Sandefjord brannvesen - Sideversjonshistorikk

Rool: Småplukk

2025-01-27T12:12:44Z

Småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 12:12
Linje 15:		Linje 15:
	Ser man på en senere oppgave fra branninspektøren i 1828, har det blitt en klar forbedring i tilgjengelig utstyr:		Ser man på en senere oppgave fra branninspektøren i 1828, har det blitt en klar forbedring i tilgjengelig utstyr:

	* 1 sprøytehus i god stand, malt og kledd		*1 sprøytehus i god stand, malt og kledd
	*1 brannbrønn med 2 pumper		*1 brannbrønn med 2 pumper
	*1 sprøyte nr. 1 og en mindre nr. 2, begge med dobbelt slange og i god stand		*1 sprøyte nr. 1 og en mindre nr. 2, begge med dobbelt slange og i god stand
	* 4 kobberklemmer til slangene		*4 kobberklemmer til slangene
	* 2 brannhaker		*2 brannhaker
	*6 brannspann		*6 brannspann
	*1 brannlykt		*1 brannlykt
Linje 37:		Linje 37:
	Den 31. juli 1858 flyttet byens første byfogd og politimester til Sandefjord (fra Larvik) og dermed fikk brannvesenet en fast ledende hånd. Politimesteren fikk straks i stand en mer tidsmessig ordning med faste øvelser for mannskaper med materiell.		Den 31. juli 1858 flyttet byens første byfogd og politimester til Sandefjord (fra Larvik) og dermed fikk brannvesenet en fast ledende hånd. Politimesteren fikk straks i stand en mer tidsmessig ordning med faste øvelser for mannskaper med materiell.

	Noen av byens innbyggere ble utnevnt til deltagere i Brannkorpset og bestod av i alt 129 mann fordelt på 3 sprøyter:		Noen av byens innbyggere ble utnevnt til deltagere i Brannkorpset og bestod av i alt 129 mann fordelt på 3 sprøyter og et redningskorps:

	Sprøyte nr. 1: 27 mann		*Sprøyte nr. 1: 27 mann
			*Sprøyte nr. 2: 39 mann
	Sprøyte nr. 2: 39 mann		*Sprøyte nr. 3: 38 mann
			*Redningskorps: 25 mann.
	Sprøyte nr. 3: 38 mann

	Redningskorps: 25 mann.

	I 1866 ble der også opprettet et seilkorps, et nedrivningskorps og noe senere også et ordensvern. De skulle møte ved brann etter varsling ved stormringning med kirkeklokkene. Siste gang kirkeklokkene ble benyttet til slik varsling var ved brannen i Storgata 1915.		I 1866 ble der også opprettet et seilkorps, et nedrivningskorps og noe senere også et ordensvern. De skulle møte ved brann etter varsling ved stormringning med kirkeklokkene. Siste gang kirkeklokkene ble benyttet til slik varsling var ved brannen i Storgata 1915.
Linje 64:		Linje 61:
	I 1889 ble der opprettet en slangestasjon i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], i et skur i [[Kamfjordgata (Sandefjord)\|Kamfjordgata]] 40. Her var det plassert en slangekjerre med materiell. Denne stasjonen var i behold til langt ut på 1920-tallet.		I 1889 ble der opprettet en slangestasjon i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], i et skur i [[Kamfjordgata (Sandefjord)\|Kamfjordgata]] 40. Her var det plassert en slangekjerre med materiell. Denne stasjonen var i behold til langt ut på 1920-tallet.

	I 1904 fikk byen ny brannstasjon i [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] 6 (senere Rådhusgata 17), ved kjøp av den nyoppførte fabrikkbygning til [[Maskinfabrikken ~~"Nordmanden"~~, Sandefjord\|Maskinfabrikken ~~"Nordmanden»~~]].		I 1904 fikk byen ny brannstasjon i [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] 6 (senere endret til Rådhusgata 17), ved kjøp av den nyoppførte fabrikkbygning til [[Maskinfabrikken «Nordmanden», Sandefjord\|Maskinfabrikken «Nordmanden»]].

			I 1999 flyttet brannvesenet til ny stasjon i [[Hystadveien]] 9.

	==Utviklingen på første del av 1900-tallet==		==Utviklingen på første del av 1900-tallet==
			*I 1904 ble det innkjøpt brannhjelmer til de faste mannskaper og 3 år senere også til reservemannskapene.
	* I 1904 ble det innkjøpt brannhjelmer til de faste mannskaper og 3 år senere også til reservemannskapene.
	*I 1905 ble det innlagt telefon i brannvakten.		*I 1905 ble det innlagt telefon i brannvakten.
	*I 1906 ble den gamle branntelegrafen erstattet med det moderne signalapparat med automatisk oppringning av mannskapene. Samme år får også vannverket sin første hydrant (i Pukkestad).		*I 1906 ble den gamle branntelegrafen erstattet med det moderne signalapparat med automatisk oppringning av mannskapene. Samme år får også vannverket sin første hydrant (i Pukkestad).
	* I 1907 får brannvesenet utrykningsvogn og 2 hester, og året etter brannslede og nye ullseil.		*I 1907 får brannvesenet utrykningsvogn og 2 hester, og året etter brannslede og nye ullseil.

	*I 1910 ble det innlagt elektrisk lys i alle brannmeldere.		*I 1910 ble det innlagt elektrisk lys i alle brannmeldere.

	*I 1925 fikk byen sin første brannbil av typen «Dennis». Bilens motor var på 45 hk. og hadde kompakt gummi. Mannskapene måtte nå ha sertifikat, noe ingen av mannskapene den gang hadde. Det ble søkt formannskapet om at mannskapene måtte få dekket utgiftene til dette. Resultatet var at formannskapet bestemte at bare tre mann skulle ha sertifikat, en på hver vakt.		*I 1925 fikk byen sin første brannbil av typen «Dennis». Bilens motor var på 45 hk og hadde kompakt gummi. Mannskapene måtte nå ha sertifikat, noe ingen av mannskapene den gang hadde. Det ble søkt formannskapet om at mannskapene måtte få dekket utgiftene til dette. Resultatet var at formannskapet bestemte at bare tre mann skulle ha sertifikat, en på hver vakt.

	*I 1945 overtok brannvesenet en innelukket bil, Mercedes Benz, etter tyskerne. Denne ble bygd om.		*I 1945 overtok brannvesenet en innelukket bil, Mercedes Benz, etter tyskerne. Denne ble bygd om.
Linje 81:		Linje 79:
	*I 1952 ble det innkjøpt en stigebil. Dette var nødvendig etter at kommunen hadde besluttet at man kunne bygge i 4 etasjer.		*I 1952 ble det innkjøpt en stigebil. Dette var nødvendig etter at kommunen hadde besluttet at man kunne bygge i 4 etasjer.
	*I 1952 ble det også anskaffet en sjøbrannsprøyte som fikk navnet «Sprøyt».		*I 1952 ble det også anskaffet en sjøbrannsprøyte som fikk navnet «Sprøyt».
	<gallery ~~heights="100"~~>
	Fil:Fs.09186.jpg\|Sandefjords første brannbil		<gallery>
	Fil:Stigebil.jpg\|Stigebil		Fil:Fs.09186.jpg\|Sandefjords første brannbil.{{byline\|Hans Fredrik Hansen/[[Vestfoldmuseene]]}}
	Fil:Brannbåten Sprøyt.jpg\|Brannbåten ~~"Sprøyt"~~		Fil:Stigebil.jpg\|Stigebil.{{byline\|Ukjent/Sandefjord brannvesen}}
			Fil:Brannbåten Sprøyt.jpg\|Brannbåten «Sprøyt»{{byline\|Ukjent/Sandefjord brannvesen}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 14. aug. 2024 kl. 16:37

2024-08-14T16:37:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 16:37
Linje 62:		Linje 62:
	I 1885 ble det bevilget penger til innkjøp av en ny brannstasjon og det var [[Rådhusgata 16 (Sandefjord)\|Rådhusgata 16]]. Her var det også bolig for overbrannmesteren, men det var også plass til telefonsentral, bibliotek og husflidstue.		I 1885 ble det bevilget penger til innkjøp av en ny brannstasjon og det var [[Rådhusgata 16 (Sandefjord)\|Rådhusgata 16]]. Her var det også bolig for overbrannmesteren, men det var også plass til telefonsentral, bibliotek og husflidstue.

	I 1889 ble der opprettet en slangestasjon i Grønli, i et skur i [[Kamfjordgata (Sandefjord)\|Kamfjordgata]] 40. Her var det ~~plassert~~ en slangekjerre med materiell. Denne stasjonen var i behold til langt ut på 1920-tallet.		I 1889 ble der opprettet en slangestasjon i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], i et skur i [[Kamfjordgata (Sandefjord)\|Kamfjordgata]] 40. Her var det plassert en slangekjerre med materiell. Denne stasjonen var i behold til langt ut på 1920-tallet.

	I 1904 fikk byen ny brannstasjon i [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] 6 (senere Rådhusgata 17), ved kjøp av den nyoppførte fabrikkbygning til [[Maskinfabrikken "Nordmanden", Sandefjord\|Maskinfabrikken "Nordmanden»]].		I 1904 fikk byen ny brannstasjon i [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] 6 (senere Rådhusgata 17), ved kjøp av den nyoppførte fabrikkbygning til [[Maskinfabrikken "Nordmanden", Sandefjord\|Maskinfabrikken "Nordmanden»]].

Marianne Wiig på 7. jun. 2024 kl. 13:43

2024-06-07T13:43:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2024 kl. 13:43
Linje 94:		Linje 94:

	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
	~~{{Vedlikehold Sandefjord}}~~
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Brannvesen]]		[[Kategori:Brannvesen]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: litt omskriving av ingressen

2024-06-07T13:43:03Z

litt omskriving av ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2024 kl. 13:43
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''[[Sandefjord brannvesen]]'''~~		{{thumb\|Brannmester Ole Jensen.jpg\|Tidligere brannmester Ole Jensen.\|Sandefjord brannvesens arkiv.}}'''[[Sandefjord brannvesen]]''' har røtter tilbake til branninspektørstillingen fra 1767 og framover. Denne artikkelen konsentrerer seg foreløpig om tiden fram til rundt 1950.
	{{thumb\|Brannmester Ole Jensen.jpg\|Tidligere brannmester Ole Jensen.\|Sandefjord brannvesens arkiv}}		Brannberedskapen hadde på begynnelsen av 1700-tallet (1701) 150 innbyggere å beskytte. Hundre år senere (1801) var antallet steget til 373, og under et halvt århundre etter var det mer enn doblet. I 1845 hadde Sandefjord 794 innbyggere og 117 bygninger å beskytte mot brann.

	~~== Innledning ==~~		==Litt om Sandefjords brannberedskap i «gamle dager»==
	~~Denne siden tar kun for seg tiden fram til rundt 1950, og er basert på utdrag fra et upublisert hefte skrevet av tidligere brannmester Ole Jensen.~~

	~~== Sandefjords utvikling ==~~
	~~Litt om Sandefjords befolkning på 1700- og 1800-tallet.~~

	~~1701: 150 innbyggere~~

	~~1801: 373 innbyggere~~

	~~1845: 794 innbyggere og 117 bygninger~~

	== Litt om Sandefjords brannberedskap i «gamle dager» ==
	Sandefjord hadde en branninspektørstilling helt tilbake til 1767.		Sandefjord hadde en branninspektørstilling helt tilbake til 1767.

	I en oppgave fra branninspektøren i 1815 hadde ladestedet følgende brannredskaper:		I en oppgave fra branninspektøren i 1815 hadde ladestedet følgende brannredskaper:

	* Sprøyte nr. 1 i tålelig stand med 1 slange		*Sprøyte nr. 1 i tålelig stand med 1 slange

	* Sprøyte nr. 2, gammel og meget skrøpelig med 1 slange som var meget skrøpelig.		*Sprøyte nr. 2, gammel og meget skrøpelig med 1 slange som var meget skrøpelig.

	* 1 «branhake» i god stand og en ny lykt.		*1 «branhake» i god stand og en ny lykt.

	Ser man på en senere oppgave fra branninspektøren i 1828, har det blitt en klar forbedring i tilgjengelig utstyr:		Ser man på en senere oppgave fra branninspektøren i 1828, har det blitt en klar forbedring i tilgjengelig utstyr:

	* 1 sprøytehus i god stand, malt og kledd		* 1 sprøytehus i god stand, malt og kledd
	* 1 brannbrønn med 2 pumper		*1 brannbrønn med 2 pumper
	* 1 sprøyte nr. 1 og en mindre nr. 2, begge med dobbelt slange og i god stand		*1 sprøyte nr. 1 og en mindre nr. 2, begge med dobbelt slange og i god stand
	* 4 kobberklemmer til slangene		* 4 kobberklemmer til slangene
	* 2 brannhaker		* 2 brannhaker
	* 6 brannspann		*6 brannspann
	* 1 brannlykt		*1 brannlykt
	* 2 par hansker		*2 par hansker
	* 1 blikkspann til olje		*1 blikkspann til olje
	* 1 brannkar med slede og sjakler		*1 brannkar med slede og sjakler

	== Byvekter ==		==Byvekter==
	I 1818 ble det besluttet å opprette en vekterstilling med årlig lønn på 70 spesiedaler samt vekteruniform. Byvekterens oppgave var blant annet å patruljere i gatene og varsle brann. For å føre kontroll med at vekteren gjorde sin plikt, skulle innbyggerne etter tur passe på at byvekteren gjorde jobben sin. Branninspektøren hadde ansvaret for organisere inspeksjonen til ubestemte tider om natta. Man var på den tiden var det stor redsel for å at det skulle begynne å brenne, og det var sågar forbudt å røyke pipe på åpen gate!		I 1818 ble det besluttet å opprette en vekterstilling med årlig lønn på 70 spesiedaler samt vekteruniform. Byvekterens oppgave var blant annet å patruljere i gatene og varsle brann. For å føre kontroll med at vekteren gjorde sin plikt, skulle innbyggerne etter tur passe på at byvekteren gjorde jobben sin. Branninspektøren hadde ansvaret for organisere inspeksjonen til ubestemte tider om natta. Man var på den tiden var det stor redsel for å at det skulle begynne å brenne, og det var sågar forbudt å røyke pipe på åpen gate!

	At det på denne tid var meget strengt og stor redsel for ildsvåde kan sees av at det på den tid var forbudt å røke sigar på åpen gate.		At det på denne tid var meget strengt og stor redsel for ildsvåde kan sees av at det på den tid var forbudt å røke sigar på åpen gate.

	== Sprøytehus ==		==Sprøytehus==
	Byens første sprøytehus stod ved krysset av [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] og [[Torggata (Sandefjord)\|Torggata]] fram til 1854. Da ble dette revet og nytt oppført i [[Rådhusgata (Sandefjord)\|Rådhusgata]], der som [[Hvalfangstmuseet]] nå ligger.		Byens første sprøytehus stod ved krysset av [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] og [[Torggata (Sandefjord)\|Torggata]] fram til 1854. Da ble dette revet og nytt oppført i [[Rådhusgata (Sandefjord)\|Rådhusgata]], der som [[Hvalfangstmuseet]] nå ligger.

	== Omorganisering ==		==Omorganisering==
	Den 31. juli 1858 flyttet byens første byfogd og politimester til Sandefjord (fra Larvik) og dermed fikk brannvesenet en fast ledende hånd. Politimesteren fikk straks i stand en mer tidsmessig ordning med faste øvelser for mannskaper med materiell.		Den 31. juli 1858 flyttet byens første byfogd og politimester til Sandefjord (fra Larvik) og dermed fikk brannvesenet en fast ledende hånd. Politimesteren fikk straks i stand en mer tidsmessig ordning med faste øvelser for mannskaper med materiell.

Linje 63:		Linje 51:
	I 1877 fikk Sandefjord også et fast brannkorps, bestående av 1 overbrannmester og 4 konstabler, derav 1 rørlegger og det ble også ansatt 8 reservemenn.		I 1877 fikk Sandefjord også et fast brannkorps, bestående av 1 overbrannmester og 4 konstabler, derav 1 rørlegger og det ble også ansatt 8 reservemenn.

	== Varsling av brann på 1800-tallet ==		==Varsling av brann på 1800-tallet==
	Den aller største utfordringen når det begynte å brenne et sted, var å få brannmannskapene varslet og fram til brannstedet. Varslingen foregikk bl.a. med kraftig ringing med kirkeklokkene.		Den aller største utfordringen når det begynte å brenne et sted, var å få brannmannskapene varslet og fram til brannstedet. Varslingen foregikk bl.a. med kraftig ringing med kirkeklokkene.

	I 1851 hadde det blitt oppnevnt en trommeslager, som ved brann skulle gå rundt i gatene og slå trommehvirvler og på den måten varsle folk om at det var brann. Når vekteren om natten oppdaget brann, skulle han vekke trommeslageren, som så skulle kle på seg og gå rundt med tromma. Mannskapene bodde også spredt, og innen disse fikk samlet seg ved sprøytene og kunne begynne å slukke, hadde det gått lang tid.		I 1851 hadde det blitt oppnevnt en trommeslager, som ved brann skulle gå rundt i gatene og slå trommehvirvler og på den måten varsle folk om at det var brann. Når vekteren om natten oppdaget brann, skulle han vekke trommeslageren, som så skulle kle på seg og gå rundt med tromma. Mannskapene bodde også spredt, og innen disse fikk samlet seg ved sprøytene og kunne begynne å slukke, hadde det gått lang tid.

	== Brannstasjoner ==		==Brannstasjoner ==
	[[Fil:Kirkegata 6 a.jpg\|miniatyr\|Sandefjord brannstasjon i Kirkegata 6]]		[[Fil:Kirkegata 6 a.jpg\|miniatyr\|Sandefjord brannstasjon i Kirkegata 6]]
	Den første brannstasjonen i Sandefjord lå på hjørnet av den gamle Kirkegata og Langgaden/[[Kongens gate (Sandefjord)\|Kongens gate]]. Denne tjente også som bolig til overbrannmesteren.		Den første brannstasjonen i Sandefjord lå på hjørnet av den gamle Kirkegata og Langgaden/[[Kongens gate (Sandefjord)\|Kongens gate]]. Denne tjente også som bolig til overbrannmesteren.
Linje 78:		Linje 66:
	I 1904 fikk byen ny brannstasjon i [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] 6 (senere Rådhusgata 17), ved kjøp av den nyoppførte fabrikkbygning til [[Maskinfabrikken "Nordmanden", Sandefjord\|Maskinfabrikken "Nordmanden»]].		I 1904 fikk byen ny brannstasjon i [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] 6 (senere Rådhusgata 17), ved kjøp av den nyoppførte fabrikkbygning til [[Maskinfabrikken "Nordmanden", Sandefjord\|Maskinfabrikken "Nordmanden»]].

	== Utviklingen på første del av 1900-tallet ==		==Utviklingen på første del av 1900-tallet==

	* I 1904 ble det innkjøpt brannhjelmer til de faste mannskaper og 3 år senere også til reservemannskapene.		* I 1904 ble det innkjøpt brannhjelmer til de faste mannskaper og 3 år senere også til reservemannskapene.
	* I 1905 ble det innlagt telefon i brannvakten.		*I 1905 ble det innlagt telefon i brannvakten.
	* I 1906 ble den gamle branntelegrafen erstattet med det moderne signalapparat med automatisk oppringning av mannskapene. Samme år får også vannverket sin første hydrant (i Pukkestad).		*I 1906 ble den gamle branntelegrafen erstattet med det moderne signalapparat med automatisk oppringning av mannskapene. Samme år får også vannverket sin første hydrant (i Pukkestad).
	* I 1907 får brannvesenet utrykningsvogn og 2 hester, og året etter brannslede og nye ullseil.		* I 1907 får brannvesenet utrykningsvogn og 2 hester, og året etter brannslede og nye ullseil.

	* I 1910 ble det innlagt elektrisk lys i alle brannmeldere.		*I 1910 ble det innlagt elektrisk lys i alle brannmeldere.

	* I 1925 fikk byen sin første brannbil av typen «Dennis». Bilens motor var på 45 hk. og hadde kompakt gummi. Mannskapene måtte nå ha sertifikat, noe ingen av mannskapene den gang hadde. Det ble søkt formannskapet om at mannskapene måtte få dekket utgiftene til dette. Resultatet var at formannskapet bestemte at bare tre mann skulle ha sertifikat, en på hver vakt.		*I 1925 fikk byen sin første brannbil av typen «Dennis». Bilens motor var på 45 hk. og hadde kompakt gummi. Mannskapene måtte nå ha sertifikat, noe ingen av mannskapene den gang hadde. Det ble søkt formannskapet om at mannskapene måtte få dekket utgiftene til dette. Resultatet var at formannskapet bestemte at bare tre mann skulle ha sertifikat, en på hver vakt.

	* I 1945 overtok brannvesenet en innelukket bil, Mercedes Benz, etter tyskerne. Denne ble bygd om.		*I 1945 overtok brannvesenet en innelukket bil, Mercedes Benz, etter tyskerne. Denne ble bygd om.
	* I 1950 ble det innkjøpt ny brannbil med kombinert lav- og høytrykkspumpe.		*I 1950 ble det innkjøpt ny brannbil med kombinert lav- og høytrykkspumpe.
	* I 1952 ble det innkjøpt en stigebil. Dette var nødvendig etter at kommunen hadde besluttet at man kunne bygge i 4 etasjer.		*I 1952 ble det innkjøpt en stigebil. Dette var nødvendig etter at kommunen hadde besluttet at man kunne bygge i 4 etasjer.
	* I 1952 ble det også anskaffet en sjøbrannsprøyte som fikk navnet «Sprøyt».		*I 1952 ble det også anskaffet en sjøbrannsprøyte som fikk navnet «Sprøyt».
	<gallery heights="100">		<gallery heights="100">
	Fil:Fs.09186.jpg\|Sandefjords første brannbil		Fil:Fs.09186.jpg\|Sandefjords første brannbil
Linje 99:		Linje 87:
	</gallery>		</gallery>

	== Tiden etter ca. 1952 ==		==Tiden etter ca. 1952==
	Den senere utviklingen ved Sandefjord brannvesen er at de holdt til i Kirkegata 6 helt fram til 1999. Da flyttet de til nåværende brannstasjon i [[Hystadveien]] 9.		Den senere utviklingen ved Sandefjord brannvesen er at de holdt til i Kirkegata 6 helt fram til 1999. Da flyttet de til nåværende brannstasjon i [[Hystadveien]] 9.

	== Kilde ==		==Kilde==
	~~Upublisert hefte~~ «Sandefjord Brannvesens historie 1830 – 1965» fortalt av brannmester Ole Jensen.		*Basert på et utdrag av det upubliserte hefter «Sandefjord Brannvesens historie 1830 – 1965» fortalt av brannmester Ole Jensen.

	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
	{{Vedlikehold Sandefjord}}		{{Vedlikehold Sandefjord}}
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Brannvesen]]		[[Kategori:Brannvesen]]

Marianne Wiig: formatering mellomtitler

2024-06-07T12:48:08Z

formatering mellomtitler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2024 kl. 12:48
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Brannmester Ole Jensen.jpg\|Tidligere brannmester Ole Jensen.\|Sandefjord brannvesens arkiv}}		{{thumb\|Brannmester Ole Jensen.jpg\|Tidligere brannmester Ole Jensen.\|Sandefjord brannvesens arkiv}}

	== ~~'''~~Innledning~~'''~~ ==		== Innledning ==
	Denne siden tar kun for seg tiden fram til rundt 1950, og er basert på utdrag fra et upublisert hefte skrevet av tidligere brannmester Ole Jensen.		Denne siden tar kun for seg tiden fram til rundt 1950, og er basert på utdrag fra et upublisert hefte skrevet av tidligere brannmester Ole Jensen.

	== ~~'''~~Sandefjords utvikling~~'''~~ ==		== Sandefjords utvikling ==
	Litt om Sandefjords befolkning på 1700- og 1800-tallet.		Litt om Sandefjords befolkning på 1700- og 1800-tallet.

Linje 14:		Linje 14:
	1845: 794 innbyggere og 117 bygninger		1845: 794 innbyggere og 117 bygninger

	== ~~'''~~Litt om Sandefjords brannberedskap i «gamle dager»~~'''~~ ==		== Litt om Sandefjords brannberedskap i «gamle dager» ==
	Sandefjord hadde en branninspektørstilling helt tilbake til 1767.		Sandefjord hadde en branninspektørstilling helt tilbake til 1767.

Linje 38:		Linje 38:
	* 1 brannkar med slede og sjakler		* 1 brannkar med slede og sjakler

	== ~~'''~~Byvekter~~'''~~ ==		== Byvekter ==
	I 1818 ble det besluttet å opprette en vekterstilling med årlig lønn på 70 spesiedaler samt vekteruniform. Byvekterens oppgave var blant annet å patruljere i gatene og varsle brann. For å føre kontroll med at vekteren gjorde sin plikt, skulle innbyggerne etter tur passe på at byvekteren gjorde jobben sin. Branninspektøren hadde ansvaret for organisere inspeksjonen til ubestemte tider om natta. Man var på den tiden var det stor redsel for å at det skulle begynne å brenne, og det var sågar forbudt å røyke pipe på åpen gate!		I 1818 ble det besluttet å opprette en vekterstilling med årlig lønn på 70 spesiedaler samt vekteruniform. Byvekterens oppgave var blant annet å patruljere i gatene og varsle brann. For å føre kontroll med at vekteren gjorde sin plikt, skulle innbyggerne etter tur passe på at byvekteren gjorde jobben sin. Branninspektøren hadde ansvaret for organisere inspeksjonen til ubestemte tider om natta. Man var på den tiden var det stor redsel for å at det skulle begynne å brenne, og det var sågar forbudt å røyke pipe på åpen gate!

