Selvær (Træna gnr. 8) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Sørhaug 1993

2024-10-21T12:16:16Z

Robot: Erstatter mal: Sørhaug 1993

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:16
Linje 170:		Linje 170:
	* [[Rygh, O.]] [[1905]]. «Selvær». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 162.		* [[Rygh, O.]] [[1905]]. «Selvær». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 162.
	* Nordenstjerne, Andreas Zahl: ''Karen Johansdatters slekt : Fra aristokrati til fiskerbønder'' Zahl Forlag. Mosjøen. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021120248580}}.		* Nordenstjerne, Andreas Zahl: ''Karen Johansdatters slekt : Fra aristokrati til fiskerbønder'' Zahl Forlag. Mosjøen. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021120248580}}.
	* {{~~Sørhaug 1993~~}}		* Sørhaug, Olav Kjell. ''Træna kommune gjennom 100 år : 1872 - 1972''. Utg. Træna kommune. Træna. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808070}}.

	{{Træna gårder}}		{{Træna gårder}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Nordenstjerne 2018

2024-10-21T10:59:52Z

Robot: Erstatter mal: Nordenstjerne 2018

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 10:59
Linje 169:		Linje 169:
	* ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. Oslo. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}.		* ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. Oslo. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}.
	* [[Rygh, O.]] [[1905]]. «Selvær». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 162.		* [[Rygh, O.]] [[1905]]. «Selvær». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 162.
	* {{~~Nordenstjerne 2018~~}}		* Nordenstjerne, Andreas Zahl: ''Karen Johansdatters slekt : Fra aristokrati til fiskerbønder'' Zahl Forlag. Mosjøen. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021120248580}}.
	* {{Sørhaug 1993}}		* {{Sørhaug 1993}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Jørgensen 1997

2024-10-17T13:14:27Z

Robot: Erstatter mal: Jørgensen 1997

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:14
Linje 167:		Linje 167:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Hutchinson, Alan. ''Disse tider, disse skikker : Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy : i fellesprestegjeldets dager 1500-1800''. Utg. Kommunene Træna, Lurøy, Rødøy og Meløy. Bodø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010703014}}.		* Hutchinson, Alan. ''Disse tider, disse skikker : Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy : i fellesprestegjeldets dager 1500-1800''. Utg. Kommunene Træna, Lurøy, Rødøy og Meløy. Bodø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010703014}}.
	* {{~~Jørgensen 1997~~}}		* ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. Oslo. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}.
	* [[Rygh, O.]] [[1905]]. «Selvær». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 162.		* [[Rygh, O.]] [[1905]]. «Selvær». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 162.
	* {{Nordenstjerne 2018}}		* {{Nordenstjerne 2018}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Hutchinson 1997

2024-10-17T13:05:44Z

Robot: Erstatter mal: Hutchinson 1997

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:05
Linje 166:		Linje 166:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{~~Hutchinson 1997~~}}		* Hutchinson, Alan. ''Disse tider, disse skikker : Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy : i fellesprestegjeldets dager 1500-1800''. Utg. Kommunene Træna, Lurøy, Rødøy og Meløy. Bodø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010703014}}.
	* {{Jørgensen 1997}}		* {{Jørgensen 1997}}
	* [[Rygh, O.]] [[1905]]. «Selvær». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 162.		* [[Rygh, O.]] [[1905]]. «Selvær». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 162.

Cnyborg: Teksterstatting – «» til «»

2024-10-17T11:17:30Z

Teksterstatting – «<small><references /></small>» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:17
Linje 163:		Linje 163:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<small>~~<references /~~></small~~>		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:09:43Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
Linje 163:		Linje 163:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>~~{{Reflist\|4\|~~		<small><references /></small>
	}}</small>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Janes: /* Albrigtsen, Lange og Storch */

