Samuel Chipaka (1864–1915) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: nb.lenker

2025-04-29T12:27:26Z

nb.lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 12:27
Linje 7:		Linje 7:
	Det er også usikkert hvordan han først kom til Norge. Som voksen fortalte han at han kom til Kristiania som fireåring "med Skibs Kaptein Guttorm Pettersen", men han fortalte ikke hvorfor han reiste. Dermed er det vanskelig i ettertid å vite om han forlot fødebyen av eget valg eller om han ble bortført.		Det er også usikkert hvordan han først kom til Norge. Som voksen fortalte han at han kom til Kristiania som fireåring "med Skibs Kaptein Guttorm Pettersen", men han fortalte ikke hvorfor han reiste. Dermed er det vanskelig i ettertid å vite om han forlot fødebyen av eget valg eller om han ble bortført.

	Boka ''Drammensere anno dengang'' (1995) refererer til to muntlig overleverte fortellinger: Den ene hevder at han var blindpassasjer på en bark ved navn Finland. Dette er ingen usannsynlig forklaring, men det passer ikke helt overens med at han bare var fire år da han reiste. Den andre fortellinga som refereres, er at Anthoni Capjon hadde byttet ham til seg på en av reisene sine. Det er mer grunn til å stole på Kalipis egen fortelling om at det var Guttorm Pettersen som tok ham med. Denne fortellingen bekreftes av en avisartikkel om Kalipis dåp i Lier, i Drammens Tidende 1879. Her fortelles det at gutten kom hit for noen år siden som ganske liten med kaptein Pettersen, som fikk ham i pleie hos sakfører Jensen på gården Stoppen i Lier.<ref>Artikkel om Kalipis dåp, Drammens Tidende 7. juli 1879, gjengitt i en rekke norske aviser i tiden etter. Her er brukt Bergens Tidendes gjengivelse, ~~[https://www~~.nb.~~no/items/4144a29d3c7de858e713fac6f8ff97a9?page=2 "En Negerguts Daab"],~~ 14~~. juli 1879~~, s. 2.</ref>		Boka ''Drammensere anno dengang'' (1995) refererer til to muntlig overleverte fortellinger: Den ene hevder at han var blindpassasjer på en bark ved navn Finland. Dette er ingen usannsynlig forklaring, men det passer ikke helt overens med at han bare var fire år da han reiste. Den andre fortellinga som refereres, er at Anthoni Capjon hadde byttet ham til seg på en av reisene sine. Det er mer grunn til å stole på Kalipis egen fortelling om at det var Guttorm Pettersen som tok ham med. Denne fortellingen bekreftes av en avisartikkel om Kalipis dåp i Lier, i Drammens Tidende 1879. Her fortelles det at gutten kom hit for noen år siden som ganske liten med kaptein Pettersen, som fikk ham i pleie hos sakfører Jensen på gården Stoppen i Lier.<ref>Artikkel om Kalipis dåp, Drammens Tidende 7. juli 1879, gjengitt i en rekke norske aviser i tiden etter. Her er brukt Bergens Tidendes gjengivelse, «En Negerguts Daab» i ''Bergens tidende 1879.07.14'', s. 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18790714_12_159_1\|side=1}}.</ref>

	Når det gjelder påstanden om at han var bytta til seg, hadde verken Norge eller Cape Town livegenskap på dette tidspunktet,<ref>Slaveriet i Cape Town ble stansa i 1834. [https://en.wikipedia.org/wiki/Cape_Colony Cape Colony] på Engelsk wikipedia.</ref> men det var ikke vanskelig å bli pleieforelder. I Norge satte man bort barn mot betaling, og for barn hvis pleieforeldre var motivert av et ønske om flere hender i arbeid kan grensene mellom omsorg og utnyttelse ha vært svært uklare.		Når det gjelder påstanden om at han var bytta til seg, hadde verken Norge eller Cape Town livegenskap på dette tidspunktet,<ref>Slaveriet i Cape Town ble stansa i 1834. [https://en.wikipedia.org/wiki/Cape_Colony Cape Colony] på Engelsk wikipedia.</ref> men det var ikke vanskelig å bli pleieforelder. I Norge satte man bort barn mot betaling, og for barn hvis pleieforeldre var motivert av et ønske om flere hender i arbeid kan grensene mellom omsorg og utnyttelse ha vært svært uklare.
Linje 15:		Linje 15:
	Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1876 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i [[Frogner kirke (Lier)\|Frogner kirke]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi tok navnet Samuel. Med få unntak opptrer han under dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5886/30086/80 Ministerialbok, Lier 1875-1882]. SAKO/A-230/F/Fa/L0014 </ref>		Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1876 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i [[Frogner kirke (Lier)\|Frogner kirke]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi tok navnet Samuel. Med få unntak opptrer han under dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5886/30086/80 Ministerialbok, Lier 1875-1882]. SAKO/A-230/F/Fa/L0014 </ref>

	Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka ''Drammensere anno dengang''. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre", at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.<ref>"De kalte ham Sam" i Ludvig Throndsen, ''Drammensere anno dengang'', Brakar, Drammen 1995, s: 123-131 Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. Kapitlet "De kalte ham Sam" ble først trykket i Drammens Tidende og Buskeruds blad 21. ~~mars 1987 (<nowiki>https://www.~~nb.no~~/items/17b3cf362288519c401f78486b10e245?page=19</nowiki>)~~.</ref> Men det fortelles også at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg, og at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112508060}} </ref> Angående det siste er det som berettes i Drammens Tidende i forbindelse med Kalipis/Samuels dåp mer troverdig. Ifølge avisen lot Capjon ham få undervisning sammen med sine egne barn “av en dertil engageret Guvernante, med det Maal for Øie, at faa bibragt ham den kristelige Børnelærdom …".<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/4144a29d3c7de858e713fac6f8ff97a9?page=2 "En Negerguts Daab"]~~</ref>		Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka ''Drammensere anno dengang''. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre", at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.<ref>"De kalte ham Sam" i Ludvig Throndsen, ''Drammensere anno dengang'', Brakar, Drammen 1995, s: 123-131 Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. Kapitlet "De kalte ham Sam" ble først trykket i ''Drammens Tidende og Buskeruds blad 1987.03.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19870321_156_68_1}}.</ref> Men det fortelles også at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg, og at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112508060}} </ref> Angående det siste er det som berettes i Drammens Tidende i forbindelse med Kalipis/Samuels dåp mer troverdig. Ifølge avisen lot Capjon ham få undervisning sammen med sine egne barn “av en dertil engageret Guvernante, med det Maal for Øie, at faa bibragt ham den kristelige Børnelærdom …".<ref>«En Negerguts Daab» i ''Bergens tidende 1879.07.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18790714_12_159_1}}.</ref>

	==Ekteskap, arbeid og familieliv==		==Ekteskap, arbeid og familieliv==
Linje 24:		Linje 24:
	I 1891 fikk Samuel lungebetennelse og ble lagt inn på sykehus i ei uke. Familiens midler strakk ikke til for å dekke sykehusoppholdet, og de måtte søke understøttelse fra fattigvesenet. Samuel avla hjemstavnsforklaring, men selv om han i korte trekk fortalte om livet sitt fortalte han ikke om kona, barna eller arbeidet sitt.<ref>Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør, 33/254. Samuel Chipaka, 1891.</ref> Samme år fikk ekteparet sitt tredje barn, sønnen John, som døde bare tre dager gammel.<ref>Johns fødsel: Sagene prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10796/F/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1880-1893, s. 231. https://www.digitalarkivet.no/kb20060831030222. Johns død: Sagene prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10796/F/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1880-1922, s. 76. https://www.digitalarkivet.no/kb20060515060080. </ref>		I 1891 fikk Samuel lungebetennelse og ble lagt inn på sykehus i ei uke. Familiens midler strakk ikke til for å dekke sykehusoppholdet, og de måtte søke understøttelse fra fattigvesenet. Samuel avla hjemstavnsforklaring, men selv om han i korte trekk fortalte om livet sitt fortalte han ikke om kona, barna eller arbeidet sitt.<ref>Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør, 33/254. Samuel Chipaka, 1891.</ref> Samme år fikk ekteparet sitt tredje barn, sønnen John, som døde bare tre dager gammel.<ref>Johns fødsel: Sagene prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10796/F/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1880-1893, s. 231. https://www.digitalarkivet.no/kb20060831030222. Johns død: Sagene prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10796/F/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1880-1922, s. 76. https://www.digitalarkivet.no/kb20060515060080. </ref>

	Tilgangen til arbeid må ha blitt vanskelig for Samuel. I januar 1892 rykket han inn en annonse i [[Nyheds- og Avertissementsblad\|Christiania Nyheds- og Avertissementsblad]], med teksten "En Mand ønsker sig halv Dags Arbeide(,) træffes i Møllergaden 20. S. Chipaka."<ref>Christiania Nyheds- og Avertissementsblad~~, 6~~. ~~januar 1892 (https://www~~.nb.no~~/items/eb058b95cd3b0943910cb3352de492f1?page=3)~~.</ref> I juni samme år dro han på nytt til sjøs, først for fem måneder, og etter et nær fire måneders opphold på land, en siste tur fra mars til desember 1893.<ref>Drammen innrulleringsdistrikt, SAKO/A-781/F/Fc/L0001: Hovedrulle, 1868, s. 65. https://www.digitalarkivet.no/ru20090507630065. </ref>		Tilgangen til arbeid må ha blitt vanskelig for Samuel. I januar 1892 rykket han inn en annonse i [[Nyheds- og Avertissementsblad\|Christiania Nyheds- og Avertissementsblad]], med teksten "En Mand ønsker sig halv Dags Arbeide(,) træffes i Møllergaden 20. S. Chipaka."<ref>''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1892.01.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianianyheds_null_null_18920106_32_4_1}}.</ref> I juni samme år dro han på nytt til sjøs, først for fem måneder, og etter et nær fire måneders opphold på land, en siste tur fra mars til desember 1893.<ref>Drammen innrulleringsdistrikt, SAKO/A-781/F/Fc/L0001: Hovedrulle, 1868, s. 65. https://www.digitalarkivet.no/ru20090507630065. </ref>

	==Sirkusarbeid i utlandet==		==Sirkusarbeid i utlandet==
	Et hjemstavnsforhør fra 1913 forteller at Samuel forlot familien omkring 1894.<ref>Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør, 109/117. Samuel Chipaka, 1913.</ref>		Et hjemstavnsforhør fra 1913 forteller at Samuel forlot familien omkring 1894.<ref>Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør, 109/117. Samuel Chipaka, 1913.</ref>

	I enkelte andre norske kilder får vi sporadiske glimt av hva han bedrev: I Kristiania Adressebog 1898 er han oppført med yrkesbetegnelsen «artist», og i folketellingen 1900 kalles han "Cirkusberider". I den kommunale folketellingen for 1905 har tellingsskjemaet for Kristina og døtrene tilleggsmerknaden: "Reiser med et cirkus. Samuel Chipakca(!) har været borte i 10 aar – formodentlig nu i Sverige".<ref>Kristiania adressebog for 1898 ~~[https://www~~.nb.no~~/items/be1f51c0dbfdc07da1b9d3690391861b?page~~=561~~&searchText="schipakka Digital versjon] i Nettbiblioteket~~. [https://www.digitalarkivet.no/ft20090902290094 Folketelling 1900] for 0301 Kristiania kjøpstad, 1900, s. 83778. [https://www.digitalarkivet.no/of20130903057608 Kommunal folketelling 31.12.1905] for Kristiania kjøpstad, 1905, s. 57446. </ref>		I enkelte andre norske kilder får vi sporadiske glimt av hva han bedrev: I Kristiania Adressebog 1898 er han oppført med yrkesbetegnelsen «artist», og i folketellingen 1900 kalles han "Cirkusberider". I den kommunale folketellingen for 1905 har tellingsskjemaet for Kristina og døtrene tilleggsmerknaden: "Reiser med et cirkus. Samuel Chipakca(!) har været borte i 10 aar – formodentlig nu i Sverige".<ref>''Kristiania adressebog for 1898 Vol. 20''. Kristiania. 1898. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081020_001\|side=561}}. [https://www.digitalarkivet.no/ft20090902290094 Folketelling 1900] for 0301 Kristiania kjøpstad, 1900, s. 83778. [https://www.digitalarkivet.no/of20130903057608 Kommunal folketelling 31.12.1905] for Kristiania kjøpstad, 1905, s. 57446. </ref>
	[[Fil:Arvika tidning 3.12.1897.jpg\|miniatyr\|Utsnitt av annonse for teaterforestilling med bl.a. Samuel Chipaka alias Lemuas Ackapisch, i [https://tidningar.kb.se/2702264/1897-12-03/edition/168584/part/1/page/2/?q=leumas&sort=&newspaper=ARVIKA%20TIDNING Arvika Tidning 3.12.1897].\|alt=]]		[[Fil:Arvika tidning 3.12.1897.jpg\|miniatyr\|Utsnitt av annonse for teaterforestilling med bl.a. Samuel Chipaka alias Lemuas Ackapisch, i [https://tidningar.kb.se/2702264/1897-12-03/edition/168584/part/1/page/2/?q=leumas&sort=&newspaper=ARVIKA%20TIDNING Arvika Tidning 3.12.1897].\|alt=]]
	I Sverige har han satt flere spor etter seg, som artist, i form av avisannonser for opptredener. Her opptrer han over tid med ulike kunstnernavn (ofte kvalifisert som "(äkta) negern"), som f.eks. "Leumas Ackapisch" (hans egentlige navn baklengs) i 1896 og 1897. I 1898 opptrer han som "Sam Chimpakka", og "Negerkomikern" og "fäktkostnären Lucamba" er sansynligvis også Samuel. Kanskje er det også han som i 1899 opptrer under artistnavnet "Nono Kalipi". I 1900 opptrer han under egne navn: Samuel Chipacka (og Schipacka) og Samuel Kalippi. "Negerfäktaren Dinga Samba" (1901) er trolig også Samuel, og i 1902 finner vi "Kongonegern Schipacka".<ref>Søk i svenske dagsaviser: https://tidningar.kb.se.</ref>		I Sverige har han satt flere spor etter seg, som artist, i form av avisannonser for opptredener. Her opptrer han over tid med ulike kunstnernavn (ofte kvalifisert som "(äkta) negern"), som f.eks. "Leumas Ackapisch" (hans egentlige navn baklengs) i 1896 og 1897. I 1898 opptrer han som "Sam Chimpakka", og "Negerkomikern" og "fäktkostnären Lucamba" er sansynligvis også Samuel. Kanskje er det også han som i 1899 opptrer under artistnavnet "Nono Kalipi". I 1900 opptrer han under egne navn: Samuel Chipacka (og Schipacka) og Samuel Kalippi. "Negerfäktaren Dinga Samba" (1901) er trolig også Samuel, og i 1902 finner vi "Kongonegern Schipacka".<ref>Søk i svenske dagsaviser: https://tidningar.kb.se.</ref>
Linje 47:		Linje 47:

	Samuel Chipaka døde av bronkitt på [[Rikshospitalet]] i Kristiania 16. september 1915, litt over 50 år gammel.<ref>Vaterland prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10880/F/Fa/L0002: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060213020821 Ministerialbok nr. 2, 1907-1921], s. 132. Oslo skifterett, SAO/A-10383/G/Ga/Gac/L0008: [https://www.digitalarkivet.no/sk20090515350564 Dødsfallsprotokoll], 1915-1917, s. 15. </ref>		Samuel Chipaka døde av bronkitt på [[Rikshospitalet]] i Kristiania 16. september 1915, litt over 50 år gammel.<ref>Vaterland prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10880/F/Fa/L0002: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060213020821 Ministerialbok nr. 2, 1907-1921], s. 132. Oslo skifterett, SAO/A-10383/G/Ga/Gac/L0008: [https://www.digitalarkivet.no/sk20090515350564 Dødsfallsprotokoll], 1915-1917, s. 15. </ref>

			==Referanser==
			<references />

	==Kilder==		==Kilder==
	* {{hbr1-1\|pf01052124001787\|Samuel (Kalipi) Chipacka}}		* {{hbr1-1\|pf01052124001787\|Samuel (Kalipi) Chipacka}}

	~~==Referanser==~~
	~~<references />~~

	{{DEFAULTSORT:Chipaka, Samuel}}		{{DEFAULTSORT:Chipaka, Samuel}}

Cnyborg på 29. apr. 2025 kl. 12:24

2025-04-29T12:24:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christianiacafe_med_kelner.jpeg\|Tegningen fra 1898 forestiller en ikke nærere angitt Kristianiakafe. Teksten nevner [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], strøket der Samuel Chipaka arbeida som "opvarter" i omtrent denne perioden.{{byline\|Wilhelm Peters}}}}		{{thumb\|Christianiacafe_med_kelner.jpeg\|Tegningen fra 1898 forestiller en ikke nærere angitt Kristianiakafe. Teksten nevner [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], strøket der Samuel Chipaka arbeida som "opvarter" i omtrent denne perioden.{{byline\|Wilhelm Peters}}}}
	'''[[Samuel Chipaka (~~1864—1915~~)\|Samuel Chipaka]]''', opprinnelig ''Kalipi Chipaka'' (født i Cape Town 1864, død 1915 i [[Kristiania]]) kom til [[Lier]] som barn, og i voksen alder bodde han både i Kristiania og i Sverige, Danmark og Tyskland. Han hadde en rekke forskjellige yrker gjennom livet. I perioder var han sjømann, sjauer og industriarbeider, i andre perioder arbeida han i restaurantbransjen og som omreisende sirkus- eller tivoliartist. Samuel var gift med [[Kristine Olsdatter Chipaka (1854—1910)\|Kristina Olsdatter Chipaka]], og hadde døtrene [[Samuelinde Christine Chipaka (1887—1948)\|Samuelinde]] og [[Margrethe Chipaka\|Margrethe]], og sønnen John som døde som spebarn.		'''[[Samuel Chipaka (1864–1915)\|Samuel Chipaka]]''', opprinnelig ''Kalipi Chipaka'' (født i Cape Town 1864, død 1915 i [[Kristiania]]) kom til [[Lier]] som barn, og i voksen alder bodde han både i Kristiania og i Sverige, Danmark og Tyskland. Han hadde en rekke forskjellige yrker gjennom livet. I perioder var han sjømann, sjauer og industriarbeider, i andre perioder arbeida han i restaurantbransjen og som omreisende sirkus- eller tivoliartist. Samuel var gift med [[Kristine Olsdatter Chipaka (1854—1910)\|Kristina Olsdatter Chipaka]], og hadde døtrene [[Samuelinde Christine Chipaka (1887—1948)\|Samuelinde]] og [[Margrethe Chipaka\|Margrethe]], og sønnen John som døde som spebarn.

	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Samuel Chipaka (1864—1915) til Samuel Chipaka (1864–1915)

2025-04-29T12:24:08Z

Cnyborg flyttet siden Samuel Chipaka (1864—1915) til Samuel Chipaka (1864–1915)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 12:24
(Ingen forskjell)

Marthe Glad: Kristine Olsdatter Chipaka (1854—1910)

2025-01-14T10:12:57Z

Kristine Olsdatter Chipaka (1854—1910)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christianiacafe_med_kelner.jpeg\|Tegningen fra 1898 forestiller en ikke nærere angitt Kristianiakafe. Teksten nevner [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], strøket der Samuel Chipaka arbeida som "opvarter" i omtrent denne perioden.{{byline\|Wilhelm Peters}}}}		{{thumb\|Christianiacafe_med_kelner.jpeg\|Tegningen fra 1898 forestiller en ikke nærere angitt Kristianiakafe. Teksten nevner [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], strøket der Samuel Chipaka arbeida som "opvarter" i omtrent denne perioden.{{byline\|Wilhelm Peters}}}}
	'''[[Samuel Chipaka (1864—1915)\|Samuel Chipaka]]''', opprinnelig ''Kalipi Chipaka'' (født i Cape Town 1864, død 1915 i [[Kristiania]]) kom til [[Lier]] som barn, og i voksen alder bodde han både i Kristiania og i Sverige, Danmark og Tyskland. Han hadde en rekke forskjellige yrker gjennom livet. I perioder var han sjømann, sjauer og industriarbeider, i andre perioder arbeida han i restaurantbransjen og som omreisende sirkus- eller tivoliartist. Samuel var gift med [[Kristine Olsdatter Chipaka\|Kristina Olsdatter Chipaka]], og hadde døtrene [[Samuelinde Christine Chipaka (1887—1948)\|Samuelinde]] og [[Margrethe Chipaka\|Margrethe]], og sønnen John som døde som spebarn.		'''[[Samuel Chipaka (1864—1915)\|Samuel Chipaka]]''', opprinnelig ''Kalipi Chipaka'' (født i Cape Town 1864, død 1915 i [[Kristiania]]) kom til [[Lier]] som barn, og i voksen alder bodde han både i Kristiania og i Sverige, Danmark og Tyskland. Han hadde en rekke forskjellige yrker gjennom livet. I perioder var han sjømann, sjauer og industriarbeider, i andre perioder arbeida han i restaurantbransjen og som omreisende sirkus- eller tivoliartist. Samuel var gift med [[Kristine Olsdatter Chipaka (1854—1910)\|Kristina Olsdatter Chipaka]], og hadde døtrene [[Samuelinde Christine Chipaka (1887—1948)\|Samuelinde]] og [[Margrethe Chipaka\|Margrethe]], og sønnen John som døde som spebarn.

	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==

Marthe Glad: Samuelinde Christine Chipaka (1887—1948)

2025-01-14T10:02:31Z

Samuelinde Christine Chipaka (1887—1948)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 10:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christianiacafe_med_kelner.jpeg\|Tegningen fra 1898 forestiller en ikke nærere angitt Kristianiakafe. Teksten nevner [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], strøket der Samuel Chipaka arbeida som "opvarter" i omtrent denne perioden.{{byline\|Wilhelm Peters}}}}		{{thumb\|Christianiacafe_med_kelner.jpeg\|Tegningen fra 1898 forestiller en ikke nærere angitt Kristianiakafe. Teksten nevner [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], strøket der Samuel Chipaka arbeida som "opvarter" i omtrent denne perioden.{{byline\|Wilhelm Peters}}}}
	'''[[Samuel Chipaka (1864—1915)\|Samuel Chipaka]]''', opprinnelig ''Kalipi Chipaka'' (født i Cape Town 1864, død 1915 i [[Kristiania]]) kom til [[Lier]] som barn, og i voksen alder bodde han både i Kristiania og i Sverige, Danmark og Tyskland. Han hadde en rekke forskjellige yrker gjennom livet. I perioder var han sjømann, sjauer og industriarbeider, i andre perioder arbeida han i restaurantbransjen og som omreisende sirkus- eller tivoliartist. Samuel var gift med [[Kristine Olsdatter Chipaka\|Kristina Olsdatter Chipaka]], og hadde døtrene [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]] og [[Margrethe Chipaka\|Margrethe]], og sønnen John som døde som spebarn.		'''[[Samuel Chipaka (1864—1915)\|Samuel Chipaka]]''', opprinnelig ''Kalipi Chipaka'' (født i Cape Town 1864, død 1915 i [[Kristiania]]) kom til [[Lier]] som barn, og i voksen alder bodde han både i Kristiania og i Sverige, Danmark og Tyskland. Han hadde en rekke forskjellige yrker gjennom livet. I perioder var han sjømann, sjauer og industriarbeider, i andre perioder arbeida han i restaurantbransjen og som omreisende sirkus- eller tivoliartist. Samuel var gift med [[Kristine Olsdatter Chipaka\|Kristina Olsdatter Chipaka]], og hadde døtrene [[Samuelinde Christine Chipaka (1887—1948)\|Samuelinde]] og [[Margrethe Chipaka\|Margrethe]], og sønnen John som døde som spebarn.

	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==

Marthe Glad: Margrethe Lorentse Chipaka (1890—1947

2025-01-14T09:58:36Z

Margrethe Lorentse Chipaka (1890—1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 09:58
Linje 20:		Linje 20:
	{{thumb\|Sandakerveien - no-nb digifoto 20160127 00003 NB NS 000314A.jpg\|Sandakerveien rundt århundreskiftet. Huset i midten på dette bildet er nr. 28. Nr 31b der familien Chipaka bodde lå altså rett utafor bildekanten. {{byline\|Narve Skarpmoen}}}}21. juli 1889 gifta Samuel Chipaka seg med [[Kristine Olsdatter Chipaka\|Kristina Olsdatter]].<ref>Vigselen: Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10882/F/Fc/L0003: Ministerialbok nr. III 3, 1881-1891, s. 179. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060901010539. </ref> Hun var jordbrukerdatter og opprinnelig fra Åmål (landsoknet) i Älvsborg, Sverige, født i 1854.<ref>Åmåls stadsförsamlings kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/GLA/13654/C/8 (1827-1859), bildid: C0044146_00197 (https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0044146_00197).</ref> Om vi skal feste lit til ''Drammensere anno dengang'' var Kristina budeie. Samuel var 25 år og sjømann. I en senere hjemstavnsforklaring beskrev han som yrkeshistorikk at "Han for tilsøs fra Drammen med Kjøsteruds og Capjons Skibe, men naar han har været i Land har han altid havt sit Tilhold i Frogner." Ifølge sjømannsrullen mønstret han første gang på i Drammen i april 1886, og var på skuta til i november. Etter et fire måneders opphold på land for han ut igjen i slutten av mars 1887, men rullen opplyser ikke hvor lenge han nå var ute.<ref>Drammen innrulleringsdistrikt, SAKO/A-781/F/Fc/L0001: Hovedrulle, 1868, s. 65. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090507630065.</ref>		{{thumb\|Sandakerveien - no-nb digifoto 20160127 00003 NB NS 000314A.jpg\|Sandakerveien rundt århundreskiftet. Huset i midten på dette bildet er nr. 28. Nr 31b der familien Chipaka bodde lå altså rett utafor bildekanten. {{byline\|Narve Skarpmoen}}}}21. juli 1889 gifta Samuel Chipaka seg med [[Kristine Olsdatter Chipaka\|Kristina Olsdatter]].<ref>Vigselen: Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10882/F/Fc/L0003: Ministerialbok nr. III 3, 1881-1891, s. 179. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060901010539. </ref> Hun var jordbrukerdatter og opprinnelig fra Åmål (landsoknet) i Älvsborg, Sverige, født i 1854.<ref>Åmåls stadsförsamlings kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/GLA/13654/C/8 (1827-1859), bildid: C0044146_00197 (https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0044146_00197).</ref> Om vi skal feste lit til ''Drammensere anno dengang'' var Kristina budeie. Samuel var 25 år og sjømann. I en senere hjemstavnsforklaring beskrev han som yrkeshistorikk at "Han for tilsøs fra Drammen med Kjøsteruds og Capjons Skibe, men naar han har været i Land har han altid havt sit Tilhold i Frogner." Ifølge sjømannsrullen mønstret han første gang på i Drammen i april 1886, og var på skuta til i november. Etter et fire måneders opphold på land for han ut igjen i slutten av mars 1887, men rullen opplyser ikke hvor lenge han nå var ute.<ref>Drammen innrulleringsdistrikt, SAKO/A-781/F/Fc/L0001: Hovedrulle, 1868, s. 65. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090507630065.</ref>

	Samuel og Kristina møttes altså i Lier, antakelig under Samuels landopphold mellom de to første turene til sjøs. Mens Samuel var til sjøs andre gang flyttet Kristina til Kristiania, og etter hjemkomsten flytta han etter.<ref>I den kommunale folketelling i Kristiania 1907 opplyser Kristina at hun flytta til Kristiania 24. juni 1887. OBA, Kommunal folketelling 1.2.1907 for Kristiania kjøpstad, 1907, s. 48068. https://www.digitalarkivet.no/of20130423156891. </ref> Da de gifta seg hadde paret allerede den to år gamle dattera [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]], født i slutten av 1887. I 1890 fulgte datter nummer to, [[Margrethe Chipaka\|Margrethe]]. Ifølge ''Drammensere anno dengang'' fikk Samuel industrijobb på [[Christiania gjær og spritfabrikker\|Christiania Gjær og spritfabrikker]]. Dette kan stemme. Sandakerveien 31b, der familien bosatte seg, var i gangavstand fra gjærfabrikken, og to av fadderne ved Margrethes dåp, Nils Andersen og Ole Olsen, var pressgjærarbeidere.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003591613 Margrethes dåp i Klokkerbok for Sagene prestegjeld 1880-1891 (0301M19)]</ref> Men arbeidet ved pressgjærfabrikken varte neppe lenge. Alt da Margrethe ble døpt hadde Samuel fått seg arbeid som oppvarter ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Kristina gikk hjemme mens hun bar på deres tredje barn.		Samuel og Kristina møttes altså i Lier, antakelig under Samuels landopphold mellom de to første turene til sjøs. Mens Samuel var til sjøs andre gang flyttet Kristina til Kristiania, og etter hjemkomsten flytta han etter.<ref>I den kommunale folketelling i Kristiania 1907 opplyser Kristina at hun flytta til Kristiania 24. juni 1887. OBA, Kommunal folketelling 1.2.1907 for Kristiania kjøpstad, 1907, s. 48068. https://www.digitalarkivet.no/of20130423156891. </ref> Da de gifta seg hadde paret allerede den to år gamle dattera [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]], født i slutten av 1887. I 1890 fulgte datter nummer to, [[Margrethe Lorentse Chipaka (1890—1947\|Margrethe]]. Ifølge ''Drammensere anno dengang'' fikk Samuel industrijobb på [[Christiania gjær og spritfabrikker\|Christiania Gjær og spritfabrikker]]. Dette kan stemme. Sandakerveien 31b, der familien bosatte seg, var i gangavstand fra gjærfabrikken, og to av fadderne ved Margrethes dåp, Nils Andersen og Ole Olsen, var pressgjærarbeidere.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003591613 Margrethes dåp i Klokkerbok for Sagene prestegjeld 1880-1891 (0301M19)]</ref> Men arbeidet ved pressgjærfabrikken varte neppe lenge. Alt da Margrethe ble døpt hadde Samuel fått seg arbeid som oppvarter ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Kristina gikk hjemme mens hun bar på deres tredje barn.

	I 1891 fikk Samuel lungebetennelse og ble lagt inn på sykehus i ei uke. Familiens midler strakk ikke til for å dekke sykehusoppholdet, og de måtte søke understøttelse fra fattigvesenet. Samuel avla hjemstavnsforklaring, men selv om han i korte trekk fortalte om livet sitt fortalte han ikke om kona, barna eller arbeidet sitt.<ref>Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør, 33/254. Samuel Chipaka, 1891.</ref> Samme år fikk ekteparet sitt tredje barn, sønnen John, som døde bare tre dager gammel.<ref>Johns fødsel: Sagene prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10796/F/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1880-1893, s. 231. https://www.digitalarkivet.no/kb20060831030222. Johns død: Sagene prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10796/F/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1880-1922, s. 76. https://www.digitalarkivet.no/kb20060515060080. </ref>		I 1891 fikk Samuel lungebetennelse og ble lagt inn på sykehus i ei uke. Familiens midler strakk ikke til for å dekke sykehusoppholdet, og de måtte søke understøttelse fra fattigvesenet. Samuel avla hjemstavnsforklaring, men selv om han i korte trekk fortalte om livet sitt fortalte han ikke om kona, barna eller arbeidet sitt.<ref>Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør, 33/254. Samuel Chipaka, 1891.</ref> Samme år fikk ekteparet sitt tredje barn, sønnen John, som døde bare tre dager gammel.<ref>Johns fødsel: Sagene prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10796/F/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1880-1893, s. 231. https://www.digitalarkivet.no/kb20060831030222. Johns død: Sagene prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10796/F/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1880-1922, s. 76. https://www.digitalarkivet.no/kb20060515060080. </ref>

Marthe Glad: sjøllenke

2025-01-14T09:52:46Z

sjøllenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christianiacafe_med_kelner.jpeg\|Tegningen fra 1898 forestiller en ikke nærere angitt Kristianiakafe. Teksten nevner [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], strøket der Samuel Chipaka arbeida som "opvarter" i omtrent denne perioden.{{byline\|Wilhelm Peters}}}}		{{thumb\|Christianiacafe_med_kelner.jpeg\|Tegningen fra 1898 forestiller en ikke nærere angitt Kristianiakafe. Teksten nevner [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], strøket der Samuel Chipaka arbeida som "opvarter" i omtrent denne perioden.{{byline\|Wilhelm Peters}}}}
	'''[[Samuel Chipaka]]''', opprinnelig ''Kalipi Chipaka'' (født i Cape Town 1864, død 1915 i [[Kristiania]]) kom til [[Lier]] som barn, og i voksen alder bodde han både i Kristiania og i Sverige, Danmark og Tyskland. Han hadde en rekke forskjellige yrker gjennom livet. I perioder var han sjømann, sjauer og industriarbeider, i andre perioder arbeida han i restaurantbransjen og som omreisende sirkus- eller tivoliartist. Samuel var gift med [[Kristine Olsdatter Chipaka\|Kristina Olsdatter Chipaka]], og hadde døtrene [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]] og [[Margrethe Chipaka\|Margrethe]], og sønnen John som døde som spebarn.		'''[[Samuel Chipaka (1864—1915)\|Samuel Chipaka]]''', opprinnelig ''Kalipi Chipaka'' (født i Cape Town 1864, død 1915 i [[Kristiania]]) kom til [[Lier]] som barn, og i voksen alder bodde han både i Kristiania og i Sverige, Danmark og Tyskland. Han hadde en rekke forskjellige yrker gjennom livet. I perioder var han sjømann, sjauer og industriarbeider, i andre perioder arbeida han i restaurantbransjen og som omreisende sirkus- eller tivoliartist. Samuel var gift med [[Kristine Olsdatter Chipaka\|Kristina Olsdatter Chipaka]], og hadde døtrene [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]] og [[Margrethe Chipaka\|Margrethe]], og sønnen John som døde som spebarn.

	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==

Marthe Glad: Marthe Glad flyttet siden Samuel Chipaka til Samuel Chipaka (1864—1915)

2025-01-14T09:49:57Z

Marthe Glad flyttet siden Samuel Chipaka til Samuel Chipaka (1864—1915)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 09:49

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:36:24Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:36
Linje 15:		Linje 15:
	Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1876 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i [[Frogner kirke (Lier)\|Frogner kirke]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi tok navnet Samuel. Med få unntak opptrer han under dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5886/30086/80 Ministerialbok, Lier 1875-1882]. SAKO/A-230/F/Fa/L0014 </ref>		Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1876 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i [[Frogner kirke (Lier)\|Frogner kirke]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi tok navnet Samuel. Med få unntak opptrer han under dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5886/30086/80 Ministerialbok, Lier 1875-1882]. SAKO/A-230/F/Fa/L0014 </ref>

	Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka ''Drammensere anno dengang''. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre", at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.<ref>"De kalte ham Sam" i Ludvig Throndsen, ''Drammensere anno dengang'', Brakar, Drammen 1995, s: 123-131 Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. Kapitlet "De kalte ham Sam" ble først trykket i Drammens Tidende og Buskeruds blad 21. mars 1987 (<nowiki>https://www.nb.no/items/17b3cf362288519c401f78486b10e245?page=19</nowiki>).</ref> Men det fortelles også at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg, og at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010112508060}} </ref> Angående det siste er det som berettes i Drammens Tidende i forbindelse med Kalipis/Samuels dåp mer troverdig. Ifølge avisen lot Capjon ham få undervisning sammen med sine egne barn “av en dertil engageret Guvernante, med det Maal for Øie, at faa bibragt ham den kristelige Børnelærdom …".<ref>[https://www.nb.no/items/4144a29d3c7de858e713fac6f8ff97a9?page=2 "En Negerguts Daab"]</ref>		Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka ''Drammensere anno dengang''. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre", at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.<ref>"De kalte ham Sam" i Ludvig Throndsen, ''Drammensere anno dengang'', Brakar, Drammen 1995, s: 123-131 Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. Kapitlet "De kalte ham Sam" ble først trykket i Drammens Tidende og Buskeruds blad 21. mars 1987 (<nowiki>https://www.nb.no/items/17b3cf362288519c401f78486b10e245?page=19</nowiki>).</ref> Men det fortelles også at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg, og at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112508060}} </ref> Angående det siste er det som berettes i Drammens Tidende i forbindelse med Kalipis/Samuels dåp mer troverdig. Ifølge avisen lot Capjon ham få undervisning sammen med sine egne barn “av en dertil engageret Guvernante, med det Maal for Øie, at faa bibragt ham den kristelige Børnelærdom …".<ref>[https://www.nb.no/items/4144a29d3c7de858e713fac6f8ff97a9?page=2 "En Negerguts Daab"]</ref>

	==Ekteskap, arbeid og familieliv==		==Ekteskap, arbeid og familieliv==

RichardJN: /* Barndom og oppvekst */ satt til manglende komma.

2022-11-01T15:22:16Z

Barndom og oppvekst: satt til manglende komma.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 15:22
Linje 15:		Linje 15:
	Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1876 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i [[Frogner kirke (Lier)\|Frogner kirke]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi tok navnet Samuel. Med få unntak opptrer han under dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5886/30086/80 Ministerialbok, Lier 1875-1882]. SAKO/A-230/F/Fa/L0014 </ref>		Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1876 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i [[Frogner kirke (Lier)\|Frogner kirke]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi tok navnet Samuel. Med få unntak opptrer han under dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5886/30086/80 Ministerialbok, Lier 1875-1882]. SAKO/A-230/F/Fa/L0014 </ref>

	Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka ''Drammensere anno dengang''. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre" at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.<ref>"De kalte ham Sam" i Ludvig Throndsen, ''Drammensere anno dengang'', Brakar, Drammen 1995, s: 123-131 Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. Kapitlet "De kalte ham Sam" ble først trykket i Drammens Tidende og Buskeruds blad 21. mars 1987 (<nowiki>https://www.nb.no/items/17b3cf362288519c401f78486b10e245?page=19</nowiki>).</ref> Men det fortelles også at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg, og at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010112508060}} </ref> Angående det siste er det som berettes i Drammens Tidende i forbindelse med Kalipis/Samuels dåp mer troverdig. Ifølge avisen lot Capjon ham få undervisning sammen med sine egne barn “av en dertil engageret Guvernante, med det Maal for Øie, at faa bibragt ham den kristelige Børnelærdom …".<ref>[https://www.nb.no/items/4144a29d3c7de858e713fac6f8ff97a9?page=2 "En Negerguts Daab"]</ref>		Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka ''Drammensere anno dengang''. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre", at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.<ref>"De kalte ham Sam" i Ludvig Throndsen, ''Drammensere anno dengang'', Brakar, Drammen 1995, s: 123-131 Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. Kapitlet "De kalte ham Sam" ble først trykket i Drammens Tidende og Buskeruds blad 21. mars 1987 (<nowiki>https://www.nb.no/items/17b3cf362288519c401f78486b10e245?page=19</nowiki>).</ref> Men det fortelles også at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg, og at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010112508060}} </ref> Angående det siste er det som berettes i Drammens Tidende i forbindelse med Kalipis/Samuels dåp mer troverdig. Ifølge avisen lot Capjon ham få undervisning sammen med sine egne barn “av en dertil engageret Guvernante, med det Maal for Øie, at faa bibragt ham den kristelige Børnelærdom …".<ref>[https://www.nb.no/items/4144a29d3c7de858e713fac6f8ff97a9?page=2 "En Negerguts Daab"]</ref>

	==Ekteskap, arbeid og familieliv==		==Ekteskap, arbeid og familieliv==