Samtidshistorie - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 13. mar. 2024 kl. 09:52

2024-03-13T09:52:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:52
Linje 43:		Linje 43:

	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Samtidshistorie i norsk historieforskning */ korr.

2024-02-08T12:22:41Z

Samtidshistorie i norsk historieforskning: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2024 kl. 12:22
Linje 9:		Linje 9:

	== Samtidshistorie i norsk historieforskning ==		== Samtidshistorie i norsk historieforskning ==
	Uttrykket «samtidshistorie» dukker opp i norske publikasjoner – særlig aviser – allerede på 1800-tallet, men som historiefaglig konsept ser det ut som det først er etter annen verdenskrig at begrepet blir drøftet – og til å begynne med avvist: «Er ikke samtidshistorie en selvmotsigelse?», skriver [[Joh. N. Tønnessen]] i en kritisk anmeldelse av [[Oscar Albert Johnsen\|Oscar Albert Johnsens]] samtidshistoriske verk ''Tønsberg i vår tid'' som utkom i 1955, «Samtiden er ennå ikke blitt ‘historie’, i den forstand at den kan gjøres til gjenstand for en metodisk-historisk granskning eller ses i historisk perspektiv. Det kan den først når den er gått over i historien.»<ref>HT 37, 1954-56: s. 392.</ref> Dette synet framstår som det dominerende i norsk historieskrivning fram til 1970-åra. Men oppfatningen var ikke enerådende. Da [[Magne Skodvin]] disputerte på avhandlingen «Striden om okkupasjonsstyret i Norge» i 1956, betegnet han arbeidet som «samtidshistorie». En av opponentene – [[Sverre Hartmann]] – var kritisk til dette begrepet på de samme premissene som Tønnessen la vekt på: Selve «betegnelsen og begrepet samtidshistorie inneholder en åpenbar selvmotsigelse, idet jo hendelsene først blir historie etter å ha opphørt å være en del av samtiden.»<ref>Utdrag av cand.jur. Sverre Hartmanns innlegg ex auditorio ~~ved~~ ved Magne Skodvins disputas for den filosofiske doktorgrad 11. juni 1956, HT, bind 38: s. 66.</ref> Skodvin avviste resonnementet, fordi det skapte et både logisk og praktisk uholdbart skille mellom nåtid – som var historiefaget uvedkommende – og fortid – som kunne gjøres til historiefaglig analyse:		Uttrykket «samtidshistorie» dukker opp i norske publikasjoner – særlig aviser – allerede på 1800-tallet, men som historiefaglig konsept ser det ut som det først er etter annen verdenskrig at begrepet blir drøftet – og til å begynne med avvist: «Er ikke samtidshistorie en selvmotsigelse?», skriver [[Joh. N. Tønnessen]] i en kritisk anmeldelse av [[Oscar Albert Johnsen\|Oscar Albert Johnsens]] samtidshistoriske verk ''Tønsberg i vår tid'' som utkom i 1955, «Samtiden er ennå ikke blitt ‘historie’, i den forstand at den kan gjøres til gjenstand for en metodisk-historisk granskning eller ses i historisk perspektiv. Det kan den først når den er gått over i historien.»<ref>HT 37, 1954-56: s. 392.</ref> Dette synet framstår som det dominerende i norsk historieskrivning fram til 1970-åra. Men oppfatningen var ikke enerådende. Da [[Magne Skodvin]] disputerte på avhandlingen «Striden om okkupasjonsstyret i Norge» i 1956, betegnet han arbeidet som «samtidshistorie». En av opponentene – [[Sverre Hartmann]] – var kritisk til dette begrepet på de samme premissene som Tønnessen la vekt på: Selve «betegnelsen og begrepet samtidshistorie inneholder en åpenbar selvmotsigelse, idet jo hendelsene først blir historie etter å ha opphørt å være en del av samtiden.»<ref>Utdrag av cand.jur. Sverre Hartmanns innlegg ex auditorio ved Magne Skodvins disputas for den filosofiske doktorgrad 11. juni 1956, HT, bind 38: s. 66.</ref> Skodvin avviste resonnementet, fordi det skapte et både logisk og praktisk uholdbart skille mellom nåtid – som var historiefaget uvedkommende – og fortid – som kunne gjøres til historiefaglig analyse:

	{{sitat\|Kvar ligg einskapen i eit historieomgrep som må avgrensast reint mekanisk, nær sagt på åremål, som femner om den historiske røyndomen opp til, la oss seia året i år [minus] 50? Ordet samtid i denne samansetjinga er då heller ikkje det filosofiske «samtid», men rett og slett ei nemning for «siste mannsalder» eller liknande. Andre språk har andre nemningar (Zeitgeschichte, Current history) […] Såkalla samtidshistorie er eit arbeidsfelt innanfor historieforskninga, og stiller tilliks med andre sergreiner sine spesielle krav, men er ikkje i sitt vesen ulik anna historieforskning.<ref>Striden om okkupasjonsstyret i Norge. Svar til Sverre Steen og Sverre Hartmann, HT, bind 38: s. 193.</ref>}}		{{sitat\|Kvar ligg einskapen i eit historieomgrep som må avgrensast reint mekanisk, nær sagt på åremål, som femner om den historiske røyndomen opp til, la oss seia året i år [minus] 50? Ordet samtid i denne samansetjinga er då heller ikkje det filosofiske «samtid», men rett og slett ei nemning for «siste mannsalder» eller liknande. Andre språk har andre nemningar (Zeitgeschichte, Current history) […] Såkalla samtidshistorie er eit arbeidsfelt innanfor historieforskninga, og stiller tilliks med andre sergreiner sine spesielle krav, men er ikkje i sitt vesen ulik anna historieforskning.<ref>Striden om okkupasjonsstyret i Norge. Svar til Sverre Steen og Sverre Hartmann, HT, bind 38: s. 193.</ref>}}

Ola Alsvik på 8. feb. 2024 kl. 08:58

2024-02-08T08:58:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2024 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	<div style="clear:both; background:#ccffcc; text-align:left; padding:1em 1em; border:1px solid #cccccc; margin-top:1em;">'''Arbeid pågår''': Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se [{{fullurl:{{NAMESPACE}}:{{PAGENAME}}\|action=history}} redigeringshistorikken] for detaljer. {{#if:\|{{{1}}}\|}}<br>{{#ifexpr:{{LOCALTIMESTAMP}}-{{REVISIONTIMESTAMP}}>7000000\|<br>Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.\|}}</div>[[Kategori:Under arbeid]]


	'''Samtidshistorie''' er et paradoksalt ord, fordi samtid assosieres med «nåtid» – det vil si tid som ennå ikke er blitt historie – mens historie identifiseres som «fortid», altså tid som ikke lenger er nåtid eller samtid. Innenfor historiefaget har likevel samtidshistorie blitt et etablert begrep, men med minst to forskjellige betydninger. For det første oppfattes samtidshistorie som en historisk periode, nærmere bestemt den nyeste tids historie. For det andre forstås samtidshistorie som et bestemt perspektiv, der vi med samtida som utgangspunkt forsøker å undersøke de historiske forutsetningene eller årsakene til et nåtidig fenomen.		'''Samtidshistorie''' er et paradoksalt ord, fordi samtid assosieres med «nåtid» – det vil si tid som ennå ikke er blitt historie – mens historie identifiseres som «fortid», altså tid som ikke lenger er nåtid eller samtid. Innenfor historiefaget har likevel samtidshistorie blitt et etablert begrep, men med minst to forskjellige betydninger. For det første oppfattes samtidshistorie som en historisk periode, nærmere bestemt den nyeste tids historie. For det andre forstås samtidshistorie som et bestemt perspektiv, der vi med samtida som utgangspunkt forsøker å undersøke de historiske forutsetningene eller årsakene til et nåtidig fenomen.

Marianne Wiig: /* Samtidshistorie som perspektiv på fortida */ korr

2024-02-06T15:25:38Z

Samtidshistorie som perspektiv på fortida: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2024 kl. 15:25
Linje 19:		Linje 19:

	== Samtidshistorie som perspektiv på fortida ==		== Samtidshistorie som perspektiv på fortida ==
	En alternativ oppfatning av samtidshistorie er å tolke begrepet som et bestemt perspektiv, et perspektiv med vekt på å kaste lys over et fenomen i nåtida ved å beskrive eller analysere fortida. Slik forstått er samtidshistorie nært beslektet med journalistikken. Samtidshistoriske perspektiver i denne forstand er ofte knyttet til dagsaktuelle problemstillinger i lokalsamfunnet. De kan være utløst av en «gladnyhet», for eksempel at en viktig person i lokalsamfunnet – en avholdt ordfører, en tidligere skolesjef, en elsket forfatter eller en feiret idrettsprofil – runder år og framkaller spørsmål om hva personen historisk har utrettet eller betydd for bygda eller byen. Eller så kan en samtidshistorisk undersøkelse bli utløst av en dårlig nyhet, som for eksempel kunngjøringen av en skolenedleggelse, ~~eller~~ og ofte kan det dreie seg om spørsmål som er gjenstand for diskusjon eller uenighet i lokalsamfunnet. For eksempel kan debatten om en skolenedleggelse reise spørsmål om lokalskolen eller den lokale skolestrukturens betydning for lokalsamfunnet i fortid og nåtid.		En alternativ oppfatning av samtidshistorie er å tolke begrepet som et bestemt perspektiv, et perspektiv med vekt på å kaste lys over et fenomen i nåtida ved å beskrive eller analysere fortida. Slik forstått er samtidshistorie nært beslektet med journalistikken. Samtidshistoriske perspektiver i denne forstand er ofte knyttet til dagsaktuelle problemstillinger i lokalsamfunnet. De kan være utløst av en «gladnyhet», for eksempel at en viktig person i lokalsamfunnet – en avholdt ordfører, en tidligere skolesjef, en elsket forfatter eller en feiret idrettsprofil – runder år og framkaller spørsmål om hva personen historisk har utrettet eller betydd for bygda eller byen. Eller så kan en samtidshistorisk undersøkelse bli utløst av en dårlig nyhet, som for eksempel kunngjøringen av en skolenedleggelse, og ofte kan det dreie seg om spørsmål som er gjenstand for diskusjon eller uenighet i lokalsamfunnet. For eksempel kan debatten om en skolenedleggelse reise spørsmål om lokalskolen eller den lokale skolestrukturens betydning for lokalsamfunnet i fortid og nåtid.

	Oppfattet som perspektiv er poenget med samtidshistorie å forstå eller forklare et dagsaktuelt fenomen på en historisk måte, det vil si på basis av historiske kilder, med historisk metode og ved å rette blikket mot fortida. Dermed blir ikke tidsavgrensning en viktig faktor, i alle fall ikke i prinsipiell forstand, slik tilfellet er med samtidshistorie betraktet som en periode. Det er problemstillingen som avgjør hvor langt vi skal gå tilbake i tid. Den lokale skolestrukturen kan til dømes ha røtter tilbake til 1800-tallet. Og disse røttene kan det derfor være viktig å avdekke eller gjøre relevant for å kunne belyse den dagsaktuelle situasjonen. Det samme kan gjelde andre problemstillinger som reises av nyhetspregede begivenheter. I forlengelsen av dette kan det ligge et problem. Problemet består i at det ofte er omstridte politiske saker eller prosesser som aktualiserer et samtidshistorisk perspektiv. Sagt på en annen måte: Fortida mobiliseres som et argument i en pågående samfunnsdebatt for å dreie resultatet av debatten i en bestemt retning. Dette kan gjøre framstillingen ensidig, fordreid eller verdiladet.		Oppfattet som perspektiv er poenget med samtidshistorie å forstå eller forklare et dagsaktuelt fenomen på en historisk måte, det vil si på basis av historiske kilder, med historisk metode og ved å rette blikket mot fortida. Dermed blir ikke tidsavgrensning en viktig faktor, i alle fall ikke i prinsipiell forstand, slik tilfellet er med samtidshistorie betraktet som en periode. Det er problemstillingen som avgjør hvor langt vi skal gå tilbake i tid. Den lokale skolestrukturen kan til dømes ha røtter tilbake til 1800-tallet. Og disse røttene kan det derfor være viktig å avdekke eller gjøre relevant for å kunne belyse den dagsaktuelle situasjonen. Det samme kan gjelde andre problemstillinger som reises av nyhetspregede begivenheter. I forlengelsen av dette kan det ligge et problem. Problemet består i at det ofte er omstridte politiske saker eller prosesser som aktualiserer et samtidshistorisk perspektiv. Sagt på en annen måte: Fortida mobiliseres som et argument i en pågående samfunnsdebatt for å dreie resultatet av debatten i en bestemt retning. Dette kan gjøre framstillingen ensidig, fordreid eller verdiladet.
Linje 28:		Linje 28:
	Stikkord nummer to – «for omfattende» – avspeiler ikke minst at kildematerialet for den nyeste tids historie er svært omfangsrikt, noen ganger er materialet dessuten utilgjengelig eller klausulert for innsyn. Ofte er materialet også spredt på ulike institusjoner, for eksempel i offentlige arkiver som kommunearkiv eller i ulike depoter og institusjoner under Arkivverket. Delvis – men bare delvis – er denne situasjonen blitt avhjulpet i dag gjennom store digitaliseringsprosjekter gjennomført av for eksempel Nasjonalbiblioteket og Arkivverket, men fortsatt er det mye, ikke minst med [[Lokalhistoriewiki:Lokalhistorisk relevans\|lokalhistorisk relevans]], som må hentes fysisk fram.		Stikkord nummer to – «for omfattende» – avspeiler ikke minst at kildematerialet for den nyeste tids historie er svært omfangsrikt, noen ganger er materialet dessuten utilgjengelig eller klausulert for innsyn. Ofte er materialet også spredt på ulike institusjoner, for eksempel i offentlige arkiver som kommunearkiv eller i ulike depoter og institusjoner under Arkivverket. Delvis – men bare delvis – er denne situasjonen blitt avhjulpet i dag gjennom store digitaliseringsprosjekter gjennomført av for eksempel Nasjonalbiblioteket og Arkivverket, men fortsatt er det mye, ikke minst med [[Lokalhistoriewiki:Lokalhistorisk relevans\|lokalhistorisk relevans]], som må hentes fysisk fram.

