Samtale:Anders Olufsen - Sideversjonshistorikk

Tore H Vigerust: tillegg

2008-10-28T20:33:35Z

tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2008 kl. 20:33
Linje 2:		Linje 2:
	:Opplysninga om dei 571 gardpartane i Trøndelag er henta frå Dehli 1960 side 142. Den var litt upresist attgjeven, noko eg har forsøkt å rette opp ved ei endring i artikkelteksten. Dehli har kjeldetilvising til kongeskøyta i Rentekammeret (Riksarkivet). Etter mitt skjønn er ikkje opplysninga om dei 571 gardpartane "fantastisk", når ein tenkjer på det matadorsjiktet vi har med å gjere, og dei omstenda som krigsfinansane hadde skapt seinast i 1658-1660. Men det kunne sjølvsagt vore spennande å gå til primærkjelda for å dobbeltsjekke - kanskje du Tore eller ein annan av oss kan ta oss tid til det ein gong vi er innom Riksarkivet? Dehli framstår elles som ein svært påliteleg, etterretteleg og kunnskapsrik byhistorikar. Det er for øvrig slett ikkje enkelt å finne det rette detaljeringsnivået på kjeldetilvisingane i wiki-artiklane. I denne korte artikkelen er det openbert at Dehli er einaste kjelda, og da er det etter måten greit å gå opplysningane etter i saumane utan sidetal. --[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]] 27. okt 2008 kl. 13:53 (CET)		:Opplysninga om dei 571 gardpartane i Trøndelag er henta frå Dehli 1960 side 142. Den var litt upresist attgjeven, noko eg har forsøkt å rette opp ved ei endring i artikkelteksten. Dehli har kjeldetilvising til kongeskøyta i Rentekammeret (Riksarkivet). Etter mitt skjønn er ikkje opplysninga om dei 571 gardpartane "fantastisk", når ein tenkjer på det matadorsjiktet vi har med å gjere, og dei omstenda som krigsfinansane hadde skapt seinast i 1658-1660. Men det kunne sjølvsagt vore spennande å gå til primærkjelda for å dobbeltsjekke - kanskje du Tore eller ein annan av oss kan ta oss tid til det ein gong vi er innom Riksarkivet? Dehli framstår elles som ein svært påliteleg, etterretteleg og kunnskapsrik byhistorikar. Det er for øvrig slett ikkje enkelt å finne det rette detaljeringsnivået på kjeldetilvisingane i wiki-artiklane. I denne korte artikkelen er det openbert at Dehli er einaste kjelda, og da er det etter måten greit å gå opplysningane etter i saumane utan sidetal. --[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]] 27. okt 2008 kl. 13:53 (CET)
	:: Jeg har funnet kilden. Hans, du har rett. Og Dehli har rett. Anders Olsen eide riktignok ingen gårder i Trøndelag, men hans enke, Birgitte Rasmusdatter, fikk kongeskjøte på disse gårdene i 1664. Jeg har telt over 600 eiendommer. (Mere info om kilden kommer snart.) [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 28. okt 2008 kl. 18:27 (CET)		:: Jeg har funnet kilden. Hans, du har rett. Og Dehli har rett. Anders Olsen eide riktignok ingen gårder i Trøndelag, men hans enke, Birgitte Rasmusdatter, fikk kongeskjøte på disse gårdene i 1664. Jeg har telt over 600 eiendommer. (Mere info om kilden kommer snart.) [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 28. okt 2008 kl. 18:27 (CET)
			::: Kongeskjøtet for Birgitte Rasmusdatter er datert 19. august 1664 og finnes inntatt i "Skiöde Bog for Norge Ao 1661 til Ao 1670" (Riksarkivet, Rentekammeret, Kammerkollegiet, Skjøtebok 3, 1661-1669) fol. 136a-149a. Det omfatter 9 eiendommer i Aker fogderi, Gudbrandsdalens fogderi 5 (med underliggende), Buskerud fogderi 2, Follo fogderi 5, Tune og Åbygge amt 9, Stjørdal fogderi 157, Gauldal fogderi 104, Orkdal fogderi 112, Selbu fogderi 40, Fosen fogderi 45, Nordmøre fogderi 7 + 9, Namdal fogderi 90, tillegg Stjørdal 6 og Verdal 27, i alt over 600 eiendommer, de fleste med bygsel, vel og merke såfremt min raske opptelling er riktig; samlet verdi var 29.840,5 riksdaler 16 skilling. Lånesummen til Anders Olsen kan ha vært omkr 20.000 rd ved sin død. [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 28. okt 2008 kl. 21:33 (CET)

Tore H Vigerust på 28. okt. 2008 kl. 17:28

2008-10-28T17:28:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2008 kl. 17:28
Linje 1:		Linje 1:
	Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse eller slettes. Kildereferansen er ikke god nok, - i steden for kun å gjengi en boktittel, burde her (og i mange andre tilfeller fra Fredrikstad) sidetallet (sidetallene) være med. [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 12. okt 2008 kl. 18:35 (CEST){{usignert\|Tore H Vigerust}}		Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse eller slettes. Kildereferansen er ikke god nok, - i steden for kun å gjengi en boktittel, burde her (og i mange andre tilfeller fra Fredrikstad) sidetallet (sidetallene) være med. [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 12. okt 2008 kl. 18:35 (CEST){{usignert\|Tore H Vigerust}}
	:Opplysninga om dei 571 gardpartane i Trøndelag er henta frå Dehli 1960 side 142. Den var litt upresist attgjeven, noko eg har forsøkt å rette opp ved ei endring i artikkelteksten. Dehli har kjeldetilvising til kongeskøyta i Rentekammeret (Riksarkivet). Etter mitt skjønn er ikkje opplysninga om dei 571 gardpartane "fantastisk", når ein tenkjer på det matadorsjiktet vi har med å gjere, og dei omstenda som krigsfinansane hadde skapt seinast i 1658-1660. Men det kunne sjølvsagt vore spennande å gå til primærkjelda for å dobbeltsjekke - kanskje du Tore eller ein annan av oss kan ta oss tid til det ein gong vi er innom Riksarkivet? Dehli framstår elles som ein svært påliteleg, etterretteleg og kunnskapsrik byhistorikar. Det er for øvrig slett ikkje enkelt å finne det rette detaljeringsnivået på kjeldetilvisingane i wiki-artiklane. I denne korte artikkelen er det openbert at Dehli er einaste kjelda, og da er det etter måten greit å gå opplysningane etter i saumane utan sidetal. --[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]] 27. okt 2008 kl. 13:53 (CET)		:Opplysninga om dei 571 gardpartane i Trøndelag er henta frå Dehli 1960 side 142. Den var litt upresist attgjeven, noko eg har forsøkt å rette opp ved ei endring i artikkelteksten. Dehli har kjeldetilvising til kongeskøyta i Rentekammeret (Riksarkivet). Etter mitt skjønn er ikkje opplysninga om dei 571 gardpartane "fantastisk", når ein tenkjer på det matadorsjiktet vi har med å gjere, og dei omstenda som krigsfinansane hadde skapt seinast i 1658-1660. Men det kunne sjølvsagt vore spennande å gå til primærkjelda for å dobbeltsjekke - kanskje du Tore eller ein annan av oss kan ta oss tid til det ein gong vi er innom Riksarkivet? Dehli framstår elles som ein svært påliteleg, etterretteleg og kunnskapsrik byhistorikar. Det er for øvrig slett ikkje enkelt å finne det rette detaljeringsnivået på kjeldetilvisingane i wiki-artiklane. I denne korte artikkelen er det openbert at Dehli er einaste kjelda, og da er det etter måten greit å gå opplysningane etter i saumane utan sidetal. --[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]] 27. okt 2008 kl. 13:53 (CET)
	:: Jeg har funnet kilden. Hans, du har rett. Og Dehli har rett. Anders Olsen eide riktignok ingen gårder i Trøndelag, men hans enke, Birgitte Rasmusdatter, fikk kongeskjøte på disse gårdene i 1664. Jeg har telt over 600 eiendommer. (Mere info om kilden kommer snart.) 28. okt 2008 kl. 18:27 (CET)~		:: Jeg har funnet kilden. Hans, du har rett. Og Dehli har rett. Anders Olsen eide riktignok ingen gårder i Trøndelag, men hans enke, Birgitte Rasmusdatter, fikk kongeskjøte på disse gårdene i 1664. Jeg har telt over 600 eiendommer. (Mere info om kilden kommer snart.) [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 28. okt 2008 kl. 18:27 (CET)

Tore H Vigerust: tillegg

2008-10-28T17:27:58Z

tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2008 kl. 17:27
Linje 1:		Linje 1:
	Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse eller slettes. Kildereferansen er ikke god nok, - i steden for kun å gjengi en boktittel, burde her (og i mange andre tilfeller fra Fredrikstad) sidetallet (sidetallene) være med. [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 12. okt 2008 kl. 18:35 (CEST){{usignert\|Tore H Vigerust}}		Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse eller slettes. Kildereferansen er ikke god nok, - i steden for kun å gjengi en boktittel, burde her (og i mange andre tilfeller fra Fredrikstad) sidetallet (sidetallene) være med. [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 12. okt 2008 kl. 18:35 (CEST){{usignert\|Tore H Vigerust}}
	:Opplysninga om dei 571 gardpartane i Trøndelag er henta frå Dehli 1960 side 142. Den var litt upresist attgjeven, noko eg har forsøkt å rette opp ved ei endring i artikkelteksten. Dehli har kjeldetilvising til kongeskøyta i Rentekammeret (Riksarkivet). Etter mitt skjønn er ikkje opplysninga om dei 571 gardpartane "fantastisk", når ein tenkjer på det matadorsjiktet vi har med å gjere, og dei omstenda som krigsfinansane hadde skapt seinast i 1658-1660. Men det kunne sjølvsagt vore spennande å gå til primærkjelda for å dobbeltsjekke - kanskje du Tore eller ein annan av oss kan ta oss tid til det ein gong vi er innom Riksarkivet? Dehli framstår elles som ein svært påliteleg, etterretteleg og kunnskapsrik byhistorikar. Det er for øvrig slett ikkje enkelt å finne det rette detaljeringsnivået på kjeldetilvisingane i wiki-artiklane. I denne korte artikkelen er det openbert at Dehli er einaste kjelda, og da er det etter måten greit å gå opplysningane etter i saumane utan sidetal. --[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]] 27. okt 2008 kl. 13:53 (CET)		:Opplysninga om dei 571 gardpartane i Trøndelag er henta frå Dehli 1960 side 142. Den var litt upresist attgjeven, noko eg har forsøkt å rette opp ved ei endring i artikkelteksten. Dehli har kjeldetilvising til kongeskøyta i Rentekammeret (Riksarkivet). Etter mitt skjønn er ikkje opplysninga om dei 571 gardpartane "fantastisk", når ein tenkjer på det matadorsjiktet vi har med å gjere, og dei omstenda som krigsfinansane hadde skapt seinast i 1658-1660. Men det kunne sjølvsagt vore spennande å gå til primærkjelda for å dobbeltsjekke - kanskje du Tore eller ein annan av oss kan ta oss tid til det ein gong vi er innom Riksarkivet? Dehli framstår elles som ein svært påliteleg, etterretteleg og kunnskapsrik byhistorikar. Det er for øvrig slett ikkje enkelt å finne det rette detaljeringsnivået på kjeldetilvisingane i wiki-artiklane. I denne korte artikkelen er det openbert at Dehli er einaste kjelda, og da er det etter måten greit å gå opplysningane etter i saumane utan sidetal. --[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]] 27. okt 2008 kl. 13:53 (CET)
			:: Jeg har funnet kilden. Hans, du har rett. Og Dehli har rett. Anders Olsen eide riktignok ingen gårder i Trøndelag, men hans enke, Birgitte Rasmusdatter, fikk kongeskjøte på disse gårdene i 1664. Jeg har telt over 600 eiendommer. (Mere info om kilden kommer snart.) 28. okt 2008 kl. 18:27 (CET)~

Hans P. Hosar på 27. okt. 2008 kl. 12:54

2008-10-27T12:54:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2008 kl. 12:54
Linje 1:		Linje 1:
	Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse eller slettes. Kildereferansen er ikke god nok, - i steden for kun å gjengi en boktittel, burde her (og i mange andre tilfeller fra Fredrikstad) sidetallet (sidetallene) være med. [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 12. okt 2008 kl. 18:35 (CEST){{usignert\|Tore H Vigerust}}		Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse eller slettes. Kildereferansen er ikke god nok, - i steden for kun å gjengi en boktittel, burde her (og i mange andre tilfeller fra Fredrikstad) sidetallet (sidetallene) være med. [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 12. okt 2008 kl. 18:35 (CEST){{usignert\|Tore H Vigerust}}
	:Opplysninga om dei 571 gardpartane i Trøndelag er henta frå Dehli 1960 side 142. ~~Det~~ var litt upresist ~~attgjeve~~, noko eg har forsøkt å rette opp ved ei endring i artikkelteksten. Dehli har kjeldetilvising til kongeskøyta i Rentekammeret (Riksarkivet). Etter mitt skjønn er ikkje opplysninga om dei 571 gardpartane "fantastisk", når ein tenkjer på det matadorsjiktet vi har med å gjere, og dei omstenda som krigsfinansane hadde skapt seinast i 1658-1660. Men det kunne sjølvsagt vore spennande å gå til primærkjelda for å dobbeltsjekke - kanskje du Tore eller ein annan av oss kan ta oss tid til det ein gong vi er innom Riksarkivet? Dehli framstår elles som ein svært påliteleg, etterretteleg og kunnskapsrik byhistorikar. Det er for øvrig slett ikkje enkelt å finne det rette detaljeringsnivået på kjeldetilvisingane i wiki-artiklane. I denne korte artikkelen er det openbert at Dehli er einaste kjelda, og da er det etter måten greit å gå opplysningane etter i saumane utan sidetal. --[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]] 27. okt 2008 kl. 13:53 (CET)		:Opplysninga om dei 571 gardpartane i Trøndelag er henta frå Dehli 1960 side 142. Den var litt upresist attgjeven, noko eg har forsøkt å rette opp ved ei endring i artikkelteksten. Dehli har kjeldetilvising til kongeskøyta i Rentekammeret (Riksarkivet). Etter mitt skjønn er ikkje opplysninga om dei 571 gardpartane "fantastisk", når ein tenkjer på det matadorsjiktet vi har med å gjere, og dei omstenda som krigsfinansane hadde skapt seinast i 1658-1660. Men det kunne sjølvsagt vore spennande å gå til primærkjelda for å dobbeltsjekke - kanskje du Tore eller ein annan av oss kan ta oss tid til det ein gong vi er innom Riksarkivet? Dehli framstår elles som ein svært påliteleg, etterretteleg og kunnskapsrik byhistorikar. Det er for øvrig slett ikkje enkelt å finne det rette detaljeringsnivået på kjeldetilvisingane i wiki-artiklane. I denne korte artikkelen er det openbert at Dehli er einaste kjelda, og da er det etter måten greit å gå opplysningane etter i saumane utan sidetal. --[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]] 27. okt 2008 kl. 13:53 (CET)

Hans P. Hosar på 27. okt. 2008 kl. 12:53

2008-10-27T12:53:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2008 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse eller slettes. Kildereferansen er ikke god nok, - i steden for kun å gjengi en boktittel, burde her (og i mange andre tilfeller fra Fredrikstad) sidetallet (sidetallene) være med. [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 12. okt 2008 kl. 18:35 (CEST){{usignert\|Tore H Vigerust}}		Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse eller slettes. Kildereferansen er ikke god nok, - i steden for kun å gjengi en boktittel, burde her (og i mange andre tilfeller fra Fredrikstad) sidetallet (sidetallene) være med. [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 12. okt 2008 kl. 18:35 (CEST){{usignert\|Tore H Vigerust}}
			:Opplysninga om dei 571 gardpartane i Trøndelag er henta frå Dehli 1960 side 142. Det var litt upresist attgjeve, noko eg har forsøkt å rette opp ved ei endring i artikkelteksten. Dehli har kjeldetilvising til kongeskøyta i Rentekammeret (Riksarkivet). Etter mitt skjønn er ikkje opplysninga om dei 571 gardpartane "fantastisk", når ein tenkjer på det matadorsjiktet vi har med å gjere, og dei omstenda som krigsfinansane hadde skapt seinast i 1658-1660. Men det kunne sjølvsagt vore spennande å gå til primærkjelda for å dobbeltsjekke - kanskje du Tore eller ein annan av oss kan ta oss tid til det ein gong vi er innom Riksarkivet? Dehli framstår elles som ein svært påliteleg, etterretteleg og kunnskapsrik byhistorikar. Det er for øvrig slett ikkje enkelt å finne det rette detaljeringsnivået på kjeldetilvisingane i wiki-artiklane. I denne korte artikkelen er det openbert at Dehli er einaste kjelda, og da er det etter måten greit å gå opplysningane etter i saumane utan sidetal. --[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]] 27. okt 2008 kl. 13:53 (CET)

Tore H Vigerust på 12. okt. 2008 kl. 16:35

2008-10-12T16:35:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2008 kl. 16:35
Linje 1:		Linje 1:
	Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse eller slettes. Kildereferansen er ikke god nok, - i steden for kun å gjengi en boktittel, burde her (og i mange andre tilfeller fra Fredrikstad) sidetallet (sidetallene) være med. {{usignert\|Tore H Vigerust}}		Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse eller slettes. Kildereferansen er ikke god nok, - i steden for kun å gjengi en boktittel, burde her (og i mange andre tilfeller fra Fredrikstad) sidetallet (sidetallene) være med. [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 12. okt 2008 kl. 18:35 (CEST){{usignert\|Tore H Vigerust}}

Cnyborg på 11. okt. 2008 kl. 20:08

2008-10-11T20:08:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2008 kl. 20:08
Linje 1:		Linje 1:
	Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse eller slettes. Kildereferansen er ikke god nok, - i steden for kun å gjengi en boktittel, burde her (og i mange andre tilfeller fra Fredrikstad) sidetallet (sidetallene) være med.		Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse eller slettes. Kildereferansen er ikke god nok, - i steden for kun å gjengi en boktittel, burde her (og i mange andre tilfeller fra Fredrikstad) sidetallet (sidetallene) være med. {{usignert\|Tore H Vigerust}}

Tore H Vigerust: Ny side: Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse elle...

2008-10-11T17:07:19Z

Ny side: Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse elle...

Ny side

Opplysningen om at Anders Olssen skal ha etterlatt seg 571 gårder i Trøndelag ved sin død, er så fantastisk at den absolutt enten burde belegges med en mer nøyaktig kildereferanse eller slettes. Kildereferansen er ikke god nok, - i steden for kun å gjengi en boktittel, burde her (og i mange andre tilfeller fra Fredrikstad) sidetallet (sidetallene) være med.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2008 kl. 20:33
Linje 2:		Linje 2:
	:Opplysninga om dei 571 gardpartane i Trøndelag er henta frå Dehli 1960 side 142. Den var litt upresist attgjeven, noko eg har forsøkt å rette opp ved ei endring i artikkelteksten. Dehli har kjeldetilvising til kongeskøyta i Rentekammeret (Riksarkivet). Etter mitt skjønn er ikkje opplysninga om dei 571 gardpartane "fantastisk", når ein tenkjer på det matadorsjiktet vi har med å gjere, og dei omstenda som krigsfinansane hadde skapt seinast i 1658-1660. Men det kunne sjølvsagt vore spennande å gå til primærkjelda for å dobbeltsjekke - kanskje du Tore eller ein annan av oss kan ta oss tid til det ein gong vi er innom Riksarkivet? Dehli framstår elles som ein svært påliteleg, etterretteleg og kunnskapsrik byhistorikar. Det er for øvrig slett ikkje enkelt å finne det rette detaljeringsnivået på kjeldetilvisingane i wiki-artiklane. I denne korte artikkelen er det openbert at Dehli er einaste kjelda, og da er det etter måten greit å gå opplysningane etter i saumane utan sidetal. --[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]] 27. okt 2008 kl. 13:53 (CET)		:Opplysninga om dei 571 gardpartane i Trøndelag er henta frå Dehli 1960 side 142. Den var litt upresist attgjeven, noko eg har forsøkt å rette opp ved ei endring i artikkelteksten. Dehli har kjeldetilvising til kongeskøyta i Rentekammeret (Riksarkivet). Etter mitt skjønn er ikkje opplysninga om dei 571 gardpartane "fantastisk", når ein tenkjer på det matadorsjiktet vi har med å gjere, og dei omstenda som krigsfinansane hadde skapt seinast i 1658-1660. Men det kunne sjølvsagt vore spennande å gå til primærkjelda for å dobbeltsjekke - kanskje du Tore eller ein annan av oss kan ta oss tid til det ein gong vi er innom Riksarkivet? Dehli framstår elles som ein svært påliteleg, etterretteleg og kunnskapsrik byhistorikar. Det er for øvrig slett ikkje enkelt å finne det rette detaljeringsnivået på kjeldetilvisingane i wiki-artiklane. I denne korte artikkelen er det openbert at Dehli er einaste kjelda, og da er det etter måten greit å gå opplysningane etter i saumane utan sidetal. --[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]] 27. okt 2008 kl. 13:53 (CET)
	:: Jeg har funnet kilden. Hans, du har rett. Og Dehli har rett. Anders Olsen eide riktignok ingen gårder i Trøndelag, men hans enke, Birgitte Rasmusdatter, fikk kongeskjøte på disse gårdene i 1664. Jeg har telt over 600 eiendommer. (Mere info om kilden kommer snart.) [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 28. okt 2008 kl. 18:27 (CET)		:: Jeg har funnet kilden. Hans, du har rett. Og Dehli har rett. Anders Olsen eide riktignok ingen gårder i Trøndelag, men hans enke, Birgitte Rasmusdatter, fikk kongeskjøte på disse gårdene i 1664. Jeg har telt over 600 eiendommer. (Mere info om kilden kommer snart.) [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 28. okt 2008 kl. 18:27 (CET)
			::: Kongeskjøtet for Birgitte Rasmusdatter er datert 19. august 1664 og finnes inntatt i "Skiöde Bog for Norge Ao 1661 til Ao 1670" (Riksarkivet, Rentekammeret, Kammerkollegiet, Skjøtebok 3, 1661-1669) fol. 136a-149a. Det omfatter 9 eiendommer i Aker fogderi, Gudbrandsdalens fogderi 5 (med underliggende), Buskerud fogderi 2, Follo fogderi 5, Tune og Åbygge amt 9, Stjørdal fogderi 157, Gauldal fogderi 104, Orkdal fogderi 112, Selbu fogderi 40, Fosen fogderi 45, Nordmøre fogderi 7 + 9, Namdal fogderi 90, tillegg Stjørdal 6 og Verdal 27, i alt over 600 eiendommer, de fleste med bygsel, vel og merke såfremt min raske opptelling er riktig; samlet verdi var 29.840,5 riksdaler 16 skilling. Lånesummen til Anders Olsen kan ha vært omkr 20.000 rd ved sin død. [[Bruker:Tore H Vigerust\|Tore H Vigerust]] 28. okt 2008 kl. 21:33 (CET)