Sara Rasch Schytte (1783–1847) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

2026-06-29T11:04:41Z

Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Bodo1800-tallet.jpg\|Maleri av Bodø på midten av 1800-tallet, av Peter Frederik Wergmann (1802–1869). Det lyserøde huset i venstre bildekant, foran kirken, er kanskje prestegården hvor Sara vokste opp.}}		{{Thumb\|Bodo1800-tallet.jpg\|Maleri av Bodø på midten av 1800-tallet, av Peter Frederik Wergmann (1802–1869). Det lyserøde huset i venstre bildekant, foran kirken, er kanskje prestegården hvor Sara vokste opp.}}

	[[Sara Rasch Schytte (1783–1847)\|~~'''~~Sara Rasch Schytte''']] (født [[1783]] i [[Bodø]], død [[11. juni]] [[1847]]) var et fremtredende medlem av embetsstanden i [[Nordland fylke\|Nordland]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. Hun var datter av en av Nordlands ledende menn, prost og professor Erik Schytte, og ble i sitt andre ekteskap amtmannsfrue – førstedame i Nordland.		'''[[Sara Rasch Schytte (1783–1847)\|Sara Rasch Schytte]]''' (født [[1783]] i [[Bodø]], død [[11. juni]] [[1847]]) var et fremtredende medlem av embetsstanden i [[Nordland fylke\|Nordland]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. Hun var datter av en av Nordlands ledende menn, prost og professor Erik Schytte, og ble i sitt andre ekteskap amtmannsfrue – førstedame i Nordland.

	Hun var født på herskapelige [[Bodin prestegård]] i Bodø, faren [[Erik Gerhard Schytte (1729–1808)\|Erik Gerhard Schytte]] hadde vært sokneprest her siden 1776. Hennes mor var [[Anna Jentoft (1751–1818)\|Anna Jentoft]], foreldrene hennes drev handel i [[Buksnes kommune\|Buksnes]] i [[Lofoten]] men også hun var av gamle presteslekter. Blant hennes søsken var Lucie Bonsach Schytte som ble prestekone i Skjerstad prestegjeld, og [[Arnoldus Schytte (1769–1834)\|Arnoldus Schytte]] som etterfulgte faren som sokneprest i [[Bodin prestegjeld]].		Hun var født på herskapelige [[Bodin prestegård]] i Bodø, faren [[Erik Gerhard Schytte (1729–1808)\|Erik Gerhard Schytte]] hadde vært sokneprest her siden 1776. Hennes mor var [[Anna Jentoft (1751–1818)\|Anna Jentoft]], foreldrene hennes drev handel i [[Buksnes kommune\|Buksnes]] i [[Lofoten]] men også hun var av gamle presteslekter. Blant hennes søsken var Lucie Bonsach Schytte som ble prestekone i Skjerstad prestegjeld, og [[Arnoldus Schytte (1769–1834)\|Arnoldus Schytte]] som etterfulgte faren som sokneprest i [[Bodin prestegjeld]].

Cnyborg på 21. mar. 2025 kl. 09:04

2025-03-21T09:04:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 09:04
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Bodø kommune]]		[[Kategori:Bodø kommune]]
	[[Kategori:Alstahaug kommune]]		[[Kategori:Alstahaug kommune]]
			{{DEFAULTSORT:Schytte, Sara Rasch}}

Finnrind på 3. nov. 2024 kl. 16:55

2024-11-03T16:55:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2024 kl. 16:55
Linje 9:		Linje 9:
	Sara ble boende på Løp, for hennes neste ektemann var Ryghs etterfølger som fogd, [[Johan Ernst Berg (1768-1828)\|Johan Ernst Berg]]. De ble gift 20. november 1804.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002406240\|Sara Schytte\|Ministerialbok for Bodø prestegjeld 1796-1817}}</ref> Han skal ha «hatt en helt annen menneskelig spennvidde enn forgjengeren»<ref name=":0" />, og selv om også han var eldre enn henne har kanskje dette vært et lykkeligere ekteskap. Fra 1815 ble Berg [[Amtmann]] i [[Nordlands amt\|Nordland]], og Løp ble amtmannsgård heller enn fogdegård. De fikk flere barn, blant dem [[Erik Gerhard Schytte Berg (1810–1884)\|Erik Gerhard Schytte Berg]] som ble fogd i Namdalen og Marie Johanne Berg som i 1834 ble gift med godseier [[Gerbrand Winther Brodtkorb (1792–1865)\|Gerbrand Winther Brodtkorb]] på [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]].		Sara ble boende på Løp, for hennes neste ektemann var Ryghs etterfølger som fogd, [[Johan Ernst Berg (1768-1828)\|Johan Ernst Berg]]. De ble gift 20. november 1804.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002406240\|Sara Schytte\|Ministerialbok for Bodø prestegjeld 1796-1817}}</ref> Han skal ha «hatt en helt annen menneskelig spennvidde enn forgjengeren»<ref name=":0" />, og selv om også han var eldre enn henne har kanskje dette vært et lykkeligere ekteskap. Fra 1815 ble Berg [[Amtmann]] i [[Nordlands amt\|Nordland]], og Løp ble amtmannsgård heller enn fogdegård. De fikk flere barn, blant dem [[Erik Gerhard Schytte Berg (1810–1884)\|Erik Gerhard Schytte Berg]] som ble fogd i Namdalen og Marie Johanne Berg som i 1834 ble gift med godseier [[Gerbrand Winther Brodtkorb (1792–1865)\|Gerbrand Winther Brodtkorb]] på [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]].

	Sara tegnet og malte og har blitt beskrevet som kultivert og begavet, og et «naturlig midtpunkt i et omfattende selskapsliv».<ref name=":0" /> Den svenske ornitologen Sven Nilsson var på Nordlandsreise i 1816. I Bodø ble han tatt vare på av prosten (nå Saras bror Arnoldus), og innbudt i selskap i amtmannsgården. Han skildrer et festmåltid som avvikles med sang og hurrarop, og festligheter etterpå med dans. «Alla var glada, och de unge vackra flickorna aller mest» skriver han i sin dagbok.<ref>Beskrivelse og sitat etter Knutsen, Nils M.. ''Fra Ottar til Oluf''. Utg. Cassiopeia. Tromsø. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900012}}. s.77</ref> Sara var nå 33 år, og neppe vurdert som ung «flicko». Hennes og amtmannens døtre, Anna og Maria, var bare 11 og 8 år i 1816, og formodentlig ikke med på festen. Det gir likevel visse assosiasjoner til en annen svensk naturforsker, Carl von Linne, som 84 år tidligere hadde besøkt Rørstad prestegård og blitt betatt av en annen [[Sara Rasch (1714–1785)\|Sara Rasch]], Saras mormor som da var 18 år.<ref>Dahl, Ove. ''Carl von Linne̮s forbindelse med Norge''. Utg. Selskabet. Trondhjem. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012113008050}}. s. 4</ref>		Sara tegnet og malte og har blitt beskrevet som kultivert og begavet, og et «naturlig midtpunkt i et omfattende selskapsliv».<ref name=":0" /> Den svenske ornitologen Sven Nilsson var på Nordlandsreise i 1816. I Bodø ble han tatt vare på av prosten (nå Saras bror Arnoldus), og innbudt i selskap i amtmannsgården. Han skildrer et festmåltid som avvikles med sang og hurrarop, og festligheter etterpå med dans. «Alla var glada, och de unge vackra flickorna aller mest» skriver han i sin dagbok.<ref>Beskrivelse og sitat etter Knutsen, Nils M.. ''Fra Ottar til Oluf''. Utg. Cassiopeia. Tromsø. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900012}}. s.77</ref> Sara var nå 33 år, og neppe vurdert som ung «flicko». Hennes og amtmannens døtre, Anna og Maria, var bare 11 og 8 år i 1816, og formodentlig ikke med på festen. Det gir likevel visse assosiasjoner til en annen svensk naturforsker, [[Carl von Linne]], som 84 år tidligere hadde besøkt [[Rørstad prestegård]] og blitt betatt av en annen [[Sara Rasch (1714–1785)\|Sara Rasch]], Saras mormor som da var 18 år.<ref>Dahl, Ove. ''Carl von Linne̮s forbindelse med Norge''. Utg. Selskabet. Trondhjem. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012113008050}}. s. 4</ref>

	Berg døde i 1828. I 1834 giftet den nå over 50 år gamle Sara Rasch Schytte seg for tredje gang, nå med legen [[Johan Fredrik Winter (1767–1846)\|Johan Fredrik Winter]]. Han var da 67 år og enkemann. De flyttet til [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og bodde på gården Skei, like ved [[Alstahaug prestegård]]. Her ble hun nesten nabo med datteren Marie Johanne som var godseierfrue på Tjøtta. Hun ble enke en tredje gang, Winter døde året før henne i 1846.		Berg døde i 1828. I 1834 giftet den nå over 50 år gamle Sara Rasch Schytte seg for tredje gang, nå med legen [[Johan Fredrik Winter (1767–1846)\|Johan Fredrik Winter]]. Han var da 67 år og enkemann. De flyttet til [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og bodde på gården Skei, like ved [[Alstahaug prestegård]]. Her ble hun nesten nabo med datteren Marie Johanne som var godseierfrue på Tjøtta. Hun ble enke en tredje gang, Winter døde året før henne i 1846.

Finnrind: vackra flickor

2024-11-03T16:54:49Z

vackra flickor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2024 kl. 16:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Bodo1800-tallet.jpg\|Maleri av Bodø på midten av 1800-tallet, av Peter Frederik Wergmann (1802–1869)}}		{{Thumb\|Bodo1800-tallet.jpg\|Maleri av Bodø på midten av 1800-tallet, av Peter Frederik Wergmann (1802–1869). Det lyserøde huset i venstre bildekant, foran kirken, er kanskje prestegården hvor Sara vokste opp.}}

	[[Sara Rasch Schytte (1783–1847)\|'''Sara Rasch Schytte''']] (født [[1783]] i [[Bodø]], død [[11. juni]] [[1847]]) var et fremtredende medlem av embetsstanden i [[Nordland fylke\|Nordland]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. Hun var datter av en av Nordlands ledende menn, prost og professor Erik Schytte, og ble i sitt andre ekteskap amtmannsfrue – førstedame i Nordland.		[[Sara Rasch Schytte (1783–1847)\|'''Sara Rasch Schytte''']] (født [[1783]] i [[Bodø]], død [[11. juni]] [[1847]]) var et fremtredende medlem av embetsstanden i [[Nordland fylke\|Nordland]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. Hun var datter av en av Nordlands ledende menn, prost og professor Erik Schytte, og ble i sitt andre ekteskap amtmannsfrue – førstedame i Nordland.
Linje 9:		Linje 9:
	Sara ble boende på Løp, for hennes neste ektemann var Ryghs etterfølger som fogd, [[Johan Ernst Berg (1768-1828)\|Johan Ernst Berg]]. De ble gift 20. november 1804.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002406240\|Sara Schytte\|Ministerialbok for Bodø prestegjeld 1796-1817}}</ref> Han skal ha «hatt en helt annen menneskelig spennvidde enn forgjengeren»<ref name=":0" />, og selv om også han var eldre enn henne har kanskje dette vært et lykkeligere ekteskap. Fra 1815 ble Berg [[Amtmann]] i [[Nordlands amt\|Nordland]], og Løp ble amtmannsgård heller enn fogdegård. De fikk flere barn, blant dem [[Erik Gerhard Schytte Berg (1810–1884)\|Erik Gerhard Schytte Berg]] som ble fogd i Namdalen og Marie Johanne Berg som i 1834 ble gift med godseier [[Gerbrand Winther Brodtkorb (1792–1865)\|Gerbrand Winther Brodtkorb]] på [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]].		Sara ble boende på Løp, for hennes neste ektemann var Ryghs etterfølger som fogd, [[Johan Ernst Berg (1768-1828)\|Johan Ernst Berg]]. De ble gift 20. november 1804.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002406240\|Sara Schytte\|Ministerialbok for Bodø prestegjeld 1796-1817}}</ref> Han skal ha «hatt en helt annen menneskelig spennvidde enn forgjengeren»<ref name=":0" />, og selv om også han var eldre enn henne har kanskje dette vært et lykkeligere ekteskap. Fra 1815 ble Berg [[Amtmann]] i [[Nordlands amt\|Nordland]], og Løp ble amtmannsgård heller enn fogdegård. De fikk flere barn, blant dem [[Erik Gerhard Schytte Berg (1810–1884)\|Erik Gerhard Schytte Berg]] som ble fogd i Namdalen og Marie Johanne Berg som i 1834 ble gift med godseier [[Gerbrand Winther Brodtkorb (1792–1865)\|Gerbrand Winther Brodtkorb]] på [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]].

	Sara tegnet og malte og har blitt beskrevet som kultivert og begavet, og et «naturlig midtpunkt i et omfattende selskapsliv».<ref name=":0" />		Sara tegnet og malte og har blitt beskrevet som kultivert og begavet, og et «naturlig midtpunkt i et omfattende selskapsliv».<ref name=":0" /> Den svenske ornitologen Sven Nilsson var på Nordlandsreise i 1816. I Bodø ble han tatt vare på av prosten (nå Saras bror Arnoldus), og innbudt i selskap i amtmannsgården. Han skildrer et festmåltid som avvikles med sang og hurrarop, og festligheter etterpå med dans. «Alla var glada, och de unge vackra flickorna aller mest» skriver han i sin dagbok.<ref>Beskrivelse og sitat etter Knutsen, Nils M.. ''Fra Ottar til Oluf''. Utg. Cassiopeia. Tromsø. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900012}}. s.77</ref> Sara var nå 33 år, og neppe vurdert som ung «flicko». Hennes og amtmannens døtre, Anna og Maria, var bare 11 og 8 år i 1816, og formodentlig ikke med på festen. Det gir likevel visse assosiasjoner til en annen svensk naturforsker, Carl von Linne, som 84 år tidligere hadde besøkt Rørstad prestegård og blitt betatt av en annen [[Sara Rasch (1714–1785)\|Sara Rasch]], Saras mormor som da var 18 år.<ref>Dahl, Ove. ''Carl von Linne̮s forbindelse med Norge''. Utg. Selskabet. Trondhjem. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012113008050}}. s. 4</ref>

	Berg døde i 1828. I 1834 giftet den nå over 50 år gamle Sara Rasch Schytte seg for tredje gang, nå med legen [[Johan Fredrik Winter (1767–1846)\|Johan Fredrik Winter]]. Han var da 67 år og enkemann. De flyttet til [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og bodde på gården Skei, like ved [[Alstahaug prestegård]]. Her ble hun nesten nabo med datteren Marie Johanne som var godseierfrue på Tjøtta. Hun ble enke en tredje gang, Winter døde året før henne i 1846.		Berg døde i 1828. I 1834 giftet den nå over 50 år gamle Sara Rasch Schytte seg for tredje gang, nå med legen [[Johan Fredrik Winter (1767–1846)\|Johan Fredrik Winter]]. Han var da 67 år og enkemann. De flyttet til [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og bodde på gården Skei, like ved [[Alstahaug prestegård]]. Her ble hun nesten nabo med datteren Marie Johanne som var godseierfrue på Tjøtta. Hun ble enke en tredje gang, Winter døde året før henne i 1846.

Finnrind på 3. nov. 2024 kl. 12:52

2024-11-03T12:52:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2024 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Bodo1800-tallet.jpg\|Maleri av Bodø på midten av 1800-tallet, av Peter Frederik Wergmann (1802–1869)}}		{{Thumb\|Bodo1800-tallet.jpg\|Maleri av Bodø på midten av 1800-tallet, av Peter Frederik Wergmann (1802–1869)}}

	[[Sara Rasch Schytte (1783–1847)\|'''Sara Rasch Schytte''']] (født [[1783]] i [[Bodø]], død [[11. juni]] [[1847]]) var et fremtredende medlem av embetsstanden i [[Nordland fylke\|Nordland]] på begynnelsen av [[1800-tallet]].		[[Sara Rasch Schytte (1783–1847)\|'''Sara Rasch Schytte''']] (født [[1783]] i [[Bodø]], død [[11. juni]] [[1847]]) var et fremtredende medlem av embetsstanden i [[Nordland fylke\|Nordland]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. Hun var datter av en av Nordlands ledende menn, prost og professor Erik Schytte, og ble i sitt andre ekteskap amtmannsfrue – førstedame i Nordland.

	Hun var født på herskapelige [[Bodin prestegård]] i Bodø, faren [[Erik Gerhard Schytte (1729–1808)\|Erik Gerhard Schytte]] hadde vært sokneprest her siden 1776. Hennes mor var [[Anna Jentoft (1751–1818)\|Anna Jentoft]], foreldrene hennes drev handel i [[Buksnes kommune\|Buksnes]] i [[Lofoten]] men også hun var av gamle presteslekter. Blant hennes søsken var Lucie Bonsach Schytte som ble prestekone i Skjerstad prestegjeld, og [[Arnoldus Schytte (1769–1834)\|Arnoldus Schytte]] som etterfulgte faren som sokneprest i [[Bodin prestegjeld]].		Hun var født på herskapelige [[Bodin prestegård]] i Bodø, faren [[Erik Gerhard Schytte (1729–1808)\|Erik Gerhard Schytte]] hadde vært sokneprest her siden 1776. Hennes mor var [[Anna Jentoft (1751–1818)\|Anna Jentoft]], foreldrene hennes drev handel i [[Buksnes kommune\|Buksnes]] i [[Lofoten]] men også hun var av gamle presteslekter. Blant hennes søsken var Lucie Bonsach Schytte som ble prestekone i Skjerstad prestegjeld, og [[Arnoldus Schytte (1769–1834)\|Arnoldus Schytte]] som etterfulgte faren som sokneprest i [[Bodin prestegjeld]].

	Sara ble gift tre ganger. Først med John Rygh som var [[fogd]] i [[Salten]]. Han døde i 1803, så ~~de kan ikke ha vært gift lenge~~. ~~Hun~~ fikk ingen barn ~~med ham~~.		Sara ble gift tre ganger. Først med [[John Rygh (1660–1703)\|John Rygh]] som var [[fogd]] i [[Salten]]. De ble gift 21. januar 1801. Vi kjenner ikke fødselsdatoen til Sara, men hun var antakelig bare 17 år. Det er kanskje derfor at det er bemerket at ekteskapet blir inngått «Efter Kongelig Bevilling». <ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002406116\|Sara Schytte\|Ministerialbok for Bodø prestegjeld 1796-1817}}</ref> Rygh var over dobbelt så gammel som Sara, og en samling brev etter henne som var bevart i Bodø til de gikk tapt under andre verdenskrig «skal ha tegnet et dystert bilde» hennes liv i dette ekteskapet.<ref name=":0">Gudbrandson, Terje. ''Gamle Løp''. Utg. Bodø kommune, Kulturkontoret. Bodø. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009091604014}}. s.14-15</ref> Han døde 30. oktober 1803, så det ble et kort ekteskap.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000002091081\|Joen Rygh\|Ministerialbok for Bodø prestegjeld 1796-1817}}</ref> De fikk ingen barn. De bodde på Løp gård utenfor Bodø som Rygh hadde anskaffet som fogdegård.

	~~Hennes~~ neste ektemann var Ryghs etterfølger som fogd, [[Johan Ernst Berg (1768-1828)\|Johan Ernst Berg]]. Fra 1815 ble Berg [[Amtmann]] i [[Nordlands amt\|Nordland]], ~~de flyttet da til~~ Løp ~~gård utenfor Bodø~~. De fikk flere barn, blant dem [[Erik Gerhard Schytte Berg (1810–1884)\|Erik Gerhard Schytte Berg]] som ble fogd i Namdalen og Marie Johanne Berg som i 1834 ble gift med godseier [[Gerbrand Winther Brodtkorb (1792–1865)\|Gerbrand Winther Brodtkorb]] på [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]].		Sara ble boende på Løp, for hennes neste ektemann var Ryghs etterfølger som fogd, [[Johan Ernst Berg (1768-1828)\|Johan Ernst Berg]]. De ble gift 20. november 1804.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002406240\|Sara Schytte\|Ministerialbok for Bodø prestegjeld 1796-1817}}</ref> Han skal ha «hatt en helt annen menneskelig spennvidde enn forgjengeren»<ref name=":0" />, og selv om også han var eldre enn henne har kanskje dette vært et lykkeligere ekteskap. Fra 1815 ble Berg [[Amtmann]] i [[Nordlands amt\|Nordland]], og Løp ble amtmannsgård heller enn fogdegård. De fikk flere barn, blant dem [[Erik Gerhard Schytte Berg (1810–1884)\|Erik Gerhard Schytte Berg]] som ble fogd i Namdalen og Marie Johanne Berg som i 1834 ble gift med godseier [[Gerbrand Winther Brodtkorb (1792–1865)\|Gerbrand Winther Brodtkorb]] på [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]].

			Sara tegnet og malte og har blitt beskrevet som kultivert og begavet, og et «naturlig midtpunkt i et omfattende selskapsliv».<ref name=":0" />

	Berg døde i 1828. I 1834 giftet den nå over 50 år gamle Sara Rasch Schytte seg for tredje gang, nå med legen [[Johan Fredrik Winter (1767–1846)\|Johan Fredrik Winter]]. Han var da 67 år og enkemann. De flyttet til [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og bodde på gården Skei, like ved [[Alstahaug prestegård]]. Her ble hun nesten nabo med datteren Marie Johanne som var godseierfrue på Tjøtta. Hun ble enke en tredje gang, Winter døde året før henne i 1846.		Berg døde i 1828. I 1834 giftet den nå over 50 år gamle Sara Rasch Schytte seg for tredje gang, nå med legen [[Johan Fredrik Winter (1767–1846)\|Johan Fredrik Winter]]. Han var da 67 år og enkemann. De flyttet til [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og bodde på gården Skei, like ved [[Alstahaug prestegård]]. Her ble hun nesten nabo med datteren Marie Johanne som var godseierfrue på Tjøtta. Hun ble enke en tredje gang, Winter døde året før henne i 1846.

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Finnrind: Ny side: {{Thumb|Bodo1800-tallet.jpg|Maleri av Bodø på midten av 1800-tallet, av Peter Frederik Wergmann (1802–1869)}} '''Sara Rasch Schytte''' (født 1783 i Bodø, død 11. juni 1847) var et fremtredende medlem av embetsstanden i Nordland på begynnelsen av 1800-tallet. Hun var født på herskapelige Bodin prestegård i Bodø, faren Erik Gerhard Schytte hadde vært s…

2024-11-03T00:58:20Z

Ny side: {{Thumb|Bodo1800-tallet.jpg|Maleri av Bodø på midten av 1800-tallet, av Peter Frederik Wergmann (1802–1869)}} '''Sara Rasch Schytte''' (født 1783 i Bodø, død 11. juni 1847) var et fremtredende medlem av embetsstanden i Nordland på begynnelsen av 1800-tallet. Hun var født på herskapelige Bodin prestegård i Bodø, faren Erik Gerhard Schytte hadde vært s…

Ny side

{{Thumb|Bodo1800-tallet.jpg|Maleri av Bodø på midten av 1800-tallet, av Peter Frederik Wergmann (1802–1869)}}

[[Sara Rasch Schytte (1783–1847)|'''Sara Rasch Schytte''']] (født [[1783]] i [[Bodø]], død [[11. juni]] [[1847]]) var et fremtredende medlem av embetsstanden i [[Nordland fylke|Nordland]] på begynnelsen av [[1800-tallet]].

Hun var født på herskapelige [[Bodin prestegård]] i Bodø, faren [[Erik Gerhard Schytte (1729–1808)|Erik Gerhard Schytte]] hadde vært sokneprest her siden 1776. Hennes mor var [[Anna Jentoft (1751–1818)|Anna Jentoft]], foreldrene hennes drev handel i [[Buksnes kommune|Buksnes]] i [[Lofoten]] men også hun var av gamle presteslekter. Blant hennes søsken var Lucie Bonsach Schytte som ble prestekone i Skjerstad prestegjeld, og [[Arnoldus Schytte (1769–1834)|Arnoldus Schytte]] som etterfulgte faren som sokneprest i [[Bodin prestegjeld]].

Sara ble gift tre ganger. Først med John Rygh som var [[fogd]] i [[Salten]]. Han døde i 1803, så de kan ikke ha vært gift lenge. Hun fikk ingen barn med ham.

Hennes neste ektemann var Ryghs etterfølger som fogd, [[Johan Ernst Berg (1768-1828)|Johan Ernst Berg]]. Fra 1815 ble Berg [[Amtmann]] i [[Nordlands amt|Nordland]], de flyttet da til Løp gård utenfor Bodø. De fikk flere barn, blant dem [[Erik Gerhard Schytte Berg (1810–1884)|Erik Gerhard Schytte Berg]] som ble fogd i Namdalen og Marie Johanne Berg som i 1834 ble gift med godseier [[Gerbrand Winther Brodtkorb (1792–1865)|Gerbrand Winther Brodtkorb]] på [[Tjøtta (øy)|Tjøtta]].

Berg døde i 1828. I 1834 giftet den nå over 50 år gamle Sara Rasch Schytte seg for tredje gang, nå med legen [[Johan Fredrik Winter (1767–1846)|Johan Fredrik Winter]]. Han var da 67 år og enkemann. De flyttet til [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og bodde på gården Skei, like ved [[Alstahaug prestegård]]. Her ble hun nesten nabo med datteren Marie Johanne som var godseierfrue på Tjøtta. Hun ble enke en tredje gang, Winter døde året før henne i 1846.

== Kilder ==

* Hauglid, Albertine. ''Innflytterslekter til Vega og deres røtter''. Utg. [Forfatteren]. Gladstad. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015102308142}}. s.135-137
* {{Hbr1-1|pf01058476000514|Sara Rasch Schytte}}
{{Prestefolk i Nordland|1|3=1|6=1|4=1|5=1}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1783]]
[[Kategori:Dødsfall i 1847]]
[[Kategori:Bodø kommune]]
[[Kategori:Alstahaug kommune]]