	Det tredje stikkordet – «for vanskelig» - viser til flere av poengene nevnt ovenfor, men dreier seg i tillegg om at lokalhistoriske framstillinger som omhandler den nyeste tid har en tendens til å løse seg opp i enkelttemaer, som Lars Thue hevder. Framstillinger av etterkrigshistoria til en by eller bygd mangler ofte overordnede temaer eller problemstillinger som gjør det mulig å koble sammen eller syntetisere framstillinga. Den framstår ofte sprikende eller opphakket i emner uten sammenheng med hverandre.		Det tredje stikkordet – «for vanskelig» – viser til flere av poengene nevnt ovenfor, men dreier seg i tillegg om at lokalhistoriske framstillinger som omhandler den nyeste tid har en tendens til å løse seg opp i enkelttemaer, som Lars Thue hevder. Framstillinger av etterkrigshistoria til en by eller bygd mangler ofte overordnede temaer eller problemstillinger som gjør det mulig å koble sammen eller syntetisere framstillinga. Den framstår ofte sprikende eller opphakket i emner uten sammenheng med hverandre.

	== Henvisninger ==		== Henvisninger ==

Ola Alsvik: Endret overskrift

2024-02-05T08:01:25Z

Endret overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2024 kl. 08:01
Linje 23:		Linje 23:
	Oppfattet som perspektiv er poenget med samtidshistorie å forstå eller forklare et dagsaktuelt fenomen på en historisk måte, det vil si på basis av historiske kilder, med historisk metode og ved å rette blikket mot fortida. Dermed blir ikke tidsavgrensning en viktig faktor, i alle fall ikke i prinsipiell forstand, slik tilfellet er med samtidshistorie betraktet som en periode. Det er problemstillingen som avgjør hvor langt vi skal gå tilbake i tid. Den lokale skolestrukturen kan til dømes ha røtter tilbake til 1800-tallet. Og disse røttene kan det derfor være viktig å avdekke eller gjøre relevant for å kunne belyse den dagsaktuelle situasjonen. Det samme kan gjelde andre problemstillinger som reises av nyhetspregede begivenheter. I forlengelsen av dette kan det ligge et problem. Problemet består i at det ofte er omstridte politiske saker eller prosesser som aktualiserer et samtidshistorisk perspektiv. Sagt på en annen måte: Fortida mobiliseres som et argument i en pågående samfunnsdebatt for å dreie resultatet av debatten i en bestemt retning. Dette kan gjøre framstillingen ensidig, fordreid eller verdiladet.		Oppfattet som perspektiv er poenget med samtidshistorie å forstå eller forklare et dagsaktuelt fenomen på en historisk måte, det vil si på basis av historiske kilder, med historisk metode og ved å rette blikket mot fortida. Dermed blir ikke tidsavgrensning en viktig faktor, i alle fall ikke i prinsipiell forstand, slik tilfellet er med samtidshistorie betraktet som en periode. Det er problemstillingen som avgjør hvor langt vi skal gå tilbake i tid. Den lokale skolestrukturen kan til dømes ha røtter tilbake til 1800-tallet. Og disse røttene kan det derfor være viktig å avdekke eller gjøre relevant for å kunne belyse den dagsaktuelle situasjonen. Det samme kan gjelde andre problemstillinger som reises av nyhetspregede begivenheter. I forlengelsen av dette kan det ligge et problem. Problemet består i at det ofte er omstridte politiske saker eller prosesser som aktualiserer et samtidshistorisk perspektiv. Sagt på en annen måte: Fortida mobiliseres som et argument i en pågående samfunnsdebatt for å dreie resultatet av debatten i en bestemt retning. Dette kan gjøre framstillingen ensidig, fordreid eller verdiladet.

	== Faglige utfordringer ~~når vi forsker på og formidler~~ samtidshistorie ==		== Faglige utfordringer i arbeidet med samtidshistorie ==
	Samtidshistorie er siden 1980-åra blitt en etablert del av lokalhistoria med en urokkelig sterk posisjon hos det lesende publikum. Men uansett om vi tenker på lokal samtidshistorie som en periode eller et perspektiv, så representerer den helt spesielle utfordringer, som historikeren [[Lars Thue]] har oppsummert i tre stikkord – «for nært», «for omfattende» og «for vanskelig».<ref>Thue 1983: s. 7.</ref> Det første stikkordet – «for nært» – reflekterer naturligvis at mange samtidshistoriske fortellinger er knyttet til saker eller prosesser som ikke er avsluttet, det vil si at vi ikke kjenner resultatet av dem eller konsekvensene av dem. Mange ganger er det også vanskelig å vurdere hvor historisk viktig en aktuell begivenhet i samtida er for lokalsamfunnet på lengre sikt. En hendelse eller handling som trekker til seg stor oppmerksomhet i et nyhetsoppslag, kan vise seg å være av mindre eller liten betydning når det går en tid og den får en større kontekst rundt seg.		Samtidshistorie er siden 1980-åra blitt en etablert del av lokalhistoria med en urokkelig sterk posisjon hos det lesende publikum. Men uansett om vi tenker på lokal samtidshistorie som en periode eller et perspektiv, så representerer den helt spesielle utfordringer, som historikeren [[Lars Thue]] har oppsummert i tre stikkord – «for nært», «for omfattende» og «for vanskelig».<ref>Thue 1983: s. 7.</ref> Det første stikkordet – «for nært» – reflekterer naturligvis at mange samtidshistoriske fortellinger er knyttet til saker eller prosesser som ikke er avsluttet, det vil si at vi ikke kjenner resultatet av dem eller konsekvensene av dem. Mange ganger er det også vanskelig å vurdere hvor historisk viktig en aktuell begivenhet i samtida er for lokalsamfunnet på lengre sikt. En hendelse eller handling som trekker til seg stor oppmerksomhet i et nyhetsoppslag, kan vise seg å være av mindre eller liten betydning når det går en tid og den får en større kontekst rundt seg.

