Sandsundvær - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: koord

2025-06-27T08:59:21Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 08:59
Linje 191:		Linje 191:
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
	{{bm}}		{{bm}}

			{{Artikkelkoord\|66.12827\|N\|11.95774\|Ø}}

	{{f2}}		{{f2}}

Cnyborg på 21. jan. 2025 kl. 12:35

2025-01-21T12:35:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 12:35
Linje 136:		Linje 136:
	[[Bilde:Skarholmen.jpg\|thumb\|Skarholmen. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Skarholmen.jpg\|thumb\|Skarholmen. {{byline\|Børge Evensen}}]]
	[[Bilde:Brønn på Hjerthaugen.jpg\|thumb\|Statsbrønnen på Hjerthaugen.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Brønn på Hjerthaugen.jpg\|thumb\|Statsbrønnen på Hjerthaugen.{{byline\|Børge Evensen}}]]
	Som nevnt var det en del [[salteri\|salterier]] i været fra storsildtida på 1860-tallet, og det hadde kommet til en del [[rorbu\|buer]] etter hvert, i tillegg til at det som nevnt ovenfor også hadde bodd en familie fast her på 1880-tallet. Det var imidlertid særlig [[Evert Johannessen]] fra Tenna som bygde ut været i årene etter at han kjøpte det i 1897. Både fiskere og arbeidere skulle ha losji her i ukesvis, og fisken måtte saltes eller tørkes. Det ble dermed satt opp bygninger over alt, også på endel skjebnesvangre steder (se [[Sandsundværulykka]]). Fiskerne bodde sammen, ei kokke og to båtlag (ett [[Leksikon:Båtlag\|båtlag]] var gjerne på en 4-6 mann), i hver av de 16 rorbuene. De fleste av disse sto på Ytterloddet. I værets største bygning, et tre-etasjers gammelt sildesalteri på Innerloddet, hadde [[Jon Smith]] fra [[Lauvøy]] butikk, salteri og boliger for ytterligere tyve fiskere. Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å., og artikkel fra 1984</ref> skriver at det i Sandsundvær, i tiden like etter at moloen var ferdig, fantes to handelsmenn, fem [[trandamperi\|trandamperier]] og fem salterier – i tilegg til at flere båtlag saltet fisken selv, samt at det opererte flere “flytende salterier” i været. I tillegg var der selvsagt også [[Leksikon:Hjell\|fiskehjeller]], særlig på Påskeskjæret som visstnok skulle være den beste plassen å [[tørrfisk\|henge fisken]] på, samt gangbroer mellom de mest sentrale holmene.<ref>Moursund 2001, side 5</ref>		Som nevnt var det en del [[salteri\|salterier]] i været fra storsildtida på 1860-tallet, og det hadde kommet til en del [[rorbu\|buer]] etter hvert, i tillegg til at det som nevnt ovenfor også hadde bodd en familie fast her på 1880-tallet. Det var imidlertid særlig [[Evert Johannessen (1826–1910)\|Evert Johannessen]] fra Tenna som bygde ut været i årene etter at han kjøpte det i 1897. Både fiskere og arbeidere skulle ha losji her i ukesvis, og fisken måtte saltes eller tørkes. Det ble dermed satt opp bygninger over alt, også på endel skjebnesvangre steder (se [[Sandsundværulykka]]). Fiskerne bodde sammen, ei kokke og to båtlag (ett [[Leksikon:Båtlag\|båtlag]] var gjerne på en 4-6 mann), i hver av de 16 rorbuene. De fleste av disse sto på Ytterloddet. I værets største bygning, et tre-etasjers gammelt sildesalteri på Innerloddet, hadde [[Jon Smith]] fra [[Lauvøy]] butikk, salteri og boliger for ytterligere tyve fiskere. Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å., og artikkel fra 1984</ref> skriver at det i Sandsundvær, i tiden like etter at moloen var ferdig, fantes to handelsmenn, fem [[trandamperi\|trandamperier]] og fem salterier – i tilegg til at flere båtlag saltet fisken selv, samt at det opererte flere “flytende salterier” i været. I tillegg var der selvsagt også [[Leksikon:Hjell\|fiskehjeller]], særlig på Påskeskjæret som visstnok skulle være den beste plassen å [[tørrfisk\|henge fisken]] på, samt gangbroer mellom de mest sentrale holmene.<ref>Moursund 2001, side 5</ref>