2020-09-13T08:12:06Z

Albrigtsen, Lange og Storch

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2020 kl. 08:12
Linje 42:		Linje 42:
	I [[1660-årene]] nevnes det i Selvær en [[kremmer]] av navn Ole.<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> [[Jens Albrigtsen]], som i [[1670-årene]] skal ha flyttet nordover som godsbestyrer for [[Jochum Irgens (1611–1675)\|Jochum Irgens]] eller for Irgens' enke, giftet seg med fogdedatter Kirsten Falch, og ble dermed del av det [[aristokrati]]ske [[miljø]]et på [[Tjøttagodset]]. Albrigtsen slo seg ned på gården Åkvika, som han ved kjøp i [[1679]] gjorde til sete for sin kommende jordesamling. Allerede rundt [[1680]] skal Albrigtsen ha kjøpt [[Trængodset]] da [[Irgensgodset]] ble delt. I tillegg fikk han hånd om Selvær, idet eieren Ole Olsen satt i stor gjeld.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref> I [[1690-årene]] ble Margrethe Ellingsdatter av satt til å bestyre handelen i Selvær på vegne av Albrigtsens arving. Hun fikk for øvrig åtte [[riksdaler]] i årslønn,<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> noe som var forholdsvis mye. Albrigtsen ansatte også tre kvinner til å drive jordbruket der, herunder femten kyr, to kviger, to okser og to hester.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref>		I [[1660-årene]] nevnes det i Selvær en [[kremmer]] av navn Ole.<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> [[Jens Albrigtsen]], som i [[1670-årene]] skal ha flyttet nordover som godsbestyrer for [[Jochum Irgens (1611–1675)\|Jochum Irgens]] eller for Irgens' enke, giftet seg med fogdedatter Kirsten Falch, og ble dermed del av det [[aristokrati]]ske [[miljø]]et på [[Tjøttagodset]]. Albrigtsen slo seg ned på gården Åkvika, som han ved kjøp i [[1679]] gjorde til sete for sin kommende jordesamling. Allerede rundt [[1680]] skal Albrigtsen ha kjøpt [[Trængodset]] da [[Irgensgodset]] ble delt. I tillegg fikk han hånd om Selvær, idet eieren Ole Olsen satt i stor gjeld.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref> I [[1690-årene]] ble Margrethe Ellingsdatter av satt til å bestyre handelen i Selvær på vegne av Albrigtsens arving. Hun fikk for øvrig åtte [[riksdaler]] i årslønn,<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> noe som var forholdsvis mye. Albrigtsen ansatte også tre kvinner til å drive jordbruket der, herunder femten kyr, to kviger, to okser og to hester.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref>

	Gjennom Jens Albrigtsens arveskifte i [[1683]] gikk Selvær over til svigerbroren [[Gjert Lange\|Giert Lange]], som i [[1697]] solgte og overdro været til Ole Storch. Dermed begynte slekten Storchs tid i Selvær. Ole var sønn av handelsmann Arent Storch i Selsøyvika og ~~Johanna Monsdatter~~ fra [[borgerleie]]t [[Lovund]].<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> Ole Storch giftet seg med Synnøve Grøn, og fikk blant andre datteren Johanna Storch.		Gjennom Jens Albrigtsens arveskifte i [[1683]] gikk Selvær over til svigerbroren [[Gjert Lange\|Giert Lange]], som i [[1697]] solgte og overdro været til Ole Storch. Dermed begynte slekten Storchs tid i Selvær. Ole var sønn av handelsmann [[Arent Olsen Storch]] i Selsøyvika og Johanne Mogensdatter fra [[borgerleie]]t [[Lovund]].<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> Ole Storch giftet seg med Synnøve Grøn, og fikk blant andre datteren Johanna Storch.

	En av Oles handelsbetjenter var nittenårige Johan fra [[Pommern]], og på handelsstedet [[Støtt]] lengre nord tjente for øvrig Niels på 21 fra [[Kristiania]] og Hans på 24 fra [[Bergen]].<ref>Hutchinson 1997:130.</ref><ref>https://www.digitalarkivet.no/view/205/oc00000000678054</ref> Handelsbestyrer og -betjent var ikke noe som stedlig almue uten videre ble. Slike stillinger var i hovedsak forbeholdt innflyttere, oftest av [[borger]]slekt.<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> Træna hadde stort internasjonalt preg, blant annet med tyskere, dansker og skotter. Dette så man ikke minst i Selvær. Ole Storch drev stedet frem til [[1716]], da han formedelst fattigdom flyttet fra Selvær.<ref>Hutchinson 1997:254.</ref> I [[1717]] tok han over farens handelssted i Selsøyvika. Likevel forble han sittende som jordeier, og i [[1720]] pantsatte han Selvær til broren Peder Storch for 140 [[riksdaler]].<ref>Hutchinson 1997:254.</ref>		En av Oles handelsbetjenter var nittenårige Johan fra [[Pommern]], og på handelsstedet [[Støtt]] lengre nord tjente for øvrig Niels på 21 fra [[Kristiania]] og Hans på 24 fra [[Bergen]].<ref>Hutchinson 1997:130.</ref><ref>https://www.digitalarkivet.no/view/205/oc00000000678054</ref> Handelsbestyrer og -betjent var ikke noe som stedlig almue uten videre ble. Slike stillinger var i hovedsak forbeholdt innflyttere, oftest av [[borger]]slekt.<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> Træna hadde stort internasjonalt preg, blant annet med tyskere, dansker og skotter. Dette så man ikke minst i Selvær. Ole Storch drev stedet frem til [[1716]], da han formedelst fattigdom flyttet fra Selvær.<ref>Hutchinson 1997:254.</ref> I [[1717]] tok han over farens handelssted i Selsøyvika. Likevel forble han sittende som jordeier, og i [[1720]] pantsatte han Selvær til broren Peder Storch for 140 [[riksdaler]].<ref>Hutchinson 1997:254.</ref>

Andreas Mar-Nor på 17. aug. 2018 kl. 08:52

2018-08-17T08:52:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2018 kl. 08:52
Linje 159:		Linje 159:
	* 1790: NN selger andel til Christen Dass.		* 1790: NN selger andel til Christen Dass.
	* 1791: Christen Dass' enke Stinchen Coldevin g. Dass.		* 1791: Christen Dass' enke Stinchen Coldevin g. Dass.
	* 1793: Isach Jørgen Coldevins datter Stinchen Coldevin g. Dass arver kanskje farens andel, jf. år 1778.</small>		* 1793: Isach Jørgen Coldevins datter Stinchen Coldevin g. Dass arver kanskje farens andel, jf. år 1778.
			</small>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 17. aug. 2018 kl. 08:51

2018-08-17T08:51:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2018 kl. 08:51
Linje 146:		Linje 146:
	\|}		\|}

			<small>
	* 1739: Peder Grimlunds kone Berit Johansdatter (1/2) og barn Peder 2, Karen, Marit og Abelone Grimlund (1/2).		* 1739: Peder Grimlunds kone Berit Johansdatter (1/2) og barn Peder 2, Karen, Marit og Abelone Grimlund (1/2).
	* 1741: Jørgen Gording (1/2) som Berit Johansdatters mann.		* 1741: Jørgen Gording (1/2) som Berit Johansdatters mann.
Linje 158:		Linje 159:
	* 1790: NN selger andel til Christen Dass.		* 1790: NN selger andel til Christen Dass.
	* 1791: Christen Dass' enke Stinchen Coldevin g. Dass.		* 1791: Christen Dass' enke Stinchen Coldevin g. Dass.
	* 1793: Isach Jørgen Coldevins datter Stinchen Coldevin g. Dass arver kanskje farens andel, jf. år 1778.		* 1793: Isach Jørgen Coldevins datter Stinchen Coldevin g. Dass arver kanskje farens andel, jf. år 1778.</small>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 17. aug. 2018 kl. 08:50

2018-08-17T08:50:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2018 kl. 08:50
Linje 30:		Linje 30:
	=== Durup ===		=== Durup ===
	{{Thumb\|Selvær Træna landskatt 1624 Jens Durup.png\|[[Jens Durup]] betalte i [[1624]] [[landskatt]]. Under «[[Rødøy fjerding\|Rødø fiering]] [[Skipper\|schipper]] oc [[Styrmann\|styrmend]]» står det «Jens Durup i Seluer iij W: [3 våger]»}}		{{Thumb\|Selvær Træna landskatt 1624 Jens Durup.png\|[[Jens Durup]] betalte i [[1624]] [[landskatt]]. Under «[[Rødøy fjerding\|Rødø fiering]] [[Skipper\|schipper]] oc [[Styrmann\|styrmend]]» står det «Jens Durup i Seluer iij W: [3 våger]»}}
	{{Thumb\|Selvær Træna odelsskatt 1668 Oluf Wangberg.png\|Herr [[Oluf Wangberg]] til [[Saltdal]] betalte i [[1668]] 1 [[riksdaler]] og 6 [[skilling]] i [[odelsskatt]]. Under «[[Rødøy fjerding\|Rødøe fierring]]» står det «Hr: Olle i Salten Eier i Sælwer 3 W: [våger]»}}

	I første halvdel av [[1600-tallet]] var Selvær sete for [[slekt]]en [[Durup]]. De eiet [[jord]] i [[Nordland]] og i [[Trøndelag]],<ref>Hutchinson 1997:74.</ref> og drev i tillegg [[handel]] sammen med [[jektebruk]]. Slekten var storfolk som blant annet pleiet omgang med Frans [[Kaas]] til Bodø, herunder som [[fadder]] for [[lensherre]]ns sønn, og trolig med [[fogd]] [[Jens Mechlenborg (d. 1626)\|Jens Mechlenborg]] på nabogården [[Lurøya (Lurøy gnr. 18)\|Lurøya]].<ref>Hutchinson 1997:80.</ref> Under [[Jens Durup]] var Selvær et økonomisk sentrum i Træna.<ref>Hutchinson 1997:74.</ref> Durup byttet i [[1624]] til seg Selvær og [[Dørvær (Træna gnr. 7)\|Dørvær]] mot at kongen fikk tre gårder i [[Gildeskål]].<ref>Hutchinson 1997:74.</ref>		I første halvdel av [[1600-tallet]] var Selvær sete for [[slekt]]en [[Durup]]. De eiet [[jord]] i [[Nordland]] og i [[Trøndelag]],<ref>Hutchinson 1997:74.</ref> og drev i tillegg [[handel]] sammen med [[jektebruk]]. Slekten var storfolk som blant annet pleiet omgang med Frans [[Kaas]] til Bodø, herunder som [[fadder]] for [[lensherre]]ns sønn, og trolig med [[fogd]] [[Jens Mechlenborg (d. 1626)\|Jens Mechlenborg]] på nabogården [[Lurøya (Lurøy gnr. 18)\|Lurøya]].<ref>Hutchinson 1997:80.</ref> Under [[Jens Durup]] var Selvær et økonomisk sentrum i Træna.<ref>Hutchinson 1997:74.</ref> Durup byttet i [[1624]] til seg Selvær og [[Dørvær (Træna gnr. 7)\|Dørvær]] mot at kongen fikk tre gårder i [[Gildeskål]].<ref>Hutchinson 1997:74.</ref>
Linje 39:		Linje 38:

	=== Albrigtsen, Lange og Storch ===		=== Albrigtsen, Lange og Storch ===
			{{Thumb\|Selvær Træna odelsskatt 1668 Oluf Wangberg.png\|Herr [[Oluf Wangberg]] til [[Saltdal]] betalte i [[1668]] 1 [[riksdaler]] og 6 [[skilling]] i [[odelsskatt]]. Under «[[Rødøy fjerding\|Rødøe fierring]]» står det «Hr: Olle i Salten Eier i Sælwer 3 W: [våger]»}}

	I [[1660-årene]] nevnes det i Selvær en [[kremmer]] av navn Ole.<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> [[Jens Albrigtsen]], som i [[1670-årene]] skal ha flyttet nordover som godsbestyrer for [[Jochum Irgens (1611–1675)\|Jochum Irgens]] eller for Irgens' enke, giftet seg med fogdedatter Kirsten Falch, og ble dermed del av det [[aristokrati]]ske [[miljø]]et på [[Tjøttagodset]]. Albrigtsen slo seg ned på gården Åkvika, som han ved kjøp i [[1679]] gjorde til sete for sin kommende jordesamling. Allerede rundt [[1680]] skal Albrigtsen ha kjøpt [[Trængodset]] da [[Irgensgodset]] ble delt. I tillegg fikk han hånd om Selvær, idet eieren Ole Olsen satt i stor gjeld.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref> I [[1690-årene]] ble Margrethe Ellingsdatter av satt til å bestyre handelen i Selvær på vegne av Albrigtsens arving. Hun fikk for øvrig åtte [[riksdaler]] i årslønn,<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> noe som var forholdsvis mye. Albrigtsen ansatte også tre kvinner til å drive jordbruket der, herunder femten kyr, to kviger, to okser og to hester.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref>		I [[1660-årene]] nevnes det i Selvær en [[kremmer]] av navn Ole.<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> [[Jens Albrigtsen]], som i [[1670-årene]] skal ha flyttet nordover som godsbestyrer for [[Jochum Irgens (1611–1675)\|Jochum Irgens]] eller for Irgens' enke, giftet seg med fogdedatter Kirsten Falch, og ble dermed del av det [[aristokrati]]ske [[miljø]]et på [[Tjøttagodset]]. Albrigtsen slo seg ned på gården Åkvika, som han ved kjøp i [[1679]] gjorde til sete for sin kommende jordesamling. Allerede rundt [[1680]] skal Albrigtsen ha kjøpt [[Trængodset]] da [[Irgensgodset]] ble delt. I tillegg fikk han hånd om Selvær, idet eieren Ole Olsen satt i stor gjeld.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref> I [[1690-årene]] ble Margrethe Ellingsdatter av satt til å bestyre handelen i Selvær på vegne av Albrigtsens arving. Hun fikk for øvrig åtte [[riksdaler]] i årslønn,<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> noe som var forholdsvis mye. Albrigtsen ansatte også tre kvinner til å drive jordbruket der, herunder femten kyr, to kviger, to okser og to hester.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref>