Sandefjord skolekjøkken - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2025-03-21T11:35:35Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 11:35
Linje 68:		Linje 68:
	* Christensen, Dorothea. ''Kogebog for folkeskolen og hjemmet''. Utg. [s.n.]. Kristiania. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010091312001}}		* Christensen, Dorothea. ''Kogebog for folkeskolen og hjemmet''. Utg. [s.n.]. Kristiania. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010091312001}}
	* «Fra almueskole til BYSKOLEN»; hefte utgitt i forbindelse med Byskolens 100 års jubileum.		* «Fra almueskole til BYSKOLEN»; hefte utgitt i forbindelse med Byskolens 100 års jubileum.
	* ''Sandefjords Blad 1940.11.29''~~. 19401129~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19401129_79_277_1}}		* ''Sandefjords Blad 1940.11.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19401129_79_277_1}}
	* ''Sandefjords Blad 1966.12.30''~~. 19661230~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19661230_75_303_1}}		* ''Sandefjords Blad 1966.12.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19661230_75_303_1}}

	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}

Cnyborg på 20. jan. 2025 kl. 06:55

2025-01-20T06:55:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 06:55
Linje 3:		Linje 3:

	== Innledning ==		== Innledning ==
	Ved [[Sandefjord folkeskole]] («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var [[Dorothea Christensen]].		Ved [[Sandefjord folkeskole]] («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var [[Dorothea Christensen (1847–1908)\|Dorothea Christensen]].

	Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy.		Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy.

Kallrustad på 14. jan. 2025 kl. 08:00

2025-01-14T08:00:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:SSB12220.jpg\|miniatyr\|Dorothea Christensen]]
	'''[[Sandefjord skolekjøkken]]''' ble etablert i 1890 ved folkeskolen i [[Sandefjord]], som det første i landet. Virksomheten her ble en forgangsvirksomhet for husstellopplæringen i skolene i Norge.		'''[[Sandefjord skolekjøkken]]''' ble etablert i 1890 ved folkeskolen i [[Sandefjord]], som det første i landet. Virksomheten her ble en forgangsvirksomhet for husstellopplæringen i skolene i Norge.

	== Innledning ==		== Innledning ==
	Ved [[Sandefjord folkeskole]] («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var [[Dorothea Christensen]].		Ved [[Sandefjord folkeskole]] («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var [[Dorothea Christensen]].
	~~[[Fil:SSB12220.jpg\|miniatyr\|150x150pk\|Dorothea Christensen]]~~
	Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy.		Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy.

Kallrustad: kategori, pirk

2025-01-14T06:07:56Z

kategori, pirk

PaulVIF på 13. jan. 2025 kl. 17:56

2025-01-13T17:56:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 17:56
Linje 1:		Linje 1:
	== '''~~Innledning'~~'' ==		'''[[Sandefjord skolekjøkken]]'' ble etablert i 1890 ved folkeskolen i [[Sandefjord]], som den første i landet. Virksomheten her ble en forgangsvirksomhet for husstellopplæringen i skolene i Norge.
	Ved Sandefjord folkeskole («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var ~~'''~~[[Dorothea Christensen]]~~'''~~.
			== Innledning ==
			Ved Sandefjord folkeskole («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var [[Dorothea Christensen]].
	[[Fil:SSB12220.jpg\|miniatyr\|150x150pk\|Dorothea Christensen]]		[[Fil:SSB12220.jpg\|miniatyr\|150x150pk\|Dorothea Christensen]]
	Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy.		Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy.
Linje 14:		Linje 16:
	Disse artiklene som hun skrev, engasjerte flere kvinner og hun ble en drivende kraft i det videre arbeidet med å få jentene til å få en slik opplæring.		Disse artiklene som hun skrev, engasjerte flere kvinner og hun ble en drivende kraft i det videre arbeidet med å få jentene til å få en slik opplæring.