	Før moloen ble bygget seilte [[Greger Nilsen]] i Fagervika på [[Sør-Herøy]] posten utover, to ganger i uka. Etter at [[molo\|moloen]] kom var det [[poståpneri]] her i perioden 10. januar - 20. april. [[Johan Holstad]] var postekspeditør i to år (1911-1912), i perioden 1913 - 1917 [[Eilif Iversen]].<ref>Solheim upubl. gårdshist. u.å.</ref> Det var faste anløp av lokalbåten to ganger i uka.		Før moloen ble bygget seilte [[Greger Nilsen]] i Fagervika på [[Sør-Herøy]] posten utover, to ganger i uka. Etter at [[molo\|moloen]] kom var det [[poståpneri]] her i perioden 10. januar - 20. april. [[Johan Holstad]] var postekspeditør i to år (1911-1912), i perioden 1913 - 1917 [[Eilif Iversen]].<ref>Solheim upubl. gårdshist. u.å.</ref> Det var faste anløp av lokalbåten to ganger i uka.

Cnyborg på 21. jan. 2025 kl. 12:34

2025-01-21T12:34:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 12:34
Linje 10:		Linje 10:
	== Eiere av været ==		== Eiere av været ==
	[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg\|thumb\|left\|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline\|Kystverkmusea}}]]		[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg\|thumb\|left\|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline\|Kystverkmusea}}]]
	[[Bilde:Evert Johannessen.jpg\|thumb\|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Evert Johannessen.jpg\|thumb\|[[Evert Johannessen (1826–1910)\|Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline\|Ukjent}}]]
	På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på [[Nord-Herøy]], på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i [[Amsterdam]]. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim\|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen (1826–1910)\|Evert Johannessen]] på [[Tenna\|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.		På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på [[Nord-Herøy]], på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i [[Amsterdam]]. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim\|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen (1826–1910)\|Evert Johannessen]] på [[Tenna\|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.

Cnyborg på 21. jan. 2025 kl. 12:33

2025-01-21T12:33:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 12:33
Linje 11:		Linje 11:
	[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg\|thumb\|left\|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline\|Kystverkmusea}}]]		[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg\|thumb\|left\|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline\|Kystverkmusea}}]]
	[[Bilde:Evert Johannessen.jpg\|thumb\|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Evert Johannessen.jpg\|thumb\|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline\|Ukjent}}]]
	På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på [[Nord-Herøy]], på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i [[Amsterdam]]. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim\|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen]] på [[Tenna\|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.		På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på [[Nord-Herøy]], på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i [[Amsterdam]]. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim\|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen (1826–1910)\|Evert Johannessen]] på [[Tenna\|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.

	== Den tidligste bruken av været ==		== Den tidligste bruken av været ==

PaulVIF på 15. mai 2024 kl. 17:31

2024-05-15T17:31:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 17:31
Linje 28:		Linje 28:
	[[Bilde:Sandsundvær3.jpg\|thumb\|Sandsundvær. Innerloddet til venstre, Hjerthaugen til høyre. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Sandsundvær3.jpg\|thumb\|Sandsundvær. Innerloddet til venstre, Hjerthaugen til høyre. {{byline\|Børge Evensen}}]]
	[[Bilde:Sandsundvær trapp.jpg\|thumb\|Trapp hugget inn i berget på Ytterloddet. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Sandsundvær trapp.jpg\|thumb\|Trapp hugget inn i berget på Ytterloddet. {{byline\|Børge Evensen}}]]
	Sikkert er det uansett at det ble folksomt i Sandsundværet på siste halvdel av 1800-tallet, etter at [[Storsildfisket på Helgeland\|storsilda]] kom til Helgelandskysten på 1860- og 1870-tallet. Folk strømmet til fiskeværene i regionen, og i Herøy ble det en voldsom utbygging av [[Lyngvær]], [[Inderholmen]] og ikke minst [[Skibbåtsvær\|Skibbåtsværområdet]]. I toppåret 1871 skal det ha vært ikke færre enn 3000 fiskere, fordelt på bortimot 700 båter, samlet i Skibbåtsværet under den to måneder lange sesongen. I tillegg kom alle de som vi ikke har dokumentasjon på, men som vi vet har vært der - [[kjøpmann\|handelsmenn]], [[brennevin\|brennevinsselgere]] og visstnok også [[prostituert\|prostituerte]], samt selvsagt håndverkere som [[Leksikon:Seilmaker\|seilmakere]], [[~~Leksikon:~~Bøkker\|bøkkere]] og [[~~Leksikon:~~Tømmermann\|tømmermenn]]. Det kom også mange kvinner, særlig fra [[Gudbrandsdalen]], for å arbeide med silda. Mange av disse ble etterhvert gift og bosatt på [[Helgeland]].<ref>Ottesen 2007</ref> Salterier og losjihus ble på 1860- og 1870-tallet reist på nærmest hver eneste ledige flekk, inkludert holmene i Sandsundvær.<ref>Nevnt bl.a. i Jakobsen 1922:211; Moursund 2001, side 3</ref>		Sikkert er det uansett at det ble folksomt i Sandsundværet på siste halvdel av 1800-tallet, etter at [[Storsildfisket på Helgeland\|storsilda]] kom til Helgelandskysten på 1860- og 1870-tallet. Folk strømmet til fiskeværene i regionen, og i Herøy ble det en voldsom utbygging av [[Lyngvær]], [[Inderholmen]] og ikke minst [[Skibbåtsvær\|Skibbåtsværområdet]]. I toppåret 1871 skal det ha vært ikke færre enn 3000 fiskere, fordelt på bortimot 700 båter, samlet i Skibbåtsværet under den to måneder lange sesongen. I tillegg kom alle de som vi ikke har dokumentasjon på, men som vi vet har vært der - [[kjøpmann\|handelsmenn]], [[brennevin\|brennevinsselgere]] og visstnok også [[prostituert\|prostituerte]], samt selvsagt håndverkere som [[Leksikon:Seilmaker\|seilmakere]], [[Bøkker\|bøkkere]] og [[Tømmermann\|tømmermenn]]. Det kom også mange kvinner, særlig fra [[Gudbrandsdalen]], for å arbeide med silda. Mange av disse ble etterhvert gift og bosatt på [[Helgeland]].<ref>Ottesen 2007</ref> Salterier og losjihus ble på 1860- og 1870-tallet reist på nærmest hver eneste ledige flekk, inkludert holmene i Sandsundvær.<ref>Nevnt bl.a. i Jakobsen 1922:211; Moursund 2001, side 3</ref>

	Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum\|Walnum]] antyder i sin [[~~Leksikon:Kallsbok\|~~kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref><!--flytt til egen artikkel senere-->		Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum\|Walnum]] antyder i sin [[kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref><!--flytt til egen artikkel senere-->

	Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær\|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. Dette [[Skreifiske\|skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. Fangsten ble regnet i antall fisk på denne tiden.<ref>Moursund 2001, side 4.</ref> Fra 1883 og frem til århundreskiftet finnes mer detaljerte tall:<ref>Vedlegg til brev fra Departementet for offentlige arbeider til Havnedirektøren, av 30. mars 1901. Statens Havnevesens arkiv hos Statsarkivet i Trondheim.</ref>		Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær\|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. Dette [[Skreifiske\|skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. Fangsten ble regnet i antall fisk på denne tiden.<ref>Moursund 2001, side 4.</ref> Fra 1883 og frem til århundreskiftet finnes mer detaljerte tall:<ref>Vedlegg til brev fra Departementet for offentlige arbeider til Havnedirektøren, av 30. mars 1901. Statens Havnevesens arkiv hos Statsarkivet i Trondheim.</ref>

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:46Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 172:		Linje 172:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-11T23:13:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 23:13
Linje 190:		Linje 190:
	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
			{{bm}}

	{{f2}}		{{f2}}

Cnyborg: /* Sikringen av været */

2018-08-23T11:29:29Z

Sikringen av været

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2018 kl. 11:29
Linje 149:		Linje 149:
	== Sikringen av været ==		== Sikringen av været ==
	[[Bilde:Sandsundvær Havnevesenets merke på moloen.jpg\|thumb\|Havnevesenets merke i betongen på Vardtangen. I midten står det "1907" - året da moloen sto ferdig. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Sandsundvær Havnevesenets merke på moloen.jpg\|thumb\|Havnevesenets merke i betongen på Vardtangen. I midten står det "1907" - året da moloen sto ferdig. {{byline\|Børge Evensen}}]]
	Omfanget av ulykken i 1901 skyldtes delvis de dårlige havneforholdene i Sandsundvær. Væreier Evert Johannessen hadde allerede i 1898 tatt initiativ overfor [[Arbeidsdepartementet]] for å få bygget en molo. Herredsstyret, [[Søndre Helgelands fogderi]] og [[Nordlands amt]] stilte seg bak dette. Havnedirektøren hadde i sin programerklæring fra 1868/69 understreket at havner som var brukt til fiske skulle prioriteres med hensyn til iverksetting av utbedringstiltak, mens «[[Havnefondet]]», som ble opprettet i 1874, var øremerket utbygging av fiskerihavner.<ref>Kystverkets [http://www.kystverket.no/?aid=9030946 hjemmesider]</ref> Initiativer ble derfor positivt mottatt, og havnedirektøren fikk Sandsundvær kartlagt, og tiltaket kostnadberegnet, i 1900. Moloen ville komme på 63.000 kroner. (Mikal Jakobsen skriver at plan og kostnadsoverslag var utarbeidet allerede i 1898)<ref>M. Jakobsen 1922, side 211.</ref>.		Omfanget av ulykken i 1901 skyldtes delvis de dårlige havneforholdene i Sandsundvær. Væreier Evert Johannessen hadde allerede i 1898 tatt initiativ overfor [[Arbeidsdepartementet (1885–1946)\|Arbeidsdepartementet]] for å få bygget en molo. Herredsstyret, [[Søndre Helgelands fogderi]] og [[Nordlands amt]] stilte seg bak dette. Havnedirektøren hadde i sin programerklæring fra 1868/69 understreket at havner som var brukt til fiske skulle prioriteres med hensyn til iverksetting av utbedringstiltak, mens «[[Havnefondet]]», som ble opprettet i 1874, var øremerket utbygging av fiskerihavner.<ref>Kystverkets [http://www.kystverket.no/?aid=9030946 hjemmesider]</ref> Initiativer ble derfor positivt mottatt, og havnedirektøren fikk Sandsundvær kartlagt, og tiltaket kostnadberegnet, i 1900. Moloen ville komme på 63.000 kroner. (Mikal Jakobsen skriver at plan og kostnadsoverslag var utarbeidet allerede i 1898)<ref>M. Jakobsen 1922, side 211.</ref>.

	Ulykken kom sikringsarbeidet i forkjøpet, men fremskyndet prosessen, til tross for at det ble uttrykt tvil (en tvil som vel skulle vise seg velbegrunnet etter hvert, se under) om hvorvidt været hadde fremtiden for seg. Statens [[havnevesen]] påbegynte arbeidet med moloen i 1902, og den sto ferdig i 1907.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 11-15; Solheim 1984</ref> Anton B. Jørgensen, en av de overlevende fra 1901, mente at moloen, ikke ville gjort store forskjellen om den hadde vært der ved ulykka i 1901. Ved uværet i 1913 (se under) skal den imidlertid ha vært med på å forhindre en gjentagelse av katastrofen i 1901.<ref>Hansen 2004:97; A. B. Jørgensen, i intervju fra 1951.</ref>		Ulykken kom sikringsarbeidet i forkjøpet, men fremskyndet prosessen, til tross for at det ble uttrykt tvil (en tvil som vel skulle vise seg velbegrunnet etter hvert, se under) om hvorvidt været hadde fremtiden for seg. Statens [[havnevesen]] påbegynte arbeidet med moloen i 1902, og den sto ferdig i 1907.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 11-15; Solheim 1984</ref> Anton B. Jørgensen, en av de overlevende fra 1901, mente at moloen, ikke ville gjort store forskjellen om den hadde vært der ved ulykka i 1901. Ved uværet i 1913 (se under) skal den imidlertid ha vært med på å forhindre en gjentagelse av katastrofen i 1901.<ref>Hansen 2004:97; A. B. Jørgensen, i intervju fra 1951.</ref>

Cnyborg på 26. feb. 2014 kl. 09:52

2014-02-26T09:52:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infoboks matrikkelgård\|~~
	~~navn=Sandsundvær\|~~
	~~bilde=Sandsundvær Hjerthaugen molo og brønn.jpg\|~~
	~~kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]\|~~
	~~fylke=[[Nordland]]\|~~
	~~gnr=20 [[Skibbåtsvær]]\|~~
	~~bnr=3~~
	}}

	<onlyinclude>{{thumb\|Vefsnholmen.jpg\|Vefsnholmen i Sandsundvær\|Børge Evensen, 2006}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vefsnholmen.jpg\|Vefsnholmen i Sandsundvær\|Børge Evensen, 2006}}
	'''[[Sandsundvær]]''' er en samling lave, nesten jordløse holmer, skjær og fluer langt ute i havet, utenfor [[Skibbåtsvær\|Skibbåtsværet]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på [[Helgeland]]. De viktigste holmene i Sandsundvær er Vardtangen, Innerloddet, Hjerthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret, som ligger kloss inntil hverandre, og danner en naturlig havn med form som en lang kile, derav navnet Kila (eller “Kilo” på lokal dialekt). Noen steder kan en gå fra ene holmen til den andre ved fjære sjø. I dag er dessuten de sentrale holmene forbundet med molo eller steinfylling. I tillegg til Vefsnholmen og [[Skarholmen fyr\|Skarholmen]] er det disse holmene som har hatt bebyggelse. Høyeste punktet på de holmene der folk har holdt til er på Hjarthaugen, 5-7 meter over havet. Skarholmen, der fyret står, er 14 meter over havet på det høyeste.</onlyinclude><ref>E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 4</ref>		'''[[Sandsundvær]]''' er en samling lave, nesten jordløse holmer, skjær og fluer langt ute i havet, utenfor [[Skibbåtsvær\|Skibbåtsværet]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på [[Helgeland]]. De viktigste holmene i Sandsundvær er Vardtangen, Innerloddet, Hjerthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret, som ligger kloss inntil hverandre, og danner en naturlig havn med form som en lang kile, derav navnet Kila (eller “Kilo” på lokal dialekt). Noen steder kan en gå fra ene holmen til den andre ved fjære sjø. I dag er dessuten de sentrale holmene forbundet med molo eller steinfylling. I tillegg til Vefsnholmen og [[Skarholmen fyr\|Skarholmen]] er det disse holmene som har hatt bebyggelse. Høyeste punktet på de holmene der folk har holdt til er på Hjarthaugen, 5-7 meter over havet. Skarholmen, der fyret står, er 14 meter over havet på det høyeste.</onlyinclude><ref>E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 4</ref>
Linje 198:		Linje 189:

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:~~Garder~~]]		[[Kategori:Øyer]]

	{{f2}}		{{f2}}

Aslak Kittelsen: /* Eiere av været */ lenke

2013-11-22T11:59:16Z

Eiere av været: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 11:59
Linje 20:		Linje 20:
	[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg\|thumb\|left\|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline\|Kystverkmusea}}]]		[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg\|thumb\|left\|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline\|Kystverkmusea}}]]
	[[Bilde:Evert Johannessen.jpg\|thumb\|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Evert Johannessen.jpg\|thumb\|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline\|Ukjent}}]]
	På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på [[Nord-Herøy]], på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i Amsterdam. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim\|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen]] på [[Tenna\|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.		På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på [[Nord-Herøy]], på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i [[Amsterdam]]. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim\|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen]] på [[Tenna\|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.

	== Den tidligste bruken av været ==		== Den tidligste bruken av været ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 12:35
Linje 136:		Linje 136:
	[[Bilde:Skarholmen.jpg\|thumb\|Skarholmen. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Skarholmen.jpg\|thumb\|Skarholmen. {{byline\|Børge Evensen}}]]
	[[Bilde:Brønn på Hjerthaugen.jpg\|thumb\|Statsbrønnen på Hjerthaugen.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Brønn på Hjerthaugen.jpg\|thumb\|Statsbrønnen på Hjerthaugen.{{byline\|Børge Evensen}}]]
	Som nevnt var det en del [[salteri\|salterier]] i været fra storsildtida på 1860-tallet, og det hadde kommet til en del [[rorbu\|buer]] etter hvert, i tillegg til at det som nevnt ovenfor også hadde bodd en familie fast her på 1880-tallet. Det var imidlertid særlig [[Evert Johannessen]] fra Tenna som bygde ut været i årene etter at han kjøpte det i 1897. Både fiskere og arbeidere skulle ha losji her i ukesvis, og fisken måtte saltes eller tørkes. Det ble dermed satt opp bygninger over alt, også på endel skjebnesvangre steder (se [[Sandsundværulykka]]). Fiskerne bodde sammen, ei kokke og to båtlag (ett [[Leksikon:Båtlag\|båtlag]] var gjerne på en 4-6 mann), i hver av de 16 rorbuene. De fleste av disse sto på Ytterloddet. I værets største bygning, et tre-etasjers gammelt sildesalteri på Innerloddet, hadde [[Jon Smith]] fra [[Lauvøy]] butikk, salteri og boliger for ytterligere tyve fiskere. Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å., og artikkel fra 1984</ref> skriver at det i Sandsundvær, i tiden like etter at moloen var ferdig, fantes to handelsmenn, fem [[trandamperi\|trandamperier]] og fem salterier – i tilegg til at flere båtlag saltet fisken selv, samt at det opererte flere “flytende salterier” i været. I tillegg var der selvsagt også [[Leksikon:Hjell\|fiskehjeller]], særlig på Påskeskjæret som visstnok skulle være den beste plassen å [[tørrfisk\|henge fisken]] på, samt gangbroer mellom de mest sentrale holmene.<ref>Moursund 2001, side 5</ref>		Som nevnt var det en del [[salteri\|salterier]] i været fra storsildtida på 1860-tallet, og det hadde kommet til en del [[rorbu\|buer]] etter hvert, i tillegg til at det som nevnt ovenfor også hadde bodd en familie fast her på 1880-tallet. Det var imidlertid særlig [[Evert Johannessen (1826–1910)\|Evert Johannessen]] fra Tenna som bygde ut været i årene etter at han kjøpte det i 1897. Både fiskere og arbeidere skulle ha losji her i ukesvis, og fisken måtte saltes eller tørkes. Det ble dermed satt opp bygninger over alt, også på endel skjebnesvangre steder (se [[Sandsundværulykka]]). Fiskerne bodde sammen, ei kokke og to båtlag (ett [[Leksikon:Båtlag\|båtlag]] var gjerne på en 4-6 mann), i hver av de 16 rorbuene. De fleste av disse sto på Ytterloddet. I værets største bygning, et tre-etasjers gammelt sildesalteri på Innerloddet, hadde [[Jon Smith]] fra [[Lauvøy]] butikk, salteri og boliger for ytterligere tyve fiskere. Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å., og artikkel fra 1984</ref> skriver at det i Sandsundvær, i tiden like etter at moloen var ferdig, fantes to handelsmenn, fem [[trandamperi\|trandamperier]] og fem salterier – i tilegg til at flere båtlag saltet fisken selv, samt at det opererte flere “flytende salterier” i været. I tillegg var der selvsagt også [[Leksikon:Hjell\|fiskehjeller]], særlig på Påskeskjæret som visstnok skulle være den beste plassen å [[tørrfisk\|henge fisken]] på, samt gangbroer mellom de mest sentrale holmene.<ref>Moursund 2001, side 5</ref>

	Før moloen ble bygget seilte [[Greger Nilsen]] i Fagervika på [[Sør-Herøy]] posten utover, to ganger i uka. Etter at [[molo\|moloen]] kom var det [[poståpneri]] her i perioden 10. januar - 20. april. [[Johan Holstad]] var postekspeditør i to år (1911-1912), i perioden 1913 - 1917 [[Eilif Iversen]].<ref>Solheim upubl. gårdshist. u.å.</ref> Det var faste anløp av lokalbåten to ganger i uka.		Før moloen ble bygget seilte [[Greger Nilsen]] i Fagervika på [[Sør-Herøy]] posten utover, to ganger i uka. Etter at [[molo\|moloen]] kom var det [[poståpneri]] her i perioden 10. januar - 20. april. [[Johan Holstad]] var postekspeditør i to år (1911-1912), i perioden 1913 - 1917 [[Eilif Iversen]].<ref>Solheim upubl. gårdshist. u.å.</ref> Det var faste anløp av lokalbåten to ganger i uka.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 17:31
Linje 28:		Linje 28:
	[[Bilde:Sandsundvær3.jpg\|thumb\|Sandsundvær. Innerloddet til venstre, Hjerthaugen til høyre. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Sandsundvær3.jpg\|thumb\|Sandsundvær. Innerloddet til venstre, Hjerthaugen til høyre. {{byline\|Børge Evensen}}]]
	[[Bilde:Sandsundvær trapp.jpg\|thumb\|Trapp hugget inn i berget på Ytterloddet. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Sandsundvær trapp.jpg\|thumb\|Trapp hugget inn i berget på Ytterloddet. {{byline\|Børge Evensen}}]]
	Sikkert er det uansett at det ble folksomt i Sandsundværet på siste halvdel av 1800-tallet, etter at [[Storsildfisket på Helgeland\|storsilda]] kom til Helgelandskysten på 1860- og 1870-tallet. Folk strømmet til fiskeværene i regionen, og i Herøy ble det en voldsom utbygging av [[Lyngvær]], [[Inderholmen]] og ikke minst [[Skibbåtsvær\|Skibbåtsværområdet]]. I toppåret 1871 skal det ha vært ikke færre enn 3000 fiskere, fordelt på bortimot 700 båter, samlet i Skibbåtsværet under den to måneder lange sesongen. I tillegg kom alle de som vi ikke har dokumentasjon på, men som vi vet har vært der - [[kjøpmann\|handelsmenn]], [[brennevin\|brennevinsselgere]] og visstnok også [[prostituert\|prostituerte]], samt selvsagt håndverkere som [[Leksikon:Seilmaker\|seilmakere]], [[~~Leksikon:~~Bøkker\|bøkkere]] og [[~~Leksikon:~~Tømmermann\|tømmermenn]]. Det kom også mange kvinner, særlig fra [[Gudbrandsdalen]], for å arbeide med silda. Mange av disse ble etterhvert gift og bosatt på [[Helgeland]].<ref>Ottesen 2007</ref> Salterier og losjihus ble på 1860- og 1870-tallet reist på nærmest hver eneste ledige flekk, inkludert holmene i Sandsundvær.<ref>Nevnt bl.a. i Jakobsen 1922:211; Moursund 2001, side 3</ref>		Sikkert er det uansett at det ble folksomt i Sandsundværet på siste halvdel av 1800-tallet, etter at [[Storsildfisket på Helgeland\|storsilda]] kom til Helgelandskysten på 1860- og 1870-tallet. Folk strømmet til fiskeværene i regionen, og i Herøy ble det en voldsom utbygging av [[Lyngvær]], [[Inderholmen]] og ikke minst [[Skibbåtsvær\|Skibbåtsværområdet]]. I toppåret 1871 skal det ha vært ikke færre enn 3000 fiskere, fordelt på bortimot 700 båter, samlet i Skibbåtsværet under den to måneder lange sesongen. I tillegg kom alle de som vi ikke har dokumentasjon på, men som vi vet har vært der - [[kjøpmann\|handelsmenn]], [[brennevin\|brennevinsselgere]] og visstnok også [[prostituert\|prostituerte]], samt selvsagt håndverkere som [[Leksikon:Seilmaker\|seilmakere]], [[Bøkker\|bøkkere]] og [[Tømmermann\|tømmermenn]]. Det kom også mange kvinner, særlig fra [[Gudbrandsdalen]], for å arbeide med silda. Mange av disse ble etterhvert gift og bosatt på [[Helgeland]].<ref>Ottesen 2007</ref> Salterier og losjihus ble på 1860- og 1870-tallet reist på nærmest hver eneste ledige flekk, inkludert holmene i Sandsundvær.<ref>Nevnt bl.a. i Jakobsen 1922:211; Moursund 2001, side 3</ref>

	Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum\|Walnum]] antyder i sin [[~~Leksikon:Kallsbok\|~~kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref><!--flytt til egen artikkel senere-->		Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum\|Walnum]] antyder i sin [[kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref><!--flytt til egen artikkel senere-->

	Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær\|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. Dette [[Skreifiske\|skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. Fangsten ble regnet i antall fisk på denne tiden.<ref>Moursund 2001, side 4.</ref> Fra 1883 og frem til århundreskiftet finnes mer detaljerte tall:<ref>Vedlegg til brev fra Departementet for offentlige arbeider til Havnedirektøren, av 30. mars 1901. Statens Havnevesens arkiv hos Statsarkivet i Trondheim.</ref>		Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær\|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. Dette [[Skreifiske\|skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. Fangsten ble regnet i antall fisk på denne tiden.<ref>Moursund 2001, side 4.</ref> Fra 1883 og frem til århundreskiftet finnes mer detaljerte tall:<ref>Vedlegg til brev fra Departementet for offentlige arbeider til Havnedirektøren, av 30. mars 1901. Statens Havnevesens arkiv hos Statsarkivet i Trondheim.</ref>