Sandsundværulykka - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2025-06-27T09:00:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 09:00
Linje 129:		Linje 129:
	[[Kategori:Ulykker]]		[[Kategori:Ulykker]]
	[[Kategori:1901]]		[[Kategori:1901]]

			{{Artikkelkoord\|66.12827\|N\|11.95774\|Ø}}

Cnyborg på 21. jan. 2025 kl. 12:33

2025-01-21T12:33:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 12:33
Linje 56:		Linje 56:
	Det verste var over i 14-15-tida den 22. januar.<ref>Moursund 2001, side 10.</ref> Utpå kvelden begynte sjøen å falle, og folk kunne komme seg inn i de buene som fortsatt sto. Dette gjaldt, som nevnt ovenfor, tydeligvis ikke folkene på Hjerthaugen, som ble stående ute.<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> Men da sjøen begynte å flø på nytt om natta, fryktet mange en gjentagelse av det som hadde hendt, og alle måtte gå ut og holde i tauene igjen. Det var mørkt og kaldt, og folk var slitne og demoraliserte. Heldigvis ble det ikke like ille som det hadde vært dagen før, vinden dreide mer nordvestlig og holmene på yttersida tok av for uværet. Det var riktignok fortsatt storm og haglbyger, og uværet varte helt til den [[24. januar]]. Men samtlige overlevende etter første dagens strabaser klarte seg gjennom natta – «en taus flokk trette menn med nakne livet i behold». På Vefsnholmen kunne folk endelig gå og legge seg i halv fire-tida på morgenen, da sjøen hadde falt endel.<ref> Jørgensen 1951, intervju 1951; E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 10.</ref>		Det verste var over i 14-15-tida den 22. januar.<ref>Moursund 2001, side 10.</ref> Utpå kvelden begynte sjøen å falle, og folk kunne komme seg inn i de buene som fortsatt sto. Dette gjaldt, som nevnt ovenfor, tydeligvis ikke folkene på Hjerthaugen, som ble stående ute.<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> Men da sjøen begynte å flø på nytt om natta, fryktet mange en gjentagelse av det som hadde hendt, og alle måtte gå ut og holde i tauene igjen. Det var mørkt og kaldt, og folk var slitne og demoraliserte. Heldigvis ble det ikke like ille som det hadde vært dagen før, vinden dreide mer nordvestlig og holmene på yttersida tok av for uværet. Det var riktignok fortsatt storm og haglbyger, og uværet varte helt til den [[24. januar]]. Men samtlige overlevende etter første dagens strabaser klarte seg gjennom natta – «en taus flokk trette menn med nakne livet i behold». På Vefsnholmen kunne folk endelig gå og legge seg i halv fire-tida på morgenen, da sjøen hadde falt endel.<ref> Jørgensen 1951, intervju 1951; E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 10.</ref>
	[[Bilde:HBS 345.jpg\|left\|thumb\|Reisekiste ("lofotkiste") som tilhørte Kristian Hansen fra Innerholmen, en av fiskerne som omkom i Sandsundværulykka. Kista ble funnet av Ingvald Thoresen i fjæra i Skibbåtsvær noen måneder etter ulykka.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:HBS 345.jpg\|left\|thumb\|Reisekiste ("lofotkiste") som tilhørte Kristian Hansen fra Innerholmen, en av fiskerne som omkom i Sandsundværulykka. Kista ble funnet av Ingvald Thoresen i fjæra i Skibbåtsvær noen måneder etter ulykka.{{byline\|Børge Evensen}}]]
	Den 23. var været fortsatt for ille, med kuling og høy sjø, til at man kunne tenke på å reise innover for å varsle om ulykken.<ref>Jørgensen 1951, intervju 1951.</ref> [[Telefon\|Telefonforbindelse]] til været var det ikke. Ulykken i Sandsundvær ble derfor kjent lenger inne først torsdag den 24. Noen kilder synes å fremholde at hjelpen kom da vrakgodset fra været begynte å flyte i land lenger inne i kommunen<ref>E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961.</ref> Kurt Jakobsen skriver derimot at en båt fra Tenna var den første som kom seg innover med budskap om ulykka,<ref>K. Jakobsen 1982, side 57.</ref> mens Reidar Moursund skriver at ulykkens omfang først ble kjent i distriktet, da de tre gjenværende [[Leksikon:Storbåt\|storbåtene]] seilte innover den 24. Væreier [[Evert Johannessen]] fikk deretter sendt en av [[Helgelandske\|Helgelandskes]] lokalbåter utover for å hjelpe til med evakueringen.<ref>Moursund 2001, side 10.</ref>Anton B. Jørgensen fortalte også at han var med den første båten som dro den 24. januar. Dette var listerbåten til Johan Eliassen fra [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]], og de skal ha vært hele 50 mann ombord i den, der den seilte innover med to [[rev]] i seilet. Jørgensen fremholder at folk i sentrale deler av kommunen ikke visste om ulykka før de var kommet seg innover og fikk fortalt om den, selv om folk der nok allerede hadde fryktet det verste på grunn av floa, stormen og vissheten om værets utsatte beliggenhet og karakter.<ref>Jørgensen 1951, intervju 1951.</ref>		Den 23. var været fortsatt for ille, med kuling og høy sjø, til at man kunne tenke på å reise innover for å varsle om ulykken.<ref>Jørgensen 1951, intervju 1951.</ref> [[Telefon\|Telefonforbindelse]] til været var det ikke. Ulykken i Sandsundvær ble derfor kjent lenger inne først torsdag den 24. Noen kilder synes å fremholde at hjelpen kom da vrakgodset fra været begynte å flyte i land lenger inne i kommunen<ref>E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961.</ref> Kurt Jakobsen skriver derimot at en båt fra Tenna var den første som kom seg innover med budskap om ulykka,<ref>K. Jakobsen 1982, side 57.</ref> mens Reidar Moursund skriver at ulykkens omfang først ble kjent i distriktet, da de tre gjenværende [[Leksikon:Storbåt\|storbåtene]] seilte innover den 24. Væreier [[Evert Johannessen (1826–1910)\|Evert Johannessen]] fikk deretter sendt en av [[Helgelandske\|Helgelandskes]] lokalbåter utover for å hjelpe til med evakueringen.<ref>Moursund 2001, side 10.</ref>Anton B. Jørgensen fortalte også at han var med den første båten som dro den 24. januar. Dette var listerbåten til Johan Eliassen fra [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]], og de skal ha vært hele 50 mann ombord i den, der den seilte innover med to [[rev]] i seilet. Jørgensen fremholder at folk i sentrale deler av kommunen ikke visste om ulykka før de var kommet seg innover og fikk fortalt om den, selv om folk der nok allerede hadde fryktet det verste på grunn av floa, stormen og vissheten om værets utsatte beliggenhet og karakter.<ref>Jørgensen 1951, intervju 1951.</ref>

	Hadde det ikke vært for at Skarholmen tok noe av for tungsjøen kunne det nok gått med langt flere av de 254 menneskene som var i Sandsundværet denne dagen. 34 (Jakobsen skriver 35<ref>M. Jakobsen 1922, side 211</ref>) mennesker hadde likevel druknet eller blitt slått i ihjel av vrakgodset som ble slengt i mellom av vannmassene i de par ettermiddagstimene den 22. januar. De fleste var fra [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], men også noen fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], [[Dønna kommune\|Dønna]] (etter dagens kommunegrenser) og [[Nærøy]]. 26 storbåter var ødelagt, bare en [[listerbåt]] og to [[Leksikon:åttring\|åttringer]] lå igjen i fortøyningene den 23. januar. 7 av 16 rorbuer var borte, de resterende ramponerte. Det fortelles at havet hadde vært så vilt at det hadde skyllet i land mengder av uer, torsk og brosme.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961; Moursund 2001, sidene 10-11.</ref>		Hadde det ikke vært for at Skarholmen tok noe av for tungsjøen kunne det nok gått med langt flere av de 254 menneskene som var i Sandsundværet denne dagen. 34 (Jakobsen skriver 35<ref>M. Jakobsen 1922, side 211</ref>) mennesker hadde likevel druknet eller blitt slått i ihjel av vrakgodset som ble slengt i mellom av vannmassene i de par ettermiddagstimene den 22. januar. De fleste var fra [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], men også noen fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], [[Dønna kommune\|Dønna]] (etter dagens kommunegrenser) og [[Nærøy]]. 26 storbåter var ødelagt, bare en [[listerbåt]] og to [[Leksikon:åttring\|åttringer]] lå igjen i fortøyningene den 23. januar. 7 av 16 rorbuer var borte, de resterende ramponerte. Det fortelles at havet hadde vært så vilt at det hadde skyllet i land mengder av uer, torsk og brosme.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961; Moursund 2001, sidene 10-11.</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:17:51Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:17
Linje 23:		Linje 23:
	På Vardtangen sto det 7-8 [[Leksikon:Bu f.\|rorbuer]]. To «gikk på sy'n» etter hvert som vannet gikk over holmen, i følge Paul Emanuel Andersen, som sto på Hjerthaugen og kunne observere det som skjedde her. 40 mann fra tre av buene holdt seg fast i kjettingen (øyenvitnene Andersen og Jørgensen sier tau) som var slått rundt statsbrønnen her, eller tau som var festet i berget, mens havet fosset over dem. Fire mann måtte til slutt gi opp og slippe taket i utmattelse, men de andre klarte seg.<ref>Andersen, intervju u.å.; E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951; Karlsen 1961.</ref>		På Vardtangen sto det 7-8 [[Leksikon:Bu f.\|rorbuer]]. To «gikk på sy'n» etter hvert som vannet gikk over holmen, i følge Paul Emanuel Andersen, som sto på Hjerthaugen og kunne observere det som skjedde her. 40 mann fra tre av buene holdt seg fast i kjettingen (øyenvitnene Andersen og Jørgensen sier tau) som var slått rundt statsbrønnen her, eller tau som var festet i berget, mens havet fosset over dem. Fire mann måtte til slutt gi opp og slippe taket i utmattelse, men de andre klarte seg.<ref>Andersen, intervju u.å.; E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951; Karlsen 1961.</ref>

	Andre på Vardtangen berget seg på alternativt vis. Enoch Johannessen (1827-1908), av flere (feilaktig?) omtalt som Enok Edvardsen, fra [[Tenna]] nektet kategorisk å forlate bua si, selv ikke etter at sjøen hadde veltet Petromaxen som sto på en [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] inne i bua. Han skal ha sagt at «er det meninga at jeg skal gå i natt, kan jeg ikke reddes ved å rømme», og at det kunne være det samme hvor han «gikk åt». Deretter gikk han og la seg (noen skriver at han bandt seg fast, bl.a. Moursund<ref>Moursund 2001, side 8.</ref>) – men ikke før han hadde hugget hull i gulvet, og plassert noen tønner fulle av vann i hjørnene inne, for å hindre at bua skulle flyte vekk. Bua hans ble stående, som den eneste på Vardtangen, og Enok klarte seg. En vanfør mann, som ikke klarte å komme seg opp til tauene eller kjettingen rundt statsbrønnen, berget seg også takket være denne bua, han surret seg fast i den.<ref>E. P. Jakobsen 1975; K. Jakobsen 1982, side55; Karlsen 1961; Lysholm 1997, side 89; Moursund 2001, side 8.</ref>		Andre på Vardtangen berget seg på alternativt vis. Enoch Johannessen (1827-1908), av flere (feilaktig?) omtalt som Enok Edvardsen, fra [[Tenna]] nektet kategorisk å forlate bua si, selv ikke etter at sjøen hadde veltet Petromaxen som sto på en [[tønne (hulmål)\|tønne]] inne i bua. Han skal ha sagt at «er det meninga at jeg skal gå i natt, kan jeg ikke reddes ved å rømme», og at det kunne være det samme hvor han «gikk åt». Deretter gikk han og la seg (noen skriver at han bandt seg fast, bl.a. Moursund<ref>Moursund 2001, side 8.</ref>) – men ikke før han hadde hugget hull i gulvet, og plassert noen tønner fulle av vann i hjørnene inne, for å hindre at bua skulle flyte vekk. Bua hans ble stående, som den eneste på Vardtangen, og Enok klarte seg. En vanfør mann, som ikke klarte å komme seg opp til tauene eller kjettingen rundt statsbrønnen, berget seg også takket være denne bua, han surret seg fast i den.<ref>E. P. Jakobsen 1975; K. Jakobsen 1982, side55; Karlsen 1961; Lysholm 1997, side 89; Moursund 2001, side 8.</ref>

	Jens Svenholmen fra [[Seløy]] satte seg i en liten båt som var satt så langt opp på land som råd var. En stor sjø som kom over holmen tok imidlertid båten og sendte den rett ned i Kila, med mannen ombord. Der klarte Svendholmen å ta seg over i en [[Leksikon:fembøring\|fembøring]] som fortsatt lå i fortøyningene. Der satt han og pumpet frem til han ble berget neste morgen.<ref>Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961.</ref> To av brødrene Hansen, og Einar Andreassen, alle fra [[Innerholmen]], forsøkte også å berge seg ved å komme seg ut til storbåtene. Sjøen tok dem imidlertid før de kom fra land, småbåten de satt i gikk rundt, og alle omkom.<ref>E. P. Jakobsen 1975</ref>		Jens Svenholmen fra [[Seløy]] satte seg i en liten båt som var satt så langt opp på land som råd var. En stor sjø som kom over holmen tok imidlertid båten og sendte den rett ned i Kila, med mannen ombord. Der klarte Svendholmen å ta seg over i en [[Leksikon:fembøring\|fembøring]] som fortsatt lå i fortøyningene. Der satt han og pumpet frem til han ble berget neste morgen.<ref>Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961.</ref> To av brødrene Hansen, og Einar Andreassen, alle fra [[Innerholmen]], forsøkte også å berge seg ved å komme seg ut til storbåtene. Sjøen tok dem imidlertid før de kom fra land, småbåten de satt i gikk rundt, og alle omkom.<ref>E. P. Jakobsen 1975</ref>

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:46Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 108:		Linje 108:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Forside 1901

2024-03-04T12:56:00Z

Robot: Fjerner ifra Forside 1901

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:56
Linje 123:		Linje 123:
	*Moursund, Reidar: ''Sandsundværulykken 22. januar 1901'', 2001.		*Moursund, Reidar: ''Sandsundværulykken 22. januar 1901'', 2001.
	*Reines, Henrik Danielsen: ''En Sang om den sørgelige Ulykke som hændte i Sandsundvær i Herø Præstegjæld paa Søndre Helgeland den 22de Januar 1901, da den ødelæggende Stormflod og svære Sjøgang bortskyllede Rorboder, løssled og sønderslog Baadene og 34 Mennesker nedlagde Vandringsstaven og sluttede Verdens møisommelige Vandring, efterladende 22 Enker, sørgende Forældre og mange faderløse Børn''. Eget forlag, 1901.		*Reines, Henrik Danielsen: ''En Sang om den sørgelige Ulykke som hændte i Sandsundvær i Herø Præstegjæld paa Søndre Helgeland den 22de Januar 1901, da den ødelæggende Stormflod og svære Sjøgang bortskyllede Rorboder, løssled og sønderslog Baadene og 34 Mennesker nedlagde Vandringsstaven og sluttede Verdens møisommelige Vandring, efterladende 22 Enker, sørgende Forældre og mange faderløse Børn''. Eget forlag, 1901.
			{{F2}}{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Ulykker]]		[[Kategori:Ulykker]]
	[[Kategori:1901]]		[[Kategori:1901]]
	~~[[Kategori:Forside 1901]]~~
	~~{{F2}}{{F1}}~~
	~~{{bm}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:u» til «[[Kategori:U»

2023-11-26T03:54:20Z

Teksterstatting – «[[Kategori:u» til «[[Kategori:U»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:54
Linje 125:		Linje 125:

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:~~ulykker~~]]		[[Kategori:Ulykker]]
	[[Kategori:1901]]		[[Kategori:1901]]
	[[Kategori:Forside 1901]]		[[Kategori:Forside 1901]]
	{{F2}}{{F1}}		{{F2}}{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-11T23:12:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 23:12
Linje 129:		Linje 129:
	[[Kategori:Forside 1901]]		[[Kategori:Forside 1901]]
	{{F2}}{{F1}}		{{F2}}{{F1}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: layout

2018-09-06T07:53:18Z

layout

Marianne Wiig: /* Katastrofen */ layout

2018-09-06T07:52:18Z

Katastrofen: layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2018 kl. 07:52
Linje 15:		Linje 15:
	[[Bilde:Skarholmen.jpg\|thumb\|Skarholmen. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Skarholmen.jpg\|thumb\|Skarholmen. {{byline\|Børge Evensen}}]]
	Selv om folket i været evakuerte til de høyest beliggende stedene, viste det seg at dette ikke var tilstrekkelig på alle holmene. På det verste var det omtrent bare toppen på Hjerthaugen som stakk opp, de andre holmene var under vann<ref>Andersen, intervju u.å.; Moursund 2001, side 6.</ref> Det var særlig tre kjempebølger som gjorde de største skadene i været. Selv [[Skarholmen fyr\|Skarholmen]], der det høyeste punktet er 16,5 meter over middelvannsstanden, skal disse bølgene ha slått over<ref>Jørgensen 1951, intervju 1951; E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 11.</ref> Flere mennesker ble observert sittende på takene av buer, andre holdt seg fast i tauene som var spent ut. Til tider var det nesten umulig å se noe på grunn av sjøsprøyten.<ref>Jørgensen, intervju 1951; Moursund 2001, side 10-11.</ref>		Selv om folket i været evakuerte til de høyest beliggende stedene, viste det seg at dette ikke var tilstrekkelig på alle holmene. På det verste var det omtrent bare toppen på Hjerthaugen som stakk opp, de andre holmene var under vann<ref>Andersen, intervju u.å.; Moursund 2001, side 6.</ref> Det var særlig tre kjempebølger som gjorde de største skadene i været. Selv [[Skarholmen fyr\|Skarholmen]], der det høyeste punktet er 16,5 meter over middelvannsstanden, skal disse bølgene ha slått over<ref>Jørgensen 1951, intervju 1951; E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 11.</ref> Flere mennesker ble observert sittende på takene av buer, andre holdt seg fast i tauene som var spent ut. Til tider var det nesten umulig å se noe på grunn av sjøsprøyten.<ref>Jørgensen, intervju 1951; Moursund 2001, side 10-11.</ref>
	{{sitat\|Dæ va sjy alt dæ du såg.\|~~<small>~~Anton B. Jørgensen~~</small>~~}}		{{sitat\|Dæ va sjy alt dæ du såg.\|Anton B. Jørgensen}}
	Rester av rorbuer, båter, [[Leksikon:Hjell\|fiskehjell]], ved, utstyrskister, stamper og annet ble drefset i mellom av vannet, og fløy over holmene der flere av fiskerne som forsøkte å holde seg fast i tauene antagelig ble slått ihjel av dette vrakgodset. Av samme grunn ble det også stadig vanskeligere å oppholde seg i båt. Selv mannsløftstore steiner ble trillet i mellom av de enorme kreftene.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 7.</ref> Verst var det på Innerloddet og Vardtangen.		Rester av rorbuer, båter, [[Leksikon:Hjell\|fiskehjell]], ved, utstyrskister, stamper og annet ble drefset i mellom av vannet, og fløy over holmene der flere av fiskerne som forsøkte å holde seg fast i tauene antagelig ble slått ihjel av dette vrakgodset. Av samme grunn ble det også stadig vanskeligere å oppholde seg i båt. Selv mannsløftstore steiner ble trillet i mellom av de enorme kreftene.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 7.</ref> Verst var det på Innerloddet og Vardtangen.

Linje 51:		Linje 51:

	=== Påskeskjæret ===		=== Påskeskjæret ===
	Anne Marselie Johansen fra [[Inderodden]] i [[Gåsvær]] var kommet utover til været for å sette istand klær til fiskeoppkjøperen Jørgen Benjaminsen fra [[Nærøy]]. Hun og fiskeoppkjøperen var ute i båten hans da uværet kom. Båten, som lå mellom Vardtangen og Påskeskjæret<ref>Andersen, intervju u.å.</ref>, slet seg. Hennes far<!--hvem?-->, som var en av mennene som sto i kjettingen på Vardtangen, kunne bare se på at datteren sto ved ripa i båten og viftet med hodetørkledet sitt før båten ble knust og hun ble borte. Fiskeoppkjøperen drev i land på Påskeskjæret. Der ble han sett, angivelig fortsatt med en reisekoffert i hånden. De to første gangene sjøen slo over skjæret sto han oppreist, den tredje gangen på kne, og fjerde gangen var han borte.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 8.</ref>		Anne Marselie Johansen fra [[Inderodden]] i [[Gåsvær]] var kommet utover til været for å sette istand klær til fiskeoppkjøperen Jørgen Benjaminsen fra [[Nærøy]]. Hun og fiskeoppkjøperen var ute i båten hans da uværet kom. Båten, som lå mellom Vardtangen og Påskeskjæret<ref>Andersen, intervju u.å.</ref>, slet seg. Hennes far<!--hvem?-->, som var en av mennene som sto i kjettingen på Vardtangen, kunne bare se på at datteren sto ved ripa i båten og viftet med hodetørkledet sitt før båten ble knust og hun ble borte. Fiskeoppkjøperen drev i land på Påskeskjæret. Der ble han sett, angivelig fortsatt med en reisekoffert i hånden. De to første gangene sjøen slo over skjæret sto han oppreist, den tredje gangen på kne, og fjerde gangen var han borte.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 8.</ref>

	== Etterdønninger ==		== Etterdønninger ==

Marianne Wiig: layout

2018-09-06T07:51:54Z

layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2018 kl. 07:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sandsundvær2.jpg\|Sandsundvær, noen år etter ulykka. {{byline\|Ukjent}}}}'''[[Sandsundværulykka]]''' inntraff tirsdag den [[22. januar]] [[1901]], som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøys]] nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sandsundvær2.jpg\|Sandsundvær, noen år etter ulykka. {{byline\|Ukjent}}}}'''[[Sandsundværulykka]]''' inntraff tirsdag den [[22. januar]] [[1901]], som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøys]] nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy.</onlyinclude>
	{{sitat\|De vældige bølger veltede sig med tordenlignende brag mod de smaa holmer og overskjyllede dem.\|~~<small>~~Mikal Jakobsen i «Alstahaug Kanikgjeld»~~</small>~~}}		{{sitat\|De vældige bølger veltede sig med tordenlignende brag mod de smaa holmer og overskjyllede dem.\|Mikal Jakobsen i «Alstahaug Kanikgjeld»}}

	== Opptakten ==		== Opptakten ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:17
Linje 23:		Linje 23:
	På Vardtangen sto det 7-8 [[Leksikon:Bu f.\|rorbuer]]. To «gikk på sy'n» etter hvert som vannet gikk over holmen, i følge Paul Emanuel Andersen, som sto på Hjerthaugen og kunne observere det som skjedde her. 40 mann fra tre av buene holdt seg fast i kjettingen (øyenvitnene Andersen og Jørgensen sier tau) som var slått rundt statsbrønnen her, eller tau som var festet i berget, mens havet fosset over dem. Fire mann måtte til slutt gi opp og slippe taket i utmattelse, men de andre klarte seg.<ref>Andersen, intervju u.å.; E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951; Karlsen 1961.</ref>		På Vardtangen sto det 7-8 [[Leksikon:Bu f.\|rorbuer]]. To «gikk på sy'n» etter hvert som vannet gikk over holmen, i følge Paul Emanuel Andersen, som sto på Hjerthaugen og kunne observere det som skjedde her. 40 mann fra tre av buene holdt seg fast i kjettingen (øyenvitnene Andersen og Jørgensen sier tau) som var slått rundt statsbrønnen her, eller tau som var festet i berget, mens havet fosset over dem. Fire mann måtte til slutt gi opp og slippe taket i utmattelse, men de andre klarte seg.<ref>Andersen, intervju u.å.; E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951; Karlsen 1961.</ref>

	Andre på Vardtangen berget seg på alternativt vis. Enoch Johannessen (1827-1908), av flere (feilaktig?) omtalt som Enok Edvardsen, fra [[Tenna]] nektet kategorisk å forlate bua si, selv ikke etter at sjøen hadde veltet Petromaxen som sto på en [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] inne i bua. Han skal ha sagt at «er det meninga at jeg skal gå i natt, kan jeg ikke reddes ved å rømme», og at det kunne være det samme hvor han «gikk åt». Deretter gikk han og la seg (noen skriver at han bandt seg fast, bl.a. Moursund<ref>Moursund 2001, side 8.</ref>) – men ikke før han hadde hugget hull i gulvet, og plassert noen tønner fulle av vann i hjørnene inne, for å hindre at bua skulle flyte vekk. Bua hans ble stående, som den eneste på Vardtangen, og Enok klarte seg. En vanfør mann, som ikke klarte å komme seg opp til tauene eller kjettingen rundt statsbrønnen, berget seg også takket være denne bua, han surret seg fast i den.<ref>E. P. Jakobsen 1975; K. Jakobsen 1982, side55; Karlsen 1961; Lysholm 1997, side 89; Moursund 2001, side 8.</ref>		Andre på Vardtangen berget seg på alternativt vis. Enoch Johannessen (1827-1908), av flere (feilaktig?) omtalt som Enok Edvardsen, fra [[Tenna]] nektet kategorisk å forlate bua si, selv ikke etter at sjøen hadde veltet Petromaxen som sto på en [[tønne (hulmål)\|tønne]] inne i bua. Han skal ha sagt at «er det meninga at jeg skal gå i natt, kan jeg ikke reddes ved å rømme», og at det kunne være det samme hvor han «gikk åt». Deretter gikk han og la seg (noen skriver at han bandt seg fast, bl.a. Moursund<ref>Moursund 2001, side 8.</ref>) – men ikke før han hadde hugget hull i gulvet, og plassert noen tønner fulle av vann i hjørnene inne, for å hindre at bua skulle flyte vekk. Bua hans ble stående, som den eneste på Vardtangen, og Enok klarte seg. En vanfør mann, som ikke klarte å komme seg opp til tauene eller kjettingen rundt statsbrønnen, berget seg også takket være denne bua, han surret seg fast i den.<ref>E. P. Jakobsen 1975; K. Jakobsen 1982, side55; Karlsen 1961; Lysholm 1997, side 89; Moursund 2001, side 8.</ref>

	Jens Svenholmen fra [[Seløy]] satte seg i en liten båt som var satt så langt opp på land som råd var. En stor sjø som kom over holmen tok imidlertid båten og sendte den rett ned i Kila, med mannen ombord. Der klarte Svendholmen å ta seg over i en [[Leksikon:fembøring\|fembøring]] som fortsatt lå i fortøyningene. Der satt han og pumpet frem til han ble berget neste morgen.<ref>Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961.</ref> To av brødrene Hansen, og Einar Andreassen, alle fra [[Innerholmen]], forsøkte også å berge seg ved å komme seg ut til storbåtene. Sjøen tok dem imidlertid før de kom fra land, småbåten de satt i gikk rundt, og alle omkom.<ref>E. P. Jakobsen 1975</ref>		Jens Svenholmen fra [[Seløy]] satte seg i en liten båt som var satt så langt opp på land som råd var. En stor sjø som kom over holmen tok imidlertid båten og sendte den rett ned i Kila, med mannen ombord. Der klarte Svendholmen å ta seg over i en [[Leksikon:fembøring\|fembøring]] som fortsatt lå i fortøyningene. Der satt han og pumpet frem til han ble berget neste morgen.<ref>Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961.</ref> To av brødrene Hansen, og Einar Andreassen, alle fra [[Innerholmen]], forsøkte også å berge seg ved å komme seg ut til storbåtene. Sjøen tok dem imidlertid før de kom fra land, småbåten de satt i gikk rundt, og alle omkom.<ref>E. P. Jakobsen 1975</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2018 kl. 07:53
Linje 29:		Linje 29:
	=== Innerloddet ===		=== Innerloddet ===
	[[Bilde:Innerloddet.jpg\|thumb\|Innerloddet, med de to buene som fortsatt står i været. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Innerloddet.jpg\|thumb\|Innerloddet, med de to buene som fortsatt står i været. {{byline\|Børge Evensen}}]]
	{{sitat\|align=left\|Hver gang dragsug eller sjøer veltet over dem så vi dem krøke seg sammen, gjorde seg små og smidige og tok i mot med hode og skuldre for å minske presset av havet mot kroppen. Så vidt vi senere kunne anta, var tauet deres kylt fast i en revne i berget. Dreggen må så ha løsnet, for best det var, kom de alle 18 seilende på en sjø som perler på en snor, bort over bergryggen og ut i sundet. Alle kom bort. Dette var den siste sjøen som gikk over stedet hvor disse 18 sto.\|~~<small>~~Helmer Karlsen~~</small>~~}}		{{sitat\|align=left\|Hver gang dragsug eller sjøer veltet over dem så vi dem krøke seg sammen, gjorde seg små og smidige og tok i mot med hode og skuldre for å minske presset av havet mot kroppen. Så vidt vi senere kunne anta, var tauet deres kylt fast i en revne i berget. Dreggen må så ha løsnet, for best det var, kom de alle 18 seilende på en sjø som perler på en snor, bort over bergryggen og ut i sundet. Alle kom bort. Dette var den siste sjøen som gikk over stedet hvor disse 18 sto.\|Helmer Karlsen}}
	28 menn skal ha holdt til på Innerloddet, i to bygninger<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> 18 av disse skal ha prøvd å komme seg over slukta til Hjarthaugen, der man ved [[fjære]] normalt kunne gå tørrskodd over. Dette lyktes ikke. De atten<ref>Karlsen 1961</ref> mennene – Paul E. Andersen og Mikal Jakobsen hevder tjueåtte,<ref>Andersen intervju u.å., M. Jakobsen 1922, side 211.</ref> mens Reidar Moursund skriver åtte<ref>Moursund 2001, side 7</ref> – ble i steden stående å holde seg fast i det samme tauet. Flere «mannshøyder» høye sjøer skyllet over disse mennene, og de måtte ofte slippe tauet for å skyve vekk vrakgods. Dreggen, som var kilt i en revne i berget, må antagelig ha løsnet til slutt, for samtlige ble plutselig borte da den siste storsjøen – 7-8 meter høy, i følge Andersen<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> – gikk over plassen der de stod.<ref>Andersen, intervju u.å.; M. Jakobsen 1922, side 211; E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 7.</ref>		28 menn skal ha holdt til på Innerloddet, i to bygninger<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> 18 av disse skal ha prøvd å komme seg over slukta til Hjarthaugen, der man ved [[fjære]] normalt kunne gå tørrskodd over. Dette lyktes ikke. De atten<ref>Karlsen 1961</ref> mennene – Paul E. Andersen og Mikal Jakobsen hevder tjueåtte,<ref>Andersen intervju u.å., M. Jakobsen 1922, side 211.</ref> mens Reidar Moursund skriver åtte<ref>Moursund 2001, side 7</ref> – ble i steden stående å holde seg fast i det samme tauet. Flere «mannshøyder» høye sjøer skyllet over disse mennene, og de måtte ofte slippe tauet for å skyve vekk vrakgods. Dreggen, som var kilt i en revne i berget, må antagelig ha løsnet til slutt, for samtlige ble plutselig borte da den siste storsjøen – 7-8 meter høy, i følge Andersen<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> – gikk over plassen der de stod.<ref>Andersen, intervju u.å.; M. Jakobsen 1922, side 211; E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 7.</ref>

Linje 59:		Linje 59:

	Hadde det ikke vært for at Skarholmen tok noe av for tungsjøen kunne det nok gått med langt flere av de 254 menneskene som var i Sandsundværet denne dagen. 34 (Jakobsen skriver 35<ref>M. Jakobsen 1922, side 211</ref>) mennesker hadde likevel druknet eller blitt slått i ihjel av vrakgodset som ble slengt i mellom av vannmassene i de par ettermiddagstimene den 22. januar. De fleste var fra [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], men også noen fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], [[Dønna kommune\|Dønna]] (etter dagens kommunegrenser) og [[Nærøy]]. 26 storbåter var ødelagt, bare en [[listerbåt]] og to [[Leksikon:åttring\|åttringer]] lå igjen i fortøyningene den 23. januar. 7 av 16 rorbuer var borte, de resterende ramponerte. Det fortelles at havet hadde vært så vilt at det hadde skyllet i land mengder av uer, torsk og brosme.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961; Moursund 2001, sidene 10-11.</ref>		Hadde det ikke vært for at Skarholmen tok noe av for tungsjøen kunne det nok gått med langt flere av de 254 menneskene som var i Sandsundværet denne dagen. 34 (Jakobsen skriver 35<ref>M. Jakobsen 1922, side 211</ref>) mennesker hadde likevel druknet eller blitt slått i ihjel av vrakgodset som ble slengt i mellom av vannmassene i de par ettermiddagstimene den 22. januar. De fleste var fra [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], men også noen fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], [[Dønna kommune\|Dønna]] (etter dagens kommunegrenser) og [[Nærøy]]. 26 storbåter var ødelagt, bare en [[listerbåt]] og to [[Leksikon:åttring\|åttringer]] lå igjen i fortøyningene den 23. januar. 7 av 16 rorbuer var borte, de resterende ramponerte. Det fortelles at havet hadde vært så vilt at det hadde skyllet i land mengder av uer, torsk og brosme.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961; Moursund 2001, sidene 10-11.</ref>
	{{sitat\|Dæ va heilt rødt oppi bergklipan, bærre med auor.\|~~<small>~~Anton B. Jørgensen~~</small>~~}}		{{sitat\|Dæ va heilt rødt oppi bergklipan, bærre med auor.\|Anton B. Jørgensen}}
	[[Bilde:Fredrik Elster Schreiner.jpg\|thumb\|Sogneprest Fredrik Schreiner.{{byline\|Aune, Trondheim}}]]		[[Bilde:Fredrik Elster Schreiner.jpg\|thumb\|Sogneprest Fredrik Schreiner.{{byline\|Aune, Trondheim}}]]
	Etter at uværet hadde gitt seg ble det sendt folk utover igjen for å lete etter de omkomne, og berge det som kunne berges av redskaper.<ref>Moursund 2001, side 11.</ref> Paul E. Andersen var med på dette, og husker at de var tre mann på en [[Leksikon:Bunkerømming\|halvfjerderømming]] (en mellomstor lister- eller [[nordlandsbåt]]) som lette med vannkikkert etter lik.<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> 27 av de 34 ofrene – tjuefem i følge Moursund<ref>Moursund 2001, side 20</ref> – ble funnet, samtlige nord-øst for Hjerthaugen. Likene ble fisket opp, og lagt i en bu som senere ble kjent som “daumannsbua”. Denne bua, der gulvplankene var gjennomtrukket av blod etter likene som var blitt lagt der, ble senere flyttet fra været og brukt som [[fjøs]] og [[naust]] – folk ville ikke bo der lenger. Anna Marselie og seks av mennene ble aldri funnet.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 11.</ref> [[Sogneprest]] [[Fredrik Elster Schreiner]] må ha vært til stede i været da sokningen etter de omkomne foregikk, og tilstedeværelsen skal ha vært av stor betydning for de som måtte utføre det tunge og uhyggelige arbeidet: «Vi skulle ikkje fått folk til å hjælpe oss, hadde ikkje præsten vorre dær», fortalte Paul E. Andersen senere i et intervju.<ref>Andersen, intervju u.å.; Moursund 2001, side 11.</ref> Den samme Andersen var også på plass i været vinteren 1902, og da fant han beinrestene etter enda en mann, på innsida av Vefsnholmen.<ref>Andersen, intervju u.å.</ref>		Etter at uværet hadde gitt seg ble det sendt folk utover igjen for å lete etter de omkomne, og berge det som kunne berges av redskaper.<ref>Moursund 2001, side 11.</ref> Paul E. Andersen var med på dette, og husker at de var tre mann på en [[Leksikon:Bunkerømming\|halvfjerderømming]] (en mellomstor lister- eller [[nordlandsbåt]]) som lette med vannkikkert etter lik.<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> 27 av de 34 ofrene – tjuefem i følge Moursund<ref>Moursund 2001, side 20</ref> – ble funnet, samtlige nord-øst for Hjerthaugen. Likene ble fisket opp, og lagt i en bu som senere ble kjent som “daumannsbua”. Denne bua, der gulvplankene var gjennomtrukket av blod etter likene som var blitt lagt der, ble senere flyttet fra været og brukt som [[fjøs]] og [[naust]] – folk ville ikke bo der lenger. Anna Marselie og seks av mennene ble aldri funnet.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 11.</ref> [[Sogneprest]] [[Fredrik Elster Schreiner]] må ha vært til stede i været da sokningen etter de omkomne foregikk, og tilstedeværelsen skal ha vært av stor betydning for de som måtte utføre det tunge og uhyggelige arbeidet: «Vi skulle ikkje fått folk til å hjælpe oss, hadde ikkje præsten vorre dær», fortalte Paul E. Andersen senere i et intervju.<ref>Andersen, intervju u.å.; Moursund 2001, side 11.</ref> Den samme Andersen var også på plass i været vinteren 1902, og da fant han beinrestene etter enda en mann, på innsida av Vefsnholmen.<ref>Andersen, intervju u.å.</ref>
	{{sitat\|Det første e såg va folk som låg nedpå botnet, e såg ikkje nåkka annæ.\|~~<small>~~Paul Emanuel Andersen~~</small>~~}}		{{sitat\|Det første e såg va folk som låg nedpå botnet, e såg ikkje nåkka annæ.\|Paul Emanuel Andersen}}

	== Årsakene til ulykka i januar 1901 ==		== Årsakene til ulykka i januar 1901 ==
Linje 105:		Linje 105:
	hviler i det vaade Hav,<br />		hviler i det vaade Hav,<br />
	Sover indtil Herren raaber.<br />		Sover indtil Herren raaber.<br />
	Gud har Sjælen, det vi haaber.\|~~<small>~~Henrik Danielsen Reines~~</small>~~<ref>Reines, “En Sang om den sørgelige Ulykke som hændte i Sandsundvær [...],” versene 4-6 og 20.</ref>}}		Gud har Sjælen, det vi haaber.\|Henrik Danielsen Reines<ref>Reines, “En Sang om den sørgelige Ulykke som hændte i Sandsundvær [...],” versene 4-6 og 20.</ref>}}

	== Referanser ==		== Referanser ==