	== ~~'''~~Starten~~'''~~ ==		== Starten ==
	[[Fil:S-OÅ.0404.jpg\|miniatyr\|206x206pk\|Sandefjord folkeskole før 1914]]		[[Fil:S-OÅ.0404.jpg\|miniatyr\|206x206pk\|Sandefjord folkeskole før 1914]]
	Sammen med datter til Dr. Ebbesen ved [[Sandefjord bad\|Sandefjord Bad]], Margrethe Ebbesen, gikk de i gang med å skaffe midler til å etablere et skolekjøkken. De fikk 500 kroner fra Brennevinssamlaget, 200 kroner fra Sandefjord Sparebank og 100 kroner fra private.		Sammen med datter til Dr. Ebbesen ved [[Sandefjord bad\|Sandefjord Bad]], Margrethe Ebbesen, gikk de i gang med å skaffe midler til å etablere et skolekjøkken. De fikk 500 kroner fra Brennevinssamlaget, 200 kroner fra Sandefjord Sparebank og 100 kroner fra private.
Linje 22:		Linje 24:
	Den 1. desember 1890 kunne 10 jenter fra 7. klasse komme til sin første time.		Den 1. desember 1890 kunne 10 jenter fra 7. klasse komme til sin første time.

	== ~~'''~~Den første tiden~~'''~~ ==		== Den første tiden ==
	Undervisningen foregikk som nevnt i et lokale som lå i kjelleren på Sandefjord folkeskole. Her var det satt inn noen vedfyrte ovner som sto tett inntil hverandre og som ga visse begrensninger.<gallery heights="150">		Undervisningen foregikk som nevnt i et lokale som lå i kjelleren på Sandefjord folkeskole. Her var det satt inn noen vedfyrte ovner som sto tett inntil hverandre og som ga visse begrensninger.<gallery heights="150">
	Fil:SSB12221.jpg\|Fra lokalet i kjelleren til skolen		Fil:SSB12221.jpg\|Fra lokalet i kjelleren til skolen
Linje 30:		Linje 32:
	Ved oppstarten fantes det hverken kokebok eller undervisningsplan. De to initivtakerne måtte prøve seg fram.		Ved oppstarten fantes det hverken kokebok eller undervisningsplan. De to initivtakerne måtte prøve seg fram.

	Margrethe Ebbesen kokte og underviste, mens Dorothea Christensen gikk i gang med å skrive en egen kokebok til bruk i undervisningen. Den het ~~«Kogebog~~ for folkeskolen og ~~hjemmet»~~ og kom ut i 1891.		Margrethe Ebbesen kokte og underviste, mens Dorothea Christensen gikk i gang med å skrive en egen kokebok til bruk i undervisningen. Den het ''Kogebog for folkeskolen og hjemmet'' og kom ut i 1891.

	I forordet til bokens fjerde opplag (1899), står det skrevet:		I forordet til bokens fjerde opplag (1899), står det skrevet:

	''Bogen er imidlertid ikke bare tænkt som skolebog. Den er ogsaa udarbeidet med hensyn til de mange tarvelige hjem, som aldrig benytter en kogebog, og som heller ikke kan have tilbørlig nytte af almindelige kogebøger, der gjerne er for stort anlagte for deres beskedne stel. Did vilde vi gjerne naa med gode raad og hjælpe den stræbsomme husmoder at benytte sine smaa indtægter paa en sund og billig maade. Endvidere haaber vi, at unge tjenestepiger skulde i denne lille bog finde en nyttig veileder, en haandbog at slaa efter i, naar de staar fast i et og andet.''		{{sitat\|Bogen er imidlertid ikke bare tænkt som skolebog. Den er ogsaa udarbeidet med hensyn til de mange tarvelige hjem, som aldrig benytter en kogebog, og som heller ikke kan have tilbørlig nytte af almindelige kogebøger, der gjerne er for stort anlagte for deres beskedne stel. Did vilde vi gjerne naa med gode raad og hjælpe den stræbsomme husmoder at benytte sine smaa indtægter paa en sund og billig maade. Endvidere haaber vi, at unge tjenestepiger skulde i denne lille bog finde en nyttig veileder, en haandbog at slaa efter i, naar de staar fast i et og andet.}}


	Dorothea Christensen hadde ved sitt engasjement fått med seg andre i dette arbeidet. En av disse var ~~'''~~Margrethe Ebbesen~~'''~~ som tok seg av undervisningene etter anmodning fra fru Christensen.Hun var der kun i fire år, og etter henne kom ~~'''~~Helene Abrahamsen~~'''~~ som kom til å være der i 37 år. Hun underviste ikke bare ved folkeskolen, men også senere ved den høyere skolen.		Dorothea Christensen hadde ved sitt engasjement fått med seg andre i dette arbeidet. En av disse var Margrethe Ebbesen som tok seg av undervisningene etter anmodning fra fru Christensen.Hun var der kun i fire år, og etter henne kom Helene Abrahamsen som kom til å være der i 37 år. Hun underviste ikke bare ved folkeskolen, men også senere ved den høyere skolen.

	Etableringen av et skolekjøkken i Sandefjord skapte stor interesse i landet, og det kom mange besøk til skolen de første årene. Statlige myndigheter innså betydningen av faget og det ble satt i gang undervisning andre steder etter hvert. Det kom en lignende undervisning i Kristiania året etter starten i Sandefjord.		Etableringen av et skolekjøkken i Sandefjord skapte stor interesse i landet, og det kom mange besøk til skolen de første årene. Statlige myndigheter innså betydningen av faget og det ble satt i gang undervisning andre steder etter hvert. Det kom en lignende undervisning i Kristiania året etter starten i Sandefjord.
Linje 47:		Linje 48:
	Her kan det nevnes at det gikk nesten 70 år før guttene fikk obligatorisk undervisning i faget.		Her kan det nevnes at det gikk nesten 70 år før guttene fikk obligatorisk undervisning i faget.

	== ~~'''~~Senere undervisning~~'''~~ ==		== Senere undervisning ==
	I 1914 ble skolebygningen utvidet og skolekjøkkenet ble flyttet til øverste etasje.<gallery heights="150">		I 1914 ble skolebygningen utvidet og skolekjøkkenet ble flyttet til øverste etasje.<gallery heights="150">
	Fil:FS9049.jpg\|Skolen etter 1914		Fil:FS9049.jpg\|Skolen etter 1914
Linje 56:		Linje 57:

	Etter 1930 ble vedkomfyrene erstattet med elektrisk komfyr i tillegg til at man fikk en ny elektrisk komfyr.		Etter 1930 ble vedkomfyrene erstattet med elektrisk komfyr i tillegg til at man fikk en ny elektrisk komfyr.


	Nå hadde man også startet med tilbud for jentene i 6. klasse til å begynne med slik undervisningen. Det viste seg at elevene var interessert i dette, og det ble dermed en to-årig undervisning i faget.		Nå hadde man også startet med tilbud for jentene i 6. klasse til å begynne med slik undervisningen. Det viste seg at elevene var interessert i dette, og det ble dermed en to-årig undervisning i faget.


	Etter at skolekjøkken-undervisningen hadde startet i Sandefjord i 1890, var det 25 år senere blitt skolekjøkken i 31 byer og i 24 kommuner.		Etter at skolekjøkken-undervisningen hadde startet i Sandefjord i 1890, var det 25 år senere blitt skolekjøkken i 31 byer og i 24 kommuner.
Linje 72:		Linje 71:

	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}




	[[Kategori:Sandefjord Lokalhistoriske Senter]]		[[Kategori:Sandefjord Lokalhistoriske Senter]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Skolebygninger]]		[[Kategori:Skolebygninger]]
			[[Kategori:Etableringer i 1890]]
			{{bm}}

JPRønning på 13. jan. 2025 kl. 16:40

2025-01-13T16:40:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 16:40
Linje 1:		Linje 1:
	== '''Innledning''' ==		== '''Innledning''' ==
	Ved Sandefjord folkeskole («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var '''Dorothea Christensen'''.		Ved Sandefjord folkeskole («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var '''[[Dorothea Christensen]]'''.
	[[Fil:SSB12220.jpg\|miniatyr\|150x150pk\|Dorothea Christensen]]		[[Fil:SSB12220.jpg\|miniatyr\|150x150pk\|Dorothea Christensen]]
	Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy.		Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy.

JPRønning: Ny side: == '''Innledning''' == Ved Sandefjord folkeskole («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var '''Dorothea Christensen'''. Dorothea Christensen Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy. Hun giftet seg i september 1871…

2025-01-13T15:46:14Z

Ny side: == '''Innledning''' == Ved Sandefjord folkeskole («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var '''Dorothea Christensen'''. miniatyr|150x150pk|Dorothea Christensen Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy. Hun giftet seg i september 1871…

Ny side

== '''Innledning''' ==
Ved Sandefjord folkeskole («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var '''Dorothea Christensen'''.
[[Fil:SSB12220.jpg|miniatyr|150x150pk|Dorothea Christensen]]
Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy.

Hun giftet seg i september 1871 i Sandar kirke med lege Julius Christensen, Sandefjord.

Dorothea Christensen var en meget dyktig og driftig dame.

Hun hadde bl.a. foretatt mange reiser i utlandet. Der erfarte hun at husstell og matlaging sto mye sterkere enn her hjemme.

Hun engasjerte seg derfor i denne problemstillingen og skrev en rekke artikler om temaet. Det gikk på at jentene måtte få opplæring i husstell og matlaging i skolen fordi de som voksne kvinner ville ha behov av denne kunnskapen.

Disse artiklene som hun skrev, engasjerte flere kvinner og hun ble en drivende kraft i det videre arbeidet med å få jentene til å få en slik opplæring.

== '''Starten''' ==
[[Fil:S-OÅ.0404.jpg|miniatyr|206x206pk|Sandefjord folkeskole før 1914]]
Sammen med datter til Dr. Ebbesen ved [[Sandefjord bad|Sandefjord Bad]], Margrethe Ebbesen, gikk de i gang med å skaffe midler til å etablere et skolekjøkken. De fikk 500 kroner fra Brennevinssamlaget, 200 kroner fra Sandefjord Sparebank og 100 kroner fra private.

Lokaler fikk de i Sandefjord folkeskoles kjelleretasje.

Den 1. desember 1890 kunne 10 jenter fra 7. klasse komme til sin første time.

== '''Den første tiden''' ==
Undervisningen foregikk som nevnt i et lokale som lå i kjelleren på Sandefjord folkeskole. Her var det satt inn noen vedfyrte ovner som sto tett inntil hverandre og som ga visse begrensninger.<gallery heights="150">
Fil:SSB12221.jpg|Fra lokalet i kjelleren til skolen
Fil:PXL 20250113.jpg
</gallery>Man hadde startet med 10 elever, men det viste seg etter hvert å være for mange for det trange lokalet. Derfor ble antall elever satt ned til seks stykker.

Ved oppstarten fantes det hverken kokebok eller undervisningsplan. De to initivtakerne måtte prøve seg fram.

Margrethe Ebbesen kokte og underviste, mens Dorothea Christensen gikk i gang med å skrive en egen kokebok til bruk i undervisningen. Den het «Kogebog for folkeskolen og hjemmet» og kom ut i 1891.

I forordet til bokens fjerde opplag (1899), står det skrevet:

''Bogen er imidlertid ikke bare tænkt som skolebog. Den er ogsaa udarbeidet med hensyn til de mange tarvelige hjem, som aldrig benytter en kogebog, og som heller ikke kan have tilbørlig nytte af almindelige kogebøger, der gjerne er for stort anlagte for deres beskedne stel. Did vilde vi gjerne naa med gode raad og hjælpe den stræbsomme husmoder at benytte sine smaa indtægter paa en sund og billig maade. Endvidere haaber vi, at unge tjenestepiger skulde i denne lille bog finde en nyttig veileder, en haandbog at slaa efter i, naar de staar fast i et og andet.''

Dorothea Christensen hadde ved sitt engasjement fått med seg andre i dette arbeidet. En av disse var '''Margrethe Ebbesen''' som tok seg av undervisningene etter anmodning fra fru Christensen.Hun var der kun i fire år, og etter henne kom '''Helene Abrahamsen''' som kom til å være der i 37 år. Hun underviste ikke bare ved folkeskolen, men også senere ved den høyere skolen.

Etableringen av et skolekjøkken i Sandefjord skapte stor interesse i landet, og det kom mange besøk til skolen de første årene. Statlige myndigheter innså betydningen av faget og det ble satt i gang undervisning andre steder etter hvert. Det kom en lignende undervisning i Kristiania året etter starten i Sandefjord.

Når det gjaldt det som ble laget av mat, så ble den ikke spist av elevene det første året. Den ble gitt til fattige barn som kom til skolen etter skoletid. Men man mente etter hvert at det var riktigere pedagogisk sett å la barna spise det de selv hadde laget.

