Sara Oust - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 29. apr. 2025 kl. 11:58

2025-04-29T11:58:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 11:58
Linje 14:		Linje 14:

	== Forkynningsverksemda ==		== Forkynningsverksemda ==
	<onlyinclude>Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre. </onlyinclude><ref>Bakken, A.O. 1973:4-5.</ref> <onlyinclude>I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane i bygda. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til [[Tynset]], [[Oppdal]], [[Gauldalen]] og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, [[Randi Hevle]] frå [[Drivdalen]]. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i [[Ålen kommune\|Ålen]], der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom.</onlyinclude><ref>Bakken, A.O. 1973:15-16. Heggtveit, H.G. 229-230.</ref> Ei anna kvinne som er omtala som reisefelle med Sara på forkynningsferder, var [[Kirsten Fossen]] frå Kvikne.<ref>Røe og Røe Ødegård 2020.</ref>		<onlyinclude>Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre. </onlyinclude><ref>Bakken, A.O. 1973:4-5.</ref> <onlyinclude>I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane i bygda. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til [[Tynset]], [[Oppdal]], [[Gauldalen]] og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, [[Randi Hevle (1782–1844)\|Randi Hevle]] frå [[Drivdalen]]. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i [[Ålen kommune\|Ålen]], der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom.</onlyinclude><ref>Bakken, A.O. 1973:15-16. Heggtveit, H.G. 229-230.</ref> Ei anna kvinne som er omtala som reisefelle med Sara på forkynningsferder, var [[Kirsten Fossen]] frå Kvikne.<ref>Røe og Røe Ødegård 2020.</ref>

	== Leiaransvar ==		== Leiaransvar ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:19:19Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta (Øststua) til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta (Øststua) til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}
	'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. «Oust» er venteleg ei forvansking av aust (øst) og brukt som orienteringsnemning på eit av fleire gardsbruk med same namn.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011810001?page=429 Norske Gaardnavne, bd. 3 side 411, gnr. 10.32 og 10.33.]</ref>		'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. «Oust» er venteleg ei forvansking av aust (øst) og brukt som orienteringsnemning på eit av fleire gardsbruk med same namn.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011810001?page=429 Norske Gaardnavne, bd. 3 side 411, gnr. 10.32 og 10.33.]</ref>

Hans P. Hosar: Gardsnamn

2020-12-20T06:56:11Z

Gardsnamn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2020 kl. 06:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta (Øststua) til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}
	'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. «Oust» er venteleg ei forvansking av aust (øst) og brukt som orienteringsnemning på eit av fleire gardsbruk med same namn.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011810001?page=429 Norske Gaardnavne, bd. 3 side 411, gnr. 10.32 og 10.33.]</ref>		'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. «Oust» er venteleg ei forvansking av aust (øst) og brukt som orienteringsnemning på eit av fleire gardsbruk med same namn.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011810001?page=429 Norske Gaardnavne, bd. 3 side 411, gnr. 10.32 og 10.33.]</ref>

Hans P. Hosar: Om etternamnet Oust

2020-12-17T05:30:35Z

Om etternamnet Oust

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2020 kl. 05:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}
	'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> Etternamnet blir somme stader skrive Ousten.		'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. «Oust» er venteleg ei forvansking av aust (øst) og brukt som orienteringsnemning på eit av fleire gardsbruk med same namn.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011810001?page=429 Norske Gaardnavne, bd. 3 side 411, gnr. 10.32 og 10.33.]</ref>

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	Foreldra hennar var Engebret (Embret) Engebretsen Vingelen (1755-1785) og Mari Persdotter Røe (Gammelstu) (ca 1745–1834). Dei var «[[Leksikon:Festermål\|Fæstefolk]]» (forlova) da dei fekk Sara.<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420270.jpg Kyrkjebok for Tolga, dåpsinnførsel for Sara.]</ref> Engebret og Mari var gardbrukarar i Ousta (Vingelen østre, gnr. 10/33). Sara hadde ei ~~to år~~ yngre syster, Ingrid (1782-1852). Faren døydde da jentene var sju og tre år gamle. Det var ikkje lett for enkja å drive garden aleine, og som det heiter i bygdeboka: «Dei to unge døtrene fekk tidleg røyne seg på karsida, og båe to var ofte med ute i ferdesvegen».<ref>Eggen, E. 1943:197</ref> Da systrene vart store nok til det, måtte dei vere med på leigekøyring til [[Røros Kobberverk\|koparverket på Røros]].<ref>Bakken, A.O.1973:14.</ref>.		Foreldra hennar var Engebret (Embret) Engebretsen Vingelen (1755-1785) og Mari Persdotter Røe (Gammelstu) (ca 1745–1834). Dei var «[[Leksikon:Festermål\|Fæstefolk]]» (forlova) da dei fekk Sara.<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420270.jpg Kyrkjebok for Tolga, dåpsinnførsel for Sara.]</ref> Engebret og Mari var gardbrukarar i Ousta (Vingelen østre, gnr. 10/33). Sara hadde ei yngre syster, Ingrid (1782-1852). Faren døydde da jentene var sju og tre år gamle. Det var ikkje lett for enkja å drive garden aleine, og som det heiter i bygdeboka: «Dei to unge døtrene fekk tidleg røyne seg på karsida, og båe to var ofte med ute i ferdesvegen».<ref>Eggen, E. 1943:197</ref> Da systrene vart store nok til det, måtte dei vere med på leigekøyring til [[Røros Kobberverk\|koparverket på Røros]].<ref>Bakken, A.O.1973:14.</ref>.

	I 1789 gifta mora seg oppatt med den tjue år yngre drengen sin, Torger Persen Vetlgjelta (1765-1817).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420405.jpg Kyrkjebok for Tolga, vigselsinnførsel for Torger og Mari.]</ref> I folketeljinga 1801<ref>{{folketelling\|pf01058247002049\|Sara Ingbritsdatter\|1801\|Tolga}}</ref> bur systrene Sara og Ingrid saman med mora og stefaren i Ousta.		I 1789 gifta mora seg oppatt med den tjue år yngre drengen sin, Torger Persen Vetlgjelta (1765-1817).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420405.jpg Kyrkjebok for Tolga, vigselsinnførsel for Torger og Mari.]</ref> I folketeljinga 1801<ref>{{folketelling\|pf01058247002049\|Sara Ingbritsdatter\|1801\|Tolga}}</ref> bur systrene Sara og Ingrid saman med mora og stefaren i Ousta.

Hans P. Hosar: /* Kjelder og litteratur */ Lenker til Nettbiblioteket

2020-11-11T05:52:15Z

Kjelder og litteratur: Lenker til Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2020 kl. 05:52
Linje 28:		Linje 28:
	*Bakken, Arne O.: ''Haugianerne i Nord-Østerdal de første årene og lederen Sara Oust 1778-1822.'' Småtrykk utg. i samband med reisinga av minnesmerket over Sara Oust i Vingelen 1973.		*Bakken, Arne O.: ''Haugianerne i Nord-Østerdal de første årene og lederen Sara Oust 1778-1822.'' Småtrykk utg. i samband med reisinga av minnesmerket over Sara Oust i Vingelen 1973.
	*''Bygdebok. Vingelen''. Bind 1. Utg. av Vingelen bygdeboknemnd 2006.		*''Bygdebok. Vingelen''. Bind 1. Utg. av Vingelen bygdeboknemnd 2006.
	*Eggen, Eystein: ''Vingelen. Sogeminner frå heimbygda''. Normanns kunstforlag,Oslo 1943.		*Eggen, Eystein: ''Vingelen. Sogeminner frå heimbygda''. Normanns kunstforlag, Oslo 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048123}}.
	*Furseth, Inger: «Kvinnenes plass i haugebevegelsen», i Dørum, K. og Sødal, H.K. (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon''. Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2017.		*Furseth, Inger: «Kvinnenes plass i haugebevegelsen», i Dørum, K. og Sødal, H.K. (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon''. Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2017.
	*Haukland, Linda: «Spor av haugiansk feminisme» i ''Lokalhistorisk magasin'' 2/2017.		*Haukland, Linda: «Spor av haugiansk feminisme» i [http://landslaget.org/images/lhm/lm217_07_web.pdf ''Lokalhistorisk magasin'' 2/2017.]
	*[[Hallvard Gunleikson Heggtveit\|Heggtveit, H.G.]]: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Bd. 1. Kristiania 1905-1911.		*[[Hallvard Gunleikson Heggtveit\|Heggtveit, H.G.]]: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Bd. 1. Kristiania 1905-1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016051829001}}.
	*Røe, Ingrid Petronille og Ødegård, Karin Røe: «Haugianerkvinnen Sara Oust (1778-1822)», manus til artikkel, 2020.		*Røe, Ingrid Petronille og Ødegård, Karin Røe: «Haugianerkvinnen Sara Oust (1778-1822)», manus til artikkel, 2020.
	*Sjursen, Finn Wiig: ''Den haugianske periode (III), 1796-ca 1850. Artikler om Hans Nielsen Hauge, haugianismen og bevegelsens betydning for kultur og opplysningsarbeid.''. Norsk lærerakademis forlag, Bergen 1997. (Rapport nr. 5 i NLAs friskoleprosjekt.) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010092103002}}.		*Sjursen, Finn Wiig: ''Den haugianske periode (III), 1796-ca 1850. Artikler om Hans Nielsen Hauge, haugianismen og bevegelsens betydning for kultur og opplysningsarbeid.''. Norsk lærerakademis forlag, Bergen 1997. (Rapport nr. 5 i NLAs friskoleprosjekt.) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010092103002}}.
	*Sæter, Ivar: ''Tolgen''. Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania 1908.		*Sæter, Ivar: ''Tolgen''. Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania 1908. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017091107016}}.
	*Østigaard, Arne Dag: [https://nbl.snl.no/Sara_Oust Artikkel om Sara Oust i Norsk biografisk leksikon.]		*Østigaard, Arne Dag: [https://nbl.snl.no/Sara_Oust Artikkel om Sara Oust i Norsk biografisk leksikon.]
	* {{hbr1-1\|pf01058247002049\|Sara Oust}}.		* {{hbr1-1\|pf01058247002049\|Sara Oust}}.

Kallrustad på 20. aug. 2020 kl. 06:44

2020-08-20T06:44:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2020 kl. 06:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}
	'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref~~> <onlyinclude~~>Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. ~~</onlyinclude>~~		'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> Etternamnet blir somme stader skrive Ousten.

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==

Kallrustad på 20. aug. 2020 kl. 06:36

2020-08-20T06:36:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2020 kl. 06:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}
	'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane.</onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> <onlyinclude>Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. </onlyinclude>		'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> <onlyinclude>Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. </onlyinclude>

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==

Kallrustad på 20. aug. 2020 kl. 06:35

2020-08-20T06:35:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2020 kl. 06:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}
	'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane.</onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> <onlyinclude>Etternamnet blir somme stader skrive Ousten.</onlyinclude>		'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane.</onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> <onlyinclude>Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. </onlyinclude>

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
Linje 14:		Linje 14:

	== Forkynningsverksemda ==		== Forkynningsverksemda ==
	<onlyinclude>Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre.</onlyinclude><ref>Bakken, A.O. 1973:4-5.</ref> <onlyinclude>I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane i bygda. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til [[Tynset]], [[Oppdal]], [[Gauldalen]] og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, [[Randi Hevle]] frå [[Drivdalen]]. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i [[Ålen kommune\|Ålen]], der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom.</onlyinclude><ref>Bakken, A.O. 1973:15-16. Heggtveit, H.G. 229-230.</ref> Ei anna kvinne som er omtala som reisefelle med Sara på forkynningsferder, var [[Kirsten Fossen]] frå Kvikne.<ref>Røe og Røe Ødegård 2020.</ref>		<onlyinclude>Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre. </onlyinclude><ref>Bakken, A.O. 1973:4-5.</ref> <onlyinclude>I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane i bygda. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til [[Tynset]], [[Oppdal]], [[Gauldalen]] og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, [[Randi Hevle]] frå [[Drivdalen]]. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i [[Ålen kommune\|Ålen]], der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom.</onlyinclude><ref>Bakken, A.O. 1973:15-16. Heggtveit, H.G. 229-230.</ref> Ei anna kvinne som er omtala som reisefelle med Sara på forkynningsferder, var [[Kirsten Fossen]] frå Kvikne.<ref>Røe og Røe Ødegård 2020.</ref>

	== Leiaransvar ==		== Leiaransvar ==

Kallrustad: Utvidar utdraget, F2

2020-08-20T06:34:25Z

Utvidar utdraget, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2020 kl. 06:34
Linje 14:		Linje 14:

	== Forkynningsverksemda ==		== Forkynningsverksemda ==
	Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre.<ref>Bakken, A.O. 1973:4-5.</ref> I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til [[Tynset]], [[Oppdal]], [[Gauldalen]] og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, [[Randi Hevle]] frå [[Drivdalen]]. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i [[Ålen kommune\|Ålen]], der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom.<ref>Bakken, A.O. 1973:15-16. Heggtveit, H.G. 229-230.</ref> Ei anna kvinne som er omtala som reisefelle med Sara på forkynningsferder, var [[Kirsten Fossen]] frå Kvikne.<ref>Røe og Røe Ødegård 2020.</ref>		<onlyinclude>Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre.</onlyinclude><ref>Bakken, A.O. 1973:4-5.</ref> <onlyinclude>I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane i bygda. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til [[Tynset]], [[Oppdal]], [[Gauldalen]] og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, [[Randi Hevle]] frå [[Drivdalen]]. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i [[Ålen kommune\|Ålen]], der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom.</onlyinclude><ref>Bakken, A.O. 1973:15-16. Heggtveit, H.G. 229-230.</ref> Ei anna kvinne som er omtala som reisefelle med Sara på forkynningsferder, var [[Kirsten Fossen]] frå Kvikne.<ref>Røe og Røe Ødegård 2020.</ref>

	== Leiaransvar ==		== Leiaransvar ==
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Haugianisme]]		[[Kategori:Haugianisme]]
	[[Kategori:Tolga kommune]]		[[Kategori:Tolga kommune]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Hans P. Hosar: Korrektur

2020-08-20T05:00:49Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2020 kl. 05:00
Linje 7:		Linje 7:
	I 1789 gifta mora seg oppatt med den tjue år yngre drengen sin, Torger Persen Vetlgjelta (1765-1817).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420405.jpg Kyrkjebok for Tolga, vigselsinnførsel for Torger og Mari.]</ref> I folketeljinga 1801<ref>{{folketelling\|pf01058247002049\|Sara Ingbritsdatter\|1801\|Tolga}}</ref> bur systrene Sara og Ingrid saman med mora og stefaren i Ousta.		I 1789 gifta mora seg oppatt med den tjue år yngre drengen sin, Torger Persen Vetlgjelta (1765-1817).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420405.jpg Kyrkjebok for Tolga, vigselsinnførsel for Torger og Mari.]</ref> I folketeljinga 1801<ref>{{folketelling\|pf01058247002049\|Sara Ingbritsdatter\|1801\|Tolga}}</ref> bur systrene Sara og Ingrid saman med mora og stefaren i Ousta.

	Sara Oust gifta seg den 26. juli 1805 med gardbrukar Ola Toresen Røe (Utistuhaugen) (1776–1862) (i vigselsinnførsla i kyrkjeboka er båe oppførde med etternamnet Røe<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420547.jpg Kyrkjebok for Tolga, vigselsinnførsel for Sara og Ola.]</ref> Også foreldra hans var gardbrukarar i Vingelen, Tore Knutsson Haugen (1732–93) og Ingeborg Olsdotter Nyhus (1737–1822).		Sara Oust gifta seg den 26. juli 1805 med gardbrukar Ola Toresen Røe (Utistuhaugen) (1776–1862) (i vigselsinnførsla i kyrkjeboka er båe oppførde med etternamnet Røe)<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420547.jpg Kyrkjebok for Tolga, vigselsinnførsel for Sara og Ola.]</ref> Også foreldra hans var gardbrukarar i Vingelen, Tore Knutsson Haugen (1732–93) og Ingeborg Olsdotter Nyhus (1737–1822).

	Sara og Ola fekk tre ~~døtre~~, Mari (1812-1813), Ingeborg (f. 1817) og Mari (1818-1881).		Sara og Ola fekk tre døtrer, Mari (1812-1813), Ingeborg (f. 1817) og Mari (1818-1881).

	Da ~~Saras~~ mor gifta seg på nytt vart halve Ousta frådelt. Sara og Ola bygde opp det nye bruket Oust (Vingelen søndre, gnr. 10/32). I daglegtale heiter garden Oustutrøa. Mor til Sara skal ha enda på [[legd]].<ref>Eggen, E. 1943:198</ref>		Da mor til Sara gifta seg på nytt, vart halve Ousta frådelt. Sara og Ola bygde opp det nye bruket Oust (Vingelen søndre, gnr. 10/32). I daglegtale heiter garden Oustutrøa. Mor til Sara skal ha enda på [[legd]].<ref>Eggen, E. 1943:198</ref>

	== Forkynningsverksemda ==		== Forkynningsverksemda ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2020 kl. 05:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg\|Sara vaks opp på garden Ousta til høgre.\|Per Magne Grue\|1965}}
	'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> Etternamnet blir somme stader skrive Ousten.		'''[[Sara Oust\|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. «Oust» er venteleg ei forvansking av aust (øst) og brukt som orienteringsnemning på eit av fleire gardsbruk med same namn.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011810001?page=429 Norske Gaardnavne, bd. 3 side 411, gnr. 10.32 og 10.33.]</ref>

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	Foreldra hennar var Engebret (Embret) Engebretsen Vingelen (1755-1785) og Mari Persdotter Røe (Gammelstu) (ca 1745–1834). Dei var «[[Leksikon:Festermål\|Fæstefolk]]» (forlova) da dei fekk Sara.<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420270.jpg Kyrkjebok for Tolga, dåpsinnførsel for Sara.]</ref> Engebret og Mari var gardbrukarar i Ousta (Vingelen østre, gnr. 10/33). Sara hadde ei ~~to år~~ yngre syster, Ingrid (1782-1852). Faren døydde da jentene var sju og tre år gamle. Det var ikkje lett for enkja å drive garden aleine, og som det heiter i bygdeboka: «Dei to unge døtrene fekk tidleg røyne seg på karsida, og båe to var ofte med ute i ferdesvegen».<ref>Eggen, E. 1943:197</ref> Da systrene vart store nok til det, måtte dei vere med på leigekøyring til [[Røros Kobberverk\|koparverket på Røros]].<ref>Bakken, A.O.1973:14.</ref>.		Foreldra hennar var Engebret (Embret) Engebretsen Vingelen (1755-1785) og Mari Persdotter Røe (Gammelstu) (ca 1745–1834). Dei var «[[Leksikon:Festermål\|Fæstefolk]]» (forlova) da dei fekk Sara.<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420270.jpg Kyrkjebok for Tolga, dåpsinnførsel for Sara.]</ref> Engebret og Mari var gardbrukarar i Ousta (Vingelen østre, gnr. 10/33). Sara hadde ei yngre syster, Ingrid (1782-1852). Faren døydde da jentene var sju og tre år gamle. Det var ikkje lett for enkja å drive garden aleine, og som det heiter i bygdeboka: «Dei to unge døtrene fekk tidleg røyne seg på karsida, og båe to var ofte med ute i ferdesvegen».<ref>Eggen, E. 1943:197</ref> Da systrene vart store nok til det, måtte dei vere med på leigekøyring til [[Røros Kobberverk\|koparverket på Røros]].<ref>Bakken, A.O.1973:14.</ref>.

	I 1789 gifta mora seg oppatt med den tjue år yngre drengen sin, Torger Persen Vetlgjelta (1765-1817).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420405.jpg Kyrkjebok for Tolga, vigselsinnførsel for Torger og Mari.]</ref> I folketeljinga 1801<ref>{{folketelling\|pf01058247002049\|Sara Ingbritsdatter\|1801\|Tolga}}</ref> bur systrene Sara og Ingrid saman med mora og stefaren i Ousta.		I 1789 gifta mora seg oppatt med den tjue år yngre drengen sin, Torger Persen Vetlgjelta (1765-1817).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420405.jpg Kyrkjebok for Tolga, vigselsinnførsel for Torger og Mari.]</ref> I folketeljinga 1801<ref>{{folketelling\|pf01058247002049\|Sara Ingbritsdatter\|1801\|Tolga}}</ref> bur systrene Sara og Ingrid saman med mora og stefaren i Ousta.