Schimmelmanns glassverk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: ingress, mellomtitler, omrokkering og omskriving

2023-08-11T13:40:20Z

ingress, mellomtitler, omrokkering og omskriving

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 13:40
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Carsten anker.jpeg\|miniatyr\|Carsten Anker]]		[[Fil:Carsten anker.jpeg\|miniatyr\|Carsten Anker]]'''[[Schimmelmanns glassverk]]''' på tomta til garden Hov i [[Hurum kommune\|Hurum]] sto ferdig i 1782 og samme år ble glassovnene fyrt opp. Det var [[Carsten Anker]] (1747–1724) som hadde tatt initiativet til glassverket, og som fikk bygslet tomta i 1779.

	~~== '''[[Verksøya]]~~ i ~~[[Hurum]]''' ==~~		Anker ønsket å øke glassproduksjonen i Norge, slik at den kunne dekke de forente rikers - Norges og Danmarks - behov for bruksglass, vindusglass og flasker. Det var flaskeproduksjonen som ble lagt til "Verket".
	~~Går en fra fergeleiet langs stranda østover et par hundre meter~~, ~~vil en i sjøen se restene av gamle påler. Glassverkets brygge lå her~~ og ~~her ble glassproduktene lastet om bord i skutene. For det meste var det flasker i brunt glass. Det kan en lett konstatere på stedet,~~ for ~~på stranda og i sjøen ligger en mengde glasskår. Er en heldig~~, ~~kan en finne flaskebunner~~ og ~~større biter av~~ flasker som ble ~~knust og ikke kom lengre enn hit~~.

	Glassverket ga Verket<ref>'''Verket''' er et lite tettsted og en grunnkrets på Hurumlandet i Asker kommune i Viken fylke, tidligere i Hurum kommune i Buskerud. Tettstedet ligger ved Drammensfjorden, på østsida av ~~Svelvikstrømmen~~. ~~Verket har rundt 130 innbyggere, men regnes av Statistisk sentralbyrå som~~ en ~~del~~ av ~~Svelvik tettsted. (wikipedia.org)</ref> nytt stedsnavn. Før glassverkets tid het halvøyas sørlige del Strømsmoen. ''Verketsøya''<ref>Verksøya ligger i~~ Drammensfjorden på ~~østsida av Svelvikstrømmen~~, ~~rett sør for tettstedet Verket på Hurumlandet. (wikipedia.org)</ref> hadde også andre navn~~ i ~~gammel tid: først ''Lønøen''~~ og ~~så ''Kroeøen''. Det siste navnet skyldtes trolig at det en gang lå en kro der~~.		Brenselsspørsmålet var av avgjørende betydning. Det kom til en ordning der bøndene på vestsiden av [[Drammensfjorden]] skulle levere brenneved til glassverket og dermed slippe leveringsplikten til [[Sølvverket\|sølvverket på Kongsberg]]. Og om ikke vestsiden kunne levere nok brenne, skulle bygdelagene i Hurum og [[Røyken]] trå til.

	== ~~Carsten Anker~~ ==		==Bygningenes funksjon==
	~~Det~~ var ~~[[Carsten Anker]] (1747 – 1824)~~ som ~~tok initiativet~~ til ~~å legge et glassverk nettopp her~~. ~~Et annet alternativ~~ for ~~stedsplassering~~ var ~~også~~ i ~~[[Hurum]]~~, ~~nemlig på [[Sætre~~ (~~Hurum~~)~~\|Sætre]]~~. ~~Men Verket ble valgt. Det ble bygslet tomt~~ på ~~gården Hovs grunn i 1779~~. ~~Ankers tanke~~ var ~~at glassproduksjonen i Norge burde økes slik den kunne dekke de forente rikers (Norges~~ og ~~Danmarks) behov for bruksglass, vindusglass~~ og ~~flasker. Det var flaskeproduksjonen som ble lagt til Verket~~.		Glassverket var et mønsteranlegg. Fremdeles står flere av de store bygningene, som er blitt tatt i bruk som bolighus og lager. Hele industrianlegget lå langs stranda sør for bygdeveien til sundstedet. Når verksbygningene ble plassert for seg selv nede ved vannkanten, var det nok fordi glasshytta var meget brannfarlig. Som på gårdsbruk flest i Norge, ble det ildsfarlige huset (smia) plassert langt unna de øvrige bygningene. Lagerbygningene for ved og ferdige produkter var av samme grunn plassert ute på øya. En var føre var og hadde anskaffet både en brannsprøyte og 24 brannspann.

	~~Brenselsspørsmålet var~~ av ~~avgjørende betydning~~. ~~Det kom~~ til ~~en ordning at bøndene på vestsiden~~ av ~~[[Drammensfjorden]]~~ skulle ~~levere brenneved til glassverket og dermed slippe leveringsplikten til [[Sølvverket\|sølvverket på Kongsberg]]~~. ~~Bygdelagene~~ i ~~Hurum~~ og ~~[[Røyken]] skulle trå til med ved om vestsiden ikke kunne levere nok brenne~~.		De øvrige bygninger, der verksfolket skulle bo, ble bygd i god avstand fra driftsbygningene på oversiden av bygdeveien. Forvalterboligen hadde hele ni rom + kjøkken og uthus. De åtte husene for arbeiderne var alle innrettet for to familier med stue, kammers og kjøkken til hver av familiene. På den store åpne plassen foran bygningene ble det plantet frukttrær, stikkelsbær- og ripsbusker, og der skulle det dyrkes grønnsaker. Om poteten var tatt i bruk der, sier beretningene ingenting om, men det er vel tvilsomt, i alle fall de første årene. Bak våningshusene var det to bryggerhus, et med stor bakerovn, et stort vedskjul og ytterligere et stort uthus.

	== ~~Ferdigstillelse~~ ==		==Verksskole ==
	~~I 1782 sto verket ferdig og en gang etter oktober måned det året~~ ble ~~glassovnene fyrt opp~~. - Det var ~~blitt et mønsteranlegg~~. ~~Fremdeles står flere av de store bygningene der~~, ~~i vår tid tatt i bruk som bolighus og lager~~. ~~Hele industrianlegget lå langs stranda sør for bygdeveien til sundstedet~~. ~~Når verksbygningene ble plassert for seg selv nede ved vannkanten,~~ var ~~det sikkert for at glasshytta ble regnet~~ for ~~å være meget brannfarlig. Det~~ var ~~her~~ som ~~ved gårdsbruk flest i Norge, det ildsfarlige huset (smia)~~ ble ~~plassert langt unna de øvrige bygningene. Lagerbygningene for~~ ved ~~og ferdige produkter var plassert ute~~ på ~~øya også av samme grunn. En var føre vàr og hadde anskaffet både en brannsprøyte og 24 brannspann~~.		Fastskole (verksskole) ble opprettet i egen bygning fra 1789. Det var én klasse ved skolen. Arbeiderne skulle betale tilskudd til skolen på 2 skilling per tjente daler, det vil si en skoleskatt på 8 %. Den første læreren het Engebret Rønning. Hans årslønn var 78 riksdaler. Undervisningsplan og instruks for læreren var lik den som ble brukt ved [[Hadeland Glassverk\|Hadeland glassverk]] på [[Jevnaker]].

	~~De øvrige bygninger~~, ~~der verksfolket skulle bo, ble bygd~~ i ~~god avstand fra driftsbygningene på oversiden~~ av ~~bygdeveien~~. ~~Forvalterboligen hadde hele 9 rom + kjøkken og uthus. De 8 husene for arbeiderne var alle innrettet for to familier med stue~~, ~~kammers og kjøkken til hver av familiene~~. ~~På den store åpne plassen foran bygningene ble~~ det ~~plantet frukttrær, stikkelsbær- og ripsbusker og der skulle det dyrkes grønnsaker. Om poteten~~ var ~~tatt i bruk der, sier beretningene ingenting om, men~~ det ~~er vel tvilsomt,~~ i ~~alle fall de første årene~~. ~~Bak våningshusene var plassert to bryggerhus~~, ~~et med stor bakerovn, et stort vedskjul~~ og ~~ytterligere et stort uthus~~.		==Minner etter glassverket==
			Går en fra fergeleiet langs stranda østover et par hundre meter, vil en i sjøen se restene av gamle påler. Her lå glassverkets brygge, der glassproduktene ble lastet om bord i skutene. For det meste var det flasker i brunt glass. Fortsatt ligger det en mengde glasskår, flaskebunner og større biter av flasker på stranda og i sjøen.

	~~[https~~:~~//no~~.~~wikipedia~~.~~org/wiki/Lov_om_almueskolev%C3%A6senet Fastskole] (verksskole) i egen bygning ble opprettet fra 1789~~. Det ~~var én klasse ved skolen. Arbeiderne skulle betale tilskudd til skolen på 2 skilling per tjente daler, dvs.~~ en skoleskatt på 8 %. Første læreren het Engebret Rønning. Hans årslønn var 78 riksdaler. Undervisningsplan og instruks for læreren var lik den som ble brukt ved [[Hadeland Glassverk\|Hadeland glassverk]] på [[Jevnaker]].		==Stedsnavn==
			Glassverket ga et nytt stedsnavn til området: Verket. Før glassverkets tid het halvøyas sørlige del Strømsmoen. I gammel tid hadde også øya, som fikk navnet Verketsøya'','' andre navn: først Lønøen og så Kroeøen. Det siste navnet skyldtes trolig at det en gang lå en kro der.

			== Kilder og litteratur==
			*Basert på en artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no, skrevet av Nils Johan Rønniksen.
	~~''Kilde:''~~		{{Historieboka.no}}
	*historieboka.no ~~med råtekst~~ av Nils Johan Rønniksen

	~~{{historieboka oppfølging}}~~{{Historieboka.no}}
	[[Kategori:Glassverk]]		[[Kategori:Glassverk]]
	[[Kategori:Hurum]]		[[Kategori:Hurum]]
	[[Kategori:1700-tallet]]		[[Kategori:1700-tallet]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Glassverket på Verket i Hurum til Schimmelmanns glassverk

2023-08-11T13:10:21Z

Marianne Wiig flyttet siden Glassverket på Verket i Hurum til Schimmelmanns glassverk

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 13:10
(Ingen forskjell)

Egil Øygard: Korrigert bilde, satt inn avsnitt og referanser

2021-05-05T06:01:08Z

Korrigert bilde, satt inn avsnitt og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 06:01
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''Går en fra fergeleiet ved~~ [[~~Verksøya~~]] ~~i [[Hurum]]'''~~		[[Fil:Carsten anker.jpeg\|miniatyr\|Carsten Anker]]

	langs stranda østover et par hundre meter, vil en i sjøen se restene av gamle påler. Glassverkets brygge lå her og her ble glassproduktene lastet om bord i skutene. For det meste var det flasker i brunt glass. Det kan en lett konstatere på stedet, for på stranda og i sjøen ligger en mengde glasskår. Er en heldig, kan en finne flaskebunner og større biter av flasker som ble knust og ikke kom lengre enn hit.		== '''[[Verksøya]] i [[Hurum]]''' ==
			Går en fra fergeleiet langs stranda østover et par hundre meter, vil en i sjøen se restene av gamle påler. Glassverkets brygge lå her og her ble glassproduktene lastet om bord i skutene. For det meste var det flasker i brunt glass. Det kan en lett konstatere på stedet, for på stranda og i sjøen ligger en mengde glasskår. Er en heldig, kan en finne flaskebunner og større biter av flasker som ble knust og ikke kom lengre enn hit.

			Glassverket ga Verket<ref>'''Verket''' er et lite tettsted og en grunnkrets på Hurumlandet i Asker kommune i Viken fylke, tidligere i Hurum kommune i Buskerud. Tettstedet ligger ved Drammensfjorden, på østsida av Svelvikstrømmen. Verket har rundt 130 innbyggere, men regnes av Statistisk sentralbyrå som en del av Svelvik tettsted. (wikipedia.org)</ref> nytt stedsnavn. Før glassverkets tid het halvøyas sørlige del Strømsmoen. ''Verketsøya''<ref>Verksøya ligger i Drammensfjorden på østsida av Svelvikstrømmen, rett sør for tettstedet Verket på Hurumlandet. (wikipedia.org)</ref> hadde også andre navn i gammel tid: først ''Lønøen'' og så ''Kroeøen''. Det siste navnet skyldtes trolig at det en gang lå en kro der.

	Glassverket ga Verket nytt stedsnavn. Før glassverkets tid het halvøyas sørlige del Strømsmoen. ''Verketsøya'' hadde også andre navn i gammel tid: først ''Lønøen'' og så ''Kroeøen''. Det siste navnet skyldtes trolig at det en gang lå en kro der.		== Carsten Anker ==
			Det var [[Carsten Anker]] (1747 – 1824) som tok initiativet til å legge et glassverk nettopp her. Et annet alternativ for stedsplassering var også i [[Hurum]], nemlig på [[Sætre (Hurum)\|Sætre]]. Men Verket ble valgt. Det ble bygslet tomt på gården Hovs grunn i 1779. Ankers tanke var at glassproduksjonen i Norge burde økes slik den kunne dekke de forente rikers (Norges og Danmarks) behov for bruksglass, vindusglass og flasker. Det var flaskeproduksjonen som ble lagt til Verket.
	~~'''Carsten Anker'''~~
	~~[[Fil:Carsten anker.jpeg\|rammeløs\|venstre\|~~Carsten Anker]]
	Det var [[Carsten Anker]] (1747 – 1824) som tok initiativet til å legge et glassverk nettopp her. Et annet alternativ for stedsplassering var også i [[Hurum]], nemlig på [[Sætre]]. Men Verket ble valgt. Det ble bygslet tomt på gården Hovs grunn i 1779. Ankers tanke var at glassproduksjonen i Norge burde økes slik den kunne dekke de forente rikers (Norges og Danmarks) behov for bruksglass, vindusglass og flasker. Det var flaskeproduksjonen som ble lagt til Verket.


	Brenselsspørsmålet var av avgjørende betydning. Det kom til en ordning at bøndene på vestsiden av [[Drammensfjorden]] skulle levere brenneved til glassverket og dermed slippe leveringsplikten til [[Sølvverket\|sølvverket på Kongsberg]]. Bygdelagene i Hurum og [[Røyken]] skulle trå til med ved om vestsiden ikke kunne levere nok brenne.		Brenselsspørsmålet var av avgjørende betydning. Det kom til en ordning at bøndene på vestsiden av [[Drammensfjorden]] skulle levere brenneved til glassverket og dermed slippe leveringsplikten til [[Sølvverket\|sølvverket på Kongsberg]]. Bygdelagene i Hurum og [[Røyken]] skulle trå til med ved om vestsiden ikke kunne levere nok brenne.

			== Ferdigstillelse ==
	I 1782 sto verket ferdig og en gang etter oktober måned det året ble glassovnene fyrt opp. - Det var blitt et mønsteranlegg. Fremdeles står flere av de store bygningene der, i vår tid tatt i bruk som bolighus og lager. Hele industrianlegget lå langs stranda sør for bygdeveien til sundstedet. Når verksbygningene ble plassert for seg selv nede ved vannkanten, var det sikkert for at glasshytta ble regnet for å være meget brannfarlig. Det var her som ved gårdsbruk flest i Norge, det ildsfarlige huset (smia) ble plassert langt unna de øvrige bygningene. Lagerbygningene for ved og ferdige produkter var plassert ute på øya også av samme grunn. En var føre vàr og hadde anskaffet både en brannsprøyte og 24 brannspann.		I 1782 sto verket ferdig og en gang etter oktober måned det året ble glassovnene fyrt opp. - Det var blitt et mønsteranlegg. Fremdeles står flere av de store bygningene der, i vår tid tatt i bruk som bolighus og lager. Hele industrianlegget lå langs stranda sør for bygdeveien til sundstedet. Når verksbygningene ble plassert for seg selv nede ved vannkanten, var det sikkert for at glasshytta ble regnet for å være meget brannfarlig. Det var her som ved gårdsbruk flest i Norge, det ildsfarlige huset (smia) ble plassert langt unna de øvrige bygningene. Lagerbygningene for ved og ferdige produkter var plassert ute på øya også av samme grunn. En var føre vàr og hadde anskaffet både en brannsprøyte og 24 brannspann.


	De øvrige bygninger, der verksfolket skulle bo, ble bygd i god avstand fra driftsbygningene på oversiden av bygdeveien. Forvalterboligen hadde hele 9 rom + kjøkken og uthus. De 8 husene for arbeiderne var alle innrettet for to familier med stue, kammers og kjøkken til hver av familiene. På den store åpne plassen foran bygningene ble det plantet frukttrær, stikkelsbær- og ripsbusker og der skulle det dyrkes grønnsaker. Om poteten var tatt i bruk der, sier beretningene ingenting om, men det er vel tvilsomt, i alle fall de første årene. Bak våningshusene var plassert to bryggerhus, et med stor bakerovn, et stort vedskjul og ytterligere et stort uthus.		De øvrige bygninger, der verksfolket skulle bo, ble bygd i god avstand fra driftsbygningene på oversiden av bygdeveien. Forvalterboligen hadde hele 9 rom + kjøkken og uthus. De 8 husene for arbeiderne var alle innrettet for to familier med stue, kammers og kjøkken til hver av familiene. På den store åpne plassen foran bygningene ble det plantet frukttrær, stikkelsbær- og ripsbusker og der skulle det dyrkes grønnsaker. Om poteten var tatt i bruk der, sier beretningene ingenting om, men det er vel tvilsomt, i alle fall de første årene. Bak våningshusene var plassert to bryggerhus, et med stor bakerovn, et stort vedskjul og ytterligere et stort uthus.

			[https://no.wikipedia.org/wiki/Lov_om_almueskolev%C3%A6senet Fastskole] (verksskole) i egen bygning ble opprettet fra 1789. Det var én klasse ved skolen. Arbeiderne skulle betale tilskudd til skolen på 2 skilling per tjente daler, dvs. en skoleskatt på 8 %. Første læreren het Engebret Rønning. Hans årslønn var 78 riksdaler. Undervisningsplan og instruks for læreren var lik den som ble brukt ved [[Hadeland Glassverk\|Hadeland glassverk]] på [[Jevnaker]].
	[https://no.wikipedia.org/wiki/Lov_om_almueskolev%C3%A6senet Fastskole] (verksskole) i egen bygning ble opprettet fra 1789. Det var én klasse ved skolen. Arbeiderne skulle betale tilskudd til skolen på 2 skilling per tjente daler, dvs. en skoleskatt på 8 %. Første læreren het [[Engebret Rønning]]. Hans årslønn var 78 riksdaler. Undervisningsplan og instruks for læreren var lik den som ble brukt ved [[~~Hadelands~~ glassverk]] på [[Jevnaker]].



	''Kilde:''		''Kilde:''
	* historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen		*historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen

	{{historieboka oppfølging}}{{Historieboka.no}}		{{historieboka oppfølging}}{{Historieboka.no}}

Egil Øygard: Satt inn kategorier og mal

2021-04-12T18:43:27Z

Satt inn kategorier og mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 18:43
Linje 27:		Linje 27:
	* historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen		* historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen

	{{historieboka oppfølging}}		{{historieboka oppfølging}}{{Historieboka.no}}
			[[Kategori:Glassverk]]
			[[Kategori:Hurum]]
			[[Kategori:1700-tallet]]

Ola Alsvik: Lagt til mal

2021-04-12T12:19:58Z

Lagt til mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 12:19
Linje 26:		Linje 26:
	''Kilde:''		''Kilde:''
	* historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen		* historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen

			{{historieboka oppfølging}}

Egil Øygard: Ny artikkel fra historieboka ukategorisert

2021-04-12T10:42:09Z

Ny artikkel fra historieboka ukategorisert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 10:42
Linje 9:		Linje 9:
	[[Fil:Carsten anker.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Carsten Anker]]		[[Fil:Carsten anker.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Carsten Anker]]
	Det var [[Carsten Anker]] (1747 – 1824) som tok initiativet til å legge et glassverk nettopp her. Et annet alternativ for stedsplassering var også i [[Hurum]], nemlig på [[Sætre]]. Men Verket ble valgt. Det ble bygslet tomt på gården Hovs grunn i 1779. Ankers tanke var at glassproduksjonen i Norge burde økes slik den kunne dekke de forente rikers (Norges og Danmarks) behov for bruksglass, vindusglass og flasker. Det var flaskeproduksjonen som ble lagt til Verket.		Det var [[Carsten Anker]] (1747 – 1824) som tok initiativet til å legge et glassverk nettopp her. Et annet alternativ for stedsplassering var også i [[Hurum]], nemlig på [[Sætre]]. Men Verket ble valgt. Det ble bygslet tomt på gården Hovs grunn i 1779. Ankers tanke var at glassproduksjonen i Norge burde økes slik den kunne dekke de forente rikers (Norges og Danmarks) behov for bruksglass, vindusglass og flasker. Det var flaskeproduksjonen som ble lagt til Verket.