Etter et par år, ble det innført at også middelskolens elever skulle få opplæring i «husstell» som faget var blitt kalt. Denne undervisningen for jenter ved middelskolen, fant også sted i folkeskolens kjøkken og med samme lærerinne.

Her kan det nevnes at det gikk nesten 70 år før guttene fikk obligatorisk undervisning i faget.

== '''Senere undervisning''' ==
I 1914 ble skolebygningen utvidet og skolekjøkkenet ble flyttet til øverste etasje.<gallery heights="150">
Fil:FS9049.jpg|Skolen etter 1914
Fil:PXL 20250113 1914.jpg
</gallery>15. og 18. juni 1914 ble merkedager for skolekjøkkenet. Da ble det nye, «tidsmessige» kjøkkenet i fjerde etasje tatt i bruk. Sandefjord Sparebank hadde bevilget midler til nytt inventar.

Det ble innredet til fire familier, 16 barn og hver gruppe fikk sitt eget bord, sinkbord, oppvaskbord og skap. Man fikk to gasskomfyrer (med gass fra [[Sandefjord gasværk]]), to vedkomfyrer og et par gassapparater til koking av tøy m.m.

Etter 1930 ble vedkomfyrene erstattet med elektrisk komfyr i tillegg til at man fikk en ny elektrisk komfyr.

Nå hadde man også startet med tilbud for jentene i 6. klasse til å begynne med slik undervisningen. Det viste seg at elevene var interessert i dette, og det ble dermed en to-årig undervisning i faget.

Etter at skolekjøkken-undervisningen hadde startet i Sandefjord i 1890, var det 25 år senere blitt skolekjøkken i 31 byer og i 24 kommuner.

== Kilder ==

* ''Skolekjøkkensaken i Norge gjennom 50 år''. Utg. Departementet. no#. 1941. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011111405009}}
* Christensen, Dorothea. ''Kogebog for folkeskolen og hjemmet''. Utg. [s.n.]. Kristiania. 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010091312001}}
* «Fra almueskole til BYSKOLEN»; hefte utgitt i forbindelse med Byskolens 100 års jubileum.
* ''Sandefjords Blad 1940.11.29''. 19401129. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19401129_79_277_1}}
* ''Sandefjords Blad 1966.12.30''. 19661230. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19661230_75_303_1}}

{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}

[[Kategori:Sandefjord Lokalhistoriske Senter]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Skolebygninger]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 06:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sandefjord skolekjøkken]]'' ble etablert i 1890 ved folkeskolen i [[Sandefjord]], som ~~den~~ første i landet. Virksomheten her ble en forgangsvirksomhet for husstellopplæringen i skolene i Norge.		'''[[Sandefjord skolekjøkken]]''' ble etablert i 1890 ved folkeskolen i [[Sandefjord]], som det første i landet. Virksomheten her ble en forgangsvirksomhet for husstellopplæringen i skolene i Norge.

	== Innledning ==		== Innledning ==
	Ved Sandefjord folkeskole («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var [[Dorothea Christensen]].		Ved [[Sandefjord folkeskole]] («Byskolen» er navnet i 2025) ble det som første barneskole i landet, opprettet en undervisning i «kjøkkenarbeid». Dette var i 1890 og den som var drivkraften i dette, var [[Dorothea Christensen]].
	[[Fil:SSB12220.jpg\|miniatyr\|150x150pk\|Dorothea Christensen]]		[[Fil:SSB12220.jpg\|miniatyr\|150x150pk\|Dorothea Christensen]]
	Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy.		Dorothea von der Lippe Frost var født 19. desember 1847 i Veøy, Møre og Romsdal og var datter av sogneprest Christian Frost i Veøy.

	Hun giftet seg i september 1871 i Sandar kirke med lege Julius Christensen, Sandefjord.		Hun giftet seg i september 1871 i [[Sandar kirke] med lege Julius Christensen, Sandefjord.

	Dorothea Christensen var en meget dyktig og driftig dame.		Dorothea Christensen var en meget dyktig og driftig dame.
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Sandefjord Lokalhistoriske Senter]]		[[Kategori:Sandefjord Lokalhistoriske Senter]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:~~Skolebygninger~~]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:Etableringer i 1890]]		[[Kategori:Etableringer i 1890]]
	{{bm}}		{{bm}}