Sebine Persdatter (1817–1901) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke

2024-12-03T11:27:32Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 11:27
Linje 7:		Linje 7:
	De var på mange måter nybyggere på Sandnessjøen, som da [[Det store hamskiftet\|var i vekst]] som følge av økt flytting fra bygdene. På denne tiden var Sandnessjøens bebyggelse preget av små og enkle [[hus]], og det var i hovedsak fiskere, [[skomaker]]e, [[smed]]er, [[snekker]]e, [[tømmermenn]] og andre [[håndverker]]e som bodde der. Man må anta at Sebine selv drev med [[husflid]] av noe slag, men dette går ikke frem av noen kilder. Men stedet hadde også [[fogd]], [[handelsmann]] og andre offentlige funksjoner: en sosioøkonomisk blandet befolkning som viste at Sandnessjøen var i ferd med å bli noe mer enn et handelssted.		De var på mange måter nybyggere på Sandnessjøen, som da [[Det store hamskiftet\|var i vekst]] som følge av økt flytting fra bygdene. På denne tiden var Sandnessjøens bebyggelse preget av små og enkle [[hus]], og det var i hovedsak fiskere, [[skomaker]]e, [[smed]]er, [[snekker]]e, [[tømmermenn]] og andre [[håndverker]]e som bodde der. Man må anta at Sebine selv drev med [[husflid]] av noe slag, men dette går ikke frem av noen kilder. Men stedet hadde også [[fogd]], [[handelsmann]] og andre offentlige funksjoner: en sosioøkonomisk blandet befolkning som viste at Sandnessjøen var i ferd med å bli noe mer enn et handelssted.

	Som enke etter [[1875]] forble Sebine Persdatter sittende med Lavollen. Deretter gikk plassen over til datteren Johanna Hansdatter og dennes mann, som til gjengjeld forsørget Sebine. Hun døde den [[5. mars]] [[1901]], og ble begravet [[6. mars\|påfølgende dag]]. Jordpåkastelsen fant sted den [[2. juni]].		Som enke etter [[1875]] forble Sebine Persdatter sittende med Lavollen. Deretter gikk plassen over til datteren Johanna Hansdatter og dennes mann, som til gjengjeld forsørget Sebine. Hun døde den [[5. mars]] [[1901]], og ble begravet [[6. mars\|påfølgende dag]]. [[Jordpåkastelse\|Jordpåkastelsen]] fant sted den [[2. juni]].

	== Databaser ==		== Databaser ==

Cnyborg: hbr

2018-05-31T08:59:10Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 08:59
Linje 13:		Linje 13:
	* {{Folketelling\|pf01052414002564\|Sebine Pedersdatter\|1875\|1820P Alstahaug prestegjeld}}		* {{Folketelling\|pf01052414002564\|Sebine Pedersdatter\|1875\|1820P Alstahaug prestegjeld}}
	* {{Folketelling\|pf01037510000642\|Sebine Pedersdatter\|1900\|1821 Stamnes herred}}		* {{Folketelling\|pf01037510000642\|Sebine Pedersdatter\|1900\|1821 Stamnes herred}}
			* {{hbr1-1\|pf01038359002143\|Sebine Persdatter}}.
	* SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 831/L0479: Klokkerbok nr. 831C06, 1897-1936, s. 138. https://www.digitalarkivet.no/kb20050427010320		* SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 831/L0479: Klokkerbok nr. 831C06, 1897-1936, s. 138. https://www.digitalarkivet.no/kb20050427010320

Andreas Mar-Nor på 21. mai 2018 kl. 19:37

2018-05-21T19:37:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 19:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sebine Persdatter (1817–1901)\|Sebine Persdatter]]''' (født [[1817]], død [[5. mars]] [[1901]]) var datter av [[leilending]]sbonde Per Kristian Olsen og Karen Maria Benonisdatter i [[Meisfjord (Leirfjord gnr. 44)\|Meisfjord]] i [[Stamnes kommune]], [[Nordlands amt]]. Hun hadde tvillingsøsteren Karen Maria og de eldre søstrene Kristianna, Karen Tanche og Oline. Noen år senere kom også brødrene Per og Anders til. Sebine vokste opp i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], hvor hun hørte til et miljø av ansette [[bonde]]slekter som dessuten var [[lagrettemenn]]. Oldemoren var [[Anne Tanche (sk. 1788)\|Anne Tanche]] fra [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]], og Sebine var også niese av [[styrmann]] Tor Kristian Olsen og Berethe [[Dass]] på [[Valla (Leirfjord gnr. 52)\|Valla]].		'''[[Sebine Persdatter (1817–1901)\|Sebine Persdatter]]''' (født [[1817]], død [[5. mars]] [[1901]]) var datter av [[leilending]]sbonde Per Kristian Olsen og Karen Maria Benonisdatter i [[Meisfjord (Leirfjord gnr. 44)\|Meisfjord]] i [[Stamnes kommune]], [[Nordlands amt]]. Hun hadde tvillingsøsteren Karen Maria og de eldre søstrene Kristianna, Karen Tanche og Oline. Noen år senere kom også brødrene Per og Anders til. Sebine vokste opp i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], hvor hun hørte til et miljø av ansette [[bonde]]slekter som dessuten var [[lagrettemenn]]. Oldemoren var [[Anne Tanche (sk. 1788)\|Anne Tanche]] fra [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]], og Sebine var også niese av [[styrmann]] Tor Kristian Olsen og Berethe [[Dass]] på [[Valla (Leirfjord gnr. 52)\|Valla]].

	Sebine Persdatter giftet seg den [[15. november]] [[1846]] med Hans Kristian ~~Hanssen~~. De fikk i [[1849]] tvillingdøtrene Johanne og Marie. Av disse var det bare Johanna som klarte seg. I [[1853]] fødte Sebine enda en datter, som ble døpt Marie. Deretter fulgte Kristian i [[1856]], [[Barbro Edvardsen (1858–1942)\|Barbro]] i [[1858]] og Jakob i [[1861]].		Sebine Persdatter giftet seg den [[15. november]] [[1846]] med Hans Kristian Johanssen. De fikk i [[1849]] tvillingdøtrene Johanne og Marie. Av disse var det bare Johanna som klarte seg. I [[1853]] fødte Sebine enda en datter, som ble døpt Marie. Deretter fulgte Kristian i [[1856]], [[Barbro Edvardsen (1858–1942)\|Barbro]] i [[1858]] og Jakob i [[1861]].

	Sebine Persdatter og mannen ble [[husmann]]sfolk på Neset og deretter på Lavollen under [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]]. I tillegg til [[fiske]] drev Hans ~~Hanssen~~ litt [[jordbruk]], som i [[1865]] omfattet tre [[kyr]], to [[sau]]er og nok land til å høste en firedels tønne [[blandkorn]] og en tønne [[potet]]. Motsetningen var stor til Sebines oppvekst i Leirfjord. Det var trange kår på [[Sandnessjøen]], men ikke verre enn at de maktet å oppdra en barneflokk på fem. Som mange andre måtte de ofte nøye seg med [[salt]]et potet til middag.		Sebine Persdatter og mannen ble [[husmann]]sfolk på Neset og deretter på Lavollen under [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]]. I tillegg til [[fiske]] drev Hans Johanssen litt [[jordbruk]], som i [[1865]] omfattet tre [[kyr]], to [[sau]]er og nok land til å høste en firedels tønne [[blandkorn]] og en tønne [[potet]]. Motsetningen var stor til Sebines oppvekst i Leirfjord. Det var trange kår på [[Sandnessjøen]], men ikke verre enn at de maktet å oppdra en barneflokk på fem. Som mange andre måtte de ofte nøye seg med [[salt]]et potet til middag.