Ola Alsvik på 2. feb. 2024 kl. 07:46

2024-02-02T07:46:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2024 kl. 07:46
Linje 12:		Linje 12:

	== Samtidshistorie i norsk historieforskning ==		== Samtidshistorie i norsk historieforskning ==
	Uttrykket «samtidshistorie» dukker opp i norske publikasjoner – særlig aviser – allerede på 1800-tallet, men som ~~historiografisk~~ konsept ser det ut som det først er etter annen verdenskrig at begrepet blir drøftet – og til å begynne med avvist: «Er ikke samtidshistorie en selvmotsigelse?», skriver [[Joh. N. Tønnessen]] i en kritisk anmeldelse av [[Oscar Albert Johnsen\|Oscar Albert Johnsens]] samtidshistoriske verk ''Tønsberg i vår tid'' som utkom i 1955, «Samtiden er ennå ikke blitt ‘historie’, i den forstand at den kan gjøres til gjenstand for en metodisk-historisk granskning eller ses i historisk perspektiv. Det kan den først når den er gått over i historien.»<ref>HT 37, 1954-56: s. 392.</ref> Dette synet framstår som det dominerende i norsk historieskrivning fram til 1970-åra. Men oppfatningen var ikke enerådende. Da [[Magne Skodvin]] disputerte på avhandlingen «Striden om okkupasjonsstyret i Norge» i 1956, betegnet han arbeidet som «samtidshistorie». En av opponentene – [[Sverre Hartmann]] – var kritisk til dette begrepet på de samme premissene som Tønnessen la vekt på: Selve «betegnelsen og begrepet samtidshistorie inneholder en åpenbar selvmotsigelse, idet jo hendelsene først blir historie etter å ha opphørt å være en del av samtiden.»<ref>Utdrag av cand.jur. Sverre Hartmanns innlegg ex auditorio ved ved Magne Skodvins disputas for den filosofiske doktorgrad 11. juni 1956, HT, bind 38: s. 66.</ref> Skodvin avviste resonnementet, fordi det skapte et både logisk og praktisk uholdbart skille mellom nåtid – som var historiefaget uvedkommende – og fortid – som kunne gjøres til historiefaglig analyse:		Uttrykket «samtidshistorie» dukker opp i norske publikasjoner – særlig aviser – allerede på 1800-tallet, men som historiefaglig konsept ser det ut som det først er etter annen verdenskrig at begrepet blir drøftet – og til å begynne med avvist: «Er ikke samtidshistorie en selvmotsigelse?», skriver [[Joh. N. Tønnessen]] i en kritisk anmeldelse av [[Oscar Albert Johnsen\|Oscar Albert Johnsens]] samtidshistoriske verk ''Tønsberg i vår tid'' som utkom i 1955, «Samtiden er ennå ikke blitt ‘historie’, i den forstand at den kan gjøres til gjenstand for en metodisk-historisk granskning eller ses i historisk perspektiv. Det kan den først når den er gått over i historien.»<ref>HT 37, 1954-56: s. 392.</ref> Dette synet framstår som det dominerende i norsk historieskrivning fram til 1970-åra. Men oppfatningen var ikke enerådende. Da [[Magne Skodvin]] disputerte på avhandlingen «Striden om okkupasjonsstyret i Norge» i 1956, betegnet han arbeidet som «samtidshistorie». En av opponentene – [[Sverre Hartmann]] – var kritisk til dette begrepet på de samme premissene som Tønnessen la vekt på: Selve «betegnelsen og begrepet samtidshistorie inneholder en åpenbar selvmotsigelse, idet jo hendelsene først blir historie etter å ha opphørt å være en del av samtiden.»<ref>Utdrag av cand.jur. Sverre Hartmanns innlegg ex auditorio ved ved Magne Skodvins disputas for den filosofiske doktorgrad 11. juni 1956, HT, bind 38: s. 66.</ref> Skodvin avviste resonnementet, fordi det skapte et både logisk og praktisk uholdbart skille mellom nåtid – som var historiefaget uvedkommende – og fortid – som kunne gjøres til historiefaglig analyse:

	{{sitat\|Kvar ligg einskapen i eit historieomgrep som må avgrensast reint mekanisk, nær sagt på åremål, som femner om den historiske røyndomen opp til, la oss seia året i år [minus] 50? Ordet samtid i denne samansetjinga er då heller ikkje det filosofiske «samtid», men rett og slett ei nemning for «siste mannsalder» eller liknande. Andre språk har andre nemningar (Zeitgeschichte, Current history) […] Såkalla samtidshistorie er eit arbeidsfelt innanfor historieforskninga, og stiller tilliks med andre sergreiner sine spesielle krav, men er ikkje i sitt vesen ulik anna historieforskning.<ref>Striden om okkupasjonsstyret i Norge. Svar til Sverre Steen og Sverre Hartmann, HT, bind 38: s. 193.</ref>}}		{{sitat\|Kvar ligg einskapen i eit historieomgrep som må avgrensast reint mekanisk, nær sagt på åremål, som femner om den historiske røyndomen opp til, la oss seia året i år [minus] 50? Ordet samtid i denne samansetjinga er då heller ikkje det filosofiske «samtid», men rett og slett ei nemning for «siste mannsalder» eller liknande. Andre språk har andre nemningar (Zeitgeschichte, Current history) […] Såkalla samtidshistorie er eit arbeidsfelt innanfor historieforskninga, og stiller tilliks med andre sergreiner sine spesielle krav, men er ikkje i sitt vesen ulik anna historieforskning.<ref>Striden om okkupasjonsstyret i Norge. Svar til Sverre Steen og Sverre Hartmann, HT, bind 38: s. 193.</ref>}}

Ola Alsvik: Lagt til lenke, rettet rusk av ulike slag

2024-02-02T07:44:22Z

Lagt til lenke, rettet rusk av ulike slag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2024 kl. 07:44
Linje 21:		Linje 21:
	En alternativ oppfatning av samtidshistorie er å tolke begrepet som et bestemt perspektiv, et perspektiv med vekt på å kaste lys over et fenomen i nåtida ved å beskrive eller analysere fortida. Slik forstått er samtidshistorie nært beslektet med journalistikken. Samtidshistoriske perspektiver i denne forstand er ofte knyttet til dagsaktuelle problemstillinger i lokalsamfunnet. De kan være utløst av en «gladnyhet», for eksempel at en viktig person i lokalsamfunnet – en avholdt ordfører, en tidligere skolesjef, en elsket forfatter eller en feiret idrettsprofil – runder år og framkaller spørsmål om hva personen historisk har utrettet eller betydd for bygda eller byen. Eller så kan en samtidshistorisk undersøkelse bli utløst av en dårlig nyhet, som for eksempel kunngjøringen av en skolenedleggelse, eller og ofte kan det dreie seg om spørsmål som er gjenstand for diskusjon eller uenighet i lokalsamfunnet. For eksempel kan debatten om en skolenedleggelse reise spørsmål om lokalskolen eller den lokale skolestrukturens betydning for lokalsamfunnet i fortid og nåtid.		En alternativ oppfatning av samtidshistorie er å tolke begrepet som et bestemt perspektiv, et perspektiv med vekt på å kaste lys over et fenomen i nåtida ved å beskrive eller analysere fortida. Slik forstått er samtidshistorie nært beslektet med journalistikken. Samtidshistoriske perspektiver i denne forstand er ofte knyttet til dagsaktuelle problemstillinger i lokalsamfunnet. De kan være utløst av en «gladnyhet», for eksempel at en viktig person i lokalsamfunnet – en avholdt ordfører, en tidligere skolesjef, en elsket forfatter eller en feiret idrettsprofil – runder år og framkaller spørsmål om hva personen historisk har utrettet eller betydd for bygda eller byen. Eller så kan en samtidshistorisk undersøkelse bli utløst av en dårlig nyhet, som for eksempel kunngjøringen av en skolenedleggelse, eller og ofte kan det dreie seg om spørsmål som er gjenstand for diskusjon eller uenighet i lokalsamfunnet. For eksempel kan debatten om en skolenedleggelse reise spørsmål om lokalskolen eller den lokale skolestrukturens betydning for lokalsamfunnet i fortid og nåtid.

	Oppfattet som perspektiv er poenget med samtidshistorie å forstå eller forklare et dagsaktuelt fenomen på en historisk måte, det vil si på basis av historiske kilder, med historisk metode og ved å rette blikket mot fortida. Dermed blir ikke tidsavgrensning en viktig faktor, i alle fall ikke i prinsipiell forstand, slik tilfellet er med samtidshistorie betraktet som en periode. Det er problemstillingen som avgjør hvor langt vi skal gå tilbake i tid. Den lokale skolestrukturen kan til dømes ha røtter tilbake til 1800-tallet. Og disse røttene kan det derfor være viktig å avdekke eller gjøre relevant for å kunne belyse den dagsaktuelle situasjonen. Det samme kan gjelde andre problemstillinger som reises av nyhetspregede begivenheter. I forlengelsen av dette ~~ligger~~ det ~~imidlertid~~ et problem. Problemet består i at det ofte er omstridte politiske saker eller prosesser som aktualiserer et samtidshistorisk perspektiv. Sagt på en annen måte: Fortida mobiliseres som et argument i en pågående samfunnsdebatt for å dreie resultatet av debatten i en bestemt retning. Dette kan gjøre framstillingen ensidig, fordreid eller verdiladet – noe det er viktig å reflektere nøye over hvis vi ønsker å skrive en artikkel på Lokalhistoriewiki med utgangspunkt i en lokalhistorisk relevant nyhetssak eller en nåtidig begivenhet eller hendelse.		Oppfattet som perspektiv er poenget med samtidshistorie å forstå eller forklare et dagsaktuelt fenomen på en historisk måte, det vil si på basis av historiske kilder, med historisk metode og ved å rette blikket mot fortida. Dermed blir ikke tidsavgrensning en viktig faktor, i alle fall ikke i prinsipiell forstand, slik tilfellet er med samtidshistorie betraktet som en periode. Det er problemstillingen som avgjør hvor langt vi skal gå tilbake i tid. Den lokale skolestrukturen kan til dømes ha røtter tilbake til 1800-tallet. Og disse røttene kan det derfor være viktig å avdekke eller gjøre relevant for å kunne belyse den dagsaktuelle situasjonen. Det samme kan gjelde andre problemstillinger som reises av nyhetspregede begivenheter. I forlengelsen av dette kan det ligge et problem. Problemet består i at det ofte er omstridte politiske saker eller prosesser som aktualiserer et samtidshistorisk perspektiv. Sagt på en annen måte: Fortida mobiliseres som et argument i en pågående samfunnsdebatt for å dreie resultatet av debatten i en bestemt retning. Dette kan gjøre framstillingen ensidig, fordreid eller verdiladet.

	== Faglige utfordringer når vi forsker på og formidler samtidshistorie ==		== Faglige utfordringer når vi forsker på og formidler samtidshistorie ==
	Samtidshistorie er siden 1980-åra blitt en etablert del av lokalhistoria med en urokkelig sterk posisjon hos det lesende publikum. Men uansett om vi tenker på lokal samtidshistorie som en periode eller et perspektiv, så representerer den helt spesielle utfordringer, som historikeren [[Lars Thue]] har oppsummert i tre stikkord – «for nært», «for omfattende» og «for vanskelig».<ref>Thue 1983: s. 7.</ref> Det første stikkordet – «for nært» – reflekterer naturligvis at mange samtidshistoriske fortellinger er knyttet til saker eller prosesser som ikke er avsluttet, det vil si at vi ikke kjenner resultatet av dem eller konsekvensene av dem. Mange ganger er det også vanskelig å vurdere hvor historisk viktig en aktuell begivenhet i samtida er for lokalsamfunnet på lengre sikt. En hendelse eller handling som trekker til seg stor oppmerksomhet i et nyhetsoppslag, kan vise seg å være av mindre eller liten betydning når det går en tid og den får en større kontekst rundt seg.		Samtidshistorie er siden 1980-åra blitt en etablert del av lokalhistoria med en urokkelig sterk posisjon hos det lesende publikum. Men uansett om vi tenker på lokal samtidshistorie som en periode eller et perspektiv, så representerer den helt spesielle utfordringer, som historikeren [[Lars Thue]] har oppsummert i tre stikkord – «for nært», «for omfattende» og «for vanskelig».<ref>Thue 1983: s. 7.</ref> Det første stikkordet – «for nært» – reflekterer naturligvis at mange samtidshistoriske fortellinger er knyttet til saker eller prosesser som ikke er avsluttet, det vil si at vi ikke kjenner resultatet av dem eller konsekvensene av dem. Mange ganger er det også vanskelig å vurdere hvor historisk viktig en aktuell begivenhet i samtida er for lokalsamfunnet på lengre sikt. En hendelse eller handling som trekker til seg stor oppmerksomhet i et nyhetsoppslag, kan vise seg å være av mindre eller liten betydning når det går en tid og den får en større kontekst rundt seg.

	Stikkord nummer to – «for omfattende» – avspeiler ikke minst at kildematerialet for den nyeste tids historie er svært omfangsrikt, noen ganger er materialet dessuten utilgjengelig eller klausulert for innsyn. Ofte er materialet også spredt på ulike institusjoner, for eksempel i offentlige arkiver som kommunearkiv eller i ulike depoter og institusjoner under Arkivverket. Delvis – men bare delvis – er denne situasjonen blitt avhjulpet i dag gjennom store digitaliseringsprosjekter gjennomført av for eksempel Nasjonalbiblioteket~~, Stortinget~~ og ~~Regjeringen~~, men fortsatt er det mye, ikke minst med lokalhistorisk relevans som må hentes fysisk fram.		Stikkord nummer to – «for omfattende» – avspeiler ikke minst at kildematerialet for den nyeste tids historie er svært omfangsrikt, noen ganger er materialet dessuten utilgjengelig eller klausulert for innsyn. Ofte er materialet også spredt på ulike institusjoner, for eksempel i offentlige arkiver som kommunearkiv eller i ulike depoter og institusjoner under Arkivverket. Delvis – men bare delvis – er denne situasjonen blitt avhjulpet i dag gjennom store digitaliseringsprosjekter gjennomført av for eksempel Nasjonalbiblioteket og Arkivverket, men fortsatt er det mye, ikke minst med [[Lokalhistoriewiki:Lokalhistorisk relevans\|lokalhistorisk relevans]], som må hentes fysisk fram.

	Det tredje stikkordet – «for vanskelig» - viser til flere av poengene nevnt ovenfor, men dreier seg i tillegg om at lokalhistoriske framstillinger som omhandler den nyeste tid har en tendens til å løse seg opp i enkelttemaer, som Lars Thue hevder. Framstillinger av etterkrigshistoria til en by eller bygd mangler ofte overordnede temaer eller problemstillinger som gjør det mulig å koble sammen eller syntetisere framstillinga. Den framstår ofte sprikende eller opphakket i emner uten sammenheng med hverandre.		Det tredje stikkordet – «for vanskelig» - viser til flere av poengene nevnt ovenfor, men dreier seg i tillegg om at lokalhistoriske framstillinger som omhandler den nyeste tid har en tendens til å løse seg opp i enkelttemaer, som Lars Thue hevder. Framstillinger av etterkrigshistoria til en by eller bygd mangler ofte overordnede temaer eller problemstillinger som gjør det mulig å koble sammen eller syntetisere framstillinga. Den framstår ofte sprikende eller opphakket i emner uten sammenheng med hverandre.

Ola Alsvik: Korrektur og språkvask

2024-02-02T07:34:14Z

Korrektur og språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2024 kl. 07:34
Linje 5:		Linje 5:

	== Begrepets [[Historiografi\|historiografi]]: Ulike tolkninger i europeisk historiekultur ==		== Begrepets [[Historiografi\|historiografi]]: Ulike tolkninger i europeisk historiekultur ==
	Begrepet samtidshistorie har noe forskjellig betydning og avgrensning i ulike europeiske historiekulturer. I fransk historieforskning – der uttrykket først kom i bruk – betyr samtidshistorie (Histoire Contemporaine) nærmest det samme som vårt begrep «moderne historie», som i norsk historiekultur dekker perioden ca. 1850 til i dag. I fransk kontekst skyves imidlertid startpunktet for «samtidshistorie» tilbake til revolusjonen i 1789 eller til avskaffelsen av monarkiet og innføringen av republikken i 1792. Vårt begrep samtidshistorie er mer i slekt med tysk og engelsk tradisjon, der uttrykket betegner en varierende periode i den aller nyeste tids historie (ty. Zeitgeschichte, eng. Contemporary History ~~eller Current History~~).		Begrepet samtidshistorie har noe forskjellig betydning og avgrensning i ulike europeiske historiekulturer. I fransk historieforskning – der uttrykket først kom i bruk – betyr samtidshistorie (''Histoire Contemporaine'') nærmest det samme som vårt begrep «moderne historie», som i norsk historiekultur dekker perioden ca. 1850 til i dag. I fransk kontekst skyves imidlertid startpunktet for «samtidshistorie» tilbake til revolusjonen i 1789 eller til avskaffelsen av monarkiet og innføringen av republikken i 1792. Vårt begrep samtidshistorie er mer i slekt med tysk og engelsk tradisjon, der uttrykket betegner en varierende periode i den aller nyeste tids historie (ty. ''Zeitgeschichte'', eng. ''Contemporary History'').

	Innenfor tysk historiekultur kan vi skille mellom to ulike definisjoner, en eldre og en yngre. Den eldre definisjonen knyttet begrepet til begivenheter som [[første verdenskrig\|Første verdenskrig]] (1914-1918) og revolusjonen i Russland (1917), da mange av de gamle monarkiene i Europa ble rystet i sine grunnvoller og erstattet med andre samfunnssystemer. En nyere definisjon av samtidshistorie innenfor tysk historiekultur oppsto etter annen verdenskrig – og hadde sammenheng med begivenheter og prosesser som den kalde krigen, avkoloniseringen, europeisk integrasjon og amerikansk økonomisk, politisk og kulturell dominans på europeisk område. Et fellestrekk mellom den eldre og den yngre tyske forståelsen av samtidshistorie er at begrepet knyttes til nære, dramatiske begivenheter, som i samtida ble oppfattet som [[Totalhistorie\|totalhistoriske]] brudd med fortida. Folk opplevde at det hadde skjedd så avgjørende og dyptgripende endringer i samtida at disse nærmest tiltrakk seg all interesse. Samtidas begivenheter ble historisk altoppslukende, kan vi kanskje si.		Innenfor tysk historiekultur kan vi skille mellom to ulike definisjoner, en eldre og en yngre. Den eldre definisjonen knyttet begrepet til begivenheter som [[første verdenskrig\|Første verdenskrig]] (1914-1918) og revolusjonen i Russland (1917), da mange av de gamle monarkiene i Europa ble rystet i sine grunnvoller og erstattet med andre samfunnssystemer. En nyere definisjon av samtidshistorie innenfor tysk historiekultur oppsto etter annen verdenskrig – og hadde sammenheng med begivenheter og prosesser som den kalde krigen, avkoloniseringen, europeisk integrasjon og amerikansk økonomisk, politisk og kulturell dominans på europeisk område. Et fellestrekk mellom den eldre og den yngre tyske forståelsen av samtidshistorie er at begrepet knyttes til nære, dramatiske begivenheter, som i samtida ble oppfattet som [[Totalhistorie\|totalhistoriske]] brudd med fortida. Folk opplevde at det hadde skjedd så avgjørende og dyptgripende endringer i samtida at disse nærmest tiltrakk seg all interesse. Samtidas begivenheter ble historisk altoppslukende, kan vi kanskje si.
Linje 19:		Linje 19:

	== Samtidshistorie som perspektiv på fortida ==		== Samtidshistorie som perspektiv på fortida ==
	En alternativ oppfatning av samtidshistorie er å tolke begrepet som et bestemt perspektiv, et perspektiv med vekt på å kaste lys over et fenomen i nåtida ved å beskrive eller analysere fortida. Slik forstått er samtidshistorie nært beslektet med journalistikken. Samtidshistoriske perspektiver i denne forstand er knyttet til dagsaktuelle problemstillinger i lokalsamfunnet. De kan være utløst av en «gladnyhet», for eksempel at en viktig person i lokalsamfunnet – en avholdt ordfører, en tidligere skolesjef, en elsket forfatter eller en feiret idrettsprofil – runder år og framkaller spørsmål om hva personen historisk har utrettet eller betydd for bygda eller byen. Eller så kan en samtidshistorisk undersøkelse bli utløst av en dårlig nyhet, som for eksempel kunngjøringen av en skolenedleggelse, eller og ofte kan det dreie seg om spørsmål som er gjenstand for diskusjon eller uenighet i lokalsamfunnet. For eksempel kan debatten om en skolenedleggelse reise spørsmål om lokalskolen eller den lokale skolestrukturens betydning for lokalsamfunnet i fortid og nåtid.		En alternativ oppfatning av samtidshistorie er å tolke begrepet som et bestemt perspektiv, et perspektiv med vekt på å kaste lys over et fenomen i nåtida ved å beskrive eller analysere fortida. Slik forstått er samtidshistorie nært beslektet med journalistikken. Samtidshistoriske perspektiver i denne forstand er ofte knyttet til dagsaktuelle problemstillinger i lokalsamfunnet. De kan være utløst av en «gladnyhet», for eksempel at en viktig person i lokalsamfunnet – en avholdt ordfører, en tidligere skolesjef, en elsket forfatter eller en feiret idrettsprofil – runder år og framkaller spørsmål om hva personen historisk har utrettet eller betydd for bygda eller byen. Eller så kan en samtidshistorisk undersøkelse bli utløst av en dårlig nyhet, som for eksempel kunngjøringen av en skolenedleggelse, eller og ofte kan det dreie seg om spørsmål som er gjenstand for diskusjon eller uenighet i lokalsamfunnet. For eksempel kan debatten om en skolenedleggelse reise spørsmål om lokalskolen eller den lokale skolestrukturens betydning for lokalsamfunnet i fortid og nåtid.

	~~Forstått~~ som perspektiv er poenget med samtidshistorie å forstå eller forklare et dagsaktuelt fenomen på en historisk måte, det vil si på basis av historiske kilder, med historisk metode og ved å rette blikket mot fortida. Dermed blir ikke tidsavgrensning en viktig faktor, i alle fall ikke i prinsipiell forstand, slik tilfellet er med samtidshistorie betraktet som en periode. Det er problemstillingen som avgjør hvor langt vi skal gå tilbake i tid. Den lokale skolestrukturen kan til dømes ha røtter tilbake til 1800-tallet. Og disse røttene kan det derfor være viktig å avdekke eller gjøre relevant for å kunne belyse den dagsaktuelle situasjonen. Det samme kan gjelde andre problemstillinger som reises av nyhetspregede begivenheter. I forlengelsen av dette ligger det imidlertid et problem. Problemet består i at det ofte er omstridte politiske saker eller prosesser som aktualiserer et samtidshistorisk perspektiv. Sagt på en annen måte: Fortida mobiliseres som et argument i en pågående samfunnsdebatt for å dreie resultatet av debatten i en bestemt retning. Dette kan gjøre framstillingen ensidig, fordreid eller verdiladet – noe det er viktig å reflektere nøye over hvis vi ønsker å skrive en artikkel på Lokalhistoriewiki med utgangspunkt i en lokalhistorisk relevant nyhetssak eller en nåtidig begivenhet eller hendelse.		Oppfattet som perspektiv er poenget med samtidshistorie å forstå eller forklare et dagsaktuelt fenomen på en historisk måte, det vil si på basis av historiske kilder, med historisk metode og ved å rette blikket mot fortida. Dermed blir ikke tidsavgrensning en viktig faktor, i alle fall ikke i prinsipiell forstand, slik tilfellet er med samtidshistorie betraktet som en periode. Det er problemstillingen som avgjør hvor langt vi skal gå tilbake i tid. Den lokale skolestrukturen kan til dømes ha røtter tilbake til 1800-tallet. Og disse røttene kan det derfor være viktig å avdekke eller gjøre relevant for å kunne belyse den dagsaktuelle situasjonen. Det samme kan gjelde andre problemstillinger som reises av nyhetspregede begivenheter. I forlengelsen av dette ligger det imidlertid et problem. Problemet består i at det ofte er omstridte politiske saker eller prosesser som aktualiserer et samtidshistorisk perspektiv. Sagt på en annen måte: Fortida mobiliseres som et argument i en pågående samfunnsdebatt for å dreie resultatet av debatten i en bestemt retning. Dette kan gjøre framstillingen ensidig, fordreid eller verdiladet – noe det er viktig å reflektere nøye over hvis vi ønsker å skrive en artikkel på Lokalhistoriewiki med utgangspunkt i en lokalhistorisk relevant nyhetssak eller en nåtidig begivenhet eller hendelse.

	== Faglige utfordringer når vi forsker på og formidler samtidshistorie ==		== Faglige utfordringer når vi forsker på og formidler samtidshistorie ==

Ola Alsvik: Henvisning

2024-02-01T17:12:23Z

Henvisning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 17:12
Linje 16:		Linje 16:
	{{sitat\|Kvar ligg einskapen i eit historieomgrep som må avgrensast reint mekanisk, nær sagt på åremål, som femner om den historiske røyndomen opp til, la oss seia året i år [minus] 50? Ordet samtid i denne samansetjinga er då heller ikkje det filosofiske «samtid», men rett og slett ei nemning for «siste mannsalder» eller liknande. Andre språk har andre nemningar (Zeitgeschichte, Current history) […] Såkalla samtidshistorie er eit arbeidsfelt innanfor historieforskninga, og stiller tilliks med andre sergreiner sine spesielle krav, men er ikkje i sitt vesen ulik anna historieforskning.<ref>Striden om okkupasjonsstyret i Norge. Svar til Sverre Steen og Sverre Hartmann, HT, bind 38: s. 193.</ref>}}		{{sitat\|Kvar ligg einskapen i eit historieomgrep som må avgrensast reint mekanisk, nær sagt på åremål, som femner om den historiske røyndomen opp til, la oss seia året i år [minus] 50? Ordet samtid i denne samansetjinga er då heller ikkje det filosofiske «samtid», men rett og slett ei nemning for «siste mannsalder» eller liknande. Andre språk har andre nemningar (Zeitgeschichte, Current history) […] Såkalla samtidshistorie er eit arbeidsfelt innanfor historieforskninga, og stiller tilliks med andre sergreiner sine spesielle krav, men er ikkje i sitt vesen ulik anna historieforskning.<ref>Striden om okkupasjonsstyret i Norge. Svar til Sverre Steen og Sverre Hartmann, HT, bind 38: s. 193.</ref>}}

	Det er typisk i denne sammenheng at det var en avhandling om andre verdenskrig, som sporet til diskusjon og refleksjon om samtidshistorie som begrep og praksis. Annen verdenskrig ble et slags allment akseptert skille mellom «historie» og «samtidshistorie» i europeisk historiografi i de neste to-tre generasjonene. Men Skodvin peker også på en mer dynamisk og fleksibel oppfatning av begrepet: Skodvin sier at samtid er å forstå som den siste mannsalderens historie, altså en tidsperiode som hele tiden er under endring. Den samme måten å nærme seg konseptet møter vi for eksempel hos den danske historikeren Thorsten Borring Olesen, som argumenterer for at samtidshistorie er «den bevidst erfarede historie blandt samfundets ældste borgere». Denne avgrensningen innebærer at samtidshistorie omfatter omtrent de siste tre generasjoners historie. Og i praksis betyr dette at vi for tida (2024) får nesten samme avgrensning som nevnt tidligere, altså perioden fra annen verdenskrig til i dag. Slik brukes også begrepet i publikasjonen ''Lokal samtidshistorie'', som introduserte begrepet på en bred måte i norsk lokalhistorisk forskning og formidling i første halvdel av 1980-åra.		Det er typisk i denne sammenheng at det var en avhandling om andre verdenskrig, som sporet til diskusjon og refleksjon om samtidshistorie som begrep og praksis. Annen verdenskrig ble et slags allment akseptert skille mellom «historie» og «samtidshistorie» i europeisk historiografi i de neste to-tre generasjonene. Men Skodvin peker også på en mer dynamisk og fleksibel oppfatning av begrepet: Skodvin sier at samtid er å forstå som den siste mannsalderens historie, altså en tidsperiode som hele tiden er under endring. Den samme måten å nærme seg konseptet møter vi for eksempel hos den danske historikeren Thorsten Borring Olesen, som argumenterer for at samtidshistorie er «den bevidst erfarede historie blandt samfundets ældste borgere».<ref>Olesen i Den Store Danske på lex.dk.</ref> Denne avgrensningen innebærer at samtidshistorie omfatter omtrent de siste tre generasjoners historie. Og i praksis betyr dette at vi for tida (2024) får nesten samme avgrensning som nevnt tidligere, altså perioden fra annen verdenskrig til i dag. Slik brukes også begrepet i publikasjonen ''Lokal samtidshistorie'', som introduserte begrepet på en bred måte i norsk lokalhistorisk forskning og formidling i første halvdel av 1980-åra.

	== Samtidshistorie som perspektiv på fortida ==		== Samtidshistorie som perspektiv på fortida ==

Ola Alsvik: Satt inn lenke

2024-02-01T17:09:17Z

Satt inn lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 17:09
Linje 41:		Linje 41:
	* ''Historisk tidsskrift'' (HT), bind 38, Oslo: Universitetsforlaget 1957/58.		* ''Historisk tidsskrift'' (HT), bind 38, Oslo: Universitetsforlaget 1957/58.
	* Hockerts, Hans Günter: «[https://www.staatslexikon-online.de/Lexikon/Zeitgeschichte Zeitgeschichte]», i ''Das Staatslexikon'', Görres-Gesellschaft.		* Hockerts, Hans Günter: «[https://www.staatslexikon-online.de/Lexikon/Zeitgeschichte Zeitgeschichte]», i ''Das Staatslexikon'', Görres-Gesellschaft.
	* Olesen, Thorsten Borring: «[https://denstoredanske.lex.dk/samtidshistorie Samtidshistorie]», i ~~Lex~~.dk.		* Olesen, Thorsten Borring: [https://denstoredanske.lex.dk/samtidshistorie Samtidshistorie] i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 1. februar 2024.
	* Thue, Lars: «Lokal samtidshistorie - for nært, for omfattende og for vanskelig», i ''Lokal samtidshistorie'', Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007091101049}}		* Thue, Lars: «Lokal samtidshistorie - for nært, for omfattende og for vanskelig», i ''Lokal samtidshistorie'', Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007091101049}}
	* [https://de.wikipedia.org/wiki/Zeitgeschichte Zeitgeschichte], Wikipedia. (besøkt 1.2.2024)		* [https://de.wikipedia.org/wiki/Zeitgeschichte Zeitgeschichte], Wikipedia. (besøkt 1.2.2024)

	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]