Sandefjord bad - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Sandefjord 1914

2024-10-18T08:40:55Z

Robot: Erstatter mal: Sandefjord 1914

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:40
Linje 52:		Linje 52:
	* [https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/digitalsamling/kurbadetjubileum21.html Omfattende litteraturliste] fra Sandefjord bibliotek		* [https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/digitalsamling/kurbadetjubileum21.html Omfattende litteraturliste] fra Sandefjord bibliotek
	* Egil Christensen et al.: ''Kurbadet 1837-1987 : Sandefjord Bad, Kuranstalt, Svovl- og Søbad Sandefjord i Norge''.		* Egil Christensen et al.: ''Kurbadet 1837-1987 : Sandefjord Bad, Kuranstalt, Svovl- og Søbad Sandefjord i Norge''.
	* {{~~Sandefjord 1914~~}}		* Hoffstad, O.A.: ''Sandefjord: byens udvikling og nuværende standpunkt''. Utg. Hanches bogtrykkeri og forlag. Kristiania. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071320001}}.

	{{Artikkelkoord\|59.12815\|N\|10.22854\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.12815\|N\|10.22854\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-31T08:56:06Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 08:56
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Etableringer i 1837]]		[[Kategori:Etableringer i 1837]]
	[[Kategori:Opphør i 1940]]		[[Kategori:Opphør i 1940]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	{{bm}}{{F2}}		{{bm}}{{F2}}

PaulVIF: /* Virksomheten */

2021-12-02T10:52:59Z

Virksomheten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 10:52
Linje 27:		Linje 27:
	Badet var Sandefjords største bedrift i 1870-årene, og hadde sin storhetstid med hensyn til besøkende i perioden rett etter århundreskiftet, og hadde det største besøket i 1917 med 1300 badegjester. Badesesongen var fra 1. juni til 30. august. Badet har hatt stor betydning for byens befolkning, da det sysselsatte mange mennesker, bare badebetjeningen alene utgjorde mer enn 60 personer (1912). Flere hadde sikre inntekter ved å leie ut rom til badegjester.		Badet var Sandefjords største bedrift i 1870-årene, og hadde sin storhetstid med hensyn til besøkende i perioden rett etter århundreskiftet, og hadde det største besøket i 1917 med 1300 badegjester. Badesesongen var fra 1. juni til 30. august. Badet har hatt stor betydning for byens befolkning, da det sysselsatte mange mennesker, bare badebetjeningen alene utgjorde mer enn 60 personer (1912). Flere hadde sikre inntekter ved å leie ut rom til badegjester.

	I 1904 ble badet, sammen med Modum bad, kjøpt av ekteparet [[Caroline Boman Hansen\|Caroline]] og [[Christian Boman Hansen]], som på det tidspunktet eide og drev [[Glatvedt hotell]] på [[Hønefoss]]. Allerede i 1909 overtok de også [[Hotel Continental]] med [[Theatercaféen]] i [[Kristiania]].		I 1904 ble badet, sammen med Modum bad, kjøpt av ekteparet [[Caroline Boman Hansen\|Caroline]] og [[Christian Boman Hansen]], som på det tidspunktet eide og drev det fasjonable [[Glatvedt hotell]] på [[Hønefoss]]. Allerede i 1909 overtok de også [[Hotel Continental]] med [[Theatercaféen]] i [[Kristiania]].

	== Nye bygninger ==		== Nye bygninger ==

PaulVIF på 20. sep. 2021 kl. 19:11

2021-09-20T19:11:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2021 kl. 19:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sandefjord bad badehus.jpg\|Badehuset\|Fra bildeboken ''Bad Sandefjord og Bad Modum i Norge''/[[Norsk Folkemuseum]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sandefjord bad badehus.jpg\|Badehuset\|Fra bildeboken ''Bad Sandefjord og Bad Modum i Norge''/[[Norsk Folkemuseum]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-23.jpg\|Sandefjord bad i 1868.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-23.jpg\|Sandefjord bad i 1868.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	<onlyinclude>'''[[Sandefjord bad]]''', også kalt '''Sandefjord kurbad''' eller bare '''Kurbadet''', ble åpnet [[1. august]] [[1837]] under navnet '''Sandefjords Svovl- og Sjøbad''' av legen [[Heinrich Arnold Thaulow]]. Badet åpnet i en staselig bygning i [[Klassisisme\|klassisistisk]] stil med gavl og søyleveranda ~~midt på som Thaulow selv hadde tegnet~~. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Sandefjord bad]]''', også kalt '''Sandefjord kurbad''' eller bare '''Kurbadet''', ble åpnet [[1. august]] [[1837]] under navnet '''Sandefjords Svovl- og Sjøbad''' av legen [[Heinrich Arnold Thaulow]]. Badet åpnet i en staselig bygning tegnet av Thaulow selv i [[Klassisisme\|klassisistisk]] stil med gavl og midtstilt søyleveranda. </onlyinclude>

