer och årstider. I sådana mål hjelpa de sig fram med Runstafwar eller ''Rime'', dem de bruka för Almanach...}}

			Flere har påpekt at utformingen av de samiske evighetskalendrene gjør at de er mer portable - de er mindre og lettere enn flere av de norske primstavene og de svenske runekalendrene. Dette har støtte i noen av de få eldre opptegnelsene: Eirikr Magnusson skriver i 1877 om en av de samiske runekalendrene i italienske samlinger at han har blitt fortalt at den opprinnelige eieren bar kalenderen med seg<ref>Referert i De Vivo 2024:20</ref>.

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 24:		Linje 26:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Eiríkr Magnússon. «A runic calendar found in Lapland in 1866 : communicated to the Cambridge Antiquarian Society, March 20, 1877.» i ''Cambridge Antiquarian Society's Communications'' ; IV:1. Cambridge MA, 1877 [https://archive.org/details/onaruniccalenda00magngoog/page/n3/mode/2up (Scanna utg. av særtrykk på Archive.org)]		* Eiríkr Magnússon. «A runic calendar found in Lapland in 1866 : communicated to the Cambridge Antiquarian Society, March 20, 1877.» i ''Cambridge Antiquarian Society's Communications'' ; IV:1. Cambridge MA, 1877 [https://archive.org/details/onaruniccalenda00magngoog/page/n3/mode/2up (Scanna utg. av særtrykk på Archive.org)]
			*De Vivo, Erika 2024. Of Goavddis and Runic calendars. Sámi artefacts in Cardinal Borgia’s late eighteenth-century collections. ''Nordisk Museologi Vol 36 No 1''.
	* Dybdahl, Audun 2010. «Samisk skivekalender», i ''Spor'' 2 / 2010.		* Dybdahl, Audun 2010. «Samisk skivekalender», i ''Spor'' 2 / 2010.
	* Dybdahl, Audun 2011. ''Primstaven i lys av helgenkulten''. Tapir akademisk forlag.		* Dybdahl, Audun 2011. ''Primstaven i lys av helgenkulten''. Tapir akademisk forlag.

Ida Tolgensbakk: Noen tillegg fra Rasmussen.

2024-09-25T06:51:57Z

Noen tillegg fra Rasmussen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 06:51
Linje 4:		Linje 4:

	De samiske kalenderne likner andre typer evighetskalendre i den forstand at dagene er avmerket med streker eller [[runer]], og høytider og merkedager med ulike symboler. Men den samiske typen er ikke formet som staver eller brett, men er mindre og sammensatt av flere langsmale skiver festet sammen på langsidene som en bok. De fleste er laget av horn, ben eller bjørk.		De samiske kalenderne likner andre typer evighetskalendre i den forstand at dagene er avmerket med streker eller [[runer]], og høytider og merkedager med ulike symboler. Men den samiske typen er ikke formet som staver eller brett, men er mindre og sammensatt av flere langsmale skiver festet sammen på langsidene som en bok. De fleste er laget av horn, ben eller bjørk.

			Da Ingalill og John Granlund gjorde den første overgripende studien av det de kalte "lapska kalendrar" i 1973, fant de fram til tjuesju evighetskalendre fra svensk område som kunne klassifiseres som samiske. Av disse var sju strekkalendre, tolv runekalendre uten gyllentall, og tre av kalenderne var firkantede runestaver<ref>Granlund 1973:8</ref>. På norsk side har Audun Dybdahl undersøkt en samisk skivekalender som i dag befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseet (T132). Den har 13 utskårne sider, hver med fire uker á syv dager - i samisk tidsregning har gjerne året 13 måneder<ref>Dybdahl 2010:22</ref>.

	==Kjennetegn ved samiske evighetskalendere==		==Kjennetegn ved samiske evighetskalendere==
	~~Da Ingalill~~ og ~~John~~ Granlund ~~gjorde den første overgripende studien av det de kalte "lapska kalendrar" i 1973, fant~~ de ~~fram til tjuesju evighetskalendre fra svensk område som kunne klassifiseres som~~ samiske~~. Av disse var sju strekkalendre, tolv runekalendre uten gyllentall~~, ~~og tre av kalenderne var firkantede runestaver<ref>Granlund 1973:8</ref>. På norsk side har Audun Dybdahl undersøkt en samisk skivekalender~~ som ~~i dag befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseet (T132). Den~~ har ~~13 utskårne sider, hver med fire uker á syv dager - i~~ samisk ~~tidsregning har gjerne året 13 måneder~~<ref>~~Dybdahl 2010~~:22</ref>.		Granlund og Granlund mener å påvise at de samiske runekalendrene vitner om tidlig katolsk misjonsvirksomhet, samtidig som de har spor av førkristen samisk tradisjon <ref>Rasmussen 2016:206</ref>.

