Selsnepe i Østfold - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Axel Blytt» til «Axel Blytt»

2024-09-12T10:37:09Z

Teksterstatting – «Axel Blytt» til «Axel Blytt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 10:37
Linje 21:		Linje 21:
	Selsnepe vokser på næringsrik leir- og torvbunn. Vannkanter, sump og myr<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Selsnepe vokser på næringsrik leir- og torvbunn. Vannkanter, sump og myr<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Selsnepe omtales først av [[Axel Blytt]] fra [[Rødenessjøen]] i [[Marker kommune\|Marker]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. ''Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse''. 3. del: 857-1228. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009090110001\|side=21}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] på [[Grefslisjøen]] i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]] 9. juli 1875<ref>Sommerfelt, Christian, 1875. Herbarieark av selsnepe samlet i Trøgstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702256890 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Selsnepe omtales først av [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] fra [[Rødenessjøen]] i [[Marker kommune\|Marker]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. ''Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse''. 3. del: 857-1228. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009090110001\|side=21}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] på [[Grefslisjøen]] i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]] 9. juli 1875<ref>Sommerfelt, Christian, 1875. Herbarieark av selsnepe samlet i Trøgstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702256890 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Selsnepe vokser langs [[Seut-elva]] og [[Kjennetjernet]] og er ellers sjelden i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. I [[Rakkestad]] vokste selsnepe ved [[Ertevann]] og [[Stemme]], og i tidsrommet 1930-1960 ble den observert tilfeldig langs [[Rakkestadelva]] uten å etablere seg<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den generelt sjelden, men rikelig på noen voksesteder i syd'','' og antall ruter med funn har økt med 30% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Selsnepe vokser langs [[Seut-elva]] og [[Kjennetjernet]] og er ellers sjelden i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. I [[Rakkestad]] vokste selsnepe ved [[Ertevann]] og [[Stemme]], og i tidsrommet 1930-1960 ble den observert tilfeldig langs [[Rakkestadelva]] uten å etablere seg<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den generelt sjelden, men rikelig på noen voksesteder i syd'','' og antall ruter med funn har økt med 30% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-04-20T16:48:06Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2024 kl. 16:48
Linje 21:		Linje 21:
	Selsnepe vokser på næringsrik leir- og torvbunn. Vannkanter, sump og myr<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Selsnepe vokser på næringsrik leir- og torvbunn. Vannkanter, sump og myr<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Selsnepe omtales først av [[Axel Blytt]] fra [[Rødenessjøen]] i [[Marker kommune\|Marker]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. ''Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse''. 3. del: 857-1228. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009090110001\|side=21}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] på [[Grefslisjøen]] i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]] 9. juli 1875<ref>Sommerfelt, Christian. Herbarieark av selsnepe samlet i Trøgstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702256890 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Selsnepe omtales først av [[Axel Blytt]] fra [[Rødenessjøen]] i [[Marker kommune\|Marker]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. ''Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse''. 3. del: 857-1228. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009090110001\|side=21}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] på [[Grefslisjøen]] i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]] 9. juli 1875<ref>Sommerfelt, Christian, 1875. Herbarieark av selsnepe samlet i Trøgstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702256890 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Selsnepe vokser langs [[Seut-elva]] og [[Kjennetjernet]] og er ellers sjelden i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. I [[Rakkestad]] vokste selsnepe ved [[Ertevann]] og [[Stemme]], og i tidsrommet 1930-1960 ble den observert tilfeldig langs [[Rakkestadelva]] uten å etablere seg<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den generelt sjelden, men rikelig på noen voksesteder i syd'','' og antall ruter med funn har økt med 30% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Selsnepe vokser langs [[Seut-elva]] og [[Kjennetjernet]] og er ellers sjelden i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. I [[Rakkestad]] vokste selsnepe ved [[Ertevann]] og [[Stemme]], og i tidsrommet 1930-1960 ble den observert tilfeldig langs [[Rakkestadelva]] uten å etablere seg<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den generelt sjelden, men rikelig på noen voksesteder i syd'','' og antall ruter med funn har økt med 30% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar på 11. jan. 2024 kl. 16:44

2024-01-11T16:44:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 16:44
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Skjermplantefamilien}}'''[[Selsnepe i Østfold\|Selsnepe]]''' ''[[Selsnepe i Østfold\|Cicuta virosa]]'' er en art som vokser i sump, vannkanter og myr i [[Østfold]]. Planta er svært giftig, og det finnes ikke motgift. Det norske navnet kommer fra voksestedet på Selsmyrene nord for Otta i Gudbrandsdalen der den tidligere vokste i store mengder.		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''[[Selsnepe i Østfold\|Selsnepe]]''' ''[[Selsnepe i Østfold\|Cicuta virosa]]'' er en art som vokser i sump, vannkanter og myr i [[Østfold]]. Planta er svært giftig, og det finnes ikke motgift. Det norske navnet kommer fra voksestedet på Selsmyrene nord for [[Otta (tettstad)\|Otta]] i [[Gudbrandsdalen]] der den tidligere vokste i store mengder.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Selsnepe er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og en østlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Selsnepe i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Cicuta_virosa.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Den er historisk sett kjent rundt [[Vansjø]] og langs [[Haldenvassdraget]], samt spredte funn ellers<ref>Artsdatabanken. Selsnepe i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/296323,6614774/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131824%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Selsnepe er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og en østlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Selsnepe i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Cicuta_virosa.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Den er historisk sett kjent rundt [[Vansjø]] og langs [[Haldenvassdraget]], samt spredte funn ellers<ref>Artsdatabanken. Selsnepe i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/296323,6614774/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131824%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
Linje 23:		Linje 23:
	Selsnepe omtales først av [[Axel Blytt]] fra [[Rødenessjøen]] i [[Marker kommune\|Marker]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. ''Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse''. 3. del: 857-1228. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009090110001\|side=21}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] på [[Grefslisjøen]] i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]] 9. juli 1875<ref>Sommerfelt, Christian. Herbarieark av selsnepe samlet i Trøgstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702256890 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Selsnepe omtales først av [[Axel Blytt]] fra [[Rødenessjøen]] i [[Marker kommune\|Marker]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. ''Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse''. 3. del: 857-1228. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009090110001\|side=21}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] på [[Grefslisjøen]] i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]] 9. juli 1875<ref>Sommerfelt, Christian. Herbarieark av selsnepe samlet i Trøgstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702256890 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Selsnepe vokser langs [[Seut-elva]] og [[Kjennetjernet]] og er ellers sjelden i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. I [[Rakkestad]] vokste selsnepe ved [[Ertevann]] og [[Stemme]], og i tidsrommet 1930-1960 ble den observert tilfeldig langs Rakkestadelva uten å etablere seg<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den generelt sjelden, men rikelig på noen voksesteder i syd'','' og antall ruter med funn har økt med 30% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Selsnepe vokser langs [[Seut-elva]] og [[Kjennetjernet]] og er ellers sjelden i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. I [[Rakkestad]] vokste selsnepe ved [[Ertevann]] og [[Stemme]], og i tidsrommet 1930-1960 ble den observert tilfeldig langs [[Rakkestadelva]] uten å etablere seg<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den generelt sjelden, men rikelig på noen voksesteder i syd'','' og antall ruter med funn har økt med 30% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av selsnepe ''Cicuta virosa'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30483 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av selsnepe ''Cicuta virosa'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30483 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Haubar: Redigert punktene

2024-01-11T16:43:46Z

Redigert punktene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 16:43
Linje 3:		Linje 3:
	\| navn =Selsnepe		\| navn =Selsnepe
	\| latinsknavn =''Cicuta virosa'' L.		\| latinsknavn =''Cicuta virosa'' L.
	\| bilde =		\| bilde =Selsnepe_BH.JPG
	\| bildetekst =		\| bildetekst =I dam ved Husvik, Torsnes. Dato: 6.8.2005
			Foto: Bård Haugsrud
	\| oppdatert =5.11.2023		\| oppdatert =5.11.2023
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Cicuta_virosa.png
	\| ruter5x5 =85		\| ruter5x5 =85
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Cicuta_virosa_1.png
	\| ruter1x1 =199		\| ruter1x1 =199
	\| ruter01a =219		\| ruter01a =219
Linje 14:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Selsnepe''' ''Cicuta virosa'' er en art som vokser i sump, vannkanter og myr i [[Østfold]]. Planta er svært giftig, og det finnes ikke motgift. Det norske navnet kommer fra voksestedet på Selsmyrene nord for Otta i Gudbrandsdalen der den tidligere vokste i store mengder.		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''[[Selsnepe i Østfold\|Selsnepe]]''' ''[[Selsnepe i Østfold\|Cicuta virosa]]'' er en art som vokser i sump, vannkanter og myr i [[Østfold]]. Planta er svært giftig, og det finnes ikke motgift. Det norske navnet kommer fra voksestedet på Selsmyrene nord for Otta i Gudbrandsdalen der den tidligere vokste i store mengder.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http:~~/~~/www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]~~. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, ~~se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~. ~~Bruk disse to kildene:~~ https://~~lokalhistoriewiki~~.no/~~wiki~~/~~%C3%98stfoldflora~~/~~Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1~~ og ~~5x5 km-skalaen~~, samt ~~utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. ~~[bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbane landskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene~~.		Selsnepe er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og en østlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Selsnepe i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Cicuta_virosa.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Den er historisk sett kjent rundt [[Vansjø]] og langs [[Haldenvassdraget]], samt spredte funn ellers<ref>Artsdatabanken. Selsnepe i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/296323,6614774/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131824%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her kanskje?~~		Selsnepe vokser på næringsrik leir- og torvbunn. Vannkanter, sump og myr<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kun første innsamling og første litteraturomtale. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av ~~eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks. 10~~. ~~juni 1898 før juni 1898~~, ~~før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. 12.~~–15~~.6.~~1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek~~. ~~Hvis to belegg har samme dato så velg~~ belegget ~~med mest presis stedsangivelse~~. ~~Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn~~, ~~fornavn, år~~. Herbarieark ~~digitalt på GBIF (med lenken bak digital)~~.		Selsnepe omtales først av [[Axel Blytt]] fra [[Rødenessjøen]] i [[Marker kommune\|Marker]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. ''Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse''. 3. del: 857-1228. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009090110001\|side=21}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] på [[Grefslisjøen]] i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]] 9. juli 1875<ref>Sommerfelt, Christian. Herbarieark av selsnepe samlet i Trøgstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702256890 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books~~ https://~~books~~.~~google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer~~ på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). ~~Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold~~.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km~~-~~karta,~~ er ~~det stort sett gamle funn~~ i ~~utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt~~. ~~med Dalslands~~ flora ~~fra 1981 (ikke på nett)~~. ~~Er naturtypene arten opptrer i~~ Østfold i ~~tilbakegang~~, ~~få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk~~ -~~åra om tiår framfor~~ -~~tallet, f~~.~~eks~~. ~~1950~~-~~åra~~.		Selsnepe vokser langs [[Seut-elva]] og [[Kjennetjernet]] og er ellers sjelden i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. I [[Rakkestad]] vokste selsnepe ved [[Ertevann]] og [[Stemme]], og i tidsrommet 1930-1960 ble den observert tilfeldig langs Rakkestadelva uten å etablere seg<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den generelt sjelden, men rikelig på noen voksesteder i syd'','' og antall ruter med funn har økt med 30% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser~~ og ~~betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet~~ og ~~endringer så er disse de viktigte:~~ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste ~~for~~ Rakkestad. ~~observasjoner i perioden 1925?~~-~~1963 uten Degernes Collett, Robert 1868~~. ~~Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M~~.~~N. Blytt i 1827~~, ~~H.C. Printz~~ i ~~1842 og Collett selv i 1865 Collett~~, ~~samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy~~'~~s flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950~~-åra til ~~1980~~. ~~Hanssen, Ole Jørgen 1982~~. ~~Kråkerøy~~'~~s natur, fauna og flora~~. ~~ca. 1970~~-~~1982 Båtvik~~, ~~Jan Ingar I~~. ~~1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. ~~Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter~~: ~~Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon~~. Nettside hos Artsdatabanken.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av selsnepe ''Cicuta virosa'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30483 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />
Linje 40:		Linje 33:
	*[https://artsdatabanken.no/taxon/Cicuta%20virosa/100297 Selsnepe] hos Artsdatabanken		*[https://artsdatabanken.no/taxon/Cicuta%20virosa/100297 Selsnepe] hos Artsdatabanken
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Østfoldflora]]
			[[Kategori:Planter]]
			[[Kategori:Østfold fylke]]

Haubar på 11. jan. 2024 kl. 16:28

2024-01-11T16:28:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 16:28
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Skjermplantefamilien}}~~Bruk~~ i ~~all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen~~, ~~unntak er evt. sammenligninger med andre områder.~~		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Selsnepe''' ''Cicuta virosa'' er en art som vokser i sump, vannkanter og myr i [[Østfold]]. Planta er svært giftig, og det finnes ikke motgift. Det norske navnet kommer fra voksestedet på Selsmyrene nord for Otta i Gudbrandsdalen der den tidligere vokste i store mengder.

	~~Ved bruk av bilder angi kilde~~ og ~~opphavsperson.~~

	~~Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora~~ i ~~redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den)~~. ~~Ved lenking til Nettbiblioteket~~ er det ~~ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side)~~. ~~Mangler kilden~~ i ~~bibliografien så legg~~ den ~~inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.~~

	Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, opprinnelig/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet (viktig). Ingen fotnoter i ~~ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbane landskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbane landskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene.

Haubar: Opprettet

2024-01-11T14:32:58Z

Opprettet

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Selsnepe
| latinsknavn =''Cicuta virosa'' L.
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =5.11.2023
| kart5x5 =
| ruter5x5 =85
| kart1x1 =
| ruter1x1 =199
| ruter01a =219
| først =1875
| sist =2023
| graf =
|familie=Skjermplantefamilien}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, opprinnelig/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbane landskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/selsnepe Selsnepe] hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Selsnepe&oldid=23624605 Selsnepe] hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Cicuta%20virosa/100297 Selsnepe] hos Artsdatabanken
{{bm}}