Sem (Øvre Eiker gnr. 73) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Haug prestegård (Øvre Eiker)|» til «[[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)|»

2026-07-09T09:29:12Z

Teksterstatting – «[[Haug prestegård (Øvre Eiker)|» til «[[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:29
Linje 30:		Linje 30:

	==Beliggenhet og topografi==		==Beliggenhet og topografi==
	Gården ligger på en flat jordbruksslette, rundt 15 m.o.h. Den ligger sentralt i Eikerbygda, omtrent midt mellom tettstedene [[Hokksund]] og [[Vestfossen]]. I nord grenser den til [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]] og i sør til [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Berg]]. I øst danner [[Vestfosselva]] en naturlig grense mot gårdene på [[Vølstadsida]], mens den mindre [[Leirdalsbekken (Eiker)\|Leirdalsbekken]]/[[Fiskebrubekken (Eiker)\|Fiskebrubekken]] danner grense i vest mot gårdene [[Skjøl [Øvre Eiker)\|Skjøl]] og [[Ås (Øvre Eiker)\|Ås]]. Imidlertid har også et stort område på vestsiden av denne bekken hørt med til gården og har samme gårdsnummer (73). Dette området har navnet [[Semsmoen (Øvre Eiker)\|Semsmoen]], som ligger på en lav åsrygg 50-60 m.o.h.		Gården ligger på en flat jordbruksslette, rundt 15 m.o.h. Den ligger sentralt i Eikerbygda, omtrent midt mellom tettstedene [[Hokksund]] og [[Vestfossen]]. I nord grenser den til [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|Haug prestegård]] og i sør til [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Berg]]. I øst danner [[Vestfosselva]] en naturlig grense mot gårdene på [[Vølstadsida]], mens den mindre [[Leirdalsbekken (Eiker)\|Leirdalsbekken]]/[[Fiskebrubekken (Eiker)\|Fiskebrubekken]] danner grense i vest mot gårdene [[Skjøl [Øvre Eiker)\|Skjøl]] og [[Ås (Øvre Eiker)\|Ås]]. Imidlertid har også et stort område på vestsiden av denne bekken hørt med til gården og har samme gårdsnummer (73). Dette området har navnet [[Semsmoen (Øvre Eiker)\|Semsmoen]], som ligger på en lav åsrygg 50-60 m.o.h.
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Sem (Øvre Eiker)|» til «[[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)|»

2026-07-09T09:10:44Z

Teksterstatting – «[[Sem (Øvre Eiker)|» til «[[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:10
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}

	'''[[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 73) i [[Haug sokn (Hokksund)\|Haug sokn]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Gården var en svært viktig sentralboplass i jernalderen og muligens kongesete. Både i seinmiddelalder og på 1600-tallet var gården residens for lensherren [[Eker len]], og i perioder var den også adelig setegårde. Sem var sentrum i en stor samling av krongods, som gikk i oppløsning fra omkring 1720, og seinere har også hovedgården blitt delt i en rekke bruk.		'''[[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 73) i [[Haug sokn (Hokksund)\|Haug sokn]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Gården var en svært viktig sentralboplass i jernalderen og muligens kongesete. Både i seinmiddelalder og på 1600-tallet var gården residens for lensherren [[Eker len]], og i perioder var den også adelig setegårde. Sem var sentrum i en stor samling av krongods, som gikk i oppløsning fra omkring 1720, og seinere har også hovedgården blitt delt i en rekke bruk.
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Aslak Kittelsen: Aslak Kittelsen flyttet siden Sem (Øvre Eiker) til Sem (Øvre Eiker gnr. 73)

2026-07-09T09:03:00Z

Aslak Kittelsen flyttet siden Sem (Øvre Eiker) til Sem (Øvre Eiker gnr. 73)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:03

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Skjøl (Øvre Eiker)|» til «[[Skjøl (Øvre Eiker gnr. 62)|»

2026-07-08T12:41:07Z

Teksterstatting – «[[Skjøl (Øvre Eiker)|» til «[[Skjøl (Øvre Eiker gnr. 62)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 12:41
Linje 104:		Linje 104:
	I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at Eiker på nytt skulle skilles ut som eget len, med Sem som lensherreresidens. Han tvang derfor igjennom et makeskifte med Hans Pederssøn, og han besøkte selv Sem i mars 1602 og utnevnte en kommisjon som skulle ha ansvar for denne saken. Hans Pederssøn flyttet til Foss, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian fikk bud om at kansleren «nu nyelig er inddragen paa gaarden og den igjen indtaget» vendte tilbake, og makeskiftet ble undertegnet på Akershus den 17. september. Deretter dro kongen til Sem, der han boende og i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november. Hans Pederssøn døde samme høst.<ref>Pedersen, s.137ff</ref>		I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at Eiker på nytt skulle skilles ut som eget len, med Sem som lensherreresidens. Han tvang derfor igjennom et makeskifte med Hans Pederssøn, og han besøkte selv Sem i mars 1602 og utnevnte en kommisjon som skulle ha ansvar for denne saken. Hans Pederssøn flyttet til Foss, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian fikk bud om at kansleren «nu nyelig er inddragen paa gaarden og den igjen indtaget» vendte tilbake, og makeskiftet ble undertegnet på Akershus den 17. september. Deretter dro kongen til Sem, der han boende og i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november. Hans Pederssøn døde samme høst.<ref>Pedersen, s.137ff</ref>

	I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Berg]], [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]], [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], [[Lille Fåsen]], [[Store Hals (Øvre Eiker gnr. 59)\|Store Hals]], [[Lille Hals (Øvre Eiker gnr. 60)\|Lille Hals]] [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]], [[Store Kolberg (Øvre Eiker gnr. 56)\|Store Kolberg]] og [[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)\|Lille Kolberg]]. Dette «[[Semsgodset]]» omfattet mye skog, samt [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]] med tilhørende vannrettigheter. Fram til omkring 1720 utgjorde dette et samlet gods.		I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Berg]], [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]], [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], [[Lille Fåsen]], [[Store Hals (Øvre Eiker gnr. 59)\|Store Hals]], [[Lille Hals (Øvre Eiker gnr. 60)\|Lille Hals]] [[Skjøl (Øvre Eiker gnr. 62)\|Skjøl]], [[Store Kolberg (Øvre Eiker gnr. 56)\|Store Kolberg]] og [[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)\|Lille Kolberg]]. Dette «[[Semsgodset]]» omfattet mye skog, samt [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]] med tilhørende vannrettigheter. Fram til omkring 1720 utgjorde dette et samlet gods.

	===1603-1614: Lorens von Hadelen===		===1603-1614: Lorens von Hadelen===

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Berg (Øvre Eiker)|» til «[[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)|»

2026-07-08T12:37:16Z

Teksterstatting – «[[Berg (Øvre Eiker)|» til «[[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 12:37
Linje 30:		Linje 30:

	==Beliggenhet og topografi==		==Beliggenhet og topografi==
	Gården ligger på en flat jordbruksslette, rundt 15 m.o.h. Den ligger sentralt i Eikerbygda, omtrent midt mellom tettstedene [[Hokksund]] og [[Vestfossen]]. I nord grenser den til [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]] og i sør til [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]]. I øst danner [[Vestfosselva]] en naturlig grense mot gårdene på [[Vølstadsida]], mens den mindre [[Leirdalsbekken (Eiker)\|Leirdalsbekken]]/[[Fiskebrubekken (Eiker)\|Fiskebrubekken]] danner grense i vest mot gårdene [[Skjøl [Øvre Eiker)\|Skjøl]] og [[Ås (Øvre Eiker)\|Ås]]. Imidlertid har også et stort område på vestsiden av denne bekken hørt med til gården og har samme gårdsnummer (73). Dette området har navnet [[Semsmoen (Øvre Eiker)\|Semsmoen]], som ligger på en lav åsrygg 50-60 m.o.h.		Gården ligger på en flat jordbruksslette, rundt 15 m.o.h. Den ligger sentralt i Eikerbygda, omtrent midt mellom tettstedene [[Hokksund]] og [[Vestfossen]]. I nord grenser den til [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]] og i sør til [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Berg]]. I øst danner [[Vestfosselva]] en naturlig grense mot gårdene på [[Vølstadsida]], mens den mindre [[Leirdalsbekken (Eiker)\|Leirdalsbekken]]/[[Fiskebrubekken (Eiker)\|Fiskebrubekken]] danner grense i vest mot gårdene [[Skjøl [Øvre Eiker)\|Skjøl]] og [[Ås (Øvre Eiker)\|Ås]]. Imidlertid har også et stort område på vestsiden av denne bekken hørt med til gården og har samme gårdsnummer (73). Dette området har navnet [[Semsmoen (Øvre Eiker)\|Semsmoen]], som ligger på en lav åsrygg 50-60 m.o.h.
	<br>		<br>
	<br>		<br>
Linje 104:		Linje 104:
	I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at Eiker på nytt skulle skilles ut som eget len, med Sem som lensherreresidens. Han tvang derfor igjennom et makeskifte med Hans Pederssøn, og han besøkte selv Sem i mars 1602 og utnevnte en kommisjon som skulle ha ansvar for denne saken. Hans Pederssøn flyttet til Foss, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian fikk bud om at kansleren «nu nyelig er inddragen paa gaarden og den igjen indtaget» vendte tilbake, og makeskiftet ble undertegnet på Akershus den 17. september. Deretter dro kongen til Sem, der han boende og i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november. Hans Pederssøn døde samme høst.<ref>Pedersen, s.137ff</ref>		I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at Eiker på nytt skulle skilles ut som eget len, med Sem som lensherreresidens. Han tvang derfor igjennom et makeskifte med Hans Pederssøn, og han besøkte selv Sem i mars 1602 og utnevnte en kommisjon som skulle ha ansvar for denne saken. Hans Pederssøn flyttet til Foss, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian fikk bud om at kansleren «nu nyelig er inddragen paa gaarden og den igjen indtaget» vendte tilbake, og makeskiftet ble undertegnet på Akershus den 17. september. Deretter dro kongen til Sem, der han boende og i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november. Hans Pederssøn døde samme høst.<ref>Pedersen, s.137ff</ref>

	I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]], [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]], [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], [[Lille Fåsen]], [[Store Hals (Øvre Eiker gnr. 59)\|Store Hals]], [[Lille Hals (Øvre Eiker gnr. 60)\|Lille Hals]] [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]], [[Store Kolberg (Øvre Eiker gnr. 56)\|Store Kolberg]] og [[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)\|Lille Kolberg]]. Dette «[[Semsgodset]]» omfattet mye skog, samt [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]] med tilhørende vannrettigheter. Fram til omkring 1720 utgjorde dette et samlet gods.		I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Berg]], [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]], [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], [[Lille Fåsen]], [[Store Hals (Øvre Eiker gnr. 59)\|Store Hals]], [[Lille Hals (Øvre Eiker gnr. 60)\|Lille Hals]] [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]], [[Store Kolberg (Øvre Eiker gnr. 56)\|Store Kolberg]] og [[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)\|Lille Kolberg]]. Dette «[[Semsgodset]]» omfattet mye skog, samt [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]] med tilhørende vannrettigheter. Fram til omkring 1720 utgjorde dette et samlet gods.

