Sandvika - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{Kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T12:51:03Z

Teksterstatting – «\* {{Kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 12:51
Linje 48:		Linje 48:

	* [http://snl.no/Sandvika_i_B%C3%A6rum Sandvika i Bærum] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [http://snl.no/Sandvika_i_B%C3%A6rum Sandvika i Bærum] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* {{Kartverket\|1216397}}

	{{Artikkelkoord\|59.8900\|N\|10.5259\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.8900\|N\|10.5259\|Ø}}

Kallrustad: korr.

2024-01-09T13:55:48Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2024 kl. 13:55
Linje 42:		Linje 42:
	Sandvika - no-nb digifoto 20160715 00046 NB MIT FNR 17778.jpg\|Sandvika, med [[Bærum rådhus]] i venstre bildekant, sett fra [[Kadettangen]].{{byline\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1957}}		Sandvika - no-nb digifoto 20160715 00046 NB MIT FNR 17778.jpg\|Sandvika, med [[Bærum rådhus]] i venstre bildekant, sett fra [[Kadettangen]].{{byline\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1957}}
	442 C 9 Sandvika - no-nb digifoto 20150820 00044 bldsa PK22280.jpg\|Sandvika med [[Kadettangen]] i forkant.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		442 C 9 Sandvika - no-nb digifoto 20150820 00044 bldsa PK22280.jpg\|Sandvika med [[Kadettangen]] i forkant.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Sandviken Vinterparti - no-nb digifoto 20160229 00068 NB NS NM 08149.jpg\|[[Hamang (Bærum)\|Hamang]]-området sett ~~fra~~ fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]]-området, med [[Fabriken Tomten]] fra 1912 til venstre for mennene i bildet, og med [[Hamang Papirfabrikk]] fra 1907 bak denne. [[Sandvikselva]] bak trærne som går gjennom bildet. Bebyggelsen på denne siden av elva ligger til veien som i 1955 fikk navnet [[Industriveien (Bærum)\|Industriveien]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912–1930}}		Sandviken Vinterparti - no-nb digifoto 20160229 00068 NB NS NM 08149.jpg\|[[Hamang (Bærum)\|Hamang]]-området sett fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]]-området, med [[Fabriken Tomten]] fra 1912 til venstre for mennene i bildet, og med [[Hamang Papirfabrikk]] fra 1907 bak denne. [[Sandvikselva]] bak trærne som går gjennom bildet. Bebyggelsen på denne siden av elva ligger til veien som i 1955 fikk navnet [[Industriveien (Bærum)\|Industriveien]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912–1930}}
	</gallery>		</gallery>

Janes: /* Historie */

2023-09-18T10:17:51Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2023 kl. 10:17
Linje 13:		Linje 13:
	Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.		Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.

	Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i [[Christiania]]. Det gikk ~~[når?]~~ to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter		Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i [[Christiania]]. Det gikk fra midten av 1800-tallet to dampskip daglig ut hit, og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter

	Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.		Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.

Kallrustad: /* Historie */

2023-09-18T06:42:31Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2023 kl. 06:42
Linje 12:		Linje 12:

	Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.		Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
	~~{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}~~

	Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i [[Christiania]]. Det gikk [når?] to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter		Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i [[Christiania]]. Det gikk [når?] to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter

	Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.		Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.

			{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}

	== Bebyggelse ==		== Bebyggelse ==

Kallrustad: lett redigering, overskrifter

2023-09-18T06:41:01Z

lett redigering, overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2023 kl. 06:41
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|526 Sandvika Flyvefoto - no-nb digifoto 20150820 00165 bldsa PK22436.jpg\|Flyfoto av Sandvika, litt av [[Kadettangen]] i nedre bildekant\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1933-1933}}		{{thumb\|526 Sandvika Flyvefoto - no-nb digifoto 20150820 00165 bldsa PK22436.jpg\|Flyfoto av Sandvika, litt av [[Kadettangen]] i nedre bildekant\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1933-1933}}
	{{thumb\|Bærum rådhus juni 2014.jpg\|Bærum rådhus har siden det sto ferdig i 1927 vært et kjent landemerke langs E18.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		{{thumb\|Bærum rådhus juni 2014.jpg\|Bærum rådhus har siden det sto ferdig i 1927 vært et kjent landemerke langs E18.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	'''[[Sandvika]]''' er by- og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).		'''[[Sandvika]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).

			Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har [[by]]status. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra [[Oslo]], og regnes dermed som en del av [[Oslo tettsted]].

			[[Asker og Bærum politikammer]] og [[Asker og Bærum tingrett]] ligger i Sandvika.

			== Historie ==

	Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.		Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
	{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}		{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}

	Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i Christiania. Det gikk to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter		Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i [[Christiania]]. Det gikk [når?] to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter

	Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.		Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.

	Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har [[by]]status. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra [[Oslo]], og regnes dermed som en del av [[Oslo tettsted]].		== Bebyggelse ==

	[[Bærum rådhus]] i Sandvika er en av arkitekten [[Magnus Poulsson]]s mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. [[Sandvika storsenter]], som pr. 2019 var landets største kjøpesenter målt i omsetning, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]].		[[Bærum rådhus]] i Sandvika er en av arkitekten [[Magnus Poulsson]]s mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. [[Sandvika storsenter]], som pr. 2019 var landets største kjøpesenter målt i omsetning, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]].

	~~[[Asker og Bærum politikammer]] og [[Asker og Bærum tingrett]] ligger i Sandvika.~~

	Mye av sentrum av Sandvika ble endret da den store Helgerudgården fra 1973 og noen andre omkringliggende bygninger ble revet i 2022 for å gi plass til en ny og fortettet sentrumsbebyggelse.		Mye av sentrum av Sandvika ble endret da den store Helgerudgården fra 1973 og noen andre omkringliggende bygninger ble revet i 2022 for å gi plass til en ny og fortettet sentrumsbebyggelse.

PaulVIF på 17. sep. 2023 kl. 17:57

2023-09-17T17:57:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2023 kl. 17:57
Linje 8:		Linje 8:
	{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}		{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}

	Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i Christiania. Det gikk to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter		Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i Christiania. Det gikk to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter

	Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.		Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.

Janes på 17. sep. 2023 kl. 09:29

2023-09-17T09:29:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2023 kl. 09:29
Linje 9:		Linje 9:

	Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i Christiania. Det gikk to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter		Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i Christiania. Det gikk to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter

	Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.		Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.

Janes på 17. sep. 2023 kl. 09:28

2023-09-17T09:28:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2023 kl. 09:28
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|526 Sandvika Flyvefoto - no-nb digifoto 20150820 00165 bldsa PK22436.jpg\|Flyfoto av Sandvika, litt av [[Kadettangen]] i nedre bildekant\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1933-1933}}		{{thumb\|526 Sandvika Flyvefoto - no-nb digifoto 20150820 00165 bldsa PK22436.jpg\|Flyfoto av Sandvika, litt av [[Kadettangen]] i nedre bildekant\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1933-1933}}
	{{thumb\|Bærum rådhus juni 2014.jpg\|Bærum rådhus har siden det sto ferdig i 1927 vært et kjent landemerke langs E18.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		{{thumb\|Bærum rådhus juni 2014.jpg\|Bærum rådhus har siden det sto ferdig i 1927 vært et kjent landemerke langs E18.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	'''[[Sandvika]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).		'''[[Sandvika]]''' er by- og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).

	Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.		Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
	{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}		{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}

			Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i Christiania. Det gikk to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter
	Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.		Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.

PaulVIF på 7. sep. 2023 kl. 06:25

2023-09-07T06:25:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 06:25
Linje 5:		Linje 5:
	'''[[Sandvika]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).		'''[[Sandvika]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).

	Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.		Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
	{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}		{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}
	Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.		Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.

PaulVIF på 5. sep. 2023 kl. 16:38

2023-09-05T16:38:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 16:38
Linje 15:		Linje 15:
	[[Asker og Bærum politikammer]] og [[Asker og Bærum tingrett]] ligger i Sandvika.		[[Asker og Bærum politikammer]] og [[Asker og Bærum tingrett]] ligger i Sandvika.

	Mye av sentrum av Sandvika ~~blr~~ endret da ~~Hden~~ store Helgerudgården fra 1973 og ~~noe~~ andre omkringliggende bygninger ble revet i 2022 for å gi plass til en ny og fortettet sentrumsbebyggelse.		Mye av sentrum av Sandvika ble endret da den store Helgerudgården fra 1973 og noen andre omkringliggende bygninger ble revet i 2022 for å gi plass til en ny og fortettet sentrumsbebyggelse.

	==Galleri==		==Galleri==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2023 kl. 10:17
Linje 13:		Linje 13:
	Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.		Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.

	Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i [[Christiania]]. Det gikk ~~[når?]~~ to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter		Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i [[Christiania]]. Det gikk fra midten av 1800-tallet to dampskip daglig ut hit, og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter

	Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.		Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2023 kl. 06:42
Linje 12:		Linje 12:

	Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.		Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
	~~{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}~~

	Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i [[Christiania]]. Det gikk [når?] to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter		Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i [[Christiania]]. Det gikk [når?] to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter

	Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.		Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.

			{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}

	== Bebyggelse ==		== Bebyggelse ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2023 kl. 09:28
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|526 Sandvika Flyvefoto - no-nb digifoto 20150820 00165 bldsa PK22436.jpg\|Flyfoto av Sandvika, litt av [[Kadettangen]] i nedre bildekant\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1933-1933}}		{{thumb\|526 Sandvika Flyvefoto - no-nb digifoto 20150820 00165 bldsa PK22436.jpg\|Flyfoto av Sandvika, litt av [[Kadettangen]] i nedre bildekant\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1933-1933}}
	{{thumb\|Bærum rådhus juni 2014.jpg\|Bærum rådhus har siden det sto ferdig i 1927 vært et kjent landemerke langs E18.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		{{thumb\|Bærum rådhus juni 2014.jpg\|Bærum rådhus har siden det sto ferdig i 1927 vært et kjent landemerke langs E18.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	'''[[Sandvika]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).		'''[[Sandvika]]''' er by- og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).

	Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.		Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
	{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}		{{Utdypende artikkel\|Industrialiseringen av Sandvika}}

			Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i Christiania. Det gikk to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter
	Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.		Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18\|E18]] og [[Europavei 16\|E16]] møtes i Sandvika.