Sem stasjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: malrydding, nb-lenker

2025-04-09T08:09:01Z

malrydding, nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 08:09
Linje 16:		Linje 16:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ~~{{Kilde www\|forfatter=~~Erling ~~Eriksen\|tittel=Jernbanen kommer\|url=~~http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/buskeroa/jernbanen_kommer.html~~\|verk=\|utgiver=~~Høgskolen i Vestfold~~\|dato=~~15. juli 2012~~\|besøksdato=10~~. ~~juni 2024}}~~		* Eriksen, Erling: [http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/buskeroa/jernbanen_kommer.html Jernbanen kommer]. Høgskolen i Vestfold 15. juli 2012.
	* [https://skinnelangs.no/index.php?station=225 Sem stasjon], skinnelangs.no		* [https://skinnelangs.no/index.php?station=225 Sem stasjon], skinnelangs.no
	* ~~{{Kilde bok \| ref= \| forfatter=~~ Thor ~~Bjerke og Finn Holom \| redaktør= \| utgivelsesår= 2004 \| artikkel= \| tittel=~~ Banedata 2004 ~~\| bind= \| utgave= \| utgivelsessted=~~ Hamar~~/Oslo \| forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum \| side=214–215 \| isbn=82-90286-28-7 \| id= \| språk= \| kommentar= \| url=https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2011040708010~~?page=217~~}}		* Bjerke, Thor: ''Banedata 2004 : data om infrastrukturen til jernbanene i Norge''. Utg. Norsk jernbaneklubb. Hamar. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040708010}}.
	* ~~{{Kilde bok \| ref= \| forfatter= \| redaktør= Aasmund Dahl \| utgivelsesår= 1990 \| artikkel= \| tittel=~~NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Vestfoldbanen ~~\| bind= \| utgave= \| utgivelsessted= \| forlag=NSB~~ Arkitektkontoret \| ~~side=139–148 \| isbn= \| id= \| språk= \| kommentar= \| url=http~~:~~//hdl.handle.net/11250/157367~~}}		* ''NSBs bygningsregistrering : Drammen distrikt : Vestfoldbanen''. Utg. Arkitektkontoret. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010080508097}}.
	* [https://forsk.njk.no/stdb/index.php?Stnr=2313&aut=0&mod=st&sid=978 Sem stasjon] i [[Norsk Jernbaneklubb]]s stasjonsdatabase		* [https://forsk.njk.no/stdb/index.php?Stnr=2313&aut=0&mod=st&sid=978 Sem stasjon] i [[Norsk Jernbaneklubb]]s stasjonsdatabase

Kallrustad: et av bildene i galleriet er sletta, brudd på opphavsrett

2024-07-29T07:25:58Z

et av bildene i galleriet er sletta, brudd på opphavsrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2024 kl. 07:25
Linje 13:		Linje 13:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Sem stasjon 2000.jpg\|Stasjonsbygningen før brannen.{{byline\|Peter Fiskerstrand\|2000}}		Fil:Sem stasjon 2000.jpg\|Stasjonsbygningen før brannen.{{byline\|Peter Fiskerstrand\|2000}}
	~~Fil:Sem stasjon etter brann.JPG\|Stasjonsbygningen i dag, etter brannen i 2013.{{byline\|Erlend Garåsen/Skinnelangs}}~~
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 10. jun. 2024 kl. 14:33

2024-06-10T14:33:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 14:33
Linje 4:		Linje 4:
	Stasjonen ligger 13,7 meter over havet, og 121,03 km fra [[Vestbanestasjonen\|Oslo V]]. Stasjonsbygningen var av typen ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' og var på 123 m² og tegnet av [[Balthazar Lange (1854–1937)\|Balthazar Lange]]. I tillegg hadde stasjon ved åpningen også pakkhus og toalettbygning, sistnevte var tegnet av [[Peter Andreas Blix]]. Det førte åra, fram til 1894 ble stasjonsnavnet også skrevet ''Sæm''.		Stasjonen ligger 13,7 meter over havet, og 121,03 km fra [[Vestbanestasjonen\|Oslo V]]. Stasjonsbygningen var av typen ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' og var på 123 m² og tegnet av [[Balthazar Lange (1854–1937)\|Balthazar Lange]]. I tillegg hadde stasjon ved åpningen også pakkhus og toalettbygning, sistnevte var tegnet av [[Peter Andreas Blix]]. Det førte åra, fram til 1894 ble stasjonsnavnet også skrevet ''Sæm''.

	Da jernbanens anleggsbestyrelse i 1878 ba om innspill til plassering av en stasjon i dette området, pekte kommunestyret på dens tomt, uten å gi noen begrunnelse for dette. Det var ingen bebyggelse i området, bortsett fra gårder og [[Sem fengsel\|Sems Arresthus]]. Under planleggingen ble stasjonen omtalt som Auli eller Ullerød, gjerne på denne måten, etter de omkringliggende gårdene. Men da det kom til navnsetting måtte det bli ''Sem'', med begrunnelse at den lå midt i herredet med dette navnet.		Da jernbanens anleggsbestyrelse i 1878 ba om innspill til plassering av en stasjon i dette området, pekte kommunestyret på dens tomt, uten å gi noen begrunnelse for dette. Det var ingen bebyggelse i området, bortsett fra gårder og [[Sem fengsel\|Sems Arresthus]] (varetektsfengsel) fra 1848. Under planleggingen ble stasjonen omtalt som Auli eller Ullerød, gjerne på denne måten, etter de omkringliggende gårdene. Men da det kom til navnsetting måtte det bli ''Sem'', med begrunnelse at den lå midt i herredet med dette navnet.

	I 1971 ble trafikken fjernstyrt. Persontrafikken opphørte i 1980. Den brukes i dag som kryssingsspor og er tilknyttet industrispor.		I 1971 ble trafikken fjernstyrt. Persontrafikken opphørte i 1980. Den brukes i dag som kryssingsspor og er tilknyttet industrispor.

PaulVIF på 10. jun. 2024 kl. 14:30

2024-06-10T14:30:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 14:30
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Sem stasjon]]''' var en stasjon på [[Vestfoldbanen]] og som åpnet da jernbanelinjen åpnet i 1881. Den skapte tettstedet [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] som er et eksempel på en [[stasjonsby]].		'''[[Sem stasjon]]''' var en stasjon på [[Vestfoldbanen]] og som åpnet da jernbanelinjen åpnet i 1881. Den skapