Samosa - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Sørasiatisk mat med Sørasiatisk matkultur

2024-08-27T13:21:49Z

Robot: Erstatter kategorien Sørasiatisk mat med Sørasiatisk matkultur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2024 kl. 13:21
Linje 22:		Linje 22:

	{{f1}}		{{f1}}
			{{nn}}{{ikke koord}}

	[[Kategori:Gatekjøkkenmat]]		[[Kategori:Gatekjøkkenmat]]
	[[Kategori:Sørasiatisk ~~mat~~]]		[[Kategori:Sørasiatisk matkultur]]
	[[Kategori:Matretter]]		[[Kategori:Matretter]]
	~~{{nn}}{{ikke koord}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T03:57:54Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:57
Linje 23:		Linje 23:
	{{f1}}		{{f1}}
	[[Kategori:Gatekjøkkenmat]]		[[Kategori:Gatekjøkkenmat]]
	[[Kategori:~~sørasiatisk~~ mat]]		[[Kategori:Sørasiatisk mat]]
	[[Kategori:Matretter]]		[[Kategori:Matretter]]
	{{nn}}{{ikke koord}}		{{nn}}{{ikke koord}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:g» til «[[Kategori:G»

2023-11-25T22:53:07Z

Teksterstatting – «[[Kategori:g» til «[[Kategori:G»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2023 kl. 22:53
Linje 22:		Linje 22:

	{{f1}}		{{f1}}
	[[Kategori:~~gatekjøkkenmat~~]]		[[Kategori:Gatekjøkkenmat]]
	[[Kategori:sørasiatisk mat]]		[[Kategori:sørasiatisk mat]]
	[[Kategori:Matretter]]		[[Kategori:Matretter]]
	{{nn}}{{ikke koord}}		{{nn}}{{ikke koord}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:36:19Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:36
Linje 22:		Linje 22:

	{{f1}}		{{f1}}
	[[~~kategori~~:gatekjøkkenmat]]		[[Kategori:gatekjøkkenmat]]
	[[Kategori:sørasiatisk mat]]		[[Kategori:sørasiatisk mat]]
	[[Kategori:Matretter]]		[[Kategori:Matretter]]
	{{nn}}{{ikke koord}}		{{nn}}{{ikke koord}}

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 07:13

2023-09-01T07:13:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:13
Linje 24:		Linje 24:
	[[kategori:gatekjøkkenmat]]		[[kategori:gatekjøkkenmat]]
	[[Kategori:sørasiatisk mat]]		[[Kategori:sørasiatisk mat]]
	~~{{nn}}~~
	[[Kategori:Matretter]]		[[Kategori:Matretter]]
			{{nn}}{{ikke koord}}

Olve Utne: panjabi

2022-01-20T13:12:30Z

panjabi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 13:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Samosakiosk.jpg\|Samosa-kiosken som tidlegare låg på [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]] i [[Oslo]].\|Ida Tolgensbakk (2009).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Samosakiosk.jpg\|Samosa-kiosken som tidlegare låg på [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]] i [[Oslo]].\|Ida Tolgensbakk (2009).}}
	'''[[Samosa\|Samōsā]]''' ([[hindi\|hindī]] {{devanagari\|समोसा}} [sɐ'mo:sɑ:], [[marathi\|marāṭhī]] {{devanagari\|सामोसा}} [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein [[Indisk mat\|indisk]] matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med [[grønsaker\|grønsaks]]- eller [[kjøt]]fyll, særleg med [[potet]], [[løk]] og [[ert]]er. </onlyinclude>		'''[[Samosa\|Samōsā]]''' ([[hindi\|hindī]] {{devanagari\|समोसा}} [sɐ'mo:sɑ:], [[panjabi]] ਸਮੋਸਾ [sɐ'mo:sɑ:], [[marathi\|marāṭhī]] {{devanagari\|सामोसा}} [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein [[Indisk mat\|indisk]] matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med [[grønsaker\|grønsaks]]- eller [[kjøt]]fyll, særleg med [[potet]], [[løk]] og [[ert]]er. </onlyinclude>

	Samosaer er oftast sterkt [[krydder\|krydra]], og ein et gjerne samosaene med [[chutney]] eller [[ketsjup]]. <onlyinclude> Retten oppstod truleg i ''Uttar Pradesh'' og er no vanleg i ''India'', ''Pakistan'', ''Burma'' og nordetter til ''Uzbekistan''. I tillegg kjenner ein han i andre land med indiske eller pakistanske innvandrarmiljø. I samband med [[sørasiatisk kultur\|det sørasiatiske miljøet]] [[Oslo]] finst det mange [[gatekjøken]] og [[kiosk]]ar som sel samosa. </onlyinclude> Samosa blir i dag mykje nytta som [[snøggmat]] eller eit lite mellommåltid.		Samosaer er oftast sterkt [[krydder\|krydra]], og ein et gjerne samosaene med [[chutney]] eller [[ketsjup]]. <onlyinclude> Retten oppstod truleg i ''Uttar Pradesh'' og er no vanleg i ''India'', ''Pakistan'', ''Burma'' og nordetter til ''Uzbekistan''. I tillegg kjenner ein han i andre land med indiske eller pakistanske innvandrarmiljø. I samband med [[sørasiatisk kultur\|det sørasiatiske miljøet]] [[Oslo]] finst det mange [[gatekjøken]] og [[kiosk]]ar som sel samosa. </onlyinclude> Samosa blir i dag mykje nytta som [[snøggmat]] eller eit lite mellommåltid.

Olve Utne på 20. jan. 2022 kl. 12:12

2022-01-20T12:12:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Samosakiosk.jpg\|Samosa-kiosken som tidlegare lå på [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]] i [[Oslo]].\|Ida Tolgensbakk (2009).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Samosakiosk.jpg\|Samosa-kiosken som tidlegare låg på [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]] i [[Oslo]].\|Ida Tolgensbakk (2009).}}
	'''[[Samosa\|Samōsā]]''' ([[hindi\|hindī]] {{devanagari\|समोसा}} [sɐ'mo:sɑ:], [[marathi\|marāṭhī]] {{devanagari\|सामोसा}} [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein [[Indisk mat\|indisk]] matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med [[grønsaker\|grønsaks]]- eller [[kjøt]]fyll, særleg med [[potet]], [[løk]] og [[ert]]er. </onlyinclude>		'''[[Samosa\|Samōsā]]''' ([[hindi\|hindī]] {{devanagari\|समोसा}} [sɐ'mo:sɑ:], [[marathi\|marāṭhī]] {{devanagari\|सामोसा}} [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein [[Indisk mat\|indisk]] matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med [[grønsaker\|grønsaks]]- eller [[kjøt]]fyll, særleg med [[potet]], [[løk]] og [[ert]]er. </onlyinclude>

Linje 6:		Linje 6:
	Retter frå andre mattradisjonar som samosa kan minne om er [[tyrkisk mat\|tyrkisk]] [[børek]], [[sefardisk mat\|sefardiske]] [[borecas]] og [[asjkenazisk mat\|asjkenazisk]] [[knish]].		Retter frå andre mattradisjonar som samosa kan minne om er [[tyrkisk mat\|tyrkisk]] [[børek]], [[sefardisk mat\|sefardiske]] [[borecas]] og [[asjkenazisk mat\|asjkenazisk]] [[knish]].

	Den fyrste gongen samosa ~~dukker~~ opp i ei norsk kokebok er i ''Mat for alle årstider'' frå 1977. Det er ei bok med stort innslag av utanlandske rettar. Mange av ingrediansane, som ghee (klåra smør), garam masala og mango må ha vore vanskeleg for dei fleste nordmenn å få tak i den gongen. For dette er retten nemnd i nokre bøker, og ikkje minst i [[Ingrid Espelid Hovig]] si bok ''Som ein dråpe i sand : to år i Uganda''. Uganda hadde lenge ein stor indisk minoritet, så retten hadde fått fotfeste der. Dermed lærte fjernsynskokken å lage retten medan ho var i landet. Det var òg i 1970-åra at retten truleg fyrste gongen dukka opp på norske menyar. I restauranten [[Annen Etage]] på [[Hotel Continental]] i Oslo serverte dei det allereie i 1972.<ref>Omtale i ''Dagbladet.'' 1972-02-10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19720210_104_34_1}}.</ref>		Den fyrste gongen samosa dukkar opp i ei norsk kokebok er i ''Mat for alle årstider'' frå 1977. Det er ei bok med stort innslag av utanlandske rettar. Mange av ingrediansane, som ghee (klåra smør), garam masala og mango må ha vore vanskeleg for dei fleste nordmenn å få tak i den gongen. For dette er retten nemnd i nokre bøker, og ikkje minst i [[Ingrid Espelid Hovig]] si bok ''Som ein dråpe i sand : to år i Uganda''. Uganda hadde lenge ein stor indisk minoritet, så retten hadde fått fotfeste der. Dermed lærte fjernsynskokken å lage retten medan ho var i landet. Det var òg i 1970-åra at retten truleg fyrste gongen dukka opp på norske menyar. I restauranten [[Annen Etage]] på [[Hotel Continental]] i Oslo serverte dei det allereie i 1972.<ref>Omtale i ''Dagbladet.'' 1972-02-10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19720210_104_34_1}}.</ref>

	== Referansar ==		== Referansar ==

Marthe Glad: markerer bilde som historisk

2022-01-20T08:34:54Z

markerer bilde som historisk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Samosakiosk.jpg\|Samosa-kiosken på [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]] i [[Oslo]].\|Ida Tolgensbakk.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Samosakiosk.jpg\|Samosa-kiosken som tidlegare lå på [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]] i [[Oslo]].\|Ida Tolgensbakk (2009).}}
	'''[[Samosa\|Samōsā]]''' ([[hindi\|hindī]] {{devanagari\|समोसा}} [sɐ'mo:sɑ:], [[marathi\|marāṭhī]] {{devanagari\|सामोसा}} [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein [[Indisk mat\|indisk]] matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med [[grønsaker\|grønsaks]]- eller [[kjøt]]fyll, særleg med [[potet]], [[løk]] og [[ert]]er. </onlyinclude>		'''[[Samosa\|Samōsā]]''' ([[hindi\|hindī]] {{devanagari\|समोसा}} [sɐ'mo:sɑ:], [[marathi\|marāṭhī]] {{devanagari\|सामोसा}} [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein [[Indisk mat\|indisk]] matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med [[grønsaker\|grønsaks]]- eller [[kjøt]]fyll, særleg med [[potet]], [[løk]] og [[ert]]er. </onlyinclude>

Marianne Wiig: lenke

2022-01-19T09:55:47Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Samosakiosk.jpg\|Samosa-kiosken på [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]] i [[Oslo]].\|Ida Tolgensbakk}}		<onlyinclude>{{thumb\|Samosakiosk.jpg\|Samosa-kiosken på [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]] i [[Oslo]].\|Ida Tolgensbakk.}}
	'''[[Samosa\|Samōsā]]''' ([[hindi\|hindī]] {{devanagari\|समोसा}} [sɐ'mo:sɑ:], [[marathi\|marāṭhī]] {{devanagari\|सामोसा}} [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein [[Indisk mat\|indisk]] matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med [[grønsaker\|grønsaks]]- eller [[kjøt]]fyll, særleg med [[potet]], [[løk]] og [[ert]]er. </onlyinclude>		'''[[Samosa\|Samōsā]]''' ([[hindi\|hindī]] {{devanagari\|समोसा}} [sɐ'mo:sɑ:], [[marathi\|marāṭhī]] {{devanagari\|सामोसा}} [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein [[Indisk mat\|indisk]] matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med [[grønsaker\|grønsaks]]- eller [[kjøt]]fyll, særleg med [[potet]], [[løk]] og [[ert]]er. </onlyinclude>

Linje 6:		Linje 6:
	Retter frå andre mattradisjonar som samosa kan minne om er [[tyrkisk mat\|tyrkisk]] [[børek]], [[sefardisk mat\|sefardiske]] [[borecas]] og [[asjkenazisk mat\|asjkenazisk]] [[knish]].		Retter frå andre mattradisjonar som samosa kan minne om er [[tyrkisk mat\|tyrkisk]] [[børek]], [[sefardisk mat\|sefardiske]] [[borecas]] og [[asjkenazisk mat\|asjkenazisk]] [[knish]].

	Den fyrste gongen samosa dukker opp i ei norsk kokebok er i ''Mat for alle årstider'' frå 1977. Det er ei bok med stort innslag av utanlandske rettar. Mange av ingrediansane, som ghee (klåra smør), garam masala og mango må ha vore vanskeleg for dei fleste nordmenn å få tak i den gongen. For dette er retten nemnd i nokre bøker, og ikkje minst i [[Ingrid Espelid Hovig]] si bok ''Som ein dråpe i sand : to år i Uganda''. Uganda hadde lenge ein stor indisk minoritet, så retten hadde fått fotfeste der. Dermed lærte fjernsynskokken å lage retten medan ho var i landet. Det var òg i 1970-åra at retten truleg fyrste gongen dukka opp på norske menyar. I restauranten ~~Annenetasjen~~ på [[Hotel Continental]] i Oslo serverte dei det allereie i 1972<ref>Omtale i ''Dagbladet.'' 1972-02-10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19720210_104_34_1}}.</ref>.		Den fyrste gongen samosa dukker opp i ei norsk kokebok er i ''Mat for alle årstider'' frå 1977. Det er ei bok med stort innslag av utanlandske rettar. Mange av ingrediansane, som ghee (klåra smør), garam masala og mango må ha vore vanskeleg for dei fleste nordmenn å få tak i den gongen. For dette er retten nemnd i nokre bøker, og ikkje minst i [[Ingrid Espelid Hovig]] si bok ''Som ein dråpe i sand : to år i Uganda''. Uganda hadde lenge ein stor indisk minoritet, så retten hadde fått fotfeste der. Dermed lærte fjernsynskokken å lage retten medan ho var i landet. Det var òg i 1970-åra at retten truleg fyrste gongen dukka opp på norske menyar. I restauranten [[Annen Etage]] på [[Hotel Continental]] i Oslo serverte dei det allereie i 1972.<ref>Omtale i ''Dagbladet.'' 1972-02-10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19720210_104_34_1}}.</ref>

	== Referansar ==		== Referansar ==

Cnyborg på 18. jan. 2022 kl. 14:38

2022-01-18T14:38:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 14:38
Linje 6:		Linje 6:
	Retter frå andre mattradisjonar som samosa kan minne om er [[tyrkisk mat\|tyrkisk]] [[børek]], [[sefardisk mat\|sefardiske]] [[borecas]] og [[asjkenazisk mat\|asjkenazisk]] [[knish]].		Retter frå andre mattradisjonar som samosa kan minne om er [[tyrkisk mat\|tyrkisk]] [[børek]], [[sefardisk mat\|sefardiske]] [[borecas]] og [[asjkenazisk mat\|asjkenazisk]] [[knish]].

	Den fyrste gongen samosa dukker opp i ei norsk kokebok er i ''Mat for alle årstider'' frå 1977. Det er ei bok med stort innslag av utanlandske rettar. Mange av ingrediansane, som ghee (klåra smør), garam masala og mango må ha vore vanskeleg for dei fleste nordmenn å få tak i den gongen. For dette er retten nemnd i nokre bøker, og ikkje minst i [[Ingrid Espelid Hovig]] si bok ''Som ein dråpe i sand : to år i Uganda''. Uganda hadde lenge ein stor indisk minoritet, så retten hadde fått fotfeste der. Dermed lærte fjernsynskokken å lage retten medan ho var i landet.		Den fyrste gongen samosa dukker opp i ei norsk kokebok er i ''Mat for alle årstider'' frå 1977. Det er ei bok med stort innslag av utanlandske rettar. Mange av ingrediansane, som ghee (klåra smør), garam masala og mango må ha vore vanskeleg for dei fleste nordmenn å få tak i den gongen. For dette er retten nemnd i nokre bøker, og ikkje minst i [[Ingrid Espelid Hovig]] si bok ''Som ein dråpe i sand : to år i Uganda''. Uganda hadde lenge ein stor indisk minoritet, så retten hadde fått fotfeste der. Dermed lærte fjernsynskokken å lage retten medan ho var i landet. Det var òg i 1970-åra at retten truleg fyrste gongen dukka opp på norske menyar. I restauranten Annenetasjen på [[Hotel Continental]] i Oslo serverte dei det allereie i 1972<ref>Omtale i ''Dagbladet.'' 1972-02-10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19720210_104_34_1}}.</ref>.

			== Referansar ==
			<references />

	== Litteratur og kjelder ==		== Litteratur og kjelder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 13:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Samosakiosk.jpg\|Samosa-kiosken som tidlegare låg på [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]] i [[Oslo]].\|Ida Tolgensbakk (2009).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Samosakiosk.jpg\|Samosa-kiosken som tidlegare låg på [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]] i [[Oslo]].\|Ida Tolgensbakk (2009).}}
	'''[[Samosa\|Samōsā]]''' ([[hindi\|hindī]] {{devanagari\|समोसा}} [sɐ'mo:sɑ:], [[marathi\|marāṭhī]] {{devanagari\|सामोसा}} [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein [[Indisk mat\|indisk]] matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med [[grønsaker\|grønsaks]]- eller [[kjøt]]fyll, særleg med [[potet]], [[løk]] og [[ert]]er. </onlyinclude>		'''[[Samosa\|Samōsā]]''' ([[hindi\|hindī]] {{devanagari\|समोसा}} [sɐ'mo:sɑ:], [[panjabi]] ਸਮੋਸਾ [sɐ'mo:sɑ:], [[marathi\|marāṭhī]] {{devanagari\|सामोसा}} [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein [[Indisk mat\|indisk]] matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med [[grønsaker\|grønsaks]]- eller [[kjøt]]fyll, særleg med [[potet]], [[løk]] og [[ert]]er. </onlyinclude>

	Samosaer er oftast sterkt [[krydder\|krydra]], og ein et gjerne samosaene med [[chutney]] eller [[ketsjup]]. <onlyinclude> Retten oppstod truleg i ''Uttar Pradesh'' og er no vanleg i ''India'', ''Pakistan'', ''Burma'' og nordetter til ''Uzbekistan''. I tillegg kjenner ein han i andre land med indiske eller pakistanske innvandrarmiljø. I samband med [[sørasiatisk kultur\|det sørasiatiske miljøet]] [[Oslo]] finst det mange [[gatekjøken]] og [[kiosk]]ar som sel samosa. </onlyinclude> Samosa blir i dag mykje nytta som [[snøggmat]] eller eit lite mellommåltid.		Samosaer er oftast sterkt [[krydder\|krydra]], og ein et gjerne samosaene med [[chutney]] eller [[ketsjup]]. <onlyinclude> Retten oppstod truleg i ''Uttar Pradesh'' og er no vanleg i ''India'', ''Pakistan'', ''Burma'' og nordetter til ''Uzbekistan''. I tillegg kjenner ein han i andre land med indiske eller pakistanske innvandrarmiljø. I samband med [[sørasiatisk kultur\|det sørasiatiske miljøet]] [[Oslo]] finst det mange [[gatekjøken]] og [[kiosk]]ar som sel samosa. </onlyinclude> Samosa blir i dag mykje nytta som [[snøggmat]] eller eit lite mellommåltid.