Schibbyeslaget - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-21T19:28:31Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 19:28
Linje 125:		Linje 125:
	Det kan synes som at de fleste kom tilbake i vanlig arbeidsliv etter straffene. Men nr 11. Casper Thorsen som fikk 40 dagers fengsel som 13 åring, finnes også i forbryteralbumet i 1884. Han flyttet senere til [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]] hos en fosterbror og var veiarbeider. Han giftet seg og fikk et barn, før han og kona flyttet til hennes hjemsted i [[Nittedal]].		Det kan synes som at de fleste kom tilbake i vanlig arbeidsliv etter straffene. Men nr 11. Casper Thorsen som fikk 40 dagers fengsel som 13 åring, finnes også i forbryteralbumet i 1884. Han flyttet senere til [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]] hos en fosterbror og var veiarbeider. Han giftet seg og fikk et barn, før han og kona flyttet til hennes hjemsted i [[Nittedal]].

	Verre er det med nr. 25 Bernt Johan «Tollepinden» Thorkildsen (født 12. september 1867 i [[Drøbak]], oppvokst i [[Kristiania]]), som var en av de yngste av de domfelte, bare 12 år gammel ble dømt til 10 slag ris. Dette hadde nok liten preventiv virkning da han i de neste 20 årene befinner seg både i [[Botsfengselet]] på på [[Slaveriet på Akershus]] for tyveri og innbrudd. Da han ble løslatt i 1901 hadde han sont seks ganger. Hva den da rundt 33 år gamle mannen gjorde videre etter en slik ungdomstid er ikke kjent, men er ikke i srafferegisterne.		Verre er det med nr. 25 Bernt Johan «Tollepinden» Thorkildsen (født 12. september 1867 i [[Drøbak]], oppvokst i [[Kristiania]]), som var en av de yngste av de domfelte, bare 12 år gammel ble dømt til 10 slag ris. Dette hadde nok liten preventiv virkning da han i de neste 20 årene befinner seg både i [[Botsfengselet]] på [[Slaveriet på Akershus]] for tyveri og innbrudd. Da han ble løslatt i 1901 hadde han sont seks ganger. Hva den da rundt 33 år gamle mannen gjorde videre etter en slik ungdomstid er ikke kjent, men er ikke i srafferegisterne.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: overlenking, kategorijustering

2024-01-10T07:32:28Z

overlenking, kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2024 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Schibbye.jpg\|Verkseier [[Lauritz Benedictus Schibbye]] fotografert med sin hustru Antonette Vilhelmine 26 år senere, samme år som de begge døde.\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1906}}		<onlyinclude>{{thumb\|Schibbye.jpg\|Verkseier [[Lauritz Benedictus Schibbye]] fotografert med sin hustru Antonette Vilhelmine 26 år senere, samme år som de begge døde.\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1906}}
	'''[[Schibbyeslaget]]''' var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] i [[Aker herred\|Aker]]/[[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Kristiania]] for høyere lønninger ved teglverkene i [[Aker ~~herred\|Aker]]~~. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene slik at de fikk de samme rammebetingelsene. Dette gikk eieren av [[Ensjø teglverk]], [[Lauritz Benedictus Schibbye]], sterkt imot, og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham. Schibbyes teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.</onlyinclude>		'''[[Schibbyeslaget]]''' var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] i [[Aker herred\|Aker]]/[[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Kristiania]] for høyere lønninger ved teglverkene i Aker. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene slik at de fikk de samme rammebetingelsene. Dette gikk eieren av [[Ensjø teglverk]], [[Lauritz Benedictus Schibbye]], sterkt imot, og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham. Schibbyes teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 135:		Linje 135:

	[[Kategori:Opprør]]		[[Kategori:Opprør]]
	~~[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]~~
	[[Kategori:Arbeidskonflikter]]		[[Kategori:Arbeidskonflikter]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Marthe Glad: F2 + onlyinclude

2023-09-29T11:09:50Z

F2 + onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Schibbye.jpg\|Verkseier [[Lauritz Benedictus Schibbye]] fotografert med sin hustru Antonette Vilhelmine 26 år senere, samme år som de begge døde.\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1906}}		<onlyinclude>{{thumb\|Schibbye.jpg\|Verkseier [[Lauritz Benedictus Schibbye]] fotografert med sin hustru Antonette Vilhelmine 26 år senere, samme år som de begge døde.\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1906}}
	'''[[Schibbyeslaget]]''' var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] i [[Aker herred\|Aker]]/[[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Kristiania]] for høyere lønninger ved teglverkene i [[Aker herred\|Aker]]. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene slik at de fikk de samme rammebetingelsene. Dette gikk eieren av [[Ensjø teglverk]], [[Lauritz Benedictus Schibbye]], sterkt imot, og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham. Schibbyes teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.		'''[[Schibbyeslaget]]''' var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] i [[Aker herred\|Aker]]/[[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Kristiania]] for høyere lønninger ved teglverkene i [[Aker herred\|Aker]]. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene slik at de fikk de samme rammebetingelsene. Dette gikk eieren av [[Ensjø teglverk]], [[Lauritz Benedictus Schibbye]], sterkt imot, og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham. Schibbyes teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 142:		Linje 142:
	[[Kategori:Ensjø]]		[[Kategori:Ensjø]]
	[[Kategori:1880]]		[[Kategori:1880]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde»

2023-08-21T08:00:44Z

Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:00
Linje 31:		Linje 31:
	Den neste dagen var soldatene på plass allerede fram kl 05:00 om morgenen. Etter hvert kom folk til og det ble ståk og rop, og da fogd Kierulf ville tale til forsamlingen ble han møtte med hånlatter og steinkasting.		Den neste dagen var soldatene på plass allerede fram kl 05:00 om morgenen. Etter hvert kom folk til og det ble ståk og rop, og da fogd Kierulf ville tale til forsamlingen ble han møtte med hånlatter og steinkasting.

	[[Straffeloven av 1842]], kap. 10 (Om Forbrydelser imod den offentlige Myndighed) § 9 - 11 måtte bli lest opp tre ganger før det kunne brukes militære styrker mot en folkegruppe. Første opplesning gjorde ikke noe inntrykk for folkegruppen og da andre gangs opplesning ble begynt, ble dette stadig avbrudt av steinkasting. Det endte med at opplesningen ble foretatt bak et gjerde og bare en militær leder hørte det. Tredje gangs opplesning ble aldri noe av, da styrkene gikk til aksjon før det ble tid til opplesing. Men siden Opprørsloven ~~hadde~~ hadde blitt lest tre ganger, var det fortsatt de sivile myndigheter som hadde kommandoen, og fogden la ned forbud mot bruk av bajonetter og skarpe sverd, noe han fikk kritikk for i ettertid.		[[Straffeloven av 1842]], kap. 10 (Om Forbrydelser imod den offentlige Myndighed) § 9 - 11 måtte bli lest opp tre ganger før det kunne brukes militære styrker mot en folkegruppe. Første opplesning gjorde ikke noe inntrykk for folkegruppen og da andre gangs opplesning ble begynt, ble dette stadig avbrudt av steinkasting. Det endte med at opplesningen ble foretatt bak et gjerde og bare en militær leder hørte det. Tredje gangs opplesning ble aldri noe av, da styrkene gikk til aksjon før det ble tid til opplesing. Men siden Opprørsloven hadde blitt lest tre ganger, var det fortsatt de sivile myndigheter som hadde kommandoen, og fogden la ned forbud mot bruk av bajonetter og skarpe sverd, noe han fikk kritikk for i ettertid.

	De militære styrkene drev folkemengden over [[Hovinbekken]] og Normannsløkka opp mot [[Kampen park]]. Her kom ikke kavaleristene opp, da det haglet med stein over dem. Da soldatene trakk seg tilbake, kom menneskemengden etter, men ble raskt slått tilbake da de var nede på sletta og ble drevet opp igjen. Da kom det militære forsterkninger i form av artillerister og de lyktes da med å få spredt folkemengden. To [[underoffiser]]er og 11 menige ble skadet. Antall skadet blant opprørerne er ikke kjent, bortsett fra en av de arresterte som ble sendt til [[Rikshospitalet]] på grunn av store sår i bakhodet.		De militære styrkene drev folkemengden over [[Hovinbekken]] og Normannsløkka opp mot [[Kampen park]]. Her kom ikke kavaleristene opp, da det haglet med stein over dem. Da soldatene trakk seg tilbake, kom menneskemengden etter, men ble raskt slått tilbake da de var nede på sletta og ble drevet opp igjen. Da kom det militære forsterkninger i form av artillerister og de lyktes da med å få spredt folkemengden. To [[underoffiser]]er og 11 menige ble skadet. Antall skadet blant opprørerne er ikke kjent, bortsett fra en av de arresterte som ble sendt til [[Rikshospitalet]] på grunn av store sår i bakhodet.

Kallrustad: korr., kan F-merkes

2023-06-22T06:48:20Z

korr., kan F-merkes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 06:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Schibbye.jpg\|Verkseier [[Lauritz Benedictus Schibbye]] fotografert med sin hustru Antonette Vilhelmine 26 år senere, samme år som de begge døde.\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1906}}		{{thumb\|Schibbye.jpg\|Verkseier [[Lauritz Benedictus Schibbye]] fotografert med sin hustru Antonette Vilhelmine 26 år senere, samme år som de begge døde.\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1906}}
	'''[[Schibbyeslaget]]''' var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] i [[Aker herred\|Aker]]/[[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Kristiania]] for høyere lønninger ved teglverkene i [[Aker herred\|Aker]]. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene slik at de fikk de samme rammebetingelsene. Dette gikk eieren av av [[Ensjø teglverk]], [[Lauritz Benedictus Schibbye]] sterkt imot og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham ~~og hans~~ teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.		'''[[Schibbyeslaget]]''' var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] i [[Aker herred\|Aker]]/[[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Kristiania]] for høyere lønninger ved teglverkene i [[Aker herred\|Aker]]. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene slik at de fikk de samme rammebetingelsene. Dette gikk eieren av [[Ensjø teglverk]], [[Lauritz Benedictus Schibbye]], sterkt imot, og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham. Schibbyes teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 142:		Linje 142:
	[[Kategori:Ensjø]]		[[Kategori:Ensjø]]
	[[Kategori:1880]]		[[Kategori:1880]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* De involverte */

2023-03-27T16:33:42Z

De involverte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 16:33
Linje 47:		Linje 47:
	Men de deltakende hadde en ting til felles, de var fra området og det hele framstår som et lokalt oppgjør. De fleste av de tiltalte bodde på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] eller [[Rodeløkka]], og bare noen få fra andre arbeiderstøk på [[Østkanten (Oslo)\|Østkanten]].		Men de deltakende hadde en ting til felles, de var fra området og det hele framstår som et lokalt oppgjør. De fleste av de tiltalte bodde på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] eller [[Rodeløkka]], og bare noen få fra andre arbeiderstøk på [[Østkanten (Oslo)\|Østkanten]].

	Både øyenvitneskildringer fra både arbeidere og fra øvrighetspersonene, samt også de dømte tyder på at de pågående og aktive primært ikke var teglverksarbeidere, men særlig unge gutter, og også noen unge jenter. Guttene blir omtalt som gategutter og ~~«unngdommelig~~ Pøbel» i alderen 12 til 20 år.		Både øyenvitneskildringer fra både arbeidere og fra øvrighetspersonene, samt også de dømte tyder på at de pågående og aktive primært ikke var teglverksarbeidere, men særlig unge gutter, og også noen unge jenter. Guttene blir omtalt som gategutter og «ungdommelig Pøbel» i alderen 12 til 20 år.

	Av de dømte var halvparten under 20 år, særlig i 15–16 års alderen, den yngste bare 12 år. I forhørsprotokollene var den aller yngste steinkasteren, en gutt med kallenavnet «Labben» bare sju år.		Av de dømte var halvparten under 20 år, særlig i 15–16 års alderen, den yngste bare 12 år. I forhørsprotokollene var den aller yngste steinkasteren, en gutt med kallenavnet «Labben» bare sju år.

PaulVIF: /* 21. mai */

2023-03-27T16:31:40Z

21. mai

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 16:31
Linje 33:		Linje 33:
	[[Straffeloven av 1842]], kap. 10 (Om Forbrydelser imod den offentlige Myndighed) § 9 - 11 måtte bli lest opp tre ganger før det kunne brukes militære styrker mot en folkegruppe. Første opplesning gjorde ikke noe inntrykk for folkegruppen og da andre gangs opplesning ble begynt, ble dette stadig avbrudt av steinkasting. Det endte med at opplesningen ble foretatt bak et gjerde og bare en militær leder hørte det. Tredje gangs opplesning ble aldri noe av, da styrkene gikk til aksjon før det ble tid til opplesing. Men siden Opprørsloven hadde hadde blitt lest tre ganger, var det fortsatt de sivile myndigheter som hadde kommandoen, og fogden la ned forbud mot bruk av bajonetter og skarpe sverd, noe han fikk kritikk for i ettertid.		[[Straffeloven av 1842]], kap. 10 (Om Forbrydelser imod den offentlige Myndighed) § 9 - 11 måtte bli lest opp tre ganger før det kunne brukes militære styrker mot en folkegruppe. Første opplesning gjorde ikke noe inntrykk for folkegruppen og da andre gangs opplesning ble begynt, ble dette stadig avbrudt av steinkasting. Det endte med at opplesningen ble foretatt bak et gjerde og bare en militær leder hørte det. Tredje gangs opplesning ble aldri noe av, da styrkene gikk til aksjon før det ble tid til opplesing. Men siden Opprørsloven hadde hadde blitt lest tre ganger, var det fortsatt de sivile myndigheter som hadde kommandoen, og fogden la ned forbud mot bruk av bajonetter og skarpe sverd, noe han fikk kritikk for i ettertid.

	De militære styrkene drev folkemengden over [[Hovinbekken]] og Normannsløkka opp mot [[Kampen park]]. Her kom ikke kavaleristene opp, da det haglet med stein over dem. Da soldatene trakk seg tilbake, kom menneskemengden etter, men ble ~~rast~~ slått tilbake da de var nede på sletta og ble drevet opp igjen. Da kom det militære forsterkninger i form av artillerister og de lyktes da med å få spredt folkemengden. To [[underoffiser]]er og 11 menige ble skadet. Antall skadet blant opprørerne er ikke kjent, bortsett fra en av de arresterte som ble sendt til [[Rikshospitalet]] på grunn av store sår i bakhodet.		De militære styrkene drev folkemengden over [[Hovinbekken]] og Normannsløkka opp mot [[Kampen park]]. Her kom ikke kavaleristene opp, da det haglet med stein over dem. Da soldatene trakk seg tilbake, kom menneskemengden etter, men ble raskt slått tilbake da de var nede på sletta og ble drevet opp igjen. Da kom det militære forsterkninger i form av artillerister og de lyktes da med å få spredt folkemengden. To [[underoffiser]]er og 11 menige ble skadet. Antall skadet blant opprørerne er ikke kjent, bortsett fra en av de arresterte som ble sendt til [[Rikshospitalet]] på grunn av store sår i bakhodet.

	=== De følgende dagene ===		=== De følgende dagene ===

PaulVIF: /* 21. mai */

2023-03-27T16:31:11Z

21. mai

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 16:31
Linje 33:		Linje 33:
	[[Straffeloven av 1842]], kap. 10 (Om Forbrydelser imod den offentlige Myndighed) § 9 - 11 måtte bli lest opp tre ganger før det kunne brukes militære styrker mot en folkegruppe. Første opplesning gjorde ikke noe inntrykk for folkegruppen og da andre gangs opplesning ble begynt, ble dette stadig avbrudt av steinkasting. Det endte med at opplesningen ble foretatt bak et gjerde og bare en militær leder hørte det. Tredje gangs opplesning ble aldri noe av, da styrkene gikk til aksjon før det ble tid til opplesing. Men siden Opprørsloven hadde hadde blitt lest tre ganger, var det fortsatt de sivile myndigheter som hadde kommandoen, og fogden la ned forbud mot bruk av bajonetter og skarpe sverd, noe han fikk kritikk for i ettertid.		[[Straffeloven av 1842]], kap. 10 (Om Forbrydelser imod den offentlige Myndighed) § 9 - 11 måtte bli lest opp tre ganger før det kunne brukes militære styrker mot en folkegruppe. Første opplesning gjorde ikke noe inntrykk for folkegruppen og da andre gangs opplesning ble begynt, ble dette stadig avbrudt av steinkasting. Det endte med at opplesningen ble foretatt bak et gjerde og bare en militær leder hørte det. Tredje gangs opplesning ble aldri noe av, da styrkene gikk til aksjon før det ble tid til opplesing. Men siden Opprørsloven hadde hadde blitt lest tre ganger, var det fortsatt de sivile myndigheter som hadde kommandoen, og fogden la ned forbud mot bruk av bajonetter og skarpe sverd, noe han fikk kritikk for i ettertid.

	De militære styrkene drev folkemengden over [[Hovinbekken]] og Normannsløkka opp mot [[Kampen park]]. Her kom ikke kavaleristene opp, da det haglet med stein over dem. Da ~~solodatene~~ trakk seg tilbake, kom menneskemengden etter, men ble rast slått tilbake da de var nede på sletta og ble drevet opp igjen. Da kom det militære forsterkninger i form av artillerister og de lyktes da med å få spredt folkemengden. To [[underoffiser]]er og 11 menige ble skadet. Antall skadet blant opprørerne er ikke kjent, bortsett fra en av de arresterte som ble sendt til [[Rikshospitalet]] på grunn av store sår i bakhodet.		De militære styrkene drev folkemengden over [[Hovinbekken]] og Normannsløkka opp mot [[Kampen park]]. Her kom ikke kavaleristene opp, da det haglet med stein over dem. Da soldatene trakk seg tilbake, kom menneskemengden etter, men ble rast slått tilbake da de var nede på sletta og ble drevet opp igjen. Da kom det militære forsterkninger i form av artillerister og de lyktes da med å få spredt folkemengden. To [[underoffiser]]er og 11 menige ble skadet. Antall skadet blant opprørerne er ikke kjent, bortsett fra en av de arresterte som ble sendt til [[Rikshospitalet]] på grunn av store sår i bakhodet.

	=== De følgende dagene ===		=== De følgende dagene ===

PaulVIF: /* 21. mai */

2023-03-27T16:30:42Z

21. mai

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 16:30
Linje 33:		Linje 33:
	[[Straffeloven av 1842]], kap. 10 (Om Forbrydelser imod den offentlige Myndighed) § 9 - 11 måtte bli lest opp tre ganger før det kunne brukes militære styrker mot en folkegruppe. Første opplesning gjorde ikke noe inntrykk for folkegruppen og da andre gangs opplesning ble begynt, ble dette stadig avbrudt av steinkasting. Det endte med at opplesningen ble foretatt bak et gjerde og bare en militær leder hørte det. Tredje gangs opplesning ble aldri noe av, da styrkene gikk til aksjon før det ble tid til opplesing. Men siden Opprørsloven hadde hadde blitt lest tre ganger, var det fortsatt de sivile myndigheter som hadde kommandoen, og fogden la ned forbud mot bruk av bajonetter og skarpe sverd, noe han fikk kritikk for i ettertid.		[[Straffeloven av 1842]], kap. 10 (Om Forbrydelser imod den offentlige Myndighed) § 9 - 11 måtte bli lest opp tre ganger før det kunne brukes militære styrker mot en folkegruppe. Første opplesning gjorde ikke noe inntrykk for folkegruppen og da andre gangs opplesning ble begynt, ble dette stadig avbrudt av steinkasting. Det endte med at opplesningen ble foretatt bak et gjerde og bare en militær leder hørte det. Tredje gangs opplesning ble aldri noe av, da styrkene gikk til aksjon før det ble tid til opplesing. Men siden Opprørsloven hadde hadde blitt lest tre ganger, var det fortsatt de sivile myndigheter som hadde kommandoen, og fogden la ned forbud mot bruk av bajonetter og skarpe sverd, noe han fikk kritikk for i ettertid.

	De militære styrkene drev ~~folkemelngden~~ over [[Hovinbekken]] og Normannsløkka opp mot [[Kampen park]]. Her kom ikke kavaleristene opp, da det haglet med stein over dem. Da solodatene trakk seg tilbake, kom menneskemengden etter, men ble rast slått tilbake da de var nede på sletta og ble drevet opp igjen. Da kom det militære forsterkninger i form av artillerister og de lyktes da med å få spredt folkemengden. To [[underoffiser]]er og 11 menige ble skadet. Antall skadet blant opprørerne er ikke kjent, bortsett fra en av de arresterte som ble sendt til [[Rikshospitalet]] på grunn av store sår i bakhodet.		De militære styrkene drev folkemengden over [[Hovinbekken]] og Normannsløkka opp mot [[Kampen park]]. Her kom ikke kavaleristene opp, da det haglet med stein over dem. Da solodatene trakk seg tilbake, kom menneskemengden etter, men ble rast slått tilbake da de var nede på sletta og ble drevet opp igjen. Da kom det militære forsterkninger i form av artillerister og de lyktes da med å få spredt folkemengden. To [[underoffiser]]er og 11 menige ble skadet. Antall skadet blant opprørerne er ikke kjent, bortsett fra en av de arresterte som ble sendt til [[Rikshospitalet]] på grunn av store sår i bakhodet.

	=== De følgende dagene ===		=== De følgende dagene ===

PaulVIF: /* 21. mai */

2023-03-27T16:30:18Z

21. mai

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 16:30
Linje 31:		Linje 31:
	Den neste dagen var soldatene på plass allerede fram kl 05:00 om morgenen. Etter hvert kom folk til og det ble ståk og rop, og da fogd Kierulf ville tale til forsamlingen ble han møtte med hånlatter og steinkasting.		Den neste dagen var soldatene på plass allerede fram kl 05:00 om morgenen. Etter hvert kom folk til og det ble ståk og rop, og da fogd Kierulf ville tale til forsamlingen ble han møtte med hånlatter og steinkasting.

	[[Straffeloven av 1842]], kap. 10 (Om Forbrydelser imod den offentlige Myndighed) § 9 - 11 måtte bli lest opp tre ganger før det kunne brukes militære styrker mot en folkegruppe. Første ~~opplesnig~~ gjorde ikke noe inntrykk for folkegruppen og da andre gangs opplesning ble begynt, ble dette stadig avbrudt av steinkasting. Det endte med at opplesningen ble foretatt bak et gjerde og bare en militær leder hørte det. Tredje gangs opplesning ble aldri noe av, da styrkene gikk til aksjon før det ble tid til opplesing. Men siden Opprørsloven hadde hadde blitt lest tre ganger, var det fortsatt de sivile myndigheter som hadde kommandoen, og ~~fogd~~ la ned forbud mot bruk av bajonetter og skarpe sverd, noe han fikk kritikk for i ettertid.		[[Straffeloven av 1842]], kap. 10 (Om Forbrydelser imod den offentlige Myndighed) § 9 - 11 måtte bli lest opp tre ganger før det kunne brukes militære styrker mot en folkegruppe. Første opplesning gjorde ikke noe inntrykk for folkegruppen og da andre gangs opplesning ble begynt, ble dette stadig avbrudt av steinkasting. Det endte med at opplesningen ble foretatt bak et gjerde og bare en militær leder hørte det. Tredje gangs opplesning ble aldri noe av, da styrkene gikk til aksjon før det ble tid til opplesing. Men siden Opprørsloven hadde hadde blitt lest tre ganger, var det fortsatt de sivile myndigheter som hadde kommandoen, og fogden la ned forbud mot bruk av bajonetter og skarpe sverd, noe han fikk kritikk for i ettertid.

	De militære styrkene drev folkemelngden over [[Hovinbekken]] og Normannsløkka opp mot [[Kampen park]]. Her kom ikke kavaleristene opp, da det haglet med stein over dem. Da solodatene trakk seg tilbake, kom menneskemengden etter, men ble rast slått tilbake da de var nede på sletta og ble drevet opp igjen. Da kom det militære forsterkninger i form av artillerister og de lyktes da med å få spredt folkemengden. To [[underoffiser]]er og 11 menige ble skadet. Antall skadet blant opprørerne er ikke kjent, bortsett fra en av de arresterte som ble sendt til [[Rikshospitalet]] på grunn av store sår i bakhodet.		De militære styrkene drev folkemelngden over [[Hovinbekken]] og Normannsløkka opp mot [[Kampen park]]. Her kom ikke kavaleristene opp, da det haglet med stein over dem. Da solodatene trakk seg tilbake, kom menneskemengden etter, men ble rast slått tilbake da de var nede på sletta og ble drevet opp igjen. Da kom det militære forsterkninger i form av artillerister og de lyktes da med å få spredt folkemengden. To [[underoffiser]]er og 11 menige ble skadet. Antall skadet blant opprørerne er ikke kjent, bortsett fra en av de arresterte som ble sendt til [[Rikshospitalet]] på grunn av store sår i bakhodet.