	===1603-1614: Lorens von Hadelen===		===1603-1614: Lorens von Hadelen===
Linje 223:		Linje 223:

	===Enken Olaug Pedersdatter Berg===		===Enken Olaug Pedersdatter Berg===
	[[Olaug Pedersdatter Berg (1684-1757)\|Olaug Pedersdatter]] var født på gården [[Skjoldhorne (Øvre Eiker gnr. 4)\|Skjoldhorne]] på [[Eiker]] og var gift med [[Ole Pedersen Berg (ca.1679-1741)\|Ole Pedersen Kårtvedt]], som hadde blitt en velstående mann ved å levere varer til [[Kongsberg Sølvverk]]. Omkring 1720 hadde de kjøpt storgården [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] av oberstløytnant Richelieu og bosatte seg der. De ble dermed Sems nærmeste nabo. Etter at Ole var død, fortsatte enken Olaug å erverve nye eiendommer. Sem fikk hun altså først gjennom en forpaktningskontrakt, men i 1743 ble hun eier av storgården. To år seinere ble gården delt i to deler, som hun solgte til henholdsvis sønnen og svigersønnen. Det var starten på en periode der Sem ble oppdelt i en lang rekke bruk.		[[Olaug Pedersdatter Berg (1684-1757)\|Olaug Pedersdatter]] var født på gården [[Skjoldhorne (Øvre Eiker gnr. 4)\|Skjoldhorne]] på [[Eiker]] og var gift med [[Ole Pedersen Berg (ca.1679-1741)\|Ole Pedersen Kårtvedt]], som hadde blitt en velstående mann ved å levere varer til [[Kongsberg Sølvverk]]. Omkring 1720 hadde de kjøpt storgården [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Berg]] av oberstløytnant Richelieu og bosatte seg der. De ble dermed Sems nærmeste nabo. Etter at Ole var død, fortsatte enken Olaug å erverve nye eiendommer. Sem fikk hun altså først gjennom en forpaktningskontrakt, men i 1743 ble hun eier av storgården. To år seinere ble gården delt i to deler, som hun solgte til henholdsvis sønnen og svigersønnen. Det var starten på en periode der Sem ble oppdelt i en lang rekke bruk.

	==Nyere historie==		==Nyere historie==

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Lille Hals (Øvre Eiker)|» til «[[Lille Hals (Øvre Eiker gnr. 60)|»

2026-07-08T12:34:01Z

Teksterstatting – «[[Lille Hals (Øvre Eiker)|» til «[[Lille Hals (Øvre Eiker gnr. 60)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 12:34
Linje 104:		Linje 104:
	I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at Eiker på nytt skulle skilles ut som eget len, med Sem som lensherreresidens. Han tvang derfor igjennom et makeskifte med Hans Pederssøn, og han besøkte selv Sem i mars 1602 og utnevnte en kommisjon som skulle ha ansvar for denne saken. Hans Pederssøn flyttet til Foss, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian fikk bud om at kansleren «nu nyelig er inddragen paa gaarden og den igjen indtaget» vendte tilbake, og makeskiftet ble undertegnet på Akershus den 17. september. Deretter dro kongen til Sem, der han boende og i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november. Hans Pederssøn døde samme høst.<ref>Pedersen, s.137ff</ref>		I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at Eiker på nytt skulle skilles ut som eget len, med Sem som lensherreresidens. Han tvang derfor igjennom et makeskifte med Hans Pederssøn, og han besøkte selv Sem i mars 1602 og utnevnte en kommisjon som skulle ha ansvar for denne saken. Hans Pederssøn flyttet til Foss, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian fikk bud om at kansleren «nu nyelig er inddragen paa gaarden og den igjen indtaget» vendte tilbake, og makeskiftet ble undertegnet på Akershus den 17. september. Deretter dro kongen til Sem, der han boende og i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november. Hans Pederssøn døde samme høst.<ref>Pedersen, s.137ff</ref>

	I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]], [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]], [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], [[Lille Fåsen]], [[Store Hals (Øvre Eiker gnr. 59)\|Store Hals]], [[Lille Hals (Øvre Eiker)\|Lille Hals]] [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]], [[Store Kolberg (Øvre Eiker gnr. 56)\|Store Kolberg]] og [[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)\|Lille Kolberg]]. Dette «[[Semsgodset]]» omfattet mye skog, samt [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]] med tilhørende vannrettigheter. Fram til omkring 1720 utgjorde dette et samlet gods.		I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]], [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]], [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], [[Lille Fåsen]], [[Store Hals (Øvre Eiker gnr. 59)\|Store Hals]], [[Lille Hals (Øvre Eiker gnr. 60)\|Lille Hals]] [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]], [[Store Kolberg (Øvre Eiker gnr. 56)\|Store Kolberg]] og [[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)\|Lille Kolberg]]. Dette «[[Semsgodset]]» omfattet mye skog, samt [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]] med tilhørende vannrettigheter. Fram til omkring 1720 utgjorde dette et samlet gods.

	===1603-1614: Lorens von Hadelen===		===1603-1614: Lorens von Hadelen===

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Store Hals (Øvre Eiker)|» til «[[Store Hals (Øvre Eiker gnr. 59)|»

2026-07-08T12:32:49Z

Teksterstatting – «[[Store Hals (Øvre Eiker)|» til «[[Store Hals (Øvre Eiker gnr. 59)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 12:32
Linje 104:		Linje 104:
	I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at Eiker på nytt skulle skilles ut som eget len, med Sem som lensherreresidens. Han tvang derfor igjennom et makeskifte med Hans Pederssøn, og han besøkte selv Sem i mars 1602 og utnevnte en kommisjon som skulle ha ansvar for denne saken. Hans Pederssøn flyttet til Foss, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian fikk bud om at kansleren «nu nyelig er inddragen paa gaarden og den igjen indtaget» vendte tilbake, og makeskiftet ble undertegnet på Akershus den 17. september. Deretter dro kongen til Sem, der han boende og i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november. Hans Pederssøn døde samme høst.<ref>Pedersen, s.137ff</ref>		I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at Eiker på nytt skulle skilles ut som eget len, med Sem som lensherreresidens. Han tvang derfor igjennom et makeskifte med Hans Pederssøn, og han besøkte selv Sem i mars 1602 og utnevnte en kommisjon som skulle ha ansvar for denne saken. Hans Pederssøn flyttet til Foss, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian fikk bud om at kansleren «nu nyelig er inddragen paa gaarden og den igjen indtaget» vendte tilbake, og makeskiftet ble undertegnet på Akershus den 17. september. Deretter dro kongen til Sem, der han boende og i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november. Hans Pederssøn døde samme høst.<ref>Pedersen, s.137ff</ref>

	I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]], [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]], [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], [[Lille Fåsen]], [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]], [[Lille Hals (Øvre Eiker)\|Lille Hals]] [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]], [[Store Kolberg (Øvre Eiker gnr. 56)\|Store Kolberg]] og [[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)\|Lille Kolberg]]. Dette «[[Semsgodset]]» omfattet mye skog, samt [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]] med tilhørende vannrettigheter. Fram til omkring 1720 utgjorde dette et samlet gods.		I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]], [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]], [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], [[Lille Fåsen]], [[Store Hals (Øvre Eiker gnr. 59)\|Store Hals]], [[Lille Hals (Øvre Eiker)\|Lille Hals]] [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]], [[Store Kolberg (Øvre Eiker gnr. 56)\|Store Kolberg]] og [[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)\|Lille Kolberg]]. Dette «[[Semsgodset]]» omfattet mye skog, samt [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]] med tilhørende vannrettigheter. Fram til omkring 1720 utgjorde dette et samlet gods.

	===1603-1614: Lorens von Hadelen===		===1603-1614: Lorens von Hadelen===

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Lille Kolberg (Øvre Eiker)|» til «[[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)|»

2026-07-08T12:30:25Z

Teksterstatting – «[[Lille Kolberg (Øvre Eiker)|» til «[[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 12:30
Linje 104:		Linje 104:
	I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at Eiker på nytt skulle skilles ut som eget len, med Sem som lensherreresidens. Han tvang derfor igjennom et makeskifte med Hans Pederssøn, og han besøkte selv Sem i mars 1602 og utnevnte en kommisjon som skulle ha ansvar for denne saken. Hans Pederssøn flyttet til Foss, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian fikk bud om at kansleren «nu nyelig er inddragen paa gaarden og den igjen indtaget» vendte tilbake, og makeskiftet ble undertegnet på Akershus den 17. september. Deretter dro kongen til Sem, der han boende og i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november. Hans Pederssøn døde samme høst.<ref>Pedersen, s.137ff</ref>		I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at Eiker på nytt skulle skilles ut som eget len, med Sem som lensherreresidens. Han tvang derfor igjennom et makeskifte med Hans Pederssøn, og han besøkte selv Sem i mars 1602 og utnevnte en kommisjon som skulle ha ansvar for denne saken. Hans Pederssøn flyttet til Foss, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian fikk bud om at kansleren «nu nyelig er inddragen paa gaarden og den igjen indtaget» vendte tilbake, og makeskiftet ble undertegnet på Akershus den 17. september. Deretter dro kongen til Sem, der han boende og i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november. Hans Pederssøn døde samme høst.<ref>Pedersen, s.137ff</ref>

	I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]], [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]], [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], [[Lille Fåsen]], [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]], [[Lille Hals (Øvre Eiker)\|Lille Hals]] [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]], [[Store Kolberg (Øvre Eiker gnr. 56)\|Store Kolberg]] og [[Lille Kolberg (Øvre Eiker)\|Lille Kolberg]]. Dette «[[Semsgodset]]» omfattet mye skog, samt [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]] med tilhørende vannrettigheter. Fram til omkring 1720 utgjorde dette et samlet gods.		I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]], [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]], [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], [[Lille Fåsen]], [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]], [[Lille Hals (Øvre Eiker)\|Lille Hals]] [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]], [[Store Kolberg (Øvre Eiker gnr. 56)\|Store Kolberg]] og [[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)\|Lille Kolberg]]. Dette «[[Semsgodset]]» omfattet mye skog, samt [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]] med tilhørende vannrettigheter. Fram til omkring 1720 utgjorde dette et samlet gods.

	===1603-1614: Lorens von Hadelen===		===1603-1614: Lorens von Hadelen===

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Store Kolberg (Øvre Eiker)|» til «[[Store Kolberg (Øvre Eiker gnr. 56)|»

2026-07-08T12:26:39Z

Teksterstatting – «[[Store Kolberg (Øvre Eiker)|» til «[[Store Kolberg (Øvre Eiker gnr. 56)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 12:26
Linje 104:		Linje 104:
	I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at Eiker på nytt skulle skilles ut som eget len, med Sem som lensherreresidens. Han tvang derfor igjennom et makeskifte med Hans Pederssøn, og han besøkte selv Sem i mars 1602 og utnevnte en kommisjon som skulle ha ansvar for denne saken. Hans Pederssøn flyttet til Foss, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian fikk bud om at kansleren «nu nyelig er inddragen paa gaarden og den igjen indtaget» vendte tilbake, og makeskiftet ble undertegnet på Akershus den 17. september. Deretter dro kongen til Sem, der han boende og i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november. Hans Pederssøn døde samme høst.<ref>Pedersen, s.137ff</ref>		I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at Eiker på nytt skulle skilles ut som eget len, med Sem som lensherreresidens. Han tvang derfor igjennom et makeskifte med Hans Pederssøn, og han besøkte selv Sem i mars 1602 og utnevnte en kommisjon som skulle ha ansvar for denne saken. Hans Pederssøn flyttet til Foss, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian fikk bud om at kansleren «nu nyelig er inddragen paa gaarden og den igjen indtaget» vendte tilbake, og makeskiftet ble undertegnet på Akershus den 17. september. Deretter dro kongen til Sem, der han boende og i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november. Hans Pederssøn døde samme høst.<ref>Pedersen, s.137ff</ref>

	I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]], [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]], [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], [[Lille Fåsen]], [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]], [[Lille Hals (Øvre Eiker)\|Lille Hals]] [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]], [[Store Kolberg (Øvre Eiker)\|Store Kolberg]] og [[Lille Kolberg (Øvre Eiker)\|Lille Kolberg]]. Dette «[[Semsgodset]]» omfattet mye skog, samt [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]] med tilhørende vannrettigheter. Fram til omkring 1720 utgjorde dette et samlet gods.		I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]], [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]], [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], [[Lille Fåsen]], [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]], [[Lille Hals (Øvre Eiker)\|Lille Hals]] [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]], [[Store Kolberg (Øvre Eiker gnr. 56)\|Store Kolberg]] og [[Lille Kolberg (Øvre Eiker)\|Lille Kolberg]]. Dette «[[Semsgodset]]» omfattet mye skog, samt [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]] med tilhørende vannrettigheter. Fram til omkring 1720 utgjorde dette et samlet gods.

	===1603-1614: Lorens von Hadelen===		===1603-1614: Lorens von Hadelen===

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Fossesholm (Øvre Eiker)|» til «[[Fossesholm (Øvre Eiker gnr. 39)|»

2026-07-07T12:58:01Z

Teksterstatting – «[[Fossesholm (Øvre Eiker)|» til «[[Fossesholm (Øvre Eiker gnr. 39)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 12:58
Linje 92:		Linje 92:

	===1541-1551: Peder Hanssøn===		===1541-1551: Peder Hanssøn===
	Våren 1541 ervervet lensherren i Akershus, [[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hanssøn]], Sem som sin private eiendom. Dette var ledd i et systematisk oppkjøp av jord-og skogeiendommer i nedre del av Drammensvassdraget, der Peder Hanssøn og hans etterkommere fikk en dominerende posisjon i sagbruksdrift og trelasthandel. Han valgte [[Fossesholm (Øvre Eiker)\|Foss]] som hovedgård, men Sem hadde også en framtredende posisjon.		Våren 1541 ervervet lensherren i Akershus, [[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hanssøn]], Sem som sin private eiendom. Dette var ledd i et systematisk oppkjøp av jord-og skogeiendommer i nedre del av Drammensvassdraget, der Peder Hanssøn og hans etterkommere fikk en dominerende posisjon i sagbruksdrift og trelasthandel. Han valgte [[Fossesholm (Øvre Eiker gnr. 39)\|Foss]] som hovedgård, men Sem hadde også en framtredende posisjon.

	===1551-1602: Hans Pederssøn===		===1551-1602: Hans Pederssøn===
	Da sønnen, [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssøn]], ble utnevnt til [[Leksikon:Norges rikes kansler\|rikskansler]] i 1592, brukte hans Sem som sin setegård, mens moren, [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]] residerte på [[Fossesholm (Øvre Eiker)\|Foss]]. I 1595 var han vertskap for biskop [[Jens Nilssøn]], og besøket er skildret i biskopens reiseopptegnelser:		Da sønnen, [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssøn]], ble utnevnt til [[Leksikon:Norges rikes kansler\|rikskansler]] i 1592, brukte hans Sem som sin setegård, mens moren, [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]] residerte på [[Fossesholm (Øvre Eiker gnr. 39)\|Foss]]. I 1595 var han vertskap for biskop [[Jens Nilssøn]], og besøket er skildret i biskopens reiseopptegnelser:

	«''Der effter gick Hans Pederssen och bispen hiem i prestegaarden och gick Hans op met bispenn paa hans kammer, och der skenchte bispen hannem 3 eller 4 maarskin och 6 hermelin. Siden lod Hans sin tiennere hente en liden stenflaske aquæ vitæ och skienchte bispen, och igaar skienchte hand bispen en liden tønne syltedt Ingefær.''»		«''Der effter gick Hans Pederssen och bispen hiem i prestegaarden och gick Hans op met bispenn paa hans kammer, och der skenchte bispen hannem 3 eller 4 maarskin och 6 hermelin. Siden lod Hans sin tiennere hente en liden stenflaske aquæ vitæ och skienchte bispen, och igaar skienchte hand bispen en liden tønne syltedt Ingefær.''»