Sem (Øvre Eiker) - Sideversjonshistorikk

Bent: /* Kilder */ +niku-rapport

2026-01-09T07:41:53Z

Kilder: +niku-rapport

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 07:41
Linje 687:		Linje 687:
	*[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092624 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 89)]		*[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092624 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 89)]
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Sem-funnene Wikipedia: Sem-funnene]		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Sem-funnene Wikipedia: Sem-funnene]
			*[https://www.researchgate.net/publication/320519102_Georadarundersokelse_ved_Sem_gard_733_Ovre_Eiker_kommune_Buskerud_fylkeskommune NIKU oppdragsrapport 21(2016: Georadarundersøkelse ved Sem gård (73/3), Øvre Eiker kommune, Buskerud fylkeskommune]
	*[https://www.eikernytt.no/2023/04/29/gikk-manngard-med-metalldetektorer-pa-sem-i-hokksund/ Eikernytt 30/4-2023]		*[https://www.eikernytt.no/2023/04/29/gikk-manngard-med-metalldetektorer-pa-sem-i-hokksund/ Eikernytt 30/4-2023]
	*[https://www.forskning.no/arkeologi-ntb/nordens-storste-bygg-pa-200-tallet-sto-trolig-i-norge/2458865 NTB (forskning.no) 27/1-2025: Nordens største bygg på 200-tallet sto trolig i Norge]		*[https://www.forskning.no/arkeologi-ntb/nordens-storste-bygg-pa-200-tallet-sto-trolig-i-norge/2458865 NTB (forskning.no) 27/1-2025: Nordens største bygg på 200-tallet sto trolig i Norge]

Simen1995: /* Familien Richelieu */

2025-06-05T17:16:52Z

Familien Richelieu

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 17:16
Linje 205:		Linje 205:
	Johan Daniel Richelieu kom fra Tyskland og het opprinnelig von Richel, men etter å ha gått i dansekkongens tjeneste som offiser under [[Den skånske krigen]] forandret han navnet til «de Richelieu», visstnok for å gi inntrykk at han var i selkt med den berømte franske kardinalen. Han er blitt kalt for ''«en lykkejeger av nokså tarvelig sort. Flere mindre fine kjærlighetshistorier røber især hans plebeier-natur»''".<ref>Pedersen, s.357</ref>		Johan Daniel Richelieu kom fra Tyskland og het opprinnelig von Richel, men etter å ha gått i dansekkongens tjeneste som offiser under [[Den skånske krigen]] forandret han navnet til «de Richelieu», visstnok for å gi inntrykk at han var i selkt med den berømte franske kardinalen. Han er blitt kalt for ''«en lykkejeger av nokså tarvelig sort. Flere mindre fine kjærlighetshistorier røber især hans plebeier-natur»''".<ref>Pedersen, s.357</ref>

	Oberstløytnant Richelieu var bare eier av Semsgodset i fem år, før han døde i 1695. Godset ble da overtatt av arvingene, og noen år seinere flyttet av av sønnene, Friedrich Christian Richelieu, inn på Sem. Bygningene på gården var da i svært dårlig forfatning, og Richelieu brukte store summer på å sette gårdsanlegget i stand.<ref>Pedersen, s.207</ref>		Oberstløytnant Richelieu var bare eier av Semsgodset i fem år, før han døde i 1695. Godset ble da overtatt av arvingene, og noen år seinere flyttet av sønnene, Friedrich Christian Richelieu, inn på Sem. Bygningene på gården var da i svært dårlig forfatning, og Richelieu brukte store summer på å sette gårdsanlegget i stand.<ref>Pedersen, s.207</ref>

	Richelieu, som også var offiser, var vel den første eieren som bebodde Sem på mer enn hundre år. Han hadde inntekter fra jordegodset og fra sagbruk og trelasthandel, og i tillegg ble han eier av [[Hassel jernverk]]. Han fikk ettermæle som en praktglad levemann som levde på stor fot: ''«Det førtes en munter. for ikke å si vill selskapelighet på gårdene, og den kostbareste luksus ble utfoldet overalt.»''<ref>Pedersen, s.207</ref> Bakgrunnen for denne beskrivelsen er den innberetningen som sogneprest Peder Anchersen skrev i 1743, der han blant annet beskriver de adelige setegårdenes på Eiker. I 1719 var Richelieu blitt nødt til å selge mesteparten av det underliggende godset, som dermed gikk i oppløsning. Selv døde oberstløytnanten to år seinere, og han men han ble gravlagt under gulvet i Haug kirke, der levningene ble funnet under restaurering av kirken på 1960-tallet.<ref>Moseng, s.21</ref>		Richelieu, som også var offiser, var vel den første eieren som bebodde Sem på mer enn hundre år. Han hadde inntekter fra jordegodset og fra sagbruk og trelasthandel, og i tillegg ble han eier av [[Hassel jernverk]]. Han fikk ettermæle som en praktglad levemann som levde på stor fot: ''«Det førtes en munter. for ikke å si vill selskapelighet på gårdene, og den kostbareste luksus ble utfoldet overalt.»''<ref>Pedersen, s.207</ref> Bakgrunnen for denne beskrivelsen er den innberetningen som sogneprest Peder Anchersen skrev i 1743, der han blant annet beskriver de adelige setegårdenes på Eiker. I 1719 var Richelieu blitt nødt til å selge mesteparten av det underliggende godset, som dermed gikk i oppløsning. Selv døde oberstløytnanten to år seinere, og han men han ble gravlagt under gulvet i Haug kirke, der levningene ble funnet under restaurering av kirken på 1960-tallet.<ref>Moseng, s.21</ref>

Cnyborg: retter nb-lenker

2025-05-21T08:43:50Z

retter nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 08:43
Linje 679:		Linje 679:
	*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[«Sigden og sagbladet»]]. Eikers historie, bind 2 (1994). Utg. Øvre Eiker kommune. Hokksund. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017013048061}}.		*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[«Sigden og sagbladet»]]. Eikers historie, bind 2 (1994). Utg. Øvre Eiker kommune. Hokksund. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017013048061}}.
	*[[Einar Sørensen\|Sørensen, Einar]]: [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1942&Category.ID=1308 ''«Kongens Hus» på Sem, Eiker'' i Terra Buskerud (historieboka.no)		*[[Einar Sørensen\|Sørensen, Einar]]: [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1942&Category.ID=1308 ''«Kongens Hus» på Sem, Eiker'' i Terra Buskerud (historieboka.no)
	*Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld i ~~[https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/2105651b2ad580352351df15612322f7?page~~=31 ~~Eikerminne 1949, s~~.~~30-37]. Utg. av [[Eiker Historielag]]~~		*Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld i ''Eikerminne : tidsskrift utgitt av Eiker historielag. 1949 Vol. 1''. Krokstadelva. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019031481313_001\|side=31}}.
	*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: «Der som de rigeste og prægtigste bøndere ere, der i landet boe» i ~~[[https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/e09d8061fd9e040d49e29c60b4b59b7b?page~~=23 ~~Eikerminne 2006, s.22-34]~~. ~~Utg. av [[Eiker Historielag]] [[2006]]~~		*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: «Der som de rigeste og prægtigste bøndere ere, der i landet boe» i ''Eikerminne : tidsskrift utgitt av Eiker historielag. 2006 Vol. 21''. Krokstadelva. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061781825_001\|side=23}}.
	*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: «Eiker i jernalderen». ~~[https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/a36c230de37b9390e282e30fd34bf668?page~~=67 ~~Eikerminne 2016, s.65-82]~~. ~~Utg. av [[Eiker Historielag]]~~		*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: «Eiker i jernalderen». i ''Eikerminne : tidsskrift utgitt av Eiker historielag. 2016 Vol. 31''. Krokstadelva. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681654_001\|side=67}}.
	*Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. [https://www.digitalarkivet.no/rg20090223350815 Tingbok I-67, fol.269a-272b: Besiktigelsesforretning på Sem 15. april 1728]		*Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. [https://www.digitalarkivet.no/rg20090223350815 Tingbok I-67, fol.269a-272b: Besiktigelsesforretning på Sem 15. april 1728]
	*Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. [https://www.digitalarkivet.no/rg20090223370962 Tingbok II-1, fol.173a-175b: Besiktigelsesforretning på Sem, 15. august 1743]		*Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. [https://www.digitalarkivet.no/rg20090223370962 Tingbok II-1, fol.173a-175b: Besiktigelsesforretning på Sem, 15. august 1743]

Bent: /* Bilder fra de arkeologiske undersøkelsene */

2025-05-18T05:21:12Z

Bilder fra de arkeologiske undersøkelsene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 05:21
Linje 63:		Linje 63:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Daniel Iliev Ødegård og Steffen Hansen.jpg\|Daniel Iliev Ødegård og Steffen Hansen gjorde de første funnene med metalldetektor i 2014. (Foto: Bernt-Egil Tafjord)		Fil:Daniel Iliev Ødegård og Steffen Hansen.jpg\|Daniel Iliev Ødegård og Steffen Hansen gjorde de første funnene med metalldetektor i 2014. (Foto: Bernt-Egil Tafjord)
	Fil:Sem - georadarundersøkelser i 2015 (NIKU).jpg\|NIKU gjennomførte georadarundersøkelser høsten ~~1915~~. (Foto: Erich Nau)		Fil:Sem - georadarundersøkelser i 2015 (NIKU).jpg\|NIKU gjennomførte georadarundersøkelser høsten 2015. (Foto: Erich Nau)
	Fil:Metallsøking 2016 (Bernt-Egil Tafjord).jpg\|Undersøkelser med metalldetektor våren 2016. (Foto: Bernt-Egil Tafjord)		Fil:Metallsøking 2016 (Bernt-Egil Tafjord).jpg\|Undersøkelser med metalldetektor våren 2016. (Foto: Bernt-Egil Tafjord)
	Fil:Sem - utgravninger 2023 (Charlotte Finnebråten - Kulturhistorisk museum, cc-by-sa 4.0).jpg\|Kulturhistorisk museums utgravning sommeren 2023. (Foto: Charlotte N. Finnebråten)		Fil:Sem - utgravninger 2023 (Charlotte Finnebråten - Kulturhistorisk museum, cc-by-sa 4.0).jpg\|Kulturhistorisk museums utgravning sommeren 2023. (Foto: Charlotte N. Finnebråten)

Bent: /* Oppdeling av gården etter 1745 */

2025-05-11T06:54:58Z

Oppdeling av gården etter 1745

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 06:54
Linje 230:		Linje 230:

	==Oppdeling av gården etter 1745==		==Oppdeling av gården etter 1745==
	I 1803 var Sem blitt delt i 31 ulike bruk.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610539 Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 149]</ref> Hovedgården var taksert til 2 skippund og var dermed fortsatt blant de største gårdene i bygda. Det nest største bruket var [[Horgen (Øvre Eiker, 73/37)\|Horgen]], som var skyldsatt til 19 lispund, mens de øvrige gårdpartene var på mindre enn 15 lispund - enkelt bare 1/4 lispund. Den samlede landskylden var 7 skippund og 5 lispund. Når en ser bort fra de to største brukene, var gjennomsnittstaksten på de øvrige brukene mindre enn 3 lispund. Flertallet av disse små brukene lå enten langs [[~~Kongeveien\|~~Kongeveien Drammen-Kongsberg]], nær hovedgården, eller på [[Semsmoen (Øvre Eiker)\|Semsmoen]]. Ingen av dem var oppført med eget navn eller matrikkelløpenummer.		I 1803 var Sem blitt delt i 31 ulike bruk.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610539 Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 149]</ref> Hovedgården var taksert til 2 skippund og var dermed fortsatt blant de største gårdene i bygda. Det nest største bruket var [[Horgen (Øvre Eiker, 73/37)\|Horgen]], som var skyldsatt til 19 lispund, mens de øvrige gårdpartene var på mindre enn 15 lispund - enkelt bare 1/4 lispund. Den samlede landskylden var 7 skippund og 5 lispund. Når en ser bort fra de to største brukene, var gjennomsnittstaksten på de øvrige brukene mindre enn 3 lispund. Flertallet av disse små brukene lå enten langs [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]], nær hovedgården, eller på [[Semsmoen (Øvre Eiker)\|Semsmoen]]. Ingen av dem var oppført med eget navn eller matrikkelløpenummer.

	I den trykte [[1838-matrikkelen]] hadde antall bruk økt til 41. Alle brukene hadde da fått matrikkelnummer 151 - Sæm (Sæheim) - med en samlet landskyld på 34 riksdaler og 3 ort. Hvert enkelt bruk hadde fått tildelt eget løpenummer, fra 465 til 496:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092624 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 89)]</ref>		I den trykte [[1838-matrikkelen]] hadde antall bruk økt til 41. Alle brukene hadde da fått matrikkelnummer 151 - Sæm (Sæheim) - med en samlet landskyld på 34 riksdaler og 3 ort. Hvert enkelt bruk hadde fått tildelt eget løpenummer, fra 465 til 496:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092624 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 89)]</ref>

Bent: /* 1675-1745: Priviligert setegård og bondegods */

2025-05-11T06:53:21Z

1675-1745: Priviligert setegård og bondegods

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 06:53
Linje 196:		Linje 196:


	==1675-1745: ~~Priviligert~~ setegård og bondegods==		==1675-1745: Fra priviligert setegård til bondegods==

	Marselis-konsortiet hadde ikke noe ønske om å bli sittende med godseiendom i Norge, og dette ble solgt så snart det bød seg en anledning. Sem ble først solgt til oberst Joachim Brochdorff, som omkring 1690 solgte det videre til en annen offiser, oberstløytnant [[Johan Daniel Richelieu]].<ref>Pedersen, s.206</ref>		Marselis-konsortiet hadde ikke noe ønske om å bli sittende med godseiendom i Norge, og dette ble solgt så snart det bød seg en anledning. Sem ble først solgt til oberst Joachim Brochdorff, som omkring 1690 solgte det videre til en annen offiser, oberstløytnant [[Johan Daniel Richelieu]].<ref>Pedersen, s.206</ref>
Linje 225:		Linje 225:
	===Enken Olaug Pedersdatter Berg===		===Enken Olaug Pedersdatter Berg===
	[[Olaug Pedersdatter Berg (1684-1757)\|Olaug Pedersdatter]] var født på gården [[Skjoldhorne (Øvre Eiker)\|Skjoldhorne]] på [[Eiker]] og var gift med [[Ole Pedersen Berg (ca.1679-1741)\|Ole Pedersen Kårtvedt]], som hadde blitt en velstående mann ved å levere varer til [[Kongsberg Sølvverk]]. Omkring 1720 hadde de kjøpt storgården [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] av oberstløytnant Richelieu og bosatte seg der. De ble dermed Sems nærmeste nabo. Etter at Ole var død, fortsatte enken Olaug å erverve nye eiendommer. Sem fikk hun altså først gjennom en forpaktningskontrakt, men i 1743 ble hun eier av storgården. To år seinere ble gården delt i to deler, som hun solgte til henholdsvis sønnen og svigersønnen. Det var starten på en periode der Sem ble oppdelt i en lang rekke bruk.		[[Olaug Pedersdatter Berg (1684-1757)\|Olaug Pedersdatter]] var født på gården [[Skjoldhorne (Øvre Eiker)\|Skjoldhorne]] på [[Eiker]] og var gift med [[Ole Pedersen Berg (ca.1679-1741)\|Ole Pedersen Kårtvedt]], som hadde blitt en velstående mann ved å levere varer til [[Kongsberg Sølvverk]]. Omkring 1720 hadde de kjøpt storgården [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] av oberstløytnant Richelieu og bosatte seg der. De ble dermed Sems nærmeste nabo. Etter at Ole var død, fortsatte enken Olaug å erverve nye eiendommer. Sem fikk hun altså først gjennom en forpaktningskontrakt, men i 1743 ble hun eier av storgården. To år seinere ble gården delt i to deler, som hun solgte til henholdsvis sønnen og svigersønnen. Det var starten på en periode der Sem ble oppdelt i en lang rekke bruk.



	==Nyere historie==		==Nyere historie==

Bent: /* Nyere historie */

2025-05-11T06:52:42Z

Nyere historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 06:52
Linje 229:		Linje 229:

	==Nyere historie==		==Nyere historie==
	Siden midten av 1700-tallet har Sem blitt stykket opp i stadig flere bruk. En del er stadig jordbrukseiendommer, men de fleste nokså små. Størstedelen av eiendommene ligger på [[Semsmoen (Øvre Eiker)\|Semsmoen]] som gradvis har utviklet seg til et viktig boligområde. I 1871 ble [[Kongsbergbanen]] anlagt over gårdens grunn og krysset [[riksvei 10]] - den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|kongeveien]] - ved [[Semsportene (Øvre Eiker)\|Semsportene]]. Mye av den opprinnelige bebyggelsen langs den gamle riksveien eksiterer fortsatt. Fram til midten av 1990-tallet var dette en del av hovedveien ([[riksvei 10]], seinere [[Europavei 76]]. Langs veien lå blant annet [[Langebrusmia]], og [[Sverre Stenseth]] drev i mange år landhandel. I 1950 ble et areal på drøyt 140 dekar rett ved jernbanen solgt til bedrifta [[Ytong\|A/S Norsk Ytong]], som var i drift her fra [[1951]] til [[2000]]. Dette arealet er i dag overtatt av [[Eiker Næringspark]], som leier ut til ulike firmaer, og det er også opprettet et par mindre næringsområder.		Siden midten av 1700-tallet har Sem blitt stykket opp i stadig flere bruk. En del er stadig jordbrukseiendommer, men de fleste nokså små. Størstedelen av eiendommene ligger på [[Semsmoen (Øvre Eiker)\|Semsmoen]] som gradvis har utviklet seg til et viktig boligområde. I 1871 ble [[Kongsbergbanen]] anlagt over gårdens grunn og krysset [[riksvei 10]] - den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|kongeveien]] - ved [[Semsportene (Øvre Eiker)\|Semsportene]]. Mye av den opprinnelige bebyggelsen langs den gamle riksveien eksiterer fortsatt. Fram til midten av 1990-tallet var dette en del av hovedveien ([[riksvei 10]], seinere [[Europavei 76]]. Langs veien lå blant annet [[Langebrusmia]], og [[Sverre Stenseth]] drev i mange år landhandel. I 1950 ble et areal på drøyt 140 dekar rett ved jernbanen solgt til bedrifta [[Ytong\|A/S Norsk Ytong]], som var i drift her fra [[1951]] til [[2000]]. Dette arealet er i dag overtatt av [[Eiker Næringspark]], som leier ut til ulike firmaer, og det er også opprettet et par mindre næringsområder. [[Buskerud skogselskaps planteskole]] ble i 1957 anlagt på [[Langebru med Fiskeløs (Øvre Eiker, 73/39)\|Langebru]] rett ved siden av Norsk Ytong.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021018432633/fra-buskerud-skogselskaps-planteskole-pa-sem-ved-langebru-i-ovre-eiker Digitalt Museum\|Anno Norsk Skogmuseum]</ref>

	==Oppdeling av gården etter 1745==		==Oppdeling av gården etter 1745==

Bent: /* Nyere historie */

2025-05-11T06:13:54Z

Nyere historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 06:13
Linje 229:		Linje 229:

	==Nyere historie==		==Nyere historie==
	Siden midten av 1700-tallet har Sem blitt stykket opp i stadig flere bruk. En del er stadig jordbrukseiendommer, men de fleste nokså små. Størstedelen av eiendommene ligger på [[Semsmoen (Øvre Eiker)\|Semsmoen]] som gradvis har utviklet seg til et viktig boligområde. I 1871 ble [[Kongsbergbanen]] anlagt over gårdens grunn og krysset [[riksvei 10]] - den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|kongeveien]] ved [[Semsportene (Øvre Eiker)\|Semsportene]]. I 1950 ble et areal på drøyt 140 dekar rett ved jernbanen solgt til bedrifta [[Ytong\|A/S Norsk Ytong]], som var i drift her fra [[1951]] til [[2000]]. Dette arealet er i dag overtatt av [[Eiker Næringspark]], som leier ut til ulike firmaer, og		Siden midten av 1700-tallet har Sem blitt stykket opp i stadig flere bruk. En del er stadig jordbrukseiendommer, men de fleste nokså små. Størstedelen av eiendommene ligger på [[Semsmoen (Øvre Eiker)\|Semsmoen]] som gradvis har utviklet seg til et viktig boligområde. I 1871 ble [[Kongsbergbanen]] anlagt over gårdens grunn og krysset [[riksvei 10]] - den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|kongeveien]] - ved [[Semsportene (Øvre Eiker)\|Semsportene]]. Mye av den opprinnelige bebyggelsen langs den gamle riksveien eksiterer fortsatt. Fram til midten av 1990-tallet var dette en del av hovedveien ([[riksvei 10]], seinere [[Europavei 76]]. Langs veien lå blant annet [[Langebrusmia]], og [[Sverre Stenseth]] drev i mange år landhandel. I 1950 ble et areal på drøyt 140 dekar rett ved jernbanen solgt til bedrifta [[Ytong\|A/S Norsk Ytong]], som var i drift her fra [[1951]] til [[2000]]. Dette arealet er i dag overtatt av [[Eiker Næringspark]], som leier ut til ulike firmaer, og det er også opprettet et par mindre næringsområder.

	==Oppdeling av gården etter 1745==		==Oppdeling av gården etter 1745==

Bent: /* Oppdeling av gården etter 1745 */

2025-05-11T05:58:02Z

Oppdeling av gården etter 1745

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 05:58
Linje 232:		Linje 232:

	==Oppdeling av gården etter 1745==		==Oppdeling av gården etter 1745==
	I 1803 var Sem blitt delt i 31 ulike bruk.[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610539 Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 149] Hovedgården var taksert til 2 skippund og var dermed fortsatt blant de største gårdene i bygda. Det nest største bruket var [[Horgen (Øvre Eiker, 73/37)\|Horgen]], som var skyldsatt til 19 lispund, mens de øvrige gårdpartene var på mindre enn 15 lispund - enkelt bare 1/4 lispund. Den samlede landskylden var 7 skippund og 5 lispund. Når en ser bort fra de to største brukene, var gjennomsnittstaksten på de øvrige brukene mindre enn 3 lispund. Flertallet av disse små brukene lå enten langs [[Kongeveien\|Kongeveien Drammen-Kongsberg]], nær hovedgården, eller på [[Semsmoen (Øvre Eiker)\|Semsmoen]]. Ingen av dem var oppført med eget navn eller matrikkelløpenummer.		I 1803 var Sem blitt delt i 31 ulike bruk.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610539 Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 149]</ref> Hovedgården var taksert til 2 skippund og var dermed fortsatt blant de største gårdene i bygda. Det nest største bruket var [[Horgen (Øvre Eiker, 73/37)\|Horgen]], som var skyldsatt til 19 lispund, mens de øvrige gårdpartene var på mindre enn 15 lispund - enkelt bare 1/4 lispund. Den samlede landskylden var 7 skippund og 5 lispund. Når en ser bort fra de to største brukene, var gjennomsnittstaksten på de øvrige brukene mindre enn 3 lispund. Flertallet av disse små brukene lå enten langs [[Kongeveien\|Kongeveien Drammen-Kongsberg]], nær hovedgården, eller på [[Semsmoen (Øvre Eiker)\|Semsmoen]]. Ingen av dem var oppført med eget navn eller matrikkelløpenummer.

	I den trykte [[1838-matrikkelen]] hadde antall bruk økt til 41. Alle brukene hadde da fått matrikkelnummer 151 - Sæm (Sæheim) - med en samlet landskyld på 34 riksdaler og 3 ort. Hvert enkelt bruk hadde fått tildelt eget løpenummer, fra 465 til 496:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092624 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 89)]</ref>		I den trykte [[1838-matrikkelen]] hadde antall bruk økt til 41. Alle brukene hadde da fått matrikkelnummer 151 - Sæm (Sæheim) - med en samlet landskyld på 34 riksdaler og 3 ort. Hvert enkelt bruk hadde fått tildelt eget løpenummer, fra 465 til 496:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092624 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 89)]</ref>

Bent: /* Oppdeling av gården etter 1745 */

2025-05-11T05:57:44Z

Oppdeling av gården etter 1745

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 05:21
Linje 63:		Linje 63:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Daniel Iliev Ødegård og Steffen Hansen.jpg\|Daniel Iliev Ødegård og Steffen Hansen gjorde de første funnene med metalldetektor i 2014. (Foto: Bernt-Egil Tafjord)		Fil:Daniel Iliev Ødegård og Steffen Hansen.jpg\|Daniel Iliev Ødegård og Steffen Hansen gjorde de første funnene med metalldetektor i 2014. (Foto: Bernt-Egil Tafjord)
	Fil:Sem - georadarundersøkelser i 2015 (NIKU).jpg\|NIKU gjennomførte georadarundersøkelser høsten ~~1915~~. (Foto: Erich Nau)		Fil:Sem - georadarundersøkelser i 2015 (NIKU).jpg\|NIKU gjennomførte georadarundersøkelser høsten 2015. (Foto: Erich Nau)
	Fil:Metallsøking 2016 (Bernt-Egil Tafjord).jpg\|Undersøkelser med metalldetektor våren 2016. (Foto: Bernt-Egil Tafjord)		Fil:Metallsøking 2016 (Bernt-Egil Tafjord).jpg\|Undersøkelser med metalldetektor våren 2016. (Foto: Bernt-Egil Tafjord)
	Fil:Sem - utgravninger 2023 (Charlotte Finnebråten - Kulturhistorisk museum, cc-by-sa 4.0).jpg\|Kulturhistorisk museums utgravning sommeren 2023. (Foto: Charlotte N. Finnebråten)		Fil:Sem - utgravninger 2023 (Charlotte Finnebråten - Kulturhistorisk museum, cc-by-sa 4.0).jpg\|Kulturhistorisk museums utgravning sommeren 2023. (Foto: Charlotte N. Finnebråten)