Seegård kirke (1781-1994) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. feb. 2026 kl. 10:22

2026-02-27T10:22:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 10:22
Linje 35:		Linje 35:
	[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20230320 00149 WF GVK 023664.jpg\|alt=Seegård kirke og Kvisgård. Foto: Widerøe\|miniatyr\|Seegård kirke og Kvisgård. Foto: Widerøe]]		[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20230320 00149 WF GVK 023664.jpg\|alt=Seegård kirke og Kvisgård. Foto: Widerøe\|miniatyr\|Seegård kirke og Kvisgård. Foto: Widerøe]]
	[[Fil:Seegaard-kirke Snertingdal-SB-0001206-v.jpg\|miniatyr\|Seegård kirke under oppussing. Vi ser det opprinnelige lafteverket. Foto: Sigbjørn Bergli]]		[[Fil:Seegaard-kirke Snertingdal-SB-0001206-v.jpg\|miniatyr\|Seegård kirke under oppussing. Vi ser det opprinnelige lafteverket. Foto: Sigbjørn Bergli]]
	'''[[Seegård kirke (1781-1994)]]''' i [[Snertingdal]] i [[Gjøvik kommune]] var en trekirke fra [[1781]]. 27. mars [[1994]] brant kirken ned til grunnen, og nye [[Seegård kirke]] ble bygget og stod ferdig i [[1997]].		'''[[Seegård kirke (1781-1994)\|Seegård kirke]]''' i [[Snertingdal]] i [[Gjøvik kommune]] var en trekirke fra [[1781]]. 27. mars [[1994]] brant kirken ned til grunnen, og nye [[Seegård kirke]] ble bygget og stod ferdig i [[1997]].

	== Gammel historie ==		== Gammel historie ==

RolfSteinar på 3. feb. 2026 kl. 19:15

2026-02-03T19:15:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2026 kl. 19:15
Linje 38:		Linje 38:

	== Gammel historie ==		== Gammel historie ==
	Følgende er fra festskrift til Seegård kirkes 200-års jubileum, utgitt av Snertingdal menighetsråd 1981:<ref>[https://www.nb.no/items/ec736e5092a00132e6bbd8ea1b0125a7?page=3 Seegård kirke 1781-1981]</ref>		Følgende er fra festskrift til Seegård kirkes 200-års jubileum, utgitt av Snertingdal menighetsråd [[1981]]:<ref>[https://www.nb.no/items/ec736e5092a00132e6bbd8ea1b0125a7?page=3 Seegård kirke 1781-1981]</ref>

	"Første gang kirken nevnes er i Poul Hitfeldts stiftsbok fra 1575. Siden den nevnes så få år etter reformasjonen i 1536, må vi vel regne med at det har stått kirke der også i katolsk tid.		"Første gang kirken nevnes er i Poul Hitfeldts stiftsbok fra [[1575]]. Siden den nevnes så få år etter [[reformasjonen]] i [[1536]], må vi vel regne med at det har stått kirke der også i katolsk tid.

	Neste gang vi hører om kirken er i biskop Jens Nilssøns visitasberetninger fra 1594. Der står det bl.a. at biskopen den 12. september på vei fra Fluberg kom til "Segals kircke annex til Byrj, liggendes på den venstre hånd I fiering fra Nøs." Et annet sted i beretningen lyder det slik: "Til Byrj er ikke uden en annex heder Segal kircke udi Snertinsdalen der gjøres tieneste huer tredie søndag, ligger to store mil fra hoffuitkircken". Skal vi dømme etter kirkeregnskapenes opplysninger, har den kirken som Jens Nilssøn så i 1594, vært en stavkirke eller en reisverksbygning. Omkring år 1700, under Fredrik IV, ble Seegård kirke kjøp av biskop Deichmann, men han solgte den igjen i følge tinglyst skjøte av 14. september 1723 "til samtlige Snertingdalens almue."		Neste gang vi hører om kirken er i biskop [[Jens Nilssøns visitasbøker\|Jens Nilssøns visitasberetninger]] fra [[1594]]. Der står det bl.a. at biskopen den 12. september på vei fra [[Fluberg]] kom til "Segals kircke annex til Byrj, liggendes på den venstre hånd I fiering fra Nøs." Et annet sted i beretningen lyder det slik: "Til Byrj er ikke uden en annex heder Segal kircke udi Snertinsdalen der gjøres tieneste huer tredie søndag, ligger to store mil fra hoffuitkircken". Skal vi dømme etter kirkeregnskapenes opplysninger, har den kirken som Jens Nilssøn så i 1594, vært en stavkirke eller en reisverksbygning. Omkring år 1700, under [[Frederik IV\|Fredrik IV]], ble Seegård kirke kjøp av biskop Deichmann, men han solgte den igjen i følge tinglyst skjøte av 14. september 1723 "til samtlige Snertingdalens almue."

