Saugbanken - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:28:37Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:28
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 14. mai 2023 kl. 15:36

2023-05-14T15:36:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 15:36
Linje 4:		Linje 4:
	Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)\|Anker]] og [[Collett]] hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.		Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)\|Anker]] og [[Collett]] hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.

	I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer\|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboligene [[Sagbankens stuer]], oppført i 1927, arkitekt er [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)\|Harald Frithjof Petersen]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 163-165.		I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer\|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboligene [[Sagbankens stuer]], oppført i 1927, arkitekt er [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)\|Harald Frithjof Petersen]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 163-165 og [[Sognsveien (Oslo)\|Sognsveien]] 7.

	I motsetning til Vaterland og [[Pipervika]] (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene.		I motsetning til Vaterland og [[Pipervika]] (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene.

PaulVIF: /* Kilder */

2023-05-14T15:35:52Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 15:35
Linje 11:		Linje 11:

	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* [https://www.nettavisen.no/~~dittoslo~~/saugbankens-stuer-ga-ly-til-de-fattigste/3422959556~~.html~~ Saugbankens Stuer ga ly til de fattigste], Nettavisen, ~~2005~~		* [https://www.nettavisen.no/kultur/saugbankens-stuer-ga-ly-til-de-fattigste/s/12-95-3422959556 Saugbankens Stuer ga ly til de fattigste], ''Nettavisen'', 23. mars 2006

	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]

PaulVIF på 14. mai 2023 kl. 14:32

2023-05-14T14:32:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 14:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Saugbanken stuer.jpeg\|~~Saugbanken~~ stuer.\|Inger-Marit Østby\|2019}}		{{thumb\|Saugbanken stuer.jpeg\|[[Sagbankens stuer]], oppført i 1927, arkitekt [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)\|Harald Frithjof Petersen]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 163-165.\|Inger-Marit Østby\|2019}}
	'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.		'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.

PaulVIF på 14. mai 2023 kl. 14:31

2023-05-14T14:31:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 14:31
Linje 4:		Linje 4:
	Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)\|Anker]] og [[Collett]] hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.		Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)\|Anker]] og [[Collett]] hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.

	I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer\|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboligene [[Sagbankens stuer]], oppført i 1927, ~~arkitekter~~ [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)\|Harald Frithjof Petersen]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 163-165.		I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer\|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboligene [[Sagbankens stuer]], oppført i 1927, arkitekt er [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)\|Harald Frithjof Petersen]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 163-165.

	I motsetning til Vaterland og [[Pipervika]] (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene.		I motsetning til Vaterland og [[Pipervika]] (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene.

PaulVIF på 14. mai 2023 kl. 14:30

2023-05-14T14:30:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 14:30
Linje 4:		Linje 4:
	Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)\|Anker]] og [[Collett]] hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.		Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)\|Anker]] og [[Collett]] hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.

	I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer\|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som ~~eldreboliger~~ i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]].		I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer\|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboligene [[Sagbankens stuer]], oppført i 1927, arkitekter [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)\|Harald Frithjof Petersen]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 163-165.

	I motsetning til Vaterland og [[Pipervika]] (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene.		I motsetning til Vaterland og [[Pipervika]] (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene.

Cnyborg: bildetekst og kreditering

2019-11-08T11:48:40Z

bildetekst og kreditering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2019 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Saugbanken stuer.jpeg\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Saugbanken stuer.jpeg\|Saugbanken stuer.\|Inger-Marit Østby\|2019}}
	'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.		'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.

Inger-Marit på 7. nov. 2019 kl. 14:14

2019-11-07T14:14:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2019 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Saugbanken stuer.jpeg\|miniatyr]]
	'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.		'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.

PaulVIF på 26. nov. 2018 kl. 15:39

2018-11-26T15:39:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 15:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.		'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.

	Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)\|Anker]] og [[Collett]] hadde ~~nemlig~~ store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.		Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)\|Anker]] og [[Collett]] hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.

	I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer\|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboliger i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]].		I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer\|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboliger i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]].

PaulVIF på 26. nov. 2018 kl. 15:10

2018-11-26T15:10:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 15:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.		'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.

	Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.		Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)\|Anker]] og [[Collett]] hadde nemlig store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.

	I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer\|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboliger i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]].		I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer\|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboliger i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 15:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.		'''[[Saugbanken]]''', også kalt '''Saugbakken''' eller ''Sagbanken'', var en forstad til [[Christiania]] fram til området ble innlemma i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1794. Det strakte seg østover fra krysset [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] / [[Karl Johans gate]] (tid. Østre gade) og videre langs dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] mot [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Østgrensa gikk langs [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til [[Akerselva]], og deretter fulgte grensa elva ned til [[Bjørvika]]. Avgrensninga til [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.

	Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)\|Anker]] og [[Collett]] hadde ~~nemlig~~ store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.		Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene [[Anker (slekt)\|Anker]] og [[Collett]] hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.

	I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer\|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboliger i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]].		I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også [[Saugbankens fattighus]] fra 1705 og [[Sagbankens Stuer\|fattigstuene]]. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboliger i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]].