	At det på denne tid var meget strengt og stor redsel for ildsvåde kan sees av at det på den tid var forbudt å røke sigar på åpen gate.		At det på denne tid var meget strengt og stor redsel for ildsvåde kan sees av at det på den tid var forbudt å røke sigar på åpen gate.

	== ~~'''~~Sprøytehus~~'''~~ ==		== Sprøytehus ==
	Byens første sprøytehus stod ved krysset av [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] og [[Torggata (Sandefjord)\|Torggata]] fram til 1854. Da ble dette revet og nytt oppført i [[Rådhusgata (Sandefjord)\|Rådhusgata]], der som [[Hvalfangstmuseet]] nå ligger.		Byens første sprøytehus stod ved krysset av [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] og [[Torggata (Sandefjord)\|Torggata]] fram til 1854. Da ble dette revet og nytt oppført i [[Rådhusgata (Sandefjord)\|Rådhusgata]], der som [[Hvalfangstmuseet]] nå ligger.

	== ~~'''~~Omorganisering~~'''~~ ==		== Omorganisering ==
	Den 31. juli 1858 flyttet byens første byfogd og politimester til Sandefjord (fra Larvik) og dermed fikk brannvesenet en fast ledende hånd. Politimesteren fikk straks i stand en mer tidsmessig ordning med faste øvelser for mannskaper med materiell.		Den 31. juli 1858 flyttet byens første byfogd og politimester til Sandefjord (fra Larvik) og dermed fikk brannvesenet en fast ledende hånd. Politimesteren fikk straks i stand en mer tidsmessig ordning med faste øvelser for mannskaper med materiell.

Linje 63:		Linje 63:
	I 1877 fikk Sandefjord også et fast brannkorps, bestående av 1 overbrannmester og 4 konstabler, derav 1 rørlegger og det ble også ansatt 8 reservemenn.		I 1877 fikk Sandefjord også et fast brannkorps, bestående av 1 overbrannmester og 4 konstabler, derav 1 rørlegger og det ble også ansatt 8 reservemenn.

	== ~~'''~~Varsling av brann på 1800-tallet~~'''~~ ==		== Varsling av brann på 1800-tallet ==
	Den aller største utfordringen når det begynte å brenne et sted, var å få brannmannskapene varslet og fram til brannstedet. Varslingen foregikk bl.a. med kraftig ringing med kirkeklokkene.		Den aller største utfordringen når det begynte å brenne et sted, var å få brannmannskapene varslet og fram til brannstedet. Varslingen foregikk bl.a. med kraftig ringing med kirkeklokkene.

	I 1851 hadde det blitt oppnevnt en trommeslager, som ved brann skulle gå rundt i gatene og slå trommehvirvler og på den måten varsle folk om at det var brann. Når vekteren om natten oppdaget brann, skulle han vekke trommeslageren, som så skulle kle på seg og gå rundt med tromma. Mannskapene bodde også spredt, og innen disse fikk samlet seg ved sprøytene og kunne begynne å slukke, hadde det gått lang tid.		I 1851 hadde det blitt oppnevnt en trommeslager, som ved brann skulle gå rundt i gatene og slå trommehvirvler og på den måten varsle folk om at det var brann. Når vekteren om natten oppdaget brann, skulle han vekke trommeslageren, som så skulle kle på seg og gå rundt med tromma. Mannskapene bodde også spredt, og innen disse fikk samlet seg ved sprøytene og kunne begynne å slukke, hadde det gått lang tid.

	== ~~'''~~Brannstasjoner~~'''~~ ==		== Brannstasjoner ==
	[[Fil:Kirkegata 6 a.jpg\|miniatyr\|Sandefjord brannstasjon i Kirkegata 6]]		[[Fil:Kirkegata 6 a.jpg\|miniatyr\|Sandefjord brannstasjon i Kirkegata 6]]
	Den første brannstasjonen i Sandefjord lå på hjørnet av den gamle Kirkegata og Langgaden/[[Kongens gate (Sandefjord)\|Kongens gate]]. Denne tjente også som bolig til overbrannmesteren.		Den første brannstasjonen i Sandefjord lå på hjørnet av den gamle Kirkegata og Langgaden/[[Kongens gate (Sandefjord)\|Kongens gate]]. Denne tjente også som bolig til overbrannmesteren.
Linje 78:		Linje 78:
	I 1904 fikk byen ny brannstasjon i [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] 6 (senere Rådhusgata 17), ved kjøp av den nyoppførte fabrikkbygning til [[Maskinfabrikken "Nordmanden", Sandefjord\|Maskinfabrikken "Nordmanden»]].		I 1904 fikk byen ny brannstasjon i [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] 6 (senere Rådhusgata 17), ved kjøp av den nyoppførte fabrikkbygning til [[Maskinfabrikken "Nordmanden", Sandefjord\|Maskinfabrikken "Nordmanden»]].

	== ~~'''~~Utviklingen på første del av 1900-tallet~~'''~~ ==		== Utviklingen på første del av 1900-tallet ==

	* I 1904 ble det innkjøpt brannhjelmer til de faste mannskaper og 3 år senere også til reservemannskapene.		* I 1904 ble det innkjøpt brannhjelmer til de faste mannskaper og 3 år senere også til reservemannskapene.
Linje 99:		Linje 99:
	</gallery>		</gallery>

	== ~~'''~~Tiden etter ca. 1952~~'''~~ ==		== Tiden etter ca. 1952 ==
	Den senere utviklingen ved Sandefjord brannvesen er at de holdt til i Kirkegata 6 helt fram til 1999. Da flyttet de til nåværende brannstasjon i [[Hystadveien]] 9.		Den senere utviklingen ved Sandefjord brannvesen er at de holdt til i Kirkegata 6 helt fram til 1999. Da flyttet de til nåværende brannstasjon i [[Hystadveien]] 9.

	== ~~'''~~Kilde~~'''~~ ==		== Kilde ==
	Upublisert hefte «Sandefjord Brannvesens historie 1830 – 1965» fortalt av brannmester Ole Jensen.		Upublisert hefte «Sandefjord Brannvesens historie 1830 – 1965» fortalt av brannmester Ole Jensen.
	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}

JPRønning på 13. apr. 2024 kl. 09:42

2024-04-13T09:42:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2024 kl. 09:42
Linje 69:		Linje 69:

	== '''Brannstasjoner''' ==		== '''Brannstasjoner''' ==
	~~{{thumb\|Fs.04995~~.jpg\|~~Brannstasjonen lå~~ i Kirkegata 6~~.\|Sandefjord brannvesens arkiv}}~~		[[Fil:Kirkegata 6 a.jpg\|miniatyr\|Sandefjord brannstasjon i Kirkegata 6]]
	Den første brannstasjonen i Sandefjord lå på hjørnet av den gamle Kirkegata og Langgaden/[[Kongens gate (Sandefjord)\|Kongens gate]]. Denne tjente også som bolig til overbrannmesteren.		Den første brannstasjonen i Sandefjord lå på hjørnet av den gamle Kirkegata og Langgaden/[[Kongens gate (Sandefjord)\|Kongens gate]]. Denne tjente også som bolig til overbrannmesteren.

Siri Iversen: -

2024-04-12T11:59:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:59
Linje 105:		Linje 105:
	Upublisert hefte «Sandefjord Brannvesens historie 1830 – 1965» fortalt av brannmester Ole Jensen.		Upublisert hefte «Sandefjord Brannvesens historie 1830 – 1965» fortalt av brannmester Ole Jensen.
	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
			{{Vedlikehold Sandefjord}}
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Brannvesen]]		[[Kategori:Brannvesen]]

Siri Iversen: endret bildet med thumb-mal

2024-04-12T11:44:25Z

endret bildet med thumb-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:44
Linje 69:		Linje 69:

	== '''Brannstasjoner''' ==		== '''Brannstasjoner''' ==
			{{thumb\|Fs.04995.jpg\|Brannstasjonen lå i Kirkegata 6.\|Sandefjord brannvesens arkiv}}
	Den første brannstasjonen i Sandefjord lå på hjørnet av den gamle Kirkegata og Langgaden/[[Kongens gate (Sandefjord)\|Kongens gate]]. Denne tjente også som bolig til overbrannmesteren.		Den første brannstasjonen i Sandefjord lå på hjørnet av den gamle Kirkegata og Langgaden/[[Kongens gate (Sandefjord)\|Kongens gate]]. Denne tjente også som bolig til overbrannmesteren.

	I 1885 ble det bevilget penger til innkjøp av en ny brannstasjon og det var [[Rådhusgata 16 (Sandefjord)\|Rådhusgata 16]]. Her var det også bolig for overbrannmesteren, men det var også plass til telefonsentral, bibliotek og husflidstue.		I 1885 ble det bevilget penger til innkjøp av en ny brannstasjon og det var [[Rådhusgata 16 (Sandefjord)\|Rådhusgata 16]]. Her var det også bolig for overbrannmesteren, men det var også plass til telefonsentral, bibliotek og husflidstue.
	~~[[Fil:Fs.04995.jpg\|miniatyr\|150x150pk\|Kirkegata 6]]~~
	I 1889 ble der opprettet en slangestasjon i Grønli, i et skur i [[Kamfjordgata (Sandefjord)\|Kamfjordgata]] 40. Her var det plassert en slangekjerre med materiell. Denne stasjonen var i behold til langt ut på 1920-tallet.		I 1889 ble der opprettet en slangestasjon i Grønli, i et skur i [[Kamfjordgata (Sandefjord)\|Kamfjordgata]] 40. Her var det plassert en slangekjerre med materiell. Denne stasjonen var i behold til langt ut på 1920-tallet.

Siri Iversen: endret det første bildet til thumb-mal

2024-04-12T11:42:02Z

endret det første bildet til thumb-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sandefjord brannvesen]]'''		'''[[Sandefjord brannvesen]]'''
			{{thumb\|Brannmester Ole Jensen.jpg\|Tidligere brannmester Ole Jensen.\|Sandefjord brannvesens arkiv}}

	== '''Innledning''' ==		== '''Innledning''' ==
	~~[[Fil:Brannmester Ole Jensen.jpg\|miniatyr\|154x154pk\|Tidligere brannmester Ole Jensen]]~~
	Denne siden tar kun for seg tiden fram til rundt 1950, og er basert på utdrag fra et upublisert hefte skrevet av tidligere brannmester Ole Jensen.		Denne siden tar kun for seg tiden fram til rundt 1950, og er basert på utdrag fra et upublisert hefte skrevet av tidligere brannmester Ole Jensen.

Siri Iversen: husk alltid å starte artikler med tittelordet. Det skal også ha lenke og fet skrift

2024-04-12T11:40:16Z

husk alltid å starte artikler med tittelordet. Det skal også ha lenke og fet skrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Sandefjord brannvesen]]'''

	== '''Innledning''' ==		== '''Innledning''' ==
	[[Fil:Brannmester Ole Jensen.jpg\|miniatyr\|154x154pk\|Tidligere brannmester Ole Jensen]]		[[Fil:Brannmester Ole Jensen.jpg\|miniatyr\|154x154pk\|Tidligere brannmester Ole Jensen]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 16:37
Linje 62:		Linje 62:
	I 1885 ble det bevilget penger til innkjøp av en ny brannstasjon og det var [[Rådhusgata 16 (Sandefjord)\|Rådhusgata 16]]. Her var det også bolig for overbrannmesteren, men det var også plass til telefonsentral, bibliotek og husflidstue.		I 1885 ble det bevilget penger til innkjøp av en ny brannstasjon og det var [[Rådhusgata 16 (Sandefjord)\|Rådhusgata 16]]. Her var det også bolig for overbrannmesteren, men det var også plass til telefonsentral, bibliotek og husflidstue.

	I 1889 ble der opprettet en slangestasjon i Grønli, i et skur i [[Kamfjordgata (Sandefjord)\|Kamfjordgata]] 40. Her var det ~~plassert~~ en slangekjerre med materiell. Denne stasjonen var i behold til langt ut på 1920-tallet.		I 1889 ble der opprettet en slangestasjon i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], i et skur i [[Kamfjordgata (Sandefjord)\|Kamfjordgata]] 40. Her var det plassert en slangekjerre med materiell. Denne stasjonen var i behold til langt ut på 1920-tallet.

	I 1904 fikk byen ny brannstasjon i [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] 6 (senere Rådhusgata 17), ved kjøp av den nyoppførte fabrikkbygning til [[Maskinfabrikken "Nordmanden", Sandefjord\|Maskinfabrikken "Nordmanden»]].		I 1904 fikk byen ny brannstasjon i [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]] 6 (senere Rådhusgata 17), ved kjøp av den nyoppførte fabrikkbygning til [[Maskinfabrikken "Nordmanden", Sandefjord\|Maskinfabrikken "Nordmanden»]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:44
Linje 69:		Linje 69:

	== '''Brannstasjoner''' ==		== '''Brannstasjoner''' ==
			{{thumb\|Fs.04995.jpg\|Brannstasjonen lå i Kirkegata 6.\|Sandefjord brannvesens arkiv}}
	Den første brannstasjonen i Sandefjord lå på hjørnet av den gamle Kirkegata og Langgaden/[[Kongens gate (Sandefjord)\|Kongens gate]]. Denne tjente også som bolig til overbrannmesteren.		Den første brannstasjonen i Sandefjord lå på hjørnet av den gamle Kirkegata og Langgaden/[[Kongens gate (Sandefjord)\|Kongens gate]]. Denne tjente også som bolig til overbrannmesteren.

	I 1885 ble det bevilget penger til innkjøp av en ny brannstasjon og det var [[Rådhusgata 16 (Sandefjord)\|Rådhusgata 16]]. Her var det også bolig for overbrannmesteren, men det var også plass til telefonsentral, bibliotek og husflidstue.		I 1885 ble det bevilget penger til innkjøp av en ny brannstasjon og det var [[Rådhusgata 16 (Sandefjord)\|Rådhusgata 16]]. Her var det også bolig for overbrannmesteren, men det var også plass til telefonsentral, bibliotek og husflidstue.
	~~[[Fil:Fs.04995.jpg\|miniatyr\|150x150pk\|Kirkegata 6]]~~
	I 1889 ble der opprettet en slangestasjon i Grønli, i et skur i [[Kamfjordgata (Sandefjord)\|Kamfjordgata]] 40. Her var det plassert en slangekjerre med materiell. Denne stasjonen var i behold til langt ut på 1920-tallet.		I 1889 ble der opprettet en slangestasjon i Grønli, i et skur i [[Kamfjordgata (Sandefjord)\|Kamfjordgata]] 40. Her var det plassert en slangekjerre med materiell. Denne stasjonen var i behold til langt ut på 1920-tallet.