	På samme måte som de norske [[primstav]]ene og de svenske runkalenderne har de samiske vært gjenstand for tidlig antikvarisk interesse. Disse første samlerne var lite interessert i å dokumentere produksjon og bruk, og vi har derfor oftest lite informasjon om geografisk opphav for hver enkelt gjenstand i museenes samlinger. Likevel kan hva slags merkedager som er avbildet ofte gi en pekepinn på hvilket område av Skandinavia kalenderen er fra. ~~Samiske~~ kalendre har ofte avmerket både typisk «svenske», «norske» og «finske» merkedager ~~- og~~ sjeldent de (sør)norske helgenene Sankt Hallvard og Sankt Sunniva<ref>Dybdahl 2010:22</ref>. På kalenderen i Vitenskapsmuseet på NTNU er for eksempel både Sankt Olav, den svenske helgenkongen Erik og den finske helgenen Henrik markert. I tillegg er to dager viet jomfru Marias mor Anna, en helgen som har vært viktig i det samiske samfunnet <ref>Dybdahl 2010:22</ref>. Dette går igjen på flere av de samiske runekalendrene: tretten av de tjuesju kalendrene undersøkt av Granlund har to dager for Anna. Hun har vært tolket som en refleksjon av ''Máttaráhkká'', en modergudinne i samiske trosforestillinger, og som en beskytter blant annet av gravide kvinner<ref>Kleppe 2012:89</ref>.		På samme måte som de norske [[primstav]]ene og de svenske runkalenderne har de samiske vært gjenstand for tidlig antikvarisk interesse. Disse første samlerne var lite interessert i å dokumentere produksjon og bruk, og vi har derfor oftest lite informasjon om geografisk opphav for hver enkelt gjenstand i museenes samlinger. Likevel kan hva slags merkedager som er avbildet ofte gi en pekepinn på hvilket område av Skandinavia kalenderen er fra. Som andre evighetskalendre i Norden har samiske kalendre avmerket katolske helgener<ref>Rasmussen 2016:204</ref>, og de har ofte avmerket både typisk «svenske», «norske» og «finske» merkedager. De har sjeldent avmerket de (sør)norske helgenene Sankt Hallvard og Sankt Sunniva<ref>Dybdahl 2010:22</ref>. På kalenderen i Vitenskapsmuseet på NTNU er for eksempel både Sankt Olav, den svenske helgenkongen Erik og den finske helgenen Henrik markert. I tillegg er to dager viet jomfru Marias mor Anna, en helgen som har vært viktig i det samiske samfunnet <ref>Dybdahl 2010:22</ref>. Dette går igjen på flere av de samiske runekalendrene: tretten av de tjuesju kalendrene undersøkt av Granlund har to dager for Anna. Hun har vært tolket som en refleksjon av ''Máttaráhkká'', en modergudinne i samiske trosforestillinger, og som en beskytter blant annet av gravide kvinner<ref>Kleppe 2012:89</ref>.

	Samiske kalendre har stort sett starta en gang mellom 16. og 24. desember, det vil si omkring vintersolverv<ref>Granlund 1973:16</ref>. Dette skiller dem altså fra andre norske kalendre som vanligvis har en vinterside og en sommerside, og fra andre evighetskalendere som følger borgerlig tidsregning og begynner 1. januar. Siden de samiske kalendrene stort sett ikke hadde gyllentall, i likhet med de fleste norske primstaver, måtte de hvert år kalibreres med årets søndagsbokstav, informasjon om skuddår og bevegelige helligdager. Det ser ut til at samene derfor ventet med å bytte søndagsbokstav til etter julehelgene da de hadde vært til messe<ref>Granlund 1973:21</ref>.		Samiske kalendre har stort sett starta en gang mellom 16. og 24. desember, det vil si omkring vintersolverv<ref>Granlund 1973:16</ref>. Dette skiller dem altså fra andre norske kalendre som vanligvis har en vinterside og en sommerside, og fra andre evighetskalendere som følger borgerlig tidsregning og begynner 1. januar. Siden de samiske kalendrene stort sett ikke hadde gyllentall, i likhet med de fleste norske primstaver, måtte de hvert år kalibreres med årets søndagsbokstav, informasjon om skuddår og bevegelige helligdager. Det ser ut til at samene derfor ventet med å bytte søndagsbokstav til etter julehelgene da de hadde vært til messe<ref>Granlund 1973:21</ref>.
Linje 27:		Linje 29:
	* Granlund, Ingalill och John. ''Lapska ben- och träkalendrar''. Stockholm : Almqvist & Wiksell, 1973. ISBN 9789120041476		* Granlund, Ingalill och John. ''Lapska ben- och träkalendrar''. Stockholm : Almqvist & Wiksell, 1973. ISBN 9789120041476
	* Kleppe, Else Johansen 2012. Gendered Sámi Childhoods: Traditions in the Lule Sámi Region 1100–1950. ''Childhood in the Past'', 5:1, 70-95, DOI: 10.1179/cip.2012.5.1.70		* Kleppe, Else Johansen 2012. Gendered Sámi Childhoods: Traditions in the Lule Sámi Region 1100–1950. ''Childhood in the Past'', 5:1, 70-95, DOI: 10.1179/cip.2012.5.1.70
			* Rasmussen, Siv 2016. ''Samisk integrering i norsk og svensk kirke i tidlig nytid. - En komparasjon mellom Finnmark og Torne lappmark''. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT.

Ida Tolgensbakk: /* Kjennetegn ved samiske evighetskalendere */ legger til informasjon om mangelen på gyllentall

2024-09-23T13:03:51Z

Kjennetegn ved samiske evighetskalendere: legger til informasjon om mangelen på gyllentall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 13:03
Linje 8:		Linje 8:
	Da Ingalill og John Granlund gjorde den første overgripende studien av det de kalte "lapska kalendrar" i 1973, fant de fram til tjuesju evighetskalendre fra svensk område som kunne klassifiseres som samiske. Av disse var sju strekkalendre, tolv runekalendre uten gyllentall, og tre av kalenderne var firkantede runestaver<ref>Granlund 1973:8</ref>. På norsk side har Audun Dybdahl undersøkt en samisk skivekalender som i dag befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseet (T132). Den har 13 utskårne sider, hver med fire uker á syv dager - i samisk tidsregning har gjerne året 13 måneder<ref>Dybdahl 2010:22</ref>.		Da Ingalill og John Granlund gjorde den første overgripende studien av det de kalte "lapska kalendrar" i 1973, fant de fram til tjuesju evighetskalendre fra svensk område som kunne klassifiseres som samiske. Av disse var sju strekkalendre, tolv runekalendre uten gyllentall, og tre av kalenderne var firkantede runestaver<ref>Granlund 1973:8</ref>. På norsk side har Audun Dybdahl undersøkt en samisk skivekalender som i dag befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseet (T132). Den har 13 utskårne sider, hver med fire uker á syv dager - i samisk tidsregning har gjerne året 13 måneder<ref>Dybdahl 2010:22</ref>.

	På samme måte som de norske [[primstav]]ene og de svenske runkalenderne har de samiske vært gjenstand for tidlig antikvarisk interesse. Disse første samlerne var lite interessert i å dokumentere produksjon og bruk, og vi har derfor oftest lite informasjon om geografisk opphav for hver enkelt gjenstand i museenes samlinger. Likevel kan hva slags merkedager som er avbildet ofte gi en pekepinn på hvilket område av Skandinavia kalenderen er fra. Samiske kalendre har ofte avmerket både typisk «svenske», «norske» og «finske» merkedager - og sjeldent de (sør)norske helgenene Sankt Hallvard og Sankt Sunniva<ref>Dybdahl 2010:22</ref>. På kalenderen i Vitenskapsmuseet på NTNU er for eksempel både Sankt Olav, den svenske helgenkongen Erik og den finske helgenen Henrik markert. I tillegg er to dager viet jomfru Marias mor Anna, en helgen som har vært viktig i det samiske samfunnet <ref>Dybdahl 2010:22</ref>. Dette går igjen på flere av de samiske runekalendrene: tretten av de tjuesju kalendrene undersøkt av Granlund har to dager for Anna. Hun har vært tolket som en refleksjon av Máttaráhkká i samiske trosforestillinger, og som en beskytter blant annet av gravide kvinner<ref>Kleppe 2012:89</ref>.		På samme måte som de norske [[primstav]]ene og de svenske runkalenderne har de samiske vært gjenstand for tidlig antikvarisk interesse. Disse første samlerne var lite interessert i å dokumentere produksjon og bruk, og vi har derfor oftest lite informasjon om geografisk opphav for hver enkelt gjenstand i museenes samlinger. Likevel kan hva slags merkedager som er avbildet ofte gi en pekepinn på hvilket område av Skandinavia kalenderen er fra. Samiske kalendre har ofte avmerket både typisk «svenske», «norske» og «finske» merkedager - og sjeldent de (sør)norske helgenene Sankt Hallvard og Sankt Sunniva<ref>Dybdahl 2010:22</ref>. På kalenderen i Vitenskapsmuseet på NTNU er for eksempel både Sankt Olav, den svenske helgenkongen Erik og den finske helgenen Henrik markert. I tillegg er to dager viet jomfru Marias mor Anna, en helgen som har vært viktig i det samiske samfunnet <ref>Dybdahl 2010:22</ref>. Dette går igjen på flere av de samiske runekalendrene: tretten av de tjuesju kalendrene undersøkt av Granlund har to dager for Anna. Hun har vært tolket som en refleksjon av ''Máttaráhkká'', en modergudinne i samiske trosforestillinger, og som en beskytter blant annet av gravide kvinner<ref>Kleppe 2012:89</ref>.

	Samiske kalendre har stort sett starta en gang mellom 16. og 24. desember, det vil si omkring vintersolverv<ref>Granlund 1973:16</ref>. Dette skiller dem altså fra andre norske kalendre som vanligvis har en vinterside og en sommerside, og fra andre evighetskalendere som følger borgerlig tidsregning og begynner 1. januar.		Samiske kalendre har stort sett starta en gang mellom 16. og 24. desember, det vil si omkring vintersolverv<ref>Granlund 1973:16</ref>. Dette skiller dem altså fra andre norske kalendre som vanligvis har en vinterside og en sommerside, og fra andre evighetskalendere som følger borgerlig tidsregning og begynner 1. januar. Siden de samiske kalendrene stort sett ikke hadde gyllentall, i likhet med de fleste norske primstaver, måtte de hvert år kalibreres med årets søndagsbokstav, informasjon om skuddår og bevegelige helligdager. Det ser ut til at samene derfor ventet med å bytte søndagsbokstav til etter julehelgene da de hadde vært til messe<ref>Granlund 1973:21</ref>.

	==Bruk av runekalenderne==		==Bruk av runekalenderne==

Ida Tolgensbakk: Noen tillegg, inkludert referanse til Kleppe.

2024-09-23T10:21:42Z

Noen tillegg, inkludert referanse til Kleppe.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 10:21
Linje 8:		Linje 8:
	Da Ingalill og John Granlund gjorde den første overgripende studien av det de kalte "lapska kalendrar" i 1973, fant de fram til tjuesju evighetskalendre fra svensk område som kunne klassifiseres som samiske. Av disse var sju strekkalendre, tolv runekalendre uten gyllentall, og tre av kalenderne var firkantede runestaver<ref>Granlund 1973:8</ref>. På norsk side har Audun Dybdahl undersøkt en samisk skivekalender som i dag befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseet (T132). Den har 13 utskårne sider, hver med fire uker á syv dager - i samisk tidsregning har gjerne året 13 måneder<ref>Dybdahl 2010:22</ref>.		Da Ingalill og John Granlund gjorde den første overgripende studien av det de kalte "lapska kalendrar" i 1973, fant de fram til tjuesju evighetskalendre fra svensk område som kunne klassifiseres som samiske. Av disse var sju strekkalendre, tolv runekalendre uten gyllentall, og tre av kalenderne var firkantede runestaver<ref>Granlund 1973:8</ref>. På norsk side har Audun Dybdahl undersøkt en samisk skivekalender som i dag befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseet (T132). Den har 13 utskårne sider, hver med fire uker á syv dager - i samisk tidsregning har gjerne året 13 måneder<ref>Dybdahl 2010:22</ref>.

	På samme måte som de norske [[primstav]]ene og de svenske runkalenderne har de samiske vært gjenstand for tidlig antikvarisk interesse. Disse første samlerne var lite interessert i å dokumentere produksjon og bruk, og vi har derfor oftest lite informasjon om geografisk opphav for hver enkelt gjenstand i museenes samlinger. Likevel kan hva slags merkedager som er avbildet ofte gi en pekepinn på hvilket område av Skandinavia kalenderen er fra. Samiske kalendre har ofte avmerket både typisk «svenske», «norske» og «finske» merkedager - og sjeldent de (sør)norske helgenene Sankt Hallvard og Sankt Sunniva<ref>Dybdahl 2010:22</ref>. På kalenderen i Vitenskapsmuseet på NTNU er for eksempel både Sankt Olav, den svenske helgenkongen Erik og den finske helgenen Henrik markert. I tillegg er to dager viet jomfru Marias mor Anna, en helgen som har vært viktig i det samiske samfunnet <ref>Dybdahl 2010:22</ref>.		På samme måte som de norske [[primstav]]ene og de svenske runkalenderne har de samiske vært gjenstand for tidlig antikvarisk interesse. Disse første samlerne var lite interessert i å dokumentere produksjon og bruk, og vi har derfor oftest lite informasjon om geografisk opphav for hver enkelt gjenstand i museenes samlinger. Likevel kan hva slags merkedager som er avbildet ofte gi en pekepinn på hvilket område av Skandinavia kalenderen er fra. Samiske kalendre har ofte avmerket både typisk «svenske», «norske» og «finske» merkedager - og sjeldent de (sør)norske helgenene Sankt Hallvard og Sankt Sunniva<ref>Dybdahl 2010:22</ref>. På kalenderen i Vitenskapsmuseet på NTNU er for eksempel både Sankt Olav, den svenske helgenkongen Erik og den finske helgenen Henrik markert. I tillegg er to dager viet jomfru Marias mor Anna, en helgen som har vært viktig i det samiske samfunnet <ref>Dybdahl 2010:22</ref>. Dette går igjen på flere av de samiske runekalendrene: tretten av de tjuesju kalendrene undersøkt av Granlund har to dager for Anna. Hun har vært tolket som en refleksjon av Máttaráhkká i samiske trosforestillinger, og som en beskytter blant annet av gravide kvinner<ref>Kleppe 2012:89</ref>.

	Samiske kalendre har stort sett starta en gang mellom 16. og 24. desember, det vil si omkring vintersolverv<ref>Granlund 1973:16</ref>. Dette skiller dem altså fra andre norske kalendre som vanligvis har en vinterside og en sommerside, og fra andre evighetskalendere som følger borgerlig tidsregning og begynner 1. januar.		Samiske kalendre har stort sett starta en gang mellom 16. og 24. desember, det vil si omkring vintersolverv<ref>Granlund 1973:16</ref>. Dette skiller dem altså fra andre norske kalendre som vanligvis har en vinterside og en sommerside, og fra andre evighetskalendere som følger borgerlig tidsregning og begynner 1. januar.
Linje 26:		Linje 26:
	* Gaup, Astrid Turi 1999. ''Luonddumearkkat''. Davvi Girji OS		* Gaup, Astrid Turi 1999. ''Luonddumearkkat''. Davvi Girji OS
	* Granlund, Ingalill och John. ''Lapska ben- och träkalendrar''. Stockholm : Almqvist & Wiksell, 1973. ISBN 9789120041476		* Granlund, Ingalill och John. ''Lapska ben- och träkalendrar''. Stockholm : Almqvist & Wiksell, 1973. ISBN 9789120041476
			* Kleppe, Else Johansen 2012. Gendered Sámi Childhoods: Traditions in the Lule Sámi Region 1100–1950. ''Childhood in the Past'', 5:1, 70-95, DOI: 10.1179/cip.2012.5.1.70

Ida Tolgensbakk: pirk

2024-09-23T10:07:09Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 10:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Primstav NTNU T132.jpg\|~~Runkalender~~ i NTNU Vitenskapsmuseets samling, T132. Foto Kari Dahl.}}		{{thumb\|Primstav NTNU T132.jpg\|Runekalender i NTNU Vitenskapsmuseets samling, T132. Foto Kari Dahl.}}
	{{thumb\|Skivekalender.jpg\|Runkalender i Nordiska Museets samling.}}		{{thumb\|Skivekalender.jpg\|Runkalender i Nordiska Museets samling.}}
	'''[[Samisk runekalender]]''' ([[pitesamisk]] ''rijbmo'', [[lulesamisk]] ''rijmmo'', [[nordsamisk]] ''riibma''), også kalt ''skivekalender'', er en betegnelse på en type [[primstav]] som har vært brukt i samiske områder.		'''[[Samisk runekalender]]''' ([[pitesamisk]] ''rijbmo'', [[lulesamisk]] ''rijmmo'', [[nordsamisk]] ''riibma''), også kalt ''skivekalender'', er en betegnelse på en type [[primstav]] som har vært brukt i samiske områder.