	Brenselsspørsmålet var av avgjørende betydning. Det kom til en ordning at bøndene på vestsiden av [[Drammensfjorden]] skulle levere brenneved til glassverket og dermed slippe leveringsplikten til [[Sølvverket\|sølvverket på Kongsberg]]. Bygdelagene i Hurum og [[Røyken]] skulle trå til med ved om vestsiden ikke kunne levere nok brenne.		Brenselsspørsmålet var av avgjørende betydning. Det kom til en ordning at bøndene på vestsiden av [[Drammensfjorden]] skulle levere brenneved til glassverket og dermed slippe leveringsplikten til [[Sølvverket\|sølvverket på Kongsberg]]. Bygdelagene i Hurum og [[Røyken]] skulle trå til med ved om vestsiden ikke kunne levere nok brenne.


	I 1782 sto verket ferdig og en gang etter oktober måned det året ble glassovnene fyrt opp. - Det var blitt et mønsteranlegg. Fremdeles står flere av de store bygningene der, i vår tid tatt i bruk som bolighus og lager. Hele industrianlegget lå langs stranda sør for bygdeveien til sundstedet. Når verksbygningene ble plassert for seg selv nede ved vannkanten, var det sikkert for at glasshytta ble regnet for å være meget brannfarlig. Det var her som ved gårdsbruk flest i Norge, det ildsfarlige huset (smia) ble plassert langt unna de øvrige bygningene. Lagerbygningene for ved og ferdige produkter var plassert ute på øya også av samme grunn. En var føre vàr og hadde anskaffet både en brannsprøyte og 24 brannspann.		I 1782 sto verket ferdig og en gang etter oktober måned det året ble glassovnene fyrt opp. - Det var blitt et mønsteranlegg. Fremdeles står flere av de store bygningene der, i vår tid tatt i bruk som bolighus og lager. Hele industrianlegget lå langs stranda sør for bygdeveien til sundstedet. Når verksbygningene ble plassert for seg selv nede ved vannkanten, var det sikkert for at glasshytta ble regnet for å være meget brannfarlig. Det var her som ved gårdsbruk flest i Norge, det ildsfarlige huset (smia) ble plassert langt unna de øvrige bygningene. Lagerbygningene for ved og ferdige produkter var plassert ute på øya også av samme grunn. En var føre vàr og hadde anskaffet både en brannsprøyte og 24 brannspann.


	De øvrige bygninger, der verksfolket skulle bo, ble bygd i god avstand fra driftsbygningene på oversiden av bygdeveien. Forvalterboligen hadde hele 9 rom + kjøkken og uthus. De 8 husene for arbeiderne var alle innrettet for to familier med stue, kammers og kjøkken til hver av familiene. På den store åpne plassen foran bygningene ble det plantet frukttrær, stikkelsbær- og ripsbusker og der skulle det dyrkes grønnsaker. Om poteten var tatt i bruk der, sier beretningene ingenting om, men det er vel tvilsomt, i alle fall de første årene. Bak våningshusene var plassert to bryggerhus, et med stor bakerovn, et stort vedskjul og ytterligere et stort uthus.		De øvrige bygninger, der verksfolket skulle bo, ble bygd i god avstand fra driftsbygningene på oversiden av bygdeveien. Forvalterboligen hadde hele 9 rom + kjøkken og uthus. De 8 husene for arbeiderne var alle innrettet for to familier med stue, kammers og kjøkken til hver av familiene. På den store åpne plassen foran bygningene ble det plantet frukttrær, stikkelsbær- og ripsbusker og der skulle det dyrkes grønnsaker. Om poteten var tatt i bruk der, sier beretningene ingenting om, men det er vel tvilsomt, i alle fall de første årene. Bak våningshusene var plassert to bryggerhus, et med stor bakerovn, et stort vedskjul og ytterligere et stort uthus.


	[https://no.wikipedia.org/wiki/Lov_om_almueskolev%C3%A6senet Fastskole] (verksskole) i egen bygning ble opprettet fra 1789. Det var én klasse ved skolen. Arbeiderne skulle betale tilskudd til skolen på 2 skilling per tjente daler, dvs. en skoleskatt på 8 %. Første læreren het [[Engebret Rønning]]. Hans årslønn var 78 riksdaler. Undervisningsplan og instruks for læreren var lik den som ble brukt ved [[Hadelands glassverk]] på [[Jevnaker]].		[https://no.wikipedia.org/wiki/Lov_om_almueskolev%C3%A6senet Fastskole] (verksskole) i egen bygning ble opprettet fra 1789. Det var én klasse ved skolen. Arbeiderne skulle betale tilskudd til skolen på 2 skilling per tjente daler, dvs. en skoleskatt på 8 %. Første læreren het [[Engebret Rønning]]. Hans årslønn var 78 riksdaler. Undervisningsplan og instruks for læreren var lik den som ble brukt ved [[Hadelands glassverk]] på [[Jevnaker]].

Egil Øygard: Ny artikkel fra historieboka ukategorisert

2021-04-12T10:40:27Z

Ny artikkel fra historieboka ukategorisert

Ny side

'''Går en fra fergeleiet ved [[Verksøya]] i [[Hurum]]'''

langs stranda østover et par hundre meter, vil en i sjøen se restene av gamle påler. Glassverkets brygge lå her og her ble glassproduktene lastet om bord i skutene. For det meste var det flasker i brunt glass. Det kan en lett konstatere på stedet, for på stranda og i sjøen ligger en mengde glasskår. Er en heldig, kan en finne flaskebunner og større biter av flasker som ble knust og ikke kom lengre enn hit.

Glassverket ga Verket nytt stedsnavn. Før glassverkets tid het halvøyas sørlige del Strømsmoen. ''Verketsøya'' hadde også andre navn i gammel tid: først ''Lønøen'' og så ''Kroeøen''. Det siste navnet skyldtes trolig at det en gang lå en kro der.

'''Carsten Anker'''
[[Fil:Carsten anker.jpeg|rammeløs|venstre|Carsten Anker]]
Det var [[Carsten Anker]] (1747 – 1824) som tok initiativet til å legge et glassverk nettopp her. Et annet alternativ for stedsplassering var også i [[Hurum]], nemlig på [[Sætre]]. Men Verket ble valgt. Det ble bygslet tomt på gården Hovs grunn i 1779. Ankers tanke var at glassproduksjonen i Norge burde økes slik den kunne dekke de forente rikers (Norges og Danmarks) behov for bruksglass, vindusglass og flasker. Det var flaskeproduksjonen som ble lagt til Verket.

Brenselsspørsmålet var av avgjørende betydning. Det kom til en ordning at bøndene på vestsiden av [[Drammensfjorden]] skulle levere brenneved til glassverket og dermed slippe leveringsplikten til [[Sølvverket|sølvverket på Kongsberg]]. Bygdelagene i Hurum og [[Røyken]] skulle trå til med ved om vestsiden ikke kunne levere nok brenne.

I 1782 sto verket ferdig og en gang etter oktober måned det året ble glassovnene fyrt opp. - Det var blitt et mønsteranlegg. Fremdeles står flere av de store bygningene der, i vår tid tatt i bruk som bolighus og lager. Hele industrianlegget lå langs stranda sør for bygdeveien til sundstedet. Når verksbygningene ble plassert for seg selv nede ved vannkanten, var det sikkert for at glasshytta ble regnet for å være meget brannfarlig. Det var her som ved gårdsbruk flest i Norge, det ildsfarlige huset (smia) ble plassert langt unna de øvrige bygningene. Lagerbygningene for ved og ferdige produkter var plassert ute på øya også av samme grunn. En var føre vàr og hadde anskaffet både en brannsprøyte og 24 brannspann.

De øvrige bygninger, der verksfolket skulle bo, ble bygd i god avstand fra driftsbygningene på oversiden av bygdeveien. Forvalterboligen hadde hele 9 rom + kjøkken og uthus. De 8 husene for arbeiderne var alle innrettet for to familier med stue, kammers og kjøkken til hver av familiene. På den store åpne plassen foran bygningene ble det plantet frukttrær, stikkelsbær- og ripsbusker og der skulle det dyrkes grønnsaker. Om poteten var tatt i bruk der, sier beretningene ingenting om, men det er vel tvilsomt, i alle fall de første årene. Bak våningshusene var plassert to bryggerhus, et med stor bakerovn, et stort vedskjul og ytterligere et stort uthus.

[https://no.wikipedia.org/wiki/Lov_om_almueskolev%C3%A6senet Fastskole] (verksskole) i egen bygning ble opprettet fra 1789. Det var én klasse ved skolen. Arbeiderne skulle betale tilskudd til skolen på 2 skilling per tjente daler, dvs. en skoleskatt på 8 %. Første læreren het [[Engebret Rønning]]. Hans årslønn var 78 riksdaler. Undervisningsplan og instruks for læreren var lik den som ble brukt ved [[Hadelands glassverk]] på [[Jevnaker]].

''Kilde:''
* historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen