Samuel Steinmann - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

2023-11-26T01:01:41Z

Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 01:01
Linje 39:		Linje 39:
	{{DEFAULTSORT:Steinmann, Samuel Leon}}		{{DEFAULTSORT:Steinmann, Samuel Leon}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~jødisk~~ historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Holocaustoverlevende]]		[[Kategori:Holocaustoverlevende]]
	[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]		[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Butikkansatte» til «Kategori:Butikkfolk»

2023-11-21T13:01:30Z

Teksterstatting – «Kategori:Butikkansatte» til «Kategori:Butikkfolk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 13:01
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Holocaustoverlevende]]		[[Kategori:Holocaustoverlevende]]
	[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]		[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]
	[[Kategori:~~Butikkansatte~~]]		[[Kategori:Butikkfolk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Butikkekspeditører» til «Kategori:Butikkansatte»

2023-11-21T12:46:07Z

Teksterstatting – «Kategori:Butikkekspeditører» til «Kategori:Butikkansatte»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 12:46
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Holocaustoverlevende]]		[[Kategori:Holocaustoverlevende]]
	[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]		[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]
	[[Kategori:~~Butikkekspeditører~~]]		[[Kategori:Butikkansatte]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:35:43Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:35
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1923]]		[[Kategori:Fødsler i 1923]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2015]]		[[Kategori:Dødsfall i 2015]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: hbr

2023-03-06T12:35:13Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2023 kl. 12:35
Linje 35:		Linje 35:
	* {{Våre falne 4\|210}}		* {{Våre falne 4\|210}}
	* [http://www.hvitebusser.no/bakgrunn/tidsvitner/310-samuel-steinmann Samuel Steinmann], intervju med tidsvitner på hvitebusser.no, lest 2015-05-20.		* [http://www.hvitebusser.no/bakgrunn/tidsvitner/310-samuel-steinmann Samuel Steinmann], intervju med tidsvitner på hvitebusser.no, lest 2015-05-20.
			* {{Hbr1-1\|FNG0000000030299\|Samuel Steinmann}}.

	{{DEFAULTSORT:Steinmann, Samuel Leon}}		{{DEFAULTSORT:Steinmann, Samuel Leon}}

PaulVIF på 12. apr. 2022 kl. 15:15

2022-04-12T15:15:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2022 kl. 15:15
Linje 8:		Linje 8:
	==Holocaust==		==Holocaust==

	Den 21. september 1942 ble [[jødeaksjonen]] ble familien Steinmann kasta ut av sitt hjem på to timers varsel. Familien fikk hjelp av gode naboer, og flytta inn hos [[Anders Holm]] på [[Nordseter (~~gård i Oslo~~)\|Nordseter]]. Den 26. oktober samme år, da [[jødeaksjonen]] ble satt i gang, ble han pågrepet av norsk politi. De tok, merkelig nok, [[trikken i Oslo\|trikken]] ned til byen. Etter et døgn på [[Bredtveit fengsel]] ble han sendt til [[Berg interneringsleir]], hvor forholdene var svært dårlige. Han beskrev senere [[hirden\|hirdmennene]] som var vakter der som «ordentlige kjeltringer». I november gikk det fra vondt til verre da han ble sendt til [[konsentrasjonsleir]] med [[M/S «Donau»]]. I Auschwitz ble han tatovert med fangenummer 79 231 på venstre arm. Broren [[Harry Steinmann]] havna i samme leir. Begge brødre var i god form, og ble derfor satt i arbeid i stedet for å bli sendt rett i gasskammeret. 186 av de norske jødene som kom med denne første transporten ble satt i arbeid. Harry Steinmann fikk dessverre en skade i beinet under arbeid, og det ble en dødsdom for ham. Når han ikke lenger kunne arbeide ble han sendt i gasskammeret. I mars 1943 var det bare rundt tjue av de 186 som var satt i arbeid som fortsatt levde. De andre hadde bukka under for sykdom, kulde eller sult eller de hadde blitt drept fordi de ikke lenger arbeida hardt nok.		Den 21. september 1942 ble [[jødeaksjonen]] ble familien Steinmann kasta ut av sitt hjem på to timers varsel. Familien fikk hjelp av gode naboer, og flytta inn hos [[Anders Holm]] på [[Nordseter (Nordstrand)\|Nordseter]]. Den 26. oktober samme år, da [[jødeaksjonen]] ble satt i gang, ble han pågrepet av norsk politi. De tok, merkelig nok, [[trikken i Oslo\|trikken]] ned til byen. Etter et døgn på [[Bredtveit fengsel]] ble han sendt til [[Berg interneringsleir]], hvor forholdene var svært dårlige. Han beskrev senere [[hirden\|hirdmennene]] som var vakter der som «ordentlige kjeltringer». I november gikk det fra vondt til verre da han ble sendt til [[konsentrasjonsleir]] med [[M/S «Donau»]]. I Auschwitz ble han tatovert med fangenummer 79 231 på venstre arm. Broren [[Harry Steinmann]] havna i samme leir. Begge brødre var i god form, og ble derfor satt i arbeid i stedet for å bli sendt rett i gasskammeret. 186 av de norske jødene som kom med denne første transporten ble satt i arbeid. Harry Steinmann fikk dessverre en skade i beinet under arbeid, og det ble en dødsdom for ham. Når han ikke lenger kunne arbeide ble han sendt i gasskammeret. I mars 1943 var det bare rundt tjue av de 186 som var satt i arbeid som fortsatt levde. De andre hadde bukka under for sykdom, kulde eller sult eller de hadde blitt drept fordi de ikke lenger arbeida hardt nok.

	Av ukjente grunner ble Samuel Steinmann overført til vindusvask og etter hvert sjukehustjeneste i Monowitz, en av satellittleirene til Auschwitz. Der var forholdene mindre brutale enn i hovedleiren. Hadde ikke dette skjedd er det lite trolig at han ville overlevd helt fram til frigjøringa.		Av ukjente grunner ble Samuel Steinmann overført til vindusvask og etter hvert sjukehustjeneste i Monowitz, en av satellittleirene til Auschwitz. Der var forholdene mindre brutale enn i hovedleiren. Hadde ikke dette skjedd er det lite trolig at han ville overlevd helt fram til frigjøringa.

Cnyborg på 10. jul. 2018 kl. 11:16

2018-07-10T11:16:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Samuel Steinmanns fangedrakt.jpg\|Samuel Steinmanns fangedrakt fra Buchenwald, som han tok med seg til Norge. Den er nå utstilt på Jødisk Museum i Oslo.\|Chris Nyborg\|2018}}
	'''[[Samuel Steinmann\|Samuel Leon Steinmann]]''' (født [[24. august]] [[1923]] i [[Oslo]], død [[1. mai]] [[2015]]) var gjennom store deler av sitt liv et tidsvitne som fortalte om grusomhetene under [[holocaust]]. Han var en av de 32 norske jødene som overlevde [[Auschwitz]], og etter [[Hans Levold]]s død i 2009 den siste gjenlevende jødiske nordmannen som ble deportert fra Norge.		'''[[Samuel Steinmann\|Samuel Leon Steinmann]]''' (født [[24. august]] [[1923]] i [[Oslo]], død [[1. mai]] [[2015]]) var gjennom store deler av sitt liv et tidsvitne som fortalte om grusomhetene under [[holocaust]]. Han var en av de 32 norske jødene som overlevde [[Auschwitz]], og etter [[Hans Levold]]s død i 2009 den siste gjenlevende jødiske nordmannen som ble deportert fra Norge.

Cnyborg på 24. jan. 2018 kl. 12:47

2018-01-24T12:47:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 12:47
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:~~Holocaust~~]]		[[Kategori:Holocaustoverlevende]]
	[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]		[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]
	[[Kategori:Butikkekspeditører]]		[[Kategori:Butikkekspeditører]]

PaulVIF: /* Holocaust */

2017-11-06T15:06:42Z

Holocaust

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2017 kl. 15:06
Linje 11:		Linje 11:
	Av ukjente grunner ble Samuel Steinmann overført til vindusvask og etter hvert sjukehustjeneste i Monowitz, en av satellittleirene til Auschwitz. Der var forholdene mindre brutale enn i hovedleiren. Hadde ikke dette skjedd er det lite trolig at han ville overlevd helt fram til frigjøringa.		Av ukjente grunner ble Samuel Steinmann overført til vindusvask og etter hvert sjukehustjeneste i Monowitz, en av satellittleirene til Auschwitz. Der var forholdene mindre brutale enn i hovedleiren. Hadde ikke dette skjedd er det lite trolig at han ville overlevd helt fram til frigjøringa.

	Auschwitz ble evakuert av [[SS]] i januar 1945, og de lange marsjen vestover, vekk fra [[Den røde armé]], begynte. Steinmann var en av noen få norske jøder som var med på denne marsjen; de andre var [[Herman Sachnowitz]], [[Julius Paltiel]], [[Leo Eitinger]], [[Assor Hirsch]] og [[Pelle Hirsch]]. Dette var de siste fem gjenlevende av de 532 som hadde blitt sendt med «Donau» i den første transporten. De endte opp i leiren Buchenwald, hvor det blant annet satt norske studenter som hadde blitt sendt til Tyskland i 1943.		Auschwitz ble evakuert av [[SS]] i januar 1945, og de lange marsjen vestover, vekk fra [[Den røde armé]], begynte. Steinmann var en av noen få norske jøder som var med på denne marsjen; de andre var [[Herman Sachnowitz]], [[Julius Paltiel]], [[Leo Eitinger]], [[Assor Hirsch]] og [[Pelle Hirsch]]. Dette var de siste fem gjenlevende av de 532 som hadde blitt sendt med D/S «Donau» i den første transporten. De endte opp i leiren Buchenwald, hvor det blant annet satt norske studenter som hadde blitt sendt til Tyskland i 1943.

	I mars 1945 ble de første skandinaviske fangene fra Buchenwald sendt hjemover med [[de hvite bussene]]. De fem jødene fra Auschwitz fikk ikke være med denne transporten. Faren var ikke over for dem; tyskerne kunne godt finne på å ta livet av dem fordi de var jøder. De overlevde blant annet fordi de tok klær fra døde, ikke-jødiske fanger. I kaoset i krigens siste uker hadde vaktene mista kontrollen såpass at dette holdt for å skjule deres oppgav. Amerikanerne frigjorde leiren den 11. april 1945, men først den 17. mai 1945 klarte de fem å få skyss til [[Danmark]].		I mars 1945 ble de første skandinaviske fangene fra Buchenwald sendt hjemover med [[de hvite bussene]]. De fem jødene fra Auschwitz fikk ikke være med denne transporten. Faren var ikke over for dem; tyskerne kunne godt finne på å ta livet av dem fordi de var jøder. De overlevde blant annet fordi de tok klær fra døde, ikke-jødiske fanger. I kaoset i krigens siste uker hadde vaktene mista kontrollen såpass at dette holdt for å skjule deres oppgav. Amerikanerne frigjorde leiren den 11. april 1945, men først den 17. mai 1945 klarte de fem å få skyss til [[Danmark]].

PaulVIF: /* Tidsvitne */

2017-11-06T14:40:25Z

Tidsvitne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2017 kl. 14:40
Linje 27:		Linje 27:
	I 2012 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull for sitt arbeid som tidsvitne. Samme år var han en av de som mottok en beklagelse fra regjeringa for deportasjonen i 1942 og fra politiet som medvirka til dette. Hans svar på dette var kontant: «Veldig godt å høre, men jammen på tide».		I 2012 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull for sitt arbeid som tidsvitne. Samme år var han en av de som mottok en beklagelse fra regjeringa for deportasjonen i 1942 og fra politiet som medvirka til dette. Hans svar på dette var kontant: «Veldig godt å høre, men jammen på tide».

	Da han døde den 1. mai 2015 ble det raskt bestemt at han skulle få [[begravelse på statens ~~regning~~]]. Han ble gravlagt på den jødiske gravlunden på [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund]]. Blant de som var til stede fra det offisielle Norge var kong [[Harald V]], stortingspresident [[Olemic Thomessen]], statsminister [[Erna Solberg]], forsvarsminister [[Ine Eriksen Søreide]] og biskop [[Ole Christian Kvarme]].		Da han døde den 1. mai 2015 ble det raskt bestemt at han skulle få [[begravelse på statens bekostning]]. Han ble gravlagt på den jødiske gravlunden på [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund]]. Blant de som var til stede fra det offisielle Norge var kong [[Harald V]], stortingspresident [[Olemic Thomessen]], statsminister [[Erna Solberg]], forsvarsminister [[Ine Eriksen Søreide]] og biskop [[Ole Christian Kvarme]].

	==Kilder==		==Kilder==