Saugbrugsforeningen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: pirk

2023-08-07T07:45:40Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Saugbrugsforeningen, Fredrikshald. - no-nb digifoto 20151204 00089 bldsa PK13385.jpg\|Fabrikkanlegget sett fra [[Fredriksten festning]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1929}}		{{thumb\|Saugbrugsforeningen, Fredrikshald. - no-nb digifoto 20151204 00089 bldsa PK13385.jpg\|Fabrikkanlegget sett fra [[Fredriksten festning]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1929}}
	{{thumb\|Wielgården Halden Storgata 7.jpg\|Wielgården, [[Storgata (Halden)\|Storgata]] 7 i [[Halden]] var fra 1923 til 2007 kontorer for Saugbrugsforeningen\|Stig Rune Pedersen\|2013}}		{{thumb\|Wielgården Halden Storgata 7.jpg\|Wielgården, [[Storgata (Halden)\|Storgata]] 7 i [[Halden]] var fra 1923 til 2007 kontorer for Saugbrugsforeningen\|Stig Rune Pedersen\|2013}}
			{{thumb\|Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg\|[[Oscar IIs portal]] står i dag på [[Norsk Folkemuseum]]\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.		'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.

	Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900)\|Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.		Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900)\|Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.
	~~{{thumb\|Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg\|[[Oscar IIs portal]] stå i dag på [[Norsk Folkemuseum]]\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}~~
	De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.		De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:00:53Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:00
Linje 19:		Linje 19:
	* [http://www.norskeskog.com/Business-units/Europe/Norske-Skog-Saugbrugs.aspx Norske Skog Saugbrugs nettsted]		* [http://www.norskeskog.com/Business-units/Europe/Norske-Skog-Saugbrugs.aspx Norske Skog Saugbrugs nettsted]
	{{Artikkelkoord\|59.1247\|N\|11.4008\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.1247\|N\|11.4008\|Ø}}
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1859]]		[[Kategori:Etableringer i 1859]]
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 10. apr. 2023 kl. 10:34

2023-04-10T10:34:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 10:34
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.		'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.

	Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.		Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900)\|Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.
	{{thumb\|Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg\|[[Oscar IIs portal]] stå i dag på [[Norsk Folkemuseum]]\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg\|[[Oscar IIs portal]] stå i dag på [[Norsk Folkemuseum]]\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.		De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.

PaulVIF på 25. feb. 2023 kl. 17:03

2023-02-25T17:03:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2023 kl. 17:03
Linje 5:		Linje 5:
	Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.		Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.
	{{thumb\|Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg\|[[Oscar IIs portal]] stå i dag på [[Norsk Folkemuseum]]\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg\|[[Oscar IIs portal]] stå i dag på [[Norsk Folkemuseum]]\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo\|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.		De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.

	I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. Fra [[1895]] til [[1905]] vokste etterspørselen etter trelast mye, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet gikk over til elektrisk drift, og oppstart av ny cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]].		I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. Fra [[1895]] til [[1905]] vokste etterspørselen etter trelast mye, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet gikk over til elektrisk drift, og oppstart av ny cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]].

PaulVIF på 25. feb. 2023 kl. 16:23

2023-02-25T16:23:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2023 kl. 16:23
Linje 4:		Linje 4:

	Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.		Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.
			{{thumb\|Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg\|[[Oscar IIs portal]] stå i dag på [[Norsk Folkemuseum]]\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo\|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.		De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo\|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.

PaulVIF på 25. feb. 2023 kl. 16:20

2023-02-25T16:20:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2023 kl. 16:20
Linje 5:		Linje 5:
	Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.		Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.

	De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. Fra [[1895]] til [[1905]] vokste etterspørselen etter trelast mye, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet gikk over til elektrisk drift, og oppstart av ny cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]].		De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo\|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.

			I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. Fra [[1895]] til [[1905]] vokste etterspørselen etter trelast mye, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet gikk over til elektrisk drift, og oppstart av ny cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]].

	I [[1915]] ble det etablert papirfabrikk, og bedriften kjøpte i 1916 tresliperiet [[Ørje Brug]] fra [[1886]]. I [[1936]] etablerte selskapet en kunsttrykkfabrikk og kjøpte samme år [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]] ved [[Gjøvik]] sammen med [[Norsk Hydro]], og kjøpte tilslutt alle aksjene der i 1978. I 1943 sto selskapet bak etableringen av [[Ørje kraftverk]], som i 1983 ble solgt til Marker og Rømskog elektrisitetsverk. Etter [[andre verdenskrig]] kom det i 1951 en kartongfabrikk, og magasinpapirfabrikk ble etablert i årene 1963–1968.		I [[1915]] ble det etablert papirfabrikk, og bedriften kjøpte i 1916 tresliperiet [[Ørje Brug]] fra [[1886]]. I [[1936]] etablerte selskapet en kunsttrykkfabrikk og kjøpte samme år [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]] ved [[Gjøvik]] sammen med [[Norsk Hydro]], og kjøpte tilslutt alle aksjene der i 1978. I 1943 sto selskapet bak etableringen av [[Ørje kraftverk]], som i 1983 ble solgt til Marker og Rømskog elektrisitetsverk. Etter [[andre verdenskrig]] kom det i 1951 en kartongfabrikk, og magasinpapirfabrikk ble etablert i årene 1963–1968.

Stigrp: lenke

2019-01-23T15:11:22Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 15:11
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.		'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.

	Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.		Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.

	De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. Fra [[1895]] til [[1905]] vokste etterspørselen etter trelast mye, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet gikk over til elektrisk drift, og oppstart av ny cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]].		De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. Fra [[1895]] til [[1905]] vokste etterspørselen etter trelast mye, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet gikk over til elektrisk drift, og oppstart av ny cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]].

Thorbrat på 23. jan. 2019 kl. 14:26

2019-01-23T14:26:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 14:26
Linje 11:		Linje 11:
	I [[1983]] ble Saugbrugsforeningen overtatt av rederi- og industriselskapet [[Kosmos]], som i 1989 solgte bedriften videre til [[Norske Skogindustrier]]. I 1991 ble cellulosefabrikken stengt, både fordi fabrikken forurenset elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]] i veldig stor grad, samtidig som det internasjonale markedet for cellulose var svært dårlig. Arbeidsstokken ble overført til papirfabrikken som hadde fått en ny papirmaskin.		I [[1983]] ble Saugbrugsforeningen overtatt av rederi- og industriselskapet [[Kosmos]], som i 1989 solgte bedriften videre til [[Norske Skogindustrier]]. I 1991 ble cellulosefabrikken stengt, både fordi fabrikken forurenset elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]] i veldig stor grad, samtidig som det internasjonale markedet for cellulose var svært dårlig. Arbeidsstokken ble overført til papirfabrikken som hadde fått en ny papirmaskin.

	Produksjonskapasitet 550 000 tonn papir pr år med rundt 600 ansatte ~~(2011)~~. Saugbrugsforeningens store skogeiendommer i Norge og Sverige ble solgt i 2002.		Produksjonskapasitet var i 2011 550 000 tonn papir pr år med rundt 600 ansatte. Saugbrugsforeningens store skogeiendommer i Norge og Sverige ble solgt i 2002.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Thorbrat på 23. jan. 2019 kl. 14:26

2019-01-23T14:26:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 14:26
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.		'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.

	Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel ~~(1826–1900)\|Andreas Wiel]]~~ (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]] ~~og dannet aksjeselskapet~~. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.		Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.

	De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. ~~I tiåret mellom~~ [[1895]] og [[1905]] etterspørselen ~~innen~~ trelast ~~meget stor~~, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det ~~også~~ nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet ~~kunne gå~~ over til elektrisk drift, og oppstart av cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]].		De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. Fra [[1895]] til [[1905]] vokste etterspørselen etter trelast mye, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet gikk over til elektrisk drift, og oppstart av ny cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]].

	I [[1915]] ble det etablert papirfabrikk, og kjøpte i 1916 tresliperiet [[Ørje Brug]] fra [[1886]]. I [[1936]] etablerte selskapet en kunsttrykkfabrikk og kjøpte samme år [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]] ved [[Gjøvik]] sammen med [[Norsk Hydro]], og kjøpte alle aksjene i 1978. I 1943 sto selskapet bak etableringen av [[Ørje kraftverk]] som i 1983 ble solgt til Marker og Rømskog elektrisitetsverk. Etter [[andre verdenskrig]] kom det i 1951 en kartongfabrikk og magasinpapirfabrikk i årene 1963–1968.		I [[1915]] ble det etablert papirfabrikk, og bedriften kjøpte i 1916 tresliperiet [[Ørje Brug]] fra [[1886]]. I [[1936]] etablerte selskapet en kunsttrykkfabrikk og kjøpte samme år [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]] ved [[Gjøvik]] sammen med [[Norsk Hydro]], og kjøpte tilslutt alle aksjene der i 1978. I 1943 sto selskapet bak etableringen av [[Ørje kraftverk]], som i 1983 ble solgt til Marker og Rømskog elektrisitetsverk. Etter [[andre verdenskrig]] kom det i 1951 en kartongfabrikk, og magasinpapirfabrikk ble etablert i årene 1963–1968.

	I [[1983]] ble Saugbrugsforeningen overtatt av rederi- og industriselskapet [[Kosmos]], som i 1989 solgte bedriften videre til [[Norske Skogindustrier]]. I 1991 ble cellulosefabrikken stengt, både fordi fabrikken forurenset elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]] i veldig stor grad, samtidig som det internasjonale markedet for cellulose var svært dårlig. Arbeidsstokken ble overført til papirfabrikken som hadde fått en ny papirmaskin.		I [[1983]] ble Saugbrugsforeningen overtatt av rederi- og industriselskapet [[Kosmos]], som i 1989 solgte bedriften videre til [[Norske Skogindustrier]]. I 1991 ble cellulosefabrikken stengt, både fordi fabrikken forurenset elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]] i veldig stor grad, samtidig som det internasjonale markedet for cellulose var svært dårlig. Arbeidsstokken ble overført til papirfabrikken som hadde fått en ny papirmaskin.

PaulVIF på 11. mar. 2018 kl. 12:44

2018-03-11T12:44:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2018 kl. 12:44
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Etableringer i 1859]]		[[Kategori:Etableringer i 1859]]
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Saugbrugsforeningen, Fredrikshald. - no-nb digifoto 20151204 00089 bldsa PK13385.jpg\|Fabrikkanlegget sett fra [[Fredriksten festning]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1929}}		{{thumb\|Saugbrugsforeningen, Fredrikshald. - no-nb digifoto 20151204 00089 bldsa PK13385.jpg\|Fabrikkanlegget sett fra [[Fredriksten festning]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1929}}
	{{thumb\|Wielgården Halden Storgata 7.jpg\|Wielgården, [[Storgata (Halden)\|Storgata]] 7 i [[Halden]] var fra 1923 til 2007 kontorer for Saugbrugsforeningen\|Stig Rune Pedersen\|2013}}		{{thumb\|Wielgården Halden Storgata 7.jpg\|Wielgården, [[Storgata (Halden)\|Storgata]] 7 i [[Halden]] var fra 1923 til 2007 kontorer for Saugbrugsforeningen\|Stig Rune Pedersen\|2013}}
			{{thumb\|Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg\|[[Oscar IIs portal]] står i dag på [[Norsk Folkemuseum]]\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.		'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.

	Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900)\|Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.		Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900)\|Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.
	~~{{thumb\|Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg\|[[Oscar IIs portal]] stå i dag på [[Norsk Folkemuseum]]\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}~~
	De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.		De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 10:34
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.		'''[[Saugbrugsforeningen]]''', i dag '''Norske Skogs Saugbrugs''', er en treforedlingsbedrift som ble stiftet [[5. januar]] [[1859]] i [[Fredrikshald]]. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet dette året.

	Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.		Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900)\|Andreas Melchior Glückstad Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]]. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.
	{{thumb\|Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg\|[[Oscar IIs portal]] stå i dag på [[Norsk Folkemuseum]]\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg\|[[Oscar IIs portal]] stå i dag på [[Norsk Folkemuseum]]\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.		De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I 1883 leverte bedriften en av to portaler til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]], kalt [[Oscar IIs portal]], utført i [[dragestil]] og med [[Holm Hansen Munthe]] som arkitekt. Bedriften fikk ved utstillingen H.M. Kongens sølvmedalje for denne.