	== Thaulow ==		== Thaulow ==

Roede på 5. jun. 2020 kl. 07:29

2020-06-05T07:29:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2020 kl. 07:29
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>Thaulow hadde tatt medisinsk embetseksamen i [[1833]] og flyttet samme år til Sandefjord som byens første faste lege. Det bodde da rundt 780 mennesker i byen. Da han åpnet kurbadet i Sandefjord var dette landets første kurbadanstalt. Dette var i en del av byen mot den indre del av fjorden som var myrlendt og ubebodd. Kort tid etter at han hadde flyttet til Sandefjord oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.		<onlyinclude>Thaulow hadde tatt medisinsk embetseksamen i [[1833]] og flyttet samme år til Sandefjord som byens første faste lege. Det bodde da rundt 780 mennesker i byen. Da han åpnet kurbadet i Sandefjord var dette landets første kurbadanstalt. Dette var i en del av byen mot den indre del av fjorden som var myrlendt og ubebodd. Kort tid etter at han hadde flyttet til Sandefjord oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.

	Allerede i [[1839]] flyttet Thaulow til Modum fordi han ikke tålte det fuktige kystklimaet i Sandefjord, men drev fortsatt badet i der videre, etter hvert sammen med Modum bad som han opprettet i 1857. Han besøkte badet hver sommer.</onlyinclude> I 1849 hadde han vært med på å etablere [[Ringerike Nikkelverk]]. Inntekter fra nikkelverket brukte han i 1874-75 på å kjøpe ut de andre aksjonærene i Sandefjord Bad, slik at han ble eneeier. Han fornyet bygningene og utvidet virksomheten både ved Sandefjord Bad og ved Modum bad.		Allerede i [[1839]] flyttet Thaulow til Modum fordi han ikke tålte det fuktige kystklimaet i Sandefjord, men drev fortsatt badet der videre, etter hvert sammen med Modum bad som han opprettet i 1857. Han besøkte badet hver sommer.</onlyinclude> I 1849 hadde han vært med på å etablere [[Ringerike Nikkelverk]]. Inntekter fra nikkelverket brukte han i 1874-75 på å kjøpe ut de andre aksjonærene i Sandefjord Bad, slik at han ble eneeier. Han fornyet bygningene og utvidet virksomheten både ved Sandefjord Bad og ved Modum bad.

	== Virksomheten ==		== Virksomheten ==

PaulVIF: /* Litteratur */

2019-12-02T09:44:47Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2019 kl. 09:44
Linje 52:		Linje 52:
	* [https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/digitalsamling/kurbadetjubileum21.html Omfattende litteraturliste] fra Sandefjord bibliotek		* [https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/digitalsamling/kurbadetjubileum21.html Omfattende litteraturliste] fra Sandefjord bibliotek
	* Egil Christensen et al.: ''Kurbadet 1837-1987 : Sandefjord Bad, Kuranstalt, Svovl- og Søbad Sandefjord i Norge''.		* Egil Christensen et al.: ''Kurbadet 1837-1987 : Sandefjord Bad, Kuranstalt, Svovl- og Søbad Sandefjord i Norge''.
			* {{Sandefjord 1914}}

	{{Artikkelkoord\|59.12815\|N\|10.22854\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.12815\|N\|10.22854\|Ø}}

PaulVIF: koordinater

2019-05-24T04:22:23Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2019 kl. 04:22
Linje 53:		Linje 53:
	* Egil Christensen et al.: ''Kurbadet 1837-1987 : Sandefjord Bad, Kuranstalt, Svovl- og Søbad Sandefjord i Norge''.		* Egil Christensen et al.: ''Kurbadet 1837-1987 : Sandefjord Bad, Kuranstalt, Svovl- og Søbad Sandefjord i Norge''.

	{{F2}}		{{Artikkelkoord\|59.12815\|N\|10.22854\|Ø}}
	[[Kategori:Kurbad]]		[[Kategori:Kurbad]]
	[[Kategori:Etableringer i 1837]]		[[Kategori:Etableringer i 1837]]
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F2}}

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-23T09:09:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 09:09
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
			{{bm}}

Cnyborg: korrigering etter tilbakemelding fra "Kurbadets Venner"

2018-07-05T11:00:41Z

korrigering etter tilbakemelding fra "Kurbadets Venner"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2018 kl. 11:00
Linje 39:		Linje 39:
	[[Sandefjord kommune]] kjøpte badet med eiendommer og bygninger [[26. august]] [[1936]] for kr 300 000 (rundt kr 11 millioner i 2017). Eiendommenes areal var på 210 [[dekar]], hvorav 50 dekar var i [[Sandar kommune]], samtidig fikk man 800 meter strandlinje. Skattetaksten var på kr 350 000. Bygningene med inventar var forsikret for kr. 900 000. Kommunen ønsket som eier å fortsette driften, og formannskapet var av den enstemmige oppfatningen om dette var viktig, og man ønsket å unngå at badet ble solgt til private spekulanter. Kommunen drev badet fram til [[andre verdenskrig]], da okkupasjonsmakten tok bygningsmassen i bruk til andre formål, blant annet stall.		[[Sandefjord kommune]] kjøpte badet med eiendommer og bygninger [[26. august]] [[1936]] for kr 300 000 (rundt kr 11 millioner i 2017). Eiendommenes areal var på 210 [[dekar]], hvorav 50 dekar var i [[Sandar kommune]], samtidig fikk man 800 meter strandlinje. Skattetaksten var på kr 350 000. Bygningene med inventar var forsikret for kr. 900 000. Kommunen ønsket som eier å fortsette driften, og formannskapet var av den enstemmige oppfatningen om dette var viktig, og man ønsket å unngå at badet ble solgt til private spekulanter. Kommunen drev badet fram til [[andre verdenskrig]], da okkupasjonsmakten tok bygningsmassen i bruk til andre formål, blant annet stall.

	Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] var anlegget så nedslitt at det ikke var regningssvarende å sette det i stand igjen. Kontorfløyen og de deler av anlegget som gikk inn i dagens Badepark ble revet og fjernet, og [[Badeparken (Sandefjord)\|Badeparken]], småbåthavnen ble opparbeidet fram til 1953. ~~Områdene lengre~~ vest~~, hvor badet også hadde en større kurbygning på Hjertnes~~, ble ~~frigitt blant annet~~ til bygging av [[Park hotell (Sandefjord)\|Park hotell]] ~~i 1959~~, etter tegninger av [[Arnstein Arneberg]].		Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] var anlegget så nedslitt at det ikke var regningssvarende å sette det i stand igjen. Kontorfløyen og de deler av anlegget som gikk inn i dagens Badepark ble revet og fjernet, og [[Badeparken (Sandefjord)\|Badeparken]], småbåthavnen ble opparbeidet fram til 1953. Badets «societetsbygninger» på Hjertneshøyden, vest for Badeparken, ble revet i 1958 for å gi plass til bygging av [[Hvalfangstens Hus]] med [[Park hotell (Sandefjord)\|Park hotell]], etter tegninger av [[Arnstein Arneberg]].

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Cnyborg: fjerner bilde

2018-07-05T10:57:31Z

fjerner bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2018 kl. 10:57
Linje 13:		Linje 13:

	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-21.jpg\|Havnen i Sandefjord i 1868, med Sandefjord bad til høyre ved vannet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-21.jpg\|Havnen i Sandefjord i 1868, med Sandefjord bad til høyre ved vannet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	~~{{thumb\|Sandefjord bad badehusgangen.jpg\|Fra korridoren i badehuset\|Fra bildeboken ''Bad Sandefjord og Bad Modum i Norge''/[[Norsk Folkemuseum]]}}~~
	Gytjen ble først importert fra [[Strömstad]], senere fant man gytje lokalt rett nedenfor badet. Også arbeidskraften ble hentet fra [[Bohuslän]]. De første årene var disse sesongarbeidere som reiste hjem om høsten, men etter hvert bosatte flere seg i Sandefjord.		Gytjen ble først importert fra [[Strömstad]], senere fant man gytje lokalt rett nedenfor badet. Også arbeidskraften ble hentet fra [[Bohuslän]]. De første årene var disse sesongarbeidere som reiste hjem om høsten, men etter hvert bosatte flere seg i Sandefjord.