Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Daler (Øvre Eiker)|» til «[[Daler (Øvre Eiker gnr. 186)|»

2026-07-15T12:12:06Z

Teksterstatting – «[[Daler (Øvre Eiker)|» til «[[Daler (Øvre Eiker gnr. 186)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 12:12
Linje 24:		Linje 24:

	==Opprinnelse og forhistorie==		==Opprinnelse og forhistorie==
	Gårdens tidlige historie er knyttet til gården [[Daler (Øvre Eiker)\|Dalers]] og Jernverkets historie fra 1647 og framover.		Gårdens tidlige historie er knyttet til gården [[Daler (Øvre Eiker gnr. 186)\|Dalers]] og Jernverkets historie fra 1647 og framover.
	Utover 1800-tallet gikk det dårligere med jernverket. I 1854 ble det solgt på offentlig auksjon til 18 forskjellige eiere til en samlet verdi av 158 000 kr. Selve verket og gruvene ble solgt til [[Peder Gregersen (1802-1874)]] for 48 000 kr. Gregersen hadde slått seg opp gjennom handel, blant annet for [[Modum Blaafarveværk]]. Han kjøpte gårder og begynte også med trelasthandel. Samme år (1854) ble Sanssouci etablert som egen eiendom (skyldsetningsforretning) med skyld 9 mark og 5 øre.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10558/158 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/G/Gb/Gbe/L0012: Panteregister nr. V 12, s. 289-290]</ref>		Utover 1800-tallet gikk det dårligere med jernverket. I 1854 ble det solgt på offentlig auksjon til 18 forskjellige eiere til en samlet verdi av 158 000 kr. Selve verket og gruvene ble solgt til [[Peder Gregersen (1802-1874)]] for 48 000 kr. Gregersen hadde slått seg opp gjennom handel, blant annet for [[Modum Blaafarveværk]]. Han kjøpte gårder og begynte også med trelasthandel. Samme år (1854) ble Sanssouci etablert som egen eiendom (skyldsetningsforretning) med skyld 9 mark og 5 øre.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10558/158 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/G/Gb/Gbe/L0012: Panteregister nr. V 12, s. 289-290]</ref>
	Den hadde da ca 200 dekar dyrket jord og ca 100 dekar utmark.		Den hadde da ca 200 dekar dyrket jord og ca 100 dekar utmark.

Pelleho på 13. jul. 2026 kl. 10:35

2026-07-13T10:35:13Z

Pelleho på 13. jul. 2026 kl. 10:30

2026-07-13T10:30:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2026 kl. 10:30
Linje 77:		Linje 77:

	===Eiere fra 2020/2025===		===Eiere fra 2020/2025===
	I 2020 ble landbruksarealet (innmark og utmark) og tilhørende driftsbygninger (186/11) skilt ut og solgt til Karen Gunhild B. Knive og Torbjørn Jaran Knive for 5,2 millioner kroner. Samme år ble også Tonhaugen (Gnr 205, bnr 3) solgt for 370 000 kroner.		I 2020 ble landbruksarealet (innmark og utmark) og tilhørende driftsbygninger (186/11) skilt ut og solgt til '''Karen Gunhild B. Knive''' og '''Torbjørn Jaran Knive''' for 5,2 millioner kroner. Samme år ble også Tonhaugen (Gnr 205, bnr 3) solgt for 370 000 kroner.

	I 2024 ble Bingsv 42 (186/232) skilt ut og solgt for 2,05 millioner kroner.		I 2024 ble Bingsv 42 (186/232) skilt ut og solgt for 2,05 millioner kroner.

Cnyborg på 29. jun. 2026 kl. 11:59

2026-06-29T11:59:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 11:59
Linje 98:		Linje 98:
	* [https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/04/Ek-19992.pdf Bent Ek: Hassel – et privilegert jernverk på Eiker].		* [https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/04/Ek-19992.pdf Bent Ek: Hassel – et privilegert jernverk på Eiker].
	* Jørgen Sorkmo. ''Beretning om Buskerud skolehjem (Hassel skole) og skolehjemstradisjonen''. Utg. [s.n.]. Skotselv. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042208035}}.		* Jørgen Sorkmo. ''Beretning om Buskerud skolehjem (Hassel skole) og skolehjemstradisjonen''. Utg. [s.n.]. Skotselv. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042208035}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pd00000037136952\|Peder Gregersen}}.		* {{hbr-kjelde\|pd00000037136952\|Peder Gregersen}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pv00000005129329\|Otto Ludvig Laurits Mørch}}.		* {{hbr-kjelde\|pv00000005129329\|Otto Ludvig Laurits Mørch}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pd00000037140537\|Anders Johannesen Brunes}}.		* {{hbr-kjelde\|pd00000037140537\|Anders Johannesen Brunes}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pf01052122004527\|Godtfred Jonassen Bjølgerud}}.		* {{hbr-kjelde\|pf01052122004527\|Godtfred Jonassen Bjølgerud}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pf01053263016224\|Jens Gunnerius Klingenberg}}.		* {{hbr-kjelde\|pf01053263016224\|Jens Gunnerius Klingenberg}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pd00000031061455\|Hans Bernhard Pedersen Hvalby}}.		* {{hbr-kjelde\|pd00000031061455\|Hans Bernhard Pedersen Hvalby}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pf01036374000327\|Josef Tidemand Lilloe}}.		* {{hbr-kjelde\|pf01036374000327\|Josef Tidemand Lilloe}}.

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Pelleho på 21. jun. 2026 kl. 09:21

2026-06-21T09:21:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2026 kl. 09:21
Linje 47:		Linje 47:

	===Eier 1890-1893 Anders Engebretsen===		===Eier 1890-1893 Anders Engebretsen===
	Anders Engebretsen (1850-1921) ~~varr~~ opprinnelig fra Nes i Hallingdal, men kom fra Modum da han kjøpte gården for 20 000 kr i 1890.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10479/530 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/G/Ga/Gaa/L0020: Pantebok nr. I 20, 1887-1891, s. 1056-1057]</ref> Han var gift med Ingeborg Andreassen fra Modum.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052790003888 Folketelling 1891 for 0624 Øvre Eiker herred]</ref>		Anders Engebretsen (1850-1921) var opprinnelig fra Nes i Hallingdal, men kom fra Modum da han kjøpte gården for 20 000 kr i 1890.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10479/530 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/G/Ga/Gaa/L0020: Pantebok nr. I 20, 1887-1891, s. 1056-1057]</ref> Han var gift med Ingeborg Andreassen fra Modum.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052790003888 Folketelling 1891 for 0624 Øvre Eiker herred]</ref>

	===Eier 1893-1917 Ole Andreas Fretheim===		===Eier 1893-1917 Ole Andreas Fretheim===

Pelleho på 17. jun. 2026 kl. 07:12

2026-06-17T07:12:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 07:12
Linje 19:		Linje 19:

	==Navnet==		==Navnet==
	Navnet Sanssouci dukker opp med familien [[Neumann]], som var eiere av Hassel jernverk fra 1746 til 1809: Jacob Neumann, Magdalena Catharina Neumann (hustru) og ~~Franz~~ Edler Neumann (sønn). Det var i deres tid at navnet Sanssouci dukket opp. Navnet er fransk og betyr direkte oversatt «uten bekymring» (sans = uten, souci = bekymring). På norsk brukes ofte begrepet «Sorgenfri» som en tilsvarende betegnelse.		Navnet Sanssouci dukker opp med familien [[Neumann]], som var eiere av Hassel jernverk fra 1746 til 1809: Jacob Neumann, Magdalena Catharina Neumann (hustru) og [[Frantz Edler Neumann]] (sønn). Det var i deres tid at navnet Sanssouci dukket opp. Navnet er fransk og betyr direkte oversatt «uten bekymring» (sans = uten, souci = bekymring). På norsk brukes ofte begrepet «Sorgenfri» som en tilsvarende betegnelse.

	Navnet ble først kjent gjennom kong Fredrik den stores sommerslott, Schloss Sanssouci<ref>[https://www.spsg.de/en/palaces-gardens/object/sanssouci-palace Schloss Sanssouci, Potsdam]</ref> i Potsdam, [[Tyskland]], oppført mellom 1745 og 1747. Da den velstående Neumann-familien eide Hassel jernverk på siste halvdel av 1700-tallet, tok de i bruk dette fasjonable navnet på sin familiebolig. Det var vanlig blant datidens overklasse å gi eiendommene sine franske navn, inspirert av de europeiske kongehusene. Administrasjonsbygget for jernverket lå imidlertid på gården Daler.		Navnet ble først kjent gjennom kong Fredrik den stores sommerslott, Schloss Sanssouci<ref>[https://www.spsg.de/en/palaces-gardens/object/sanssouci-palace Schloss Sanssouci, Potsdam]</ref> i Potsdam, [[Tyskland]], oppført mellom 1745 og 1747. Da den velstående Neumann-familien eide Hassel jernverk på siste halvdel av 1700-tallet, tok de i bruk dette fasjonable navnet på sin familiebolig. Det var vanlig blant datidens overklasse å gi eiendommene sine franske navn, inspirert av de europeiske kongehusene. Administrasjonsbygget for jernverket lå imidlertid på gården Daler.