	Sogneprest Domenicus Nagel i Biri sier om kirken i en innberetning av 15. august 1731 til biskop Hersleb: "passabel dog lidet til den almue som søker den." Situasjonen må etterhvert ha blitt uholdbar, for like etter at Biri kirke ble bygget i 1777, oppførte befolkningen et nytt gudshus for bygda si.		Sogneprest Domenicus Nagel i [[Biri]] sier om kirken i en innberetning av 15. august [[1731]] til [[Peder Hersleb (1689–1757)\|biskop Hersleb]]: "passabel dog lidet til den almue som søker den." Situasjonen må etterhvert ha blitt uholdbar, for like etter at [[Biri kirke]] ble bygget i [[1777]], oppførte befolkningen et nytt gudshus for bygda si.

	Årstallet i tårnfløyen viser 1781, men innvielsen fant først sted i 1782. Det var hardt uår i 1781, og dette kan ha forsinket byggearbeidene. Det ble brukt samme byggmester ved Seegård som ved Biri kirke, og bygdeboka sier at også de samme bygningsmenn ble benyttet. Byggmesteren het Amund Nielsen Gloppe og var født i 1737. Han kom til Biri fra Fåberg i 1770-årene, og bodde på Gloppe, et bruk under prestegården. Amund var respektert og høyt ansett. Han var håndverker av beste merke "med øye for snittet" og "med snerten i øksa".		Årstallet i tårnfløyen viser 1781, men innvielsen fant først sted i 1782. Det var hardt uår i 1781, og dette kan ha forsinket byggearbeidene. Det ble brukt samme byggmester ved Seegård som ved Biri kirke, og bygdeboka sier at også de samme bygningsmenn ble benyttet. Byggmesteren het Amund Nielsen Gloppe og var født i 1737. Han kom til Biri fra [[Fåberg]] i 1770-årene, og bodde på Gloppe, et bruk under prestegården. Amund var respektert og høyt ansett. Han var håndverker av beste merke "med øye for snittet" og "med snerten i øksa".

	Inventaret til Seegård kirke rommer mange minner om lange tradisjoner da kirken i bygda har vært som en mor for folket. Den eldste klokken i tårnet er fra 1749. Alterstakene kan vi følge i inventarlistene tilbake til 1628, og døpefatet av messing nevnes første gang i 1675. Den gamle prestestolen i sakristiet er også svært gammel."		Inventaret til Seegård kirke rommer mange minner om lange tradisjoner da kirken i bygda har vært som en mor for folket. Den eldste klokken i tårnet er fra [[1749]]. Alterstakene kan vi følge i inventarlistene tilbake til [[1628]], og døpefatet av messing nevnes første gang i 1675. Den gamle prestestolen i sakristiet er også svært gammel."

	Kirkeorgelet som var i bruk i 1994 var ganske nytt, og var et 18-stemmers orgel bygget i 1988.		Kirkeorgelet som var i bruk i 1994 var ganske nytt, og var et 18-stemmers orgel bygget i 1988 ved [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] i Snertingdal.
	== Kirkebrannen ==		== Kirkebrannen ==
	Samhold 28. mars 1994: ''"Gjøvik kommune mistet mer enn en gammel trebygning da Seegård kirke i Snertingdal brant ned til grunnen natt til i går. En ufattelig tragedie har skjedd, en uerstattelig kulturskatt er gått tapt.<ref>[https://www.nb.no/items/00623f62974c019945bb81aed169466b?page=9 Samhold-Velgeren, mandag 28. mars 1994]</ref>		Samhold 28. mars 1994: ''"Gjøvik kommune mistet mer enn en gammel trebygning da Seegård kirke i Snertingdal brant ned til grunnen natt til i går. En ufattelig tragedie har skjedd, en uerstattelig kulturskatt er gått tapt.<ref>[https://www.nb.no/items/00623f62974c019945bb81aed169466b?page=9 Samhold-Velgeren, mandag 28. mars 1994]</ref>

RolfSteinar på 2. feb. 2026 kl. 18:33

2026-02-02T18:33:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 18:33
Linje 34:		Linje 34:
	}}		}}
	[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20230320 00149 WF GVK 023664.jpg\|alt=Seegård kirke og Kvisgård. Foto: Widerøe\|miniatyr\|Seegård kirke og Kvisgård. Foto: Widerøe]]		[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20230320 00149 WF GVK 023664.jpg\|alt=Seegård kirke og Kvisgård. Foto: Widerøe\|miniatyr\|Seegård kirke og Kvisgård. Foto: Widerøe]]
			[[Fil:Seegaard-kirke Snertingdal-SB-0001206-v.jpg\|miniatyr\|Seegård kirke under oppussing. Vi ser det opprinnelige lafteverket. Foto: Sigbjørn Bergli]]
	'''[[Seegård kirke (1781-1994)]]''' i [[Snertingdal]] i [[Gjøvik kommune]] var en trekirke fra [[1781]]. 27. mars [[1994]] brant kirken ned til grunnen, og nye [[Seegård kirke]] ble bygget og stod ferdig i [[1997]].		'''[[Seegård kirke (1781-1994)]]''' i [[Snertingdal]] i [[Gjøvik kommune]] var en trekirke fra [[1781]]. 27. mars [[1994]] brant kirken ned til grunnen, og nye [[Seegård kirke]] ble bygget og stod ferdig i [[1997]].

	== Gammel historie ==		== Gammel historie ==
	Følgende er fra festskrift til Seegård kirkes 200-års jubileum, utgitt av Snertingdal menighetsråd 1981:		Følgende er fra festskrift til Seegård kirkes 200-års jubileum, utgitt av Snertingdal menighetsråd 1981:<ref>[https://www.nb.no/items/ec736e5092a00132e6bbd8ea1b0125a7?page=3 Seegård kirke 1781-1981]</ref>

	"Første gang kirken nevnes er i Poul Hitfeldts stiftsbok fra 1575. Siden den nevnes så få år etter reformasjonen i 1536, må vi vel regne med at det har stått kirke der også i katolsk tid.		"Første gang kirken nevnes er i Poul Hitfeldts stiftsbok fra 1575. Siden den nevnes så få år etter reformasjonen i 1536, må vi vel regne med at det har stått kirke der også i katolsk tid.
Linje 51:		Linje 52:
	Kirkeorgelet som var i bruk i 1994 var ganske nytt, og var et 18-stemmers orgel bygget i 1988.		Kirkeorgelet som var i bruk i 1994 var ganske nytt, og var et 18-stemmers orgel bygget i 1988.
	== Kirkebrannen ==		== Kirkebrannen ==
	Samhold 28. mars 1994: ''"Gjøvik kommune mistet mer enn en gammel trebygning da Seegård kirke i Snertingdal brant ned til grunnen natt til i går. En ufattelig tragedie har skjedd, en uerstattelig kulturskatt er gått tapt.		Samhold 28. mars 1994: ''"Gjøvik kommune mistet mer enn en gammel trebygning da Seegård kirke i Snertingdal brant ned til grunnen natt til i går. En ufattelig tragedie har skjedd, en uerstattelig kulturskatt er gått tapt.<ref>[https://www.nb.no/items/00623f62974c019945bb81aed169466b?page=9 Samhold-Velgeren, mandag 28. mars 1994]</ref>

	... Men ikke bare har kirken brent ned for snertingdølene, gamle klenodier - kanskje fra middelalderen er også gått tapt for alltid. En toarmet lysestake, nevnt i 1525, et unikt sisselert dåpsfat i messing nevnt i 1675 og en tilhørende døpefont kunstferdig laget, var blant det som fantes i kirken. I tårnet hang to gamle klokker, den minste og eldste fra 1748. Dette og mange andre ting av smått, stort, kjent og kjært er blitt ildens bytte."''		... Men ikke bare har kirken brent ned for snertingdølene, gamle klenodier - kanskje fra middelalderen er også gått tapt for alltid. En toarmet lysestake, nevnt i 1525, et unikt sisselert dåpsfat i messing nevnt i 1675 og en tilhørende døpefont kunstferdig laget, var blant det som fantes i kirken. I tårnet hang to gamle klokker, den minste og eldste fra 1748. Dette og mange andre ting av smått, stort, kjent og kjært er blitt ildens bytte."''

RolfSteinar: /* Gammel historie */

2026-02-02T18:23:18Z

Gammel historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 18:23
Linje 49:		Linje 49:
	Inventaret til Seegård kirke rommer mange minner om lange tradisjoner da kirken i bygda har vært som en mor for folket. Den eldste klokken i tårnet er fra 1749. Alterstakene kan vi følge i inventarlistene tilbake til 1628, og døpefatet av messing nevnes første gang i 1675. Den gamle prestestolen i sakristiet er også svært gammel."		Inventaret til Seegård kirke rommer mange minner om lange tradisjoner da kirken i bygda har vært som en mor for folket. Den eldste klokken i tårnet er fra 1749. Alterstakene kan vi følge i inventarlistene tilbake til 1628, og døpefatet av messing nevnes første gang i 1675. Den gamle prestestolen i sakristiet er også svært gammel."

			Kirkeorgelet som var i bruk i 1994 var ganske nytt, og var et 18-stemmers orgel bygget i 1988.
	== Kirkebrannen ==		== Kirkebrannen ==
	Samhold 28. mars 1994: ''"Gjøvik kommune mistet mer enn en gammel trebygning da Seegård kirke i Snertingdal brant ned til grunnen natt til i går. En ufattelig tragedie har skjedd, en uerstattelig kulturskatt er gått tapt.		Samhold 28. mars 1994: ''"Gjøvik kommune mistet mer enn en gammel trebygning da Seegård kirke i Snertingdal brant ned til grunnen natt til i går. En ufattelig tragedie har skjedd, en uerstattelig kulturskatt er gått tapt.

RolfSteinar: Flyfoto

2023-11-12T22:00:55Z

Flyfoto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2023 kl. 22:00
Linje 33:		Linje 33:
	\| sitteplasser = 235		\| sitteplasser = 235
	}}		}}
			[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20230320 00149 WF GVK 023664.jpg\|alt=Seegård kirke og Kvisgård. Foto: Widerøe\|miniatyr\|Seegård kirke og Kvisgård. Foto: Widerøe]]
	'''[[Seegård kirke (1781-1994)]]''' i [[Snertingdal]] i [[Gjøvik kommune]] var en trekirke fra [[1781]]. 27. mars [[1994]] brant kirken ned til grunnen, og nye [[Seegård kirke]] ble bygget og stod ferdig i [[1997]].		'''[[Seegård kirke (1781-1994)]]''' i [[Snertingdal]] i [[Gjøvik kommune]] var en trekirke fra [[1781]]. 27. mars [[1994]] brant kirken ned til grunnen, og nye [[Seegård kirke]] ble bygget og stod ferdig i [[1997]].

RolfSteinar: Ny side: {{Infoboks kirke | bgfarge = | navn = Seegård kirke | bilde = No-nb digifoto 20220901 00128 WF GVK 038049.jpg | bildestr = | bildetekst = | sted = | byggeår = 1781 | endringer…

2023-01-08T17:36:10Z

Ny side: {{Infoboks kirke | bgfarge = | navn = Seegård kirke | bilde = No-nb digifoto 20220901 00128 WF GVK 038049.jpg | bildestr = | bildetekst = | sted = | byggeår = 1781 | endringer…

Ny side

{{Infoboks kirke
| bgfarge =
| navn = Seegård kirke
| bilde = No-nb digifoto 20220901 00128 WF GVK 038049.jpg
| bildestr =
| bildetekst =
| sted =
| byggeår = [[1781]]
| endringer = brant [[1994]]
| kirkesamfunn = [[Den norske kirke]]
| bispedømme = [[Hamar bispedømme]]
| prosti = [[Toten prosti|Toten]]
| prestegjeld =
| fellesråd = [[Gjøvik kirkelige fellesråd|Gjøvik]]
| sokn =
| menighet = [[Snertingdal menighet|Snertingdal]]
| viet til =
| kirkegård = Ja
| periode =
| arkitekt =
| teknikk =
| materiale = Tre
| mål =
| tårn =
| støpul =
| takrytter =
| portal =
| kor =
| skip =
| prekestol =
| døpefont =
| alter =
| sitteplasser = 235
}}
'''[[Seegård kirke (1781-1994)]]''' i [[Snertingdal]] i [[Gjøvik kommune]] var en trekirke fra [[1781]]. 27. mars [[1994]] brant kirken ned til grunnen, og nye [[Seegård kirke]] ble bygget og stod ferdig i [[1997]].

== Gammel historie ==
Følgende er fra festskrift til Seegård kirkes 200-års jubileum, utgitt av Snertingdal menighetsråd 1981:

"Første gang kirken nevnes er i Poul Hitfeldts stiftsbok fra 1575. Siden den nevnes så få år etter reformasjonen i 1536, må vi vel regne med at det har stått kirke der også i katolsk tid.

Neste gang vi hører om kirken er i biskop Jens Nilssøns visitasberetninger fra 1594. Der står det bl.a. at biskopen den 12. september på vei fra Fluberg kom til "Segals kircke annex til Byrj, liggendes på den venstre hånd I fiering fra Nøs." Et annet sted i beretningen lyder det slik: "Til Byrj er ikke uden en annex heder Segal kircke udi Snertinsdalen der gjøres tieneste huer tredie søndag, ligger to store mil fra hoffuitkircken". Skal vi dømme etter kirkeregnskapenes opplysninger, har den kirken som Jens Nilssøn så i 1594, vært en stavkirke eller en reisverksbygning. Omkring år 1700, under Fredrik IV, ble Seegård kirke kjøp av biskop Deichmann, men han solgte den igjen i følge tinglyst skjøte av 14. september 1723 "til samtlige Snertingdalens almue."

Sogneprest Domenicus Nagel i Biri sier om kirken i en innberetning av 15. august 1731 til biskop Hersleb: "passabel dog lidet til den almue som søker den." Situasjonen må etterhvert ha blitt uholdbar, for like etter at Biri kirke ble bygget i 1777, oppførte befolkningen et nytt gudshus for bygda si.

Årstallet i tårnfløyen viser 1781, men innvielsen fant først sted i 1782. Det var hardt uår i 1781, og dette kan ha forsinket byggearbeidene. Det ble brukt samme byggmester ved Seegård som ved Biri kirke, og bygdeboka sier at også de samme bygningsmenn ble benyttet. Byggmesteren het Amund Nielsen Gloppe og var født i 1737. Han kom til Biri fra Fåberg i 1770-årene, og bodde på Gloppe, et bruk under prestegården. Amund var respektert og høyt ansett. Han var håndverker av beste merke "med øye for snittet" og "med snerten i øksa".

Inventaret til Seegård kirke rommer mange minner om lange tradisjoner da kirken i bygda har vært som en mor for folket. Den eldste klokken i tårnet er fra 1749. Alterstakene kan vi følge i inventarlistene tilbake til 1628, og døpefatet av messing nevnes første gang i 1675. Den gamle prestestolen i sakristiet er også svært gammel."

== Kirkebrannen ==
Samhold 28. mars 1994: ''"Gjøvik kommune mistet mer enn en gammel trebygning da Seegård kirke i Snertingdal brant ned til grunnen natt til i går. En ufattelig tragedie har skjedd, en uerstattelig kulturskatt er gått tapt.

... Men ikke bare har kirken brent ned for snertingdølene, gamle klenodier - kanskje fra middelalderen er også gått tapt for alltid. En toarmet lysestake, nevnt i 1525, et unikt sisselert dåpsfat i messing nevnt i 1675 og en tilhørende døpefont kunstferdig laget, var blant det som fantes i kirken. I tårnet hang to gamle klokker, den minste og eldste fra 1748. Dette og mange andre ting av smått, stort, kjent og kjært er blitt ildens bytte."''

Av de få ting som er igjen, er det gamle kirkespiret. Dette falt lengst unna varmen, da tårnet raste sammen. Varmeutviklingen var så sterk at det meste smeltet. Det ble funnet et kors og en salmebok i kjelleren av kirka etter opprydningen, men ellers gikk alt tapt.

Spiret er restaurert og står nå på den nye kirka. På plata står årstallet 1781, mens byggeåret for den nye kirka, 1997, er lagt til under den gamle.

== Referanser ==
<references/>
*Stubberud, Arvid; Kolberg, Anfinn; Kolberg, Mona (1981). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060708002 Seegård kirke 1781–1981]. Menighetsrådet.
*«Seegård kirke (1781)». [https://www.kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/85407 Kulturminnesøk]. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

{{artikkelkoord|60.88026|N|10.46281|Ø}}

[[Kategori:Korskirker]]
[[Kategori:Trekirker]]
[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Snertingdal]]
{{bm}}