	De var på mange måter nybyggere på Sandnessjøen, som da [[Det store hamskiftet\|var i vekst]] som følge av økt flytting fra bygdene. På denne tiden var Sandnessjøens bebyggelse preget av små og enkle [[hus]], og det var i hovedsak fiskere, [[skomaker]]e, [[smed]]er, [[snekker]]e, [[tømmermenn]] og andre [[håndverker]]e som bodde der. Man må anta at Sebine selv drev med [[husflid]] av noe slag, men dette går ikke frem av noen kilder. Men stedet hadde også [[fogd]], [[handelsmann]] og andre offentlige funksjoner: en sosioøkonomisk blandet befolkning som viste at Sandnessjøen var i ferd med å bli noe mer enn et handelssted.		De var på mange måter nybyggere på Sandnessjøen, som da [[Det store hamskiftet\|var i vekst]] som følge av økt flytting fra bygdene. På denne tiden var Sandnessjøens bebyggelse preget av små og enkle [[hus]], og det var i hovedsak fiskere, [[skomaker]]e, [[smed]]er, [[snekker]]e, [[tømmermenn]] og andre [[håndverker]]e som bodde der. Man må anta at Sebine selv drev med [[husflid]] av noe slag, men dette går ikke frem av noen kilder. Men stedet hadde også [[fogd]], [[handelsmann]] og andre offentlige funksjoner: en sosioøkonomisk blandet befolkning som viste at Sandnessjøen var i ferd med å bli noe mer enn et handelssted.

Andreas Mar-Nor på 21. mai 2018 kl. 19:33

2018-05-21T19:33:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 19:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sebine Persdatter (1817–1901)\|Sebine Persdatter]]''' (født [[1817]], død [[5. mars]] [[1901]]) var datter av [[leilending]]sbonde Per Kristian Olsen og Karen Maria Benonisdatter i [[Meisfjord (Leirfjord gnr. 44)\|Meisfjord]] i [[Stamnes kommune]], [[Nordlands amt]]. Hun hadde tvillingsøsteren Karen Maria og de eldre søstrene Kristianna, Karen Tanche og Oline. Noen år senere kom også brødrene Per og Anders til. Sebine vokste opp i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], hvor hun hørte til et miljø av ansette [[bonde]]slekter som dessuten var [[lagrettemenn]]. Oldemoren var ~~Anne~~ [[Tanche]] fra [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]], og Sebine var også niese av [[styrmann]] Tor Kristian Olsen og Berethe [[Dass]] på [[Valla (Leirfjord gnr. 52)\|Valla]].		'''[[Sebine Persdatter (1817–1901)\|Sebine Persdatter]]''' (født [[1817]], død [[5. mars]] [[1901]]) var datter av [[leilending]]sbonde Per Kristian Olsen og Karen Maria Benonisdatter i [[Meisfjord (Leirfjord gnr. 44)\|Meisfjord]] i [[Stamnes kommune]], [[Nordlands amt]]. Hun hadde tvillingsøsteren Karen Maria og de eldre søstrene Kristianna, Karen Tanche og Oline. Noen år senere kom også brødrene Per og Anders til. Sebine vokste opp i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], hvor hun hørte til et miljø av ansette [[bonde]]slekter som dessuten var [[lagrettemenn]]. Oldemoren var [[Anne Tanche (sk. 1788)\|Anne Tanche]] fra [[Sund (Leirfjord gnr. 77)\|Sund]], og Sebine var også niese av [[styrmann]] Tor Kristian Olsen og Berethe [[Dass]] på [[Valla (Leirfjord gnr. 52)\|Valla]].

	Sebine Persdatter giftet seg den [[15. november]] [[1846]] med Hans Kristian Hanssen. De fikk i [[1849]] tvillingdøtrene Johanne og Marie. Av disse var det bare Johanna som klarte seg. I [[1853]] fødte Sebine enda en datter, som ble døpt Marie. Deretter fulgte Kristian i [[1856]], [[Barbro Edvardsen (1858–1942)\|Barbro]] i [[1858]] og Jakob i [[1861]].		Sebine Persdatter giftet seg den [[15. november]] [[1846]] med Hans Kristian Hanssen. De fikk i [[1849]] tvillingdøtrene Johanne og Marie. Av disse var det bare Johanna som klarte seg. I [[1853]] fødte Sebine enda en datter, som ble døpt Marie. Deretter fulgte Kristian i [[1856]], [[Barbro Edvardsen (1858–1942)\|Barbro]] i [[1858]] og Jakob i [[1861]].

Andreas Mar-Nor: Ny.

2018-05-21T19:26:21Z

Ny.

Ny side

'''[[Sebine Persdatter (1817–1901)|Sebine Persdatter]]''' (født [[1817]], død [[5. mars]] [[1901]]) var datter av [[leilending]]sbonde Per Kristian Olsen og Karen Maria Benonisdatter i [[Meisfjord (Leirfjord gnr. 44)|Meisfjord]] i [[Stamnes kommune]], [[Nordlands amt]]. Hun hadde tvillingsøsteren Karen Maria og de eldre søstrene Kristianna, Karen Tanche og Oline. Noen år senere kom også brødrene Per og Anders til. Sebine vokste opp i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], hvor hun hørte til et miljø av ansette [[bonde]]slekter som dessuten var [[lagrettemenn]]. Oldemoren var Anne [[Tanche]] fra [[Sund (Leirfjord gnr. 77)|Sund]], og Sebine var også niese av [[styrmann]] Tor Kristian Olsen og Berethe [[Dass]] på [[Valla (Leirfjord gnr. 52)|Valla]].

Sebine Persdatter giftet seg den [[15. november]] [[1846]] med Hans Kristian Hanssen. De fikk i [[1849]] tvillingdøtrene Johanne og Marie. Av disse var det bare Johanna som klarte seg. I [[1853]] fødte Sebine enda en datter, som ble døpt Marie. Deretter fulgte Kristian i [[1856]], [[Barbro Edvardsen (1858–1942)|Barbro]] i [[1858]] og Jakob i [[1861]].

Sebine Persdatter og mannen ble [[husmann]]sfolk på Neset og deretter på Lavollen under [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]]. I tillegg til [[fiske]] drev Hans Hanssen litt [[jordbruk]], som i [[1865]] omfattet tre [[kyr]], to [[sau]]er og nok land til å høste en firedels tønne [[blandkorn]] og en tønne [[potet]]. Motsetningen var stor til Sebines oppvekst i Leirfjord. Det var trange kår på [[Sandnessjøen]], men ikke verre enn at de maktet å oppdra en barneflokk på fem. Som mange andre måtte de ofte nøye seg med [[salt]]et potet til middag.

De var på mange måter nybyggere på Sandnessjøen, som da [[Det store hamskiftet|var i vekst]] som følge av økt flytting fra bygdene. På denne tiden var Sandnessjøens bebyggelse preget av små og enkle [[hus]], og det var i hovedsak fiskere, [[skomaker]]e, [[smed]]er, [[snekker]]e, [[tømmermenn]] og andre [[håndverker]]e som bodde der. Man må anta at Sebine selv drev med [[husflid]] av noe slag, men dette går ikke frem av noen kilder. Men stedet hadde også [[fogd]], [[handelsmann]] og andre offentlige funksjoner: en sosioøkonomisk blandet befolkning som viste at Sandnessjøen var i ferd med å bli noe mer enn et handelssted.

Som enke etter [[1875]] forble Sebine Persdatter sittende med Lavollen. Deretter gikk plassen over til datteren Johanna Hansdatter og dennes mann, som til gjengjeld forsørget Sebine. Hun døde den [[5. mars]] [[1901]], og ble begravet [[6. mars|påfølgende dag]]. Jordpåkastelsen fant sted den [[2. juni]].

== Databaser ==
* {{Folketelling|pf01038359002143|Sebine Peersdatter|1865|1820P Alstahaug prestegjeld}}
* {{Folketelling|pf01052414002564|Sebine Pedersdatter|1875|1820P Alstahaug prestegjeld}}
* {{Folketelling|pf01037510000642|Sebine Pedersdatter|1900|1821 Stamnes herred}}
* SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 831/L0479: Klokkerbok nr. 831C06, 1897-1936, s. 138. https://www.digitalarkivet.no/kb20050427010320

{{DEFAULTSORT:Persdatter, Sebine (1817–1901)}}
[[Kategori:Fødsler i 1817]]
[[Kategori:Dødsfall i 1901]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Husmenn]]
[[Kategori:Alstahaug kommune]]
[[Kategori:Leirfjord kommune]]
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}