Aslak Kittelsen: /* Eiere fra 2020/2025 */

2026-06-16T12:19:43Z

Eiere fra 2020/2025

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2026 kl. 12:19
Linje 77:		Linje 77:

	===Eiere fra 2020/2025===		===Eiere fra 2020/2025===
	I 2020 ble landbruksarealet (innmark og utmark) og tilhørende driftsbygninger (186/11) skilt ut og solgt til Karen Gunhild B. Knive og Torbjørn Jaran Knive for 5,2 ~~mill~~. ~~kr.~~		I 2020 ble landbruksarealet (innmark og utmark) og tilhørende driftsbygninger (186/11) skilt ut og solgt til Karen Gunhild B. Knive og Torbjørn Jaran Knive for 5,2 millioner kroner. Samme år ble også Tonhaugen (Gnr 205, bnr 3) solgt for 370 000 kroner.
	Samme år ble også Tonhaugen (Gnr 205, bnr 3) solgt for 370 000 kr.

	I 2024 ble Bingsv 42 (186/232) skilt ut og solgt for 2,05 ~~mill. kr~~.		I 2024 ble Bingsv 42 (186/232) skilt ut og solgt for 2,05 millioner kroner.

	I 2025 ble resten av eiendommen, dvs boliger og andre bygninger med tilhørende grunn, solgt til '''Interwood Eiendom''' for 8 ~~mill. kr~~. Dette omfattet følgende bruksnummer:		I 2025 ble resten av eiendommen, dvs boliger og andre bygninger med tilhørende grunn, solgt til '''Interwood Eiendom''' for 8 millioner kroner. Dette omfattet følgende bruksnummer:

	* Bnr 230: ~~Hasselv~~ 20, 22, 24, 26A, 26B, 28		* Bnr 230: Hasselveien 20, 22, 24, 26A, 26B, 28.
	* Bnr 233: ~~Hasselv~~ 29		* Bnr 233: Hasselveien 29.
	* Bnr 234: ~~Hasselv~~ 27		* Bnr 234: Hasselveien 27.
	* Bnr 235: Ingen adresse		* Bnr 235: Ingen adresse.
	* Bnr 236: ~~Hasselv~~ 23		* Bnr 236: Hasselveien 23.
	* Bnr 237: ~~Hasselv~~ 19, 21		* Bnr 237: Hasselveien 19, 21.

	==Referanser==		==Referanser==

Aslak Kittelsen: /* Eiere og brukere etter 1854 */

2026-06-16T12:15:52Z

Eiere og brukere etter 1854

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2026 kl. 12:15
Linje 47:		Linje 47:

	===Eier 1890-1893 Anders Engebretsen===		===Eier 1890-1893 Anders Engebretsen===
	Anders Engebretsen (1850-1921) er opprinnelig fra Nes i Hallingdal, men kom fra Modum da han kjøpte gården for 20 000 kr i 1890.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10479/530 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/G/Ga/Gaa/L0020: Pantebok nr. I 20, 1887-1891, s. 1056-1057]</ref> Han var gift med Ingeborg Andreassen fra Modum.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052790003888 Folketelling 1891 for 0624 Øvre Eiker herred]</ref>		Anders Engebretsen (1850-1921) varr opprinnelig fra Nes i Hallingdal, men kom fra Modum da han kjøpte gården for 20 000 kr i 1890.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10479/530 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/G/Ga/Gaa/L0020: Pantebok nr. I 20, 1887-1891, s. 1056-1057]</ref> Han var gift med Ingeborg Andreassen fra Modum.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052790003888 Folketelling 1891 for 0624 Øvre Eiker herred]</ref>

	===Eier 1893-1917 Ole Andreas Fretheim===		===Eier 1893-1917 Ole Andreas Fretheim===
Linje 63:		Linje 63:

	===Eier 1919-2020/2025 Buskerud skolehjem/Buskerud skole/Buskerud off. skole/Hassel skole/Hassel fengsel===		===Eier 1919-2020/2025 Buskerud skolehjem/Buskerud skole/Buskerud off. skole/Hassel skole/Hassel fengsel===
	I 1919 kjøpte en sammenslutning av 8 kommuner ([[Drammen]], [[Øvre Eiker]], [[Nedre Eiker]], [[Lier]], [[Kongsberg]], [[Norderhov]], [[Hønefoss]], [[Røyken]]) gården for 142 500 kr for å etablere [[Buskerud skolehjem]] der.		I 1919 kjøpte en sammenslutning av åtte kommuner ([[Drammen]], [[Øvre Eiker]], [[Nedre Eiker]], [[Lier]], [[Kongsberg]], [[Norderhov]], [[Hønefoss]], [[Røyken]]) gården for 142 500 kr for å etablere [[Buskerud skolehjem]] der.

	I 1922 ble småbruket [[Tonhaugen (Øvre Eiker 205/3)\|Tonhaugen]] på [[Holtefjell]] innkjøpt for kr 4 500. Dette er en liten eiendom som ble brukt som utfartssted for guttene. Stedet ble også brukt som base for vedhogst som ble fraktet til skolehjemmet i den tid det var vedfyring. Tonhaugen (~~Gnr~~ 205~~, bnr~~ 3) lå opprinnelig i [[Flesberg]], men ble etter justering av kommunegrensene en del av Øvre Eiker kommune. På 1960-tallet ble den gamle bygningen på eiendommen revet og det ble satt opp ny hytte.		I 1922 ble småbruket [[Tonhaugen (Øvre Eiker 205/3)\|Tonhaugen]] på [[Holtefjell]] innkjøpt for kr 4 500. Dette er en liten eiendom som ble brukt som utfartssted for guttene. Stedet ble også brukt som base for vedhogst som ble fraktet til skolehjemmet i den tid det var vedfyring. [[Tonhaugen (Øvre Eiker gnr. 205/3)\|Tonhaugen]] lå opprinnelig i [[Flesberg]], men ble etter justering av kommunegrensene en del av Øvre Eiker kommune. På 1960-tallet ble den gamle bygningen på eiendommen revet og det ble satt opp ny hytte.

	I 1938-39 ble to naboeiendommer kjøpt, [[Solbakken (Øvre Eiker, 186/29)\|Solbakken]] og [[Bakken vestre (Øvre Eiker, 186/22)\|Vestre Bakken]].		I 1938-39 ble to naboeiendommer kjøpt, [[Solbakken (Øvre Eiker, 186/29)\|Solbakken]] og [[Bakken vestre (Øvre Eiker, 186/22)\|Vestre Bakken]].
	Senere ble disse utvidelsene omtrent spist opp av grunnavståelser, slik at i 1992 var eiendommen omtrent tilbake på opprinnelig areal. Grunnavståelsene gjaldt hovedsakelig utvidelse av Skotselv skole. I 1954 ble det avstått tomt til legebolig og helsehus. Noe ble også avgitt til gang- og sykkelvei langs Bingsveien og til utvidelse av barnehagen.		Senere ble disse utvidelsene omtrent spist opp av grunnavståelser, slik at i 1992 var eiendommen omtrent tilbake på opprinnelig areal. Grunnavståelsene gjaldt hovedsakelig utvidelse av Skotselv skole. I 1954 ble det avstått tomt til legebolig og helsehus. Noe ble også avgitt til gang- og sykkelvei langs Bingsveien og til utvidelse av barnehagen.

	I 1960 ble det besluttet å bygge ny driftsbygning. Den gamle fylte ikke lenger tidens krav og lå for nær andre bygninger i henhold til branntekniske krav. Finansiering ble sikret gjennom lån i [[Ekers sparebank]] (150 000 kr) og uthugst i egen skog. Etter anbud ble byggingen utført av byggmester [[Sauthon]] fra Sigdal. Byggingen startet våren 1961 og driftsbygningen kunne tas i bruk allerede samme høst. Tømmeret som ble tatt ut ble erstattet med nyplanting av 10 000 granplanter.		I 1960 ble det besluttet å bygge ny driftsbygning. Den gamle fylte ikke lenger tidens krav og lå for nær andre bygninger i henhold til branntekniske krav. Finansiering ble sikret gjennom lån i [[Ekers sparebank]] (150 000 kr) og uthugst i egen skog. Etter anbud ble byggingen utført av byggmester [[Sauthon]] fra Sigdal. Byggingen startet våren 1961 og driftsbygningen kunne tas i bruk allerede samme høst. Tømmeret som ble tatt ut ble erstattet med nyplanting av 10 000 granplanter.

	I 1992 ble skolen nedlagt, og eiendommen ble omgjort til [[Hassel fengsel]], men med de samme eierne.		I 1992 ble skolen nedlagt, og eiendommen ble omgjort til [[Hassel fengsel]], men med de samme eierne.
Linje 82:		Linje 82:
	I 2024 ble Bingsv 42 (186/232) skilt ut og solgt for 2,05 mill. kr.		I 2024 ble Bingsv 42 (186/232) skilt ut og solgt for 2,05 mill. kr.

	I 2025 ble resten av eiendommen, dvs boliger og andre bygninger med tilhørende grunn, solgt til '''Interwood Eiendom''' for 8 mill. kr. Dette omfattet følgende ~~bruksnr~~:		I 2025 ble resten av eiendommen, dvs boliger og andre bygninger med tilhørende grunn, solgt til '''Interwood Eiendom''' for 8 mill. kr. Dette omfattet følgende bruksnummer:

	Bnr 230: Hasselv 20, 22, 24, 26A, 26B, 28		* Bnr 230: Hasselv 20, 22, 24, 26A, 26B, 28
			* Bnr 233: Hasselv 29
	Bnr 233: Hasselv 29		* Bnr 234: Hasselv 27
			* Bnr 235: Ingen adresse
	Bnr 234: Hasselv 27		* Bnr 236: Hasselv 23
			* Bnr 237: Hasselv 19, 21
	Bnr 235: Ingen adresse

	Bnr 236: Hasselv 23

	Bnr 237: Hasselv 19, 21

	==Referanser==		==Referanser==

Aslak Kittelsen på 16. jun. 2026 kl. 12:13

2026-06-16T12:13:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2026 kl. 12:13
Linje 18:		Linje 18:
	<onlyinclude>'''[[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)\|Sanssouci]]''' er en gård i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble eget bruk (gnr. 186, bnr. 11) først i 1854, med skyld 9 mark og 5 øre. Fram til skyldsetningsforretningen i 1854 var den en del av [[Hassel jernverk]] og gården [[Daler]] (gnr. 186). Gården har vært hjem for flere forskjellige institusjoner: [[Buskerud amts praktiske jenteskole]] (1893-1913), [[Buskerud skolehjem]] (1920-1992), [[Hassel fengsel]] (1992-2018).</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)\|Sanssouci]]''' er en gård i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble eget bruk (gnr. 186, bnr. 11) først i 1854, med skyld 9 mark og 5 øre. Fram til skyldsetningsforretningen i 1854 var den en del av [[Hassel jernverk]] og gården [[Daler]] (gnr. 186). Gården har vært hjem for flere forskjellige institusjoner: [[Buskerud amts praktiske jenteskole]] (1893-1913), [[Buskerud skolehjem]] (1920-1992), [[Hassel fengsel]] (1992-2018).</onlyinclude>

			==Navnet==
			Navnet Sanssouci dukker opp med familien [[Neumann]], som var eiere av Hassel jernverk fra 1746 til 1809: Jacob Neumann, Magdalena Catharina Neumann (hustru) og Franz Edler Neumann (sønn). Det var i deres tid at navnet Sanssouci dukket opp. Navnet er fransk og betyr direkte oversatt «uten bekymring» (sans = uten, souci = bekymring). På norsk brukes ofte begrepet «Sorgenfri» som en tilsvarende betegnelse.

	~~==Navnet==~~		Navnet ble først kjent gjennom kong Fredrik den stores sommerslott, Schloss Sanssouci<ref>[https://www.spsg.de/en/palaces-gardens/object/sanssouci-palace Schloss Sanssouci, Potsdam]</ref> i Potsdam, [[Tyskland]], oppført mellom 1745 og 1747. Da den velstående Neumann-familien eide Hassel jernverk på siste halvdel av 1700-tallet, tok de i bruk dette fasjonable navnet på sin familiebolig. Det var vanlig blant datidens overklasse å gi eiendommene sine franske navn, inspirert av de europeiske kongehusene. Administrasjonsbygget for jernverket lå imidlertid på gården Daler.
	~~Navnet Sanssouci dukker opp med familien [[Neumann]] som var eiere av Hassel jernverk fra 1746 til 1809: Jacob Neumann, Magdalena Catharina Neumann (hustru) og Franz Edler Neumann (sønn).~~
	Det var i deres tid at navnet Sanssouci dukket opp. Navnet er fransk og betyr direkte oversatt "uten bekymring" (sans = uten, souci = bekymring). På norsk brukes ofte begrepet "Sorgenfri" som en tilsvarende betegnelse.
	Navnet ble først kjent gjennom kong Fredrik den stores sommerslott, Schloss Sanssouci<ref>[https://www.spsg.de/en/palaces-gardens/object/sanssouci-palace Schloss Sanssouci, Potsdam]</ref> i Potsdam, Tyskland, oppført mellom 1745 og 1747.
	Da den velstående Neumann-familien eide Hassel jernverk på siste halvdel av 1700-tallet, tok de i bruk dette fasjonable navnet på sin familiebolig. Det var vanlig blant datidens overklasse å gi eiendommene sine franske navn, inspirert av de europeiske kongehusene. Administrasjonsbygget for jernverket lå imidlertid på gården Daler.

	==Opprinnelse og forhistorie==		==Opprinnelse og forhistorie==

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)|» til «[[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)|»

2026-06-16T12:07:41Z

Teksterstatting – «[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)|» til «[[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2026 kl. 12:07
Linje 16:		Linje 16:
	\| postnr = 3330 [[Skotselv]]		\| postnr = 3330 [[Skotselv]]
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]]''' er en gård i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble eget bruk (gnr. 186, bnr. 11) først i 1854, med skyld 9 mark og 5 øre. Fram til skyldsetningsforretningen i 1854 var den en del av [[Hassel jernverk]] og gården [[Daler]] (gnr. 186). Gården har vært hjem for flere forskjellige institusjoner: [[Buskerud amts praktiske jenteskole]] (1893-1913), [[Buskerud skolehjem]] (1920-1992), [[Hassel fengsel]] (1992-2018).</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)\|Sanssouci]]''' er en gård i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble eget bruk (gnr. 186, bnr. 11) først i 1854, med skyld 9 mark og 5 øre. Fram til skyldsetningsforretningen i 1854 var den en del av [[Hassel jernverk]] og gården [[Daler]] (gnr. 186). Gården har vært hjem for flere forskjellige institusjoner: [[Buskerud amts praktiske jenteskole]] (1893-1913), [[Buskerud skolehjem]] (1920-1992), [[Hassel fengsel]] (1992-2018).</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 11:59
Linje 98:		Linje 98:
	* [https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/04/Ek-19992.pdf Bent Ek: Hassel – et privilegert jernverk på Eiker].		* [https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/04/Ek-19992.pdf Bent Ek: Hassel – et privilegert jernverk på Eiker].
	* Jørgen Sorkmo. ''Beretning om Buskerud skolehjem (Hassel skole) og skolehjemstradisjonen''. Utg. [s.n.]. Skotselv. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042208035}}.		* Jørgen Sorkmo. ''Beretning om Buskerud skolehjem (Hassel skole) og skolehjemstradisjonen''. Utg. [s.n.]. Skotselv. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042208035}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pd00000037136952\|Peder Gregersen}}.		* {{hbr-kjelde\|pd00000037136952\|Peder Gregersen}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pv00000005129329\|Otto Ludvig Laurits Mørch}}.		* {{hbr-kjelde\|pv00000005129329\|Otto Ludvig Laurits Mørch}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pd00000037140537\|Anders Johannesen Brunes}}.		* {{hbr-kjelde\|pd00000037140537\|Anders Johannesen Brunes}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pf01052122004527\|Godtfred Jonassen Bjølgerud}}.		* {{hbr-kjelde\|pf01052122004527\|Godtfred Jonassen Bjølgerud}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pf01053263016224\|Jens Gunnerius Klingenberg}}.		* {{hbr-kjelde\|pf01053263016224\|Jens Gunnerius Klingenberg}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pd00000031061455\|Hans Bernhard Pedersen Hvalby}}.		* {{hbr-kjelde\|pd00000031061455\|Hans Bernhard Pedersen Hvalby}}.
	* {{~~hbr1~~-1\|pf01036374000327\|Josef Tidemand Lilloe}}.		* {{hbr-kjelde\|pf01036374000327\|Josef Tidemand Lilloe}}.

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}