Segl - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:20:03Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:20
Linje 40:		Linje 40:
	* Anders Bjønnes og Hans Cappelen: "Arbeidet med eidsvollsmennenes segl og våpen på grunnlovsdokumentet", ''[[Genealogen]]'' nr 2/2014, Oslo 2014, side 23-29		* Anders Bjønnes og Hans Cappelen: "Arbeidet med eidsvollsmennenes segl og våpen på grunnlovsdokumentet", ''[[Genealogen]]'' nr 2/2014, Oslo 2014, side 23-29
	* Brita Nyquist: «Geistlige segl fra Hamar bispedømme», ''Norske Sigiller fra Middelalderen'', Bind IV, Oslo 2015		* Brita Nyquist: «Geistlige segl fra Hamar bispedømme», ''Norske Sigiller fra Middelalderen'', Bind IV, Oslo 2015
			{{Bm}}

	[[Kategori:Bumerker og segl\| ]]		[[Kategori:Bumerker og segl\| ]]

Hans Cappelen: /* Litteratur */ bok

2016-11-18T16:46:43Z

Litteratur: bok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2016 kl. 16:46
Linje 39:		Linje 39:
	* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen)		* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen)
	* Anders Bjønnes og Hans Cappelen: "Arbeidet med eidsvollsmennenes segl og våpen på grunnlovsdokumentet", ''[[Genealogen]]'' nr 2/2014, Oslo 2014, side 23-29		* Anders Bjønnes og Hans Cappelen: "Arbeidet med eidsvollsmennenes segl og våpen på grunnlovsdokumentet", ''[[Genealogen]]'' nr 2/2014, Oslo 2014, side 23-29
			* Brita Nyquist: «Geistlige segl fra Hamar bispedømme», ''Norske Sigiller fra Middelalderen'', Bind IV, Oslo 2015


	[[Kategori:Bumerker og segl\| ]]		[[Kategori:Bumerker og segl\| ]]

Olve Utne på 15. jan. 2016 kl. 12:14

2016-01-15T12:14:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 12:14
Linje 1:		Linje 1:
	:''Se også [[Leksikon:Sigill\|sigill]] i Norsk historisk leksikon, eventuelt [[~~seil~~]].''		:''Se også [[Leksikon:Sigill\|sigill]] i Norsk historisk leksikon, eventuelt [[rigg og segl]].''
	Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet\|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].		Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet\|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].

Hans Cappelen: redigert galleri + bilde

2015-04-01T15:50:26Z

redigert galleri + bilde

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 :''Se også [[Leksikon:Sigill|sigill]] i Norsk historisk leksikon, eventuelt [[seil]].''
 Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift -  til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl|Norges rikes innsegl]].
@@ Linje 11: / Linje 7: @@
 Flere former for bruk av segl er, og har vært, rettslig regulert. I Norge bl.a. i Forskrift av 20.5.1927 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet, samt kgl.res. 19.3.1937 om riksvåpenet pkt. 4. Tidligere i bl.a. Magnus lagabøtes landslov 1274 artikkel IV-3-1 (kongens segl) og IV-4-2 (= X-2-11) (kongens segl), samt kong Kristian 5s Norske Lov fra 1687 artikkel 1-7-5 (lagrettemenns segl), 5-1-6 og 5-1-7 (avtaler) og 5-4-17 (testamenter).
+==Galleri==
 ==Litteratur==
 *[[H. J. Huitfeldt-Kaas]], [[Oluf Kolsrud]]med flere: ''Norske Sigiller fra Middelalderen'', Kristiania – Oslo 1899-1950

Hans Cappelen: seglfigur

2015-03-24T17:30:05Z

seglfigur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2015 kl. 17:30
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG\|thumb\|150px\|Seglstamp og segl til Hallvardskatedralens domkapittel, 1300-tallet]]		[[Fil:Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG\|thumb\|150px\|Seglstamp og segl til Hallvardskatedralens domkapittel, 1300-tallet]]
	[[Fil:No-nb digibok 2007122712001 - 457-1.jpg\|thumb\|170px\|Kongesegl [[Christian III]]]]		[[Fil:No-nb digibok 2007122712001 - 457-1.jpg\|thumb\|170px\|Kongesegl [[Christian III]]]]
	[[Fil:Kjell Torgeirssons segl 1591.jpg\|thumb\|100px\|Kjell Torgeirssons segl 1591 med [[bumerke]]]]		[[Fil:Kjell Torgeirssons segl 1591.jpg\|thumb\|100px\|Kjell Torgeirssons segl 1591 med [[bumerke]] (streker) eller [[heraldikk\|heraldisk]] figur (flater) i skjold]]
	[[Fil:No-nb digibok 2008040204083 0015 2.jpg\|thumb\|Heiberg-segl med [[våpenskjold]] og monogram]]		[[Fil:No-nb digibok 2008040204083 0015 2.jpg\|thumb\|Heiberg-segl med [[våpenskjold]] og monogram]]
	Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet\|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].		Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet\|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].

Hans Cappelen: bilder

2015-03-21T17:28:42Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2015 kl. 17:28
Linje 1:		Linje 1:
	:''Se også [[Leksikon:Sigill\|sigill]] i Norsk historisk leksikon, eventuelt [[seil]].''		:''Se også [[Leksikon:Sigill\|sigill]] i Norsk historisk leksikon, eventuelt [[seil]].''
	~~{{thumb høyre\|~~Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG\|~~Seglet~~ til Hallvardskatedralens domkapittel, 1300-tallet.}}		[[Fil:Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG\|thumb\|150px\|Seglstamp og segl til Hallvardskatedralens domkapittel, 1300-tallet]]
			[[Fil:No-nb digibok 2007122712001 - 457-1.jpg\|thumb\|170px\|Kongesegl [[Christian III]]]]
			[[Fil:Kjell Torgeirssons segl 1591.jpg\|thumb\|100px\|Kjell Torgeirssons segl 1591 med [[bumerke]]]]
			[[Fil:No-nb digibok 2008040204083 0015 2.jpg\|thumb\|Heiberg-segl med [[våpenskjold]] og monogram]]
	Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet\|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].		Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet\|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].

Hans Cappelen: supplering

2015-03-20T18:12:51Z

supplering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2015 kl. 18:12
Linje 3:		Linje 3:
	Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet\|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].		Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet\|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].

	Segl er i Europa kjent siden [[antikken]], i Midt-Østen fra oldtiden og er også omtalt i Bibelen. I [[middelalderen]] ble de vanlige over det meste av Europa. I Norge har vi bevart segl fra kongelige personer, embetsmenn og handelsstand. Vi har også segl fra håndverkere, skippere og bønder. Mange norske segl fra forskjellige yrkesgrupper er gjengitt og trykt bl.a. i bokserien ''Norske Sigiller'' og i ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610''. Et visst innrykk av utbredelsen og mengden av segl på 1600-tallet i Danmark-Norge, gir «Enevoldsarveregjeringsakten» av 1661 som har 2.297 navngitte enkeltpersoners segl. For Norges del er det segl fra 18 adelsmenn, 87 geistlige, 46 byborgere og 406 bønder fra store deler av landet.		Segl er i Europa kjent siden [[antikken]], i Midt-Østen fra oldtiden og er også omtalt i Bibelen. I [[middelalderen]] ble de vanlige over det meste av Europa. I Norge har vi bevart segl fra kongelige personer, embetsmenn og handelsstand. Vi har også segl fra håndverkere, skippere og et høyt antall bønder. I tillegg er bevart segl fra enkelte kirkelige institusjoner, byer, laug og andre. Mange norske segl fra forskjellige yrkesgrupper, er gjengitt og trykt bl.a. i bokserien ''Norske Sigiller'' og i ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610''. Et visst innrykk av utbredelsen og mengden av segl på 1600-tallet i Danmark-Norge, gir «Enevoldsarveregjeringsakten» av 1661 som har 2.297 navngitte enkeltpersoners segl. For Norges del er det segl fra 18 adelsmenn, 87 geistlige, 46 byborgere og 406 bønder fra store deler av landet.

	For konger, fyrster og de øverste samfunnsklasser kunne bildet i seglet være en ridder som er ridende eller stående i full harnisk med lanse i hendene, en person sittende på en tronstol eller portal o.l. Segl med avbildning av [[våpenskjold]] ble brukt av både øverste samfunnsklasse, geistlige, militære og sivile embetsmenn, men også av mange handelsfolk, noen håndverkere og skippere samt enkelte bønder. De ledende gruppene av bønder, bl.a. lagrettemenn, brukte segl som gjerne besto av et [[bumerke]], bokstaver eller andre grafiske figurer. En del segl og motiver i seglbilder har tilknytning til personenes yrker (hammer og tang, andre redskaper, alterkalk, engel, fjærpenn, Justitia m.m.). Seglbilder kan vise lokale tradisjoner (områder med figurmotiver som ligner hverandre) eller utenlandske tradisjoner (internasjonale figurer som kameer, og religiøse figurer som Ave Maria-monogram). Seglene er i historiske stilarter (barokk, rokokko, klassisisme m.m.) og til dels i mer lokale moteretninger.		For konger, fyrster og de øverste samfunnsklasser kunne bildet i seglet være en ridder som er ridende eller stående i full harnisk med lanse i hendene, en person sittende på en tronstol eller portal o.l. Segl med avbildning av [[våpenskjold]] ble brukt av både øverste samfunnsklasse, geistlige, militære og sivile embetsmenn, men også av mange handelsfolk, noen håndverkere og skippere samt enkelte bønder. De ledende gruppene av bønder, bl.a. lagrettemenn, brukte segl som gjerne besto av et [[bumerke]], bokstaver eller andre grafiske figurer. En del segl og motiver i seglbilder har tilknytning til personenes yrker (hammer og tang, andre redskaper, alterkalk, engel, fjærpenn, Justitia m.m.). Seglbilder kan vise lokale tradisjoner (områder med figurmotiver som ligner hverandre) eller utenlandske tradisjoner (internasjonale figurer som kameer, og religiøse figurer som Ave Maria-monogram). Seglene er i historiske stilarter (barokk, rokokko, klassisisme m.m.) og til dels i mer lokale moteretninger.

Hans Cappelen: supplering

2015-03-20T18:08:56Z

supplering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2015 kl. 18:08
Linje 3:		Linje 3:
	Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet\|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].		Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet\|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].

	Segl er i Europa kjent siden [[antikken]], i Midt-Østen fra oldtiden og er også omtalt i Bibelen. I [[middelalderen]] ble de vanlige over det meste av Europa, også i Norge. For de ~~høyere~~ samfunnsklasser kunne bildet i seglet være ~~identisk~~ med et [[våpenskjold]], ~~eller det kunne være en enklere form~~ av ~~dette. Men også embetsmenn~~, håndverkere og bønder brukte segl, som ~~da kunne bestå~~ av et ~~monogram,~~ [[bumerke]] eller ~~et symbol~~.		Segl er i Europa kjent siden [[antikken]], i Midt-Østen fra oldtiden og er også omtalt i Bibelen. I [[middelalderen]] ble de vanlige over det meste av Europa. I Norge har vi bevart segl fra kongelige personer, embetsmenn og handelsstand. Vi har også segl fra håndverkere, skippere og bønder. Mange norske segl fra forskjellige yrkesgrupper er gjengitt og trykt bl.a. i bokserien ''Norske Sigiller'' og i ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610''. Et visst innrykk av utbredelsen og mengden av segl på 1600-tallet i Danmark-Norge, gir «Enevoldsarveregjeringsakten» av 1661 som har 2.297 navngitte enkeltpersoners segl. For Norges del er det segl fra 18 adelsmenn, 87 geistlige, 46 byborgere og 406 bønder fra store deler av landet.

			For konger, fyrster og de øverste samfunnsklasser kunne bildet i seglet være en ridder som er ridende eller stående i full harnisk med lanse i hendene, en person sittende på en tronstol eller portal o.l. Segl med avbildning av [[våpenskjold]] ble brukt av både øverste samfunnsklasse, geistlige, militære og sivile embetsmenn, men også av mange handelsfolk, noen håndverkere og skippere samt enkelte bønder. De ledende gruppene av bønder, bl.a. lagrettemenn, brukte segl som gjerne besto av et [[bumerke]], bokstaver eller andre grafiske figurer. En del segl og motiver i seglbilder har tilknytning til personenes yrker (hammer og tang, andre redskaper, alterkalk, engel, fjærpenn, Justitia m.m.). Seglbilder kan vise lokale tradisjoner (områder med figurmotiver som ligner hverandre) eller utenlandske tradisjoner (internasjonale figurer som kameer, og religiøse figurer som Ave Maria-monogram). Seglene er i historiske stilarter (barokk, rokokko, klassisisme m.m.) og til dels i mer lokale moteretninger.

			Flere former for bruk av segl er, og har vært, rettslig regulert. I Norge bl.a. i Forskrift av 20.5.1927 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet, samt kgl.res. 19.3.1937 om riksvåpenet pkt. 4. Tidligere i bl.a. Magnus lagabøtes landslov 1274 artikkel IV-3-1 (kongens segl) og IV-4-2 (= X-2-11) (kongens segl), samt kong Kristian 5s Norske Lov fra 1687 artikkel 1-7-5 (lagrettemenns segl), 5-1-6 og 5-1-7 (avtaler) og 5-4-17 (testamenter).

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [[Oluf Kolsrud]]: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og [[Christiania]]», tidsskriftet St. Hallvard, Kristiania 1915		*[[H. J. Huitfeldt-Kaas]], [[Oluf Kolsrud]]med flere: ''Norske Sigiller fra Middelalderen'', Kristiania – Oslo 1899-1950
			*Oluf Kolsrud: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og [[Christiania]]», tidsskriftet St. Hallvard, Kristiania 1915
	*Oluf Kolsrud: ''[[Bergen]] bys segl, vaaben, farver og flag'', Bergen 1921		*Oluf Kolsrud: ''[[Bergen]] bys segl, vaaben, farver og flag'', Bergen 1921
	*Christopher Brinchmann: ''Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen'', Kristiania 1924		*Christopher Brinchmann: ''Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen'', Kristiania 1924
	*Poul Bredo Grandjean: ''Danske Købstæders segl indtil 1660'', København 1937		*Poul Bredo Grandjean: ''Danske Købstæders segl indtil 1660'', København 1937
	* K. og Jon Haukanes: ''Segl og bumerke frå [[Hardanger]]'', Oslo 1944		*K. og Jon Haukanes: ''Segl og bumerke frå [[Hardanger]]'', Oslo 1944
	*~~H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.~~: ''~~Norske Sigiller fra~~ [[~~Middelalderen~~]]'', ~~Oslo 1899-1950~~		*Hans Krag: ''Norsk [[heraldikk\|heraldisk]] mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730'', Kristiansand S 1955 med våpen tegnet etter segl
	* Hallvard Trætteberg: ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967		*Hans Krag: «Nogen norske seglmerker», ''Heraldisk Tidsskrift'' 1/157, København 1961
			*Hallvard Trætteberg: ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967
			* Guttorm Friis: "Kongsberg bys våpen, segl og flagg", ''Heraldisk Tidsskrift'', 28 (1973), side 372-376
	* Harald Nissen og Monica Aase: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990)		* Harald Nissen og Monica Aase: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990)
	* Hans Cappelen: ~~«Våpensegl~~ og slektspapirer fra ~~[[Skien]]s-distriktet».~~ ''[[Norsk Slektshistorisk Forening\|Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' bind 35, Oslo 1996. [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm]		* Hans Cappelen: «Monogramsegl og slektspapirer fra Grenland», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening\|Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] '' 35 (1995), side 66-79.
	* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra ~~[[hylling]]ene~~ i Norge 1591 og 1610'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010		* Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' bind 35, Oslo 1996. [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm]
			* Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9, nr. 85, København mars 2002
			* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010
	*Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012		*Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012
	*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. ~~[[enevoldsarveregjeringsakten\|~~Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer og derav 558 norske		*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer og derav 558 norske
			* Stortinget: ''Grunnlovsjubileet 1814-2014 - Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'',Oslo 2014. ISBN 978-82-991819-4-5 (faksimileutgave som viser eidsvollsmennenes underskrifter og segl)
	* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen)		* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen)
			* Anders Bjønnes og Hans Cappelen: "Arbeidet med eidsvollsmennenes segl og våpen på grunnlovsdokumentet", ''[[Genealogen]]'' nr 2/2014, Oslo 2014, side 23-29


	[[Kategori:Bumerker og segl\| ]]		[[Kategori:Bumerker og segl\| ]]

Hans Cappelen: ny bok

2014-05-21T09:36:12Z

ny bok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2014 kl. 09:36
Linje 6:		Linje 6:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* ''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser eidsvollsmennenes segl)
	* [[Oluf Kolsrud]]: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og [[Christiania]]», tidsskriftet St. Hallvard, Kristiania 1915		* [[Oluf Kolsrud]]: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og [[Christiania]]», tidsskriftet St. Hallvard, Kristiania 1915
	*Oluf Kolsrud: ''[[Bergen]] bys segl, vaaben, farver og flag'', Bergen 1921		*Oluf Kolsrud: ''[[Bergen]] bys segl, vaaben, farver og flag'', Bergen 1921
Linje 19:		Linje 18:
	*Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012		*Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012
	*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer og derav 558 norske		*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer og derav 558 norske
			* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen)



	[[Kategori:Bumerker og segl\| ]]		[[Kategori:Bumerker og segl\| ]]

Arnfinn Kjelland: lenke til NHL

2013-11-11T09:01:30Z

lenke til NHL

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2013 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
	:''Se også [[Leksikon:Sigill\|sigill]] i Norsk historisk leksikon, eventuelt [[seil]].''		:''Se også [[Leksikon:Sigill\|sigill]] i Norsk historisk leksikon, eventuelt [[seil]].''
	{{thumb høyre\|Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG\|Seglet til Hallvardskatedralens domkapittel, 1300-tallet.}}		{{thumb høyre\|Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG\|Seglet til Hallvardskatedralens domkapittel, 1300-tallet.}}
	Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].		Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet\|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].

	Segl er i Europa kjent siden [[antikken]], i Midt-Østen fra oldtiden og er også omtalt i Bibelen. I [[middelalderen]] ble de vanlige over det meste av Europa, også i Norge. For de høyere samfunnsklasser kunne bildet i seglet være identisk med et [[våpenskjold]], eller det kunne være en enklere form av dette. Men også embetsmenn, håndverkere og bønder brukte segl, som da kunne bestå av et monogram, [[bumerke]] eller et symbol.		Segl er i Europa kjent siden [[antikken]], i Midt-Østen fra oldtiden og er også omtalt i Bibelen. I [[middelalderen]] ble de vanlige over det meste av Europa, også i Norge. For de høyere samfunnsklasser kunne bildet i seglet være identisk med et [[våpenskjold]], eller det kunne være en enklere form av dette. Men også embetsmenn, håndverkere og bønder brukte segl, som da kunne bestå av et monogram, [[bumerke]] eller et symbol.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2015 kl. 17:30
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG\|thumb\|150px\|Seglstamp og segl til Hallvardskatedralens domkapittel, 1300-tallet]]		[[Fil:Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG\|thumb\|150px\|Seglstamp og segl til Hallvardskatedralens domkapittel, 1300-tallet]]
	[[Fil:No-nb digibok 2007122712001 - 457-1.jpg\|thumb\|170px\|Kongesegl [[Christian III]]]]		[[Fil:No-nb digibok 2007122712001 - 457-1.jpg\|thumb\|170px\|Kongesegl [[Christian III]]]]
	[[Fil:Kjell Torgeirssons segl 1591.jpg\|thumb\|100px\|Kjell Torgeirssons segl 1591 med [[bumerke]]]]		[[Fil:Kjell Torgeirssons segl 1591.jpg\|thumb\|100px\|Kjell Torgeirssons segl 1591 med [[bumerke]] (streker) eller [[heraldikk\|heraldisk]] figur (flater) i skjold]]
	[[Fil:No-nb digibok 2008040204083 0015 2.jpg\|thumb\|Heiberg-segl med [[våpenskjold]] og monogram]]		[[Fil:No-nb digibok 2008040204083 0015 2.jpg\|thumb\|Heiberg-segl med [[våpenskjold]] og monogram]]
	Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet\|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].		Et '''segl''' eller '''sigill''' er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et [[Leksikon:Signet\|signet]], enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel [[Leksikon:Norges rikes innsegl\|Norges rikes innsegl]].