Samtale:Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Samtale:Hoff prestegard til Samtale:Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)

2022-01-06T13:53:13Z

Kallrustad flyttet siden Samtale:Hoff prestegard til Samtale:Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 13:53
(Ingen forskjell)

Inger-Marit på 12. okt. 2015 kl. 11:38

2015-10-12T11:38:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2015 kl. 11:38
Linje 18:		Linje 18:

	:::Hei. Kan vi vente til det vesle "prestegardsseminaret" på torsdag? Tror jeg vil lage en tabell også, som kan ses i sammenheng med teksten.--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 12. okt. 2015 kl. 12:05 (CEST)		:::Hei. Kan vi vente til det vesle "prestegardsseminaret" på torsdag? Tror jeg vil lage en tabell også, som kan ses i sammenheng med teksten.--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 12. okt. 2015 kl. 12:05 (CEST)

			::::Dæ gjør vi! --[[Bruker:Inger-Marit\|Inger-Marit]] ([[Brukerdiskusjon:Inger-Marit\|diskusjon]]) 12. okt. 2015 kl. 13:38 (CEST)

Kallrustad på 12. okt. 2015 kl. 10:05

2015-10-12T10:05:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2015 kl. 10:05
Linje 16:		Linje 16:

	::Ja, se der! Dette må jo med. Nå er ikke artikkelen under arbeid lenger, så det er fritt fram for å flette det inn, hvis du har lyst til det? Eller så kan jeg gjøre det. --[[Bruker:Inger-Marit\|Inger-Marit]] ([[Brukerdiskusjon:Inger-Marit\|diskusjon]]) 12. okt. 2015 kl. 11:47 (CEST)		::Ja, se der! Dette må jo med. Nå er ikke artikkelen under arbeid lenger, så det er fritt fram for å flette det inn, hvis du har lyst til det? Eller så kan jeg gjøre det. --[[Bruker:Inger-Marit\|Inger-Marit]] ([[Brukerdiskusjon:Inger-Marit\|diskusjon]]) 12. okt. 2015 kl. 11:47 (CEST)

			:::Hei. Kan vi vente til det vesle "prestegardsseminaret" på torsdag? Tror jeg vil lage en tabell også, som kan ses i sammenheng med teksten.--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 12. okt. 2015 kl. 12:05 (CEST)

Inger-Marit på 12. okt. 2015 kl. 09:47

2015-10-12T09:47:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2015 kl. 09:47
Linje 14:		Linje 14:
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&uid=ny&idx_side=-16 Panteregister for Toten, Vardal og Biri.]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&uid=ny&idx_side=-16 Panteregister for Toten, Vardal og Biri.]
	*[http://www.disnorge.no/cms/system/files/offentlige_filer/kilder/oppland/1904_Matrikkel_Toten_Vardal_Biri_ocr_100dpi_v6.pdf Norges matrikel 1904 for Kristians amt - Toten, Vardal og Biri sorenskriveri (s. 260-261).]		*[http://www.disnorge.no/cms/system/files/offentlige_filer/kilder/oppland/1904_Matrikkel_Toten_Vardal_Biri_ocr_100dpi_v6.pdf Norges matrikel 1904 for Kristians amt - Toten, Vardal og Biri sorenskriveri (s. 260-261).]

			::Ja, se der! Dette må jo med. Nå er ikke artikkelen under arbeid lenger, så det er fritt fram for å flette det inn, hvis du har lyst til det? Eller så kan jeg gjøre det. --[[Bruker:Inger-Marit\|Inger-Marit]] ([[Brukerdiskusjon:Inger-Marit\|diskusjon]]) 12. okt. 2015 kl. 11:47 (CEST)

Kallrustad på 12. okt. 2015 kl. 09:33

2015-10-12T09:33:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2015 kl. 09:33
Linje 3:		Linje 3:
	Hei Inger-Marit. Legger inn noen momenter her, så får vi se hva som kommer med i sjølve artikkelen.		Hei Inger-Marit. Legger inn noen momenter her, så får vi se hva som kommer med i sjølve artikkelen.

	Garden Presteseter i [[Vestre Toten]] lå opprinnelig til Hoff prestegard. Toten prestebol eide garden helt til 1858, da leilendingefamilien på Presteseter fikk kjøpt den.		Garden [[Presteseter (Vestre Toten)\|Presteseter]] i [[Vestre Toten]] lå opprinnelig til Hoff prestegard. Toten prestebol eide garden helt til 1858, da leilendingefamilien på Presteseter fikk kjøpt den.

	Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom [[1886-matrikkelen]] for å se hvilke prestegarder som var størst. Ifølge Horgen var det bare [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] som på dette tidspunktet hadde høyere skyld. Soknepresten i Stange rådde over en gard på 120,50 skyldmark, mens presten på andre sida av fjorden disponerte en eiendom på 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende [[Nylinna (Østre Toten)\|Nylinna]] i tillegg til en del jord og skog ned mot [[Mjøsa]], ved [[Kapp]]. Garden var lenge den største på Toten, men på slutten av 1800-tallet rådde brødrene Sund på [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] over et enda større konglomerat av eiendommer.		Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom [[1886-matrikkelen]] for å se hvilke prestegarder som var størst. Ifølge Horgen var det bare [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] som på dette tidspunktet hadde høyere skyld. Soknepresten i Stange rådde over en gard på 120,50 skyldmark, mens presten på andre sida av fjorden disponerte en eiendom på 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende [[Nylinna (Østre Toten)\|Nylinna]] i tillegg til en del jord og skog ned mot [[Mjøsa]], ved [[Kapp]]. Garden var lenge den største på Toten, men på slutten av 1800-tallet rådde brødrene Sund på [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] over et enda større konglomerat av eiendommer.

Kallrustad: Presteseter

2015-10-12T09:27:58Z

Presteseter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2015 kl. 09:27
Linje 2:		Linje 2:

	Hei Inger-Marit. Legger inn noen momenter her, så får vi se hva som kommer med i sjølve artikkelen.		Hei Inger-Marit. Legger inn noen momenter her, så får vi se hva som kommer med i sjølve artikkelen.

			Garden Presteseter i [[Vestre Toten]] lå opprinnelig til Hoff prestegard. Toten prestebol eide garden helt til 1858, da leilendingefamilien på Presteseter fikk kjøpt den.

	Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom [[1886-matrikkelen]] for å se hvilke prestegarder som var størst. Ifølge Horgen var det bare [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] som på dette tidspunktet hadde høyere skyld. Soknepresten i Stange rådde over en gard på 120,50 skyldmark, mens presten på andre sida av fjorden disponerte en eiendom på 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende [[Nylinna (Østre Toten)\|Nylinna]] i tillegg til en del jord og skog ned mot [[Mjøsa]], ved [[Kapp]]. Garden var lenge den største på Toten, men på slutten av 1800-tallet rådde brødrene Sund på [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] over et enda større konglomerat av eiendommer.		Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom [[1886-matrikkelen]] for å se hvilke prestegarder som var størst. Ifølge Horgen var det bare [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] som på dette tidspunktet hadde høyere skyld. Soknepresten i Stange rådde over en gard på 120,50 skyldmark, mens presten på andre sida av fjorden disponerte en eiendom på 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende [[Nylinna (Østre Toten)\|Nylinna]] i tillegg til en del jord og skog ned mot [[Mjøsa]], ved [[Kapp]]. Garden var lenge den største på Toten, men på slutten av 1800-tallet rådde brødrene Sund på [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] over et enda større konglomerat av eiendommer.

Kallrustad på 12. okt. 2015 kl. 07:43

2015-10-12T07:43:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2015 kl. 07:43
Linje 5:		Linje 5:
	Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom [[1886-matrikkelen]] for å se hvilke prestegarder som var størst. Ifølge Horgen var det bare [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] som på dette tidspunktet hadde høyere skyld. Soknepresten i Stange rådde over en gard på 120,50 skyldmark, mens presten på andre sida av fjorden disponerte en eiendom på 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende [[Nylinna (Østre Toten)\|Nylinna]] i tillegg til en del jord og skog ned mot [[Mjøsa]], ved [[Kapp]]. Garden var lenge den største på Toten, men på slutten av 1800-tallet rådde brødrene Sund på [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] over et enda større konglomerat av eiendommer.		Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom [[1886-matrikkelen]] for å se hvilke prestegarder som var størst. Ifølge Horgen var det bare [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] som på dette tidspunktet hadde høyere skyld. Soknepresten i Stange rådde over en gard på 120,50 skyldmark, mens presten på andre sida av fjorden disponerte en eiendom på 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende [[Nylinna (Østre Toten)\|Nylinna]] i tillegg til en del jord og skog ned mot [[Mjøsa]], ved [[Kapp]]. Garden var lenge den største på Toten, men på slutten av 1800-tallet rådde brødrene Sund på [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] over et enda større konglomerat av eiendommer.

	[[Loven om prestegardsreduksjon]], som ble vedtatt i 1882, fastslo at de digre prestegardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse». I åra rundt 1900 ble det derfor solgt fra flere større parseller fra prestegarden. Flere av disse var så store at de ble levedyktige gardsbruk, som [[Dorslo]], [[~~Øvre~~ Håkenstad (Østre Toten)\|Øvre]] og [[Nedre Håkenstad (Østre Toten)\|Nedre Håkenstad]], Tingvang, Solli og Farmen. Også noen av nabogardene, blant annet [[Gile (Østre Toten)\|Gile]], Rogneby og [[Fostad (Østre Toten)\|Fostad]], fikk kjøpt jord fra prestegarden. [[1904-matrikkelen\|Matrikkelen fra 1904]] viser at Hoff prestegard var redusert til 27,55 skyldmark, altså til under en tredjedel av størrelsen i 1886. I første halvdel av 1900-tallet ble det solgt fra enda mer jord, slik at garden rett før andre verdenskrig hadde ei skyld på under 20 mark.		[[Loven om prestegardsreduksjon]], som ble vedtatt i 1882, fastslo at de digre prestegardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse». I åra rundt 1900 ble det derfor solgt fra flere større parseller fra prestegarden. Flere av disse var så store at de ble levedyktige gardsbruk, som [[Dorslo]], [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)\|Øvre]] og [[Nedre Håkenstad (Østre Toten)\|Nedre Håkenstad]], Tingvang, Solli og Farmen. Også noen av nabogardene, blant annet [[Gile (Østre Toten)\|Gile]], Rogneby og [[Fostad (Østre Toten)\|Fostad]], fikk kjøpt jord fra prestegarden. [[1904-matrikkelen\|Matrikkelen fra 1904]] viser at Hoff prestegard var redusert til 27,55 skyldmark, altså til under en tredjedel av størrelsen i 1886. I første halvdel av 1900-tallet ble det solgt fra enda mer jord, slik at garden rett før andre verdenskrig hadde ei skyld på under 20 mark.

	'''Kilder'''		'''Kilder'''

Kallrustad på 12. okt. 2015 kl. 07:42

2015-10-12T07:42:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2015 kl. 07:42
Linje 7:		Linje 7:
	[[Loven om prestegardsreduksjon]], som ble vedtatt i 1882, fastslo at de digre prestegardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse». I åra rundt 1900 ble det derfor solgt fra flere større parseller fra prestegarden. Flere av disse var så store at de ble levedyktige gardsbruk, som [[Dorslo]], [[Øvre Håkenstad (Østre Toten)\|Øvre]] og [[Nedre Håkenstad (Østre Toten)\|Nedre Håkenstad]], Tingvang, Solli og Farmen. Også noen av nabogardene, blant annet [[Gile (Østre Toten)\|Gile]], Rogneby og [[Fostad (Østre Toten)\|Fostad]], fikk kjøpt jord fra prestegarden. [[1904-matrikkelen\|Matrikkelen fra 1904]] viser at Hoff prestegard var redusert til 27,55 skyldmark, altså til under en tredjedel av størrelsen i 1886. I første halvdel av 1900-tallet ble det solgt fra enda mer jord, slik at garden rett før andre verdenskrig hadde ei skyld på under 20 mark.		[[Loven om prestegardsreduksjon]], som ble vedtatt i 1882, fastslo at de digre prestegardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse». I åra rundt 1900 ble det derfor solgt fra flere større parseller fra prestegarden. Flere av disse var så store at de ble levedyktige gardsbruk, som [[Dorslo]], [[Øvre Håkenstad (Østre Toten)\|Øvre]] og [[Nedre Håkenstad (Østre Toten)\|Nedre Håkenstad]], Tingvang, Solli og Farmen. Også noen av nabogardene, blant annet [[Gile (Østre Toten)\|Gile]], Rogneby og [[Fostad (Østre Toten)\|Fostad]], fikk kjøpt jord fra prestegarden. [[1904-matrikkelen\|Matrikkelen fra 1904]] viser at Hoff prestegard var redusert til 27,55 skyldmark, altså til under en tredjedel av størrelsen i 1886. I første halvdel av 1900-tallet ble det solgt fra enda mer jord, slik at garden rett før andre verdenskrig hadde ei skyld på under 20 mark.

	Kilder		'''Kilder'''

	*		*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703008 Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder - folk og hus'', Landbruksforlaget 1999. Se blant annet s. 95.]
			*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&uid=ny&idx_side=-16 Panteregister for Toten, Vardal og Biri.]
			*[http://www.disnorge.no/cms/system/files/offentlige_filer/kilder/oppland/1904_Matrikkel_Toten_Vardal_Biri_ocr_100dpi_v6.pdf Norges matrikel 1904 for Kristians amt - Toten, Vardal og Biri sorenskriveri (s. 260-261).]

Kallrustad: Ny side: == Totens største gard == Hei Inger-Marit. Legger inn noen momenter her, så får vi se hva som kommer med i sjølve artikkelen. Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom 1886-m...

2015-10-12T07:37:26Z

Ny side: == Totens største gard == Hei Inger-Marit. Legger inn noen momenter her, så får vi se hva som kommer med i sjølve artikkelen. Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom 1886-m...

Ny side

== Totens største gard ==

Hei Inger-Marit. Legger inn noen momenter her, så får vi se hva som kommer med i sjølve artikkelen.

Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom [[1886-matrikkelen]] for å se hvilke prestegarder som var størst. Ifølge Horgen var det bare [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] som på dette tidspunktet hadde høyere skyld. Soknepresten i Stange rådde over en gard på 120,50 skyldmark, mens presten på andre sida av fjorden disponerte en eiendom på 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende [[Nylinna (Østre Toten)|Nylinna]] i tillegg til en del jord og skog ned mot [[Mjøsa]], ved [[Kapp]]. Garden var lenge den største på Toten, men på slutten av 1800-tallet rådde brødrene Sund på [[Rogneby (Østre Toten)|Rogneby]] over et enda større konglomerat av eiendommer.

[[Loven om prestegardsreduksjon]], som ble vedtatt i 1882, fastslo at de digre prestegardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse». I åra rundt 1900 ble det derfor solgt fra flere større parseller fra prestegarden. Flere av disse var så store at de ble levedyktige gardsbruk, som [[Dorslo]], [[Øvre Håkenstad (Østre Toten)|Øvre]] og [[Nedre Håkenstad (Østre Toten)|Nedre Håkenstad]], Tingvang, Solli og Farmen. Også noen av nabogardene, blant annet [[Gile (Østre Toten)|Gile]], Rogneby og [[Fostad (Østre Toten)|Fostad]], fikk kjøpt jord fra prestegarden. [[1904-matrikkelen|Matrikkelen fra 1904]] viser at Hoff prestegard var redusert til 27,55 skyldmark, altså til under en tredjedel av størrelsen i 1886. I første halvdel av 1900-tallet ble det solgt fra enda mer jord, slik at garden rett før andre verdenskrig hadde ei skyld på under 20 mark.

Kilder

*