Aslak Kittelsen på 28. mai 2025 kl. 11:32

2025-05-28T11:32:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 11:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Sakshaug.jpg\|miniatyr\|Utsyn over Sakshaug på Inderøya i 1950-årene.]]		[[Fil:Sakshaug.jpg\|miniatyr\|Utsyn over Sakshaug på Inderøya i 1950-årene.]]

	'''[[Saur]]''' ([[gammelnorsk]]: ''Saurr'') er navnet på en legendarisk [[hund]] som sies å ha vært [[konge]] i [[Trøndelag]].<ref>~~Sturluson, Snorri 1984.~~ ''Snorres kongesagaer~~. 1~~''. ~~Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700038~~</ref> Historien tidfestes ikke nøyaktig i sagaen, men fant sted før [[Harald Hårfagre]] og [[rikssamlingen]], som tradisjonelt dateres til år 872 etter Kristus. Saur bodde på Saurshaug, i dag Sakshaug, på Inderøya.		'''[[Saur]]''' ([[gammelnorsk]]: ''Saurr'') er navnet på en legendarisk [[hund]] som sies å ha vært [[konge]] i [[Trøndelag]].<ref>''Snorres kongesagaer''.</ref> Historien tidfestes ikke nøyaktig i sagaen, men fant sted før [[Harald Hårfagre]] og [[rikssamlingen]], som tradisjonelt dateres til år 872 etter Kristus. Saur bodde på Saurshaug, i dag Sakshaug, på [[Inderøya]].

	I ''[[Håkon den godes saga]]'', del av ''[[Heimskringla]]'' (forfattet på [[1200-tallet]]), fortelles det at Øystein, konge over opplendingene, herjet i Trøndelag og der la under seg Øynafylke og Sparbyggjafylke. Øystein satte sin sønn til å herske som lydkonge, men denne ble drept av trønderne. Øystein gav deretter trønderne valget mellom hans [[trell]], kalt [[Tore Fakse]], og hunden Saur som deres herre. Trønderne gikk for Saur, for de antok at de ville ha større selvbestemmelse under en hund. Sagaen fortsetter slik:		I ''[[Håkon den godes saga]]'', del av ''[[Heimskringla]]'' (forfattet på [[1200-tallet]]), fortelles det at Øystein, konge over opplendingene, herjet i Trøndelag og der la under seg Øynafylke og Sparbyggjafylke. Øystein satte sin sønn til å herske som lydkonge, men denne ble drept av trønderne. Øystein gav deretter trønderne valget mellom hans [[trell]], kalt [[Tore Fakse]], og hunden Saur som deres herre. Trønderne gikk for Saur, for de antok at de ville ha større selvbestemmelse under en hund. Sagaen fortsetter slik:

	: ''De lot seide tre manns vett inn i hunden, og så gjødde han to ord og talte det tredje. Han fikk halsband og lenke av gull og sølv, og når det var sølete, bar hirdmennene ham på akslene; de satte opp høgsete for ham, og han satt på haug som andre konger, han bodde på Inderøya og hadde gard der det heter Saurshaug. De sier at han fikk sin død på den måten at det kom varger i buskapen hans, og hirdmennene ertet ham opp til å verge feet, han fór ned av haugen og dit vargene var, og de reiv ham i filler med én gang.''		: ''De lot seide tre manns vett inn i hunden, og så gjødde han to ord og talte det tredje. Han fikk halsband og lenke av gull og sølv, og når det var sølete, bar hirdmennene ham på akslene; de satte opp høgsete for ham, og han satt på haug som andre konger, han bodde på Inderøya og hadde gard der det heter Saurshaug. De sier at han fikk sin død på den måten at det kom varger i buskapen hans, og hirdmennene ertet ham opp til å verge feet, han fór ned av haugen og dit vargene var, og de reiv ham i filler med én gang.''<ref>''Snorres kongesagaer'', side 86.</ref>

	Saur nevnes også i ''[[Hversu Noregr byggðist]]'', en tekst som er bevart i [[Flatøybok]] (forfattet på [[1300-tallet]]). Der går det frem av Øystein med tilnavnet illråde («Eysteinn illráði») var sønn av Gudrød og selv far til Ånund. I ''[[Gesta Danorum]]'', et verk som tilskrives [[Saxo Grammaticus]] (omtrentlig levetid: 1160-1208), tolkes hundekongen som en nedverdigende straff fra erobrer til erobret. Svensken Gunnar hadde gjort innfall i Norge og beseiret kong Ragnald. Der heter det videre:		Saur nevnes også i ''[[Hversu Noregr byggðist]]'', en tekst som er bevart i [[Flatøybok]] (forfattet på [[1300-tallet]]). Der går det frem av Øystein med tilnavnet illråde («Eysteinn illráði») var sønn av Gudrød og selv far til Ånund. I ''[[Gesta Danorum]]'', et verk som tilskrives [[Saxo Grammaticus]] (omtrentlig levetid: 1160-1208), tolkes hundekongen som en nedverdigende straff fra erobrer til erobret. Svensken Gunnar hadde gjort innfall i Norge og beseiret kong Ragnald. Der heter det videre:
Linje 15:		Linje 15:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

			== Litteratur ==
			* Snorri Sturluson. ''Snorres kongesagaer'', bind 1. Utg. Gyldendal. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071700038}}.

	{{Spire}}		{{Spire}}

Andreas Mar-Nor: Ny side: Utsyn over Sakshaug på Inderøya i 1950-årene. '''Saur''' (gammelnorsk: ''Saurr'') er navnet på en legendarisk hund som sies å ha vært konge i Trøndelag.Sturluson, Snorri 1984. ''Snorres kongesagaer. 1''. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700038 Historien tidfestes ikke nøyaktig i sagaen, men fant sted før Harald Hårfagre og rikssamlingen, som tradisjonelt dater…

2025-05-08T21:41:39Z

Ny side: miniatyr|Utsyn over Sakshaug på Inderøya i 1950-årene. '''Saur''' (gammelnorsk: ''Saurr'') er navnet på en legendarisk hund som sies å ha vært konge i Trøndelag.<ref>Sturluson, Snorri 1984. ''Snorres kongesagaer. 1''. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700038</ref> Historien tidfestes ikke nøyaktig i sagaen, men fant sted før Harald Hårfagre og rikssamlingen, som tradisjonelt dater…

Ny side

[[Fil:Sakshaug.jpg|miniatyr|Utsyn over Sakshaug på Inderøya i 1950-årene.]]

'''[[Saur]]''' ([[gammelnorsk]]: ''Saurr'') er navnet på en legendarisk [[hund]] som sies å ha vært [[konge]] i [[Trøndelag]].<ref>Sturluson, Snorri 1984. ''Snorres kongesagaer. 1''. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700038</ref> Historien tidfestes ikke nøyaktig i sagaen, men fant sted før [[Harald Hårfagre]] og [[rikssamlingen]], som tradisjonelt dateres til år 872 etter Kristus. Saur bodde på Saurshaug, i dag Sakshaug, på Inderøya.

I ''[[Håkon den godes saga]]'', del av ''[[Heimskringla]]'' (forfattet på [[1200-tallet]]), fortelles det at Øystein, konge over opplendingene, herjet i Trøndelag og der la under seg Øynafylke og Sparbyggjafylke. Øystein satte sin sønn til å herske som lydkonge, men denne ble drept av trønderne. Øystein gav deretter trønderne valget mellom hans [[trell]], kalt [[Tore Fakse]], og hunden Saur som deres herre. Trønderne gikk for Saur, for de antok at de ville ha større selvbestemmelse under en hund. Sagaen fortsetter slik:

: ''De lot seide tre manns vett inn i hunden, og så gjødde han to ord og talte det tredje. Han fikk halsband og lenke av gull og sølv, og når det var sølete, bar hirdmennene ham på akslene; de satte opp høgsete for ham, og han satt på haug som andre konger, han bodde på Inderøya og hadde gard der det heter Saurshaug. De sier at han fikk sin død på den måten at det kom varger i buskapen hans, og hirdmennene ertet ham opp til å verge feet, han fór ned av haugen og dit vargene var, og de reiv ham i filler med én gang.''

Saur nevnes også i ''[[Hversu Noregr byggðist]]'', en tekst som er bevart i [[Flatøybok]] (forfattet på [[1300-tallet]]). Der går det frem av Øystein med tilnavnet illråde («Eysteinn illráði») var sønn av Gudrød og selv far til Ånund. I ''[[Gesta Danorum]]'', et verk som tilskrives [[Saxo Grammaticus]] (omtrentlig levetid: 1160-1208), tolkes hundekongen som en nedverdigende straff fra erobrer til erobret. Svensken Gunnar hadde gjort innfall i Norge og beseiret kong Ragnald. Der heter det videre:

: ''For at straffe det overvundne Folk for dets Fejghed paa en usædvanlig styg Maade satte Gunnar nemlig en Hund til Høvding over det. Hvad skal vi vel tro, han har tilsigtet med dette, andet end at lade et hovmodigt Folk føle sig rigtig grundig straffet for sit Overmod ved at maatte bøje sine stive Nakker for en gjøende Hund. Og for at Forsmædelsen skulde være fuldstændig, indsatte han Jarler, som i Hundens Navn skulde varetage Landets Anliggender, og satte Stormænd af forskjellig Rang til stadig at vaage over den. Han fastsatte ogsaa, at hvis en af Hirden fandt det forsmædeligt at vise sin Høvding Hyldest og ikke vilde være med til i dybeste Ærbødighed at følge den, naar den rendte frem og tilbage, skulde han straffes med Lemlæstelse. Han paalagde ogsaa Folket dobbelt Skat og Skyld, idet der baade skulde betales af Høstens Afgrøde og om Foraaret. Saaledes opnaaede han ved at knække Nordmændenes Hovmod, at de ret tydelig fik at fornemme, hvilket Skaar der var gjort i deres Stolthed, eftersom de saa' sig tvungne til at bringe en Hund Hyldest.''

En mulig omtale av Saur finnes også i ''[[Skáldatal]]''. Saur synes å inngå i en eldre skandinavisk tradisjon om hunder som settes til å være konge over et nedkjempet folk. I den danske ''Lejrekrøniken'' (''Chronicon Lethrense'') berettes det om en svensk konge som lot hunden Rakke herske over Danmark. Slike historier om dyr som gis rang over mennesker omfatter ikke bare hunder. Herunder kjenner vi den berømte hesten Incitatus, som keiser Caligula (regjerte fra år 37 til 41 etter Kristus) angivelig lot oppnevnte som konsul. Selv om det neppe er historisk korrekt at Incitatus ble Romerrikets øverste embetsmann skal gampen ha levd svært overdådig, blant annet med en stall av marmor.

== Referanser ==
<references/>

{{Spire}}

[[Kategori:Hund]]
[[Kategori:Litteratur]]
[[Kategori:Inderøy kommune]]
[[Kategori:Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Oppland]]

Saur - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 28. mai 2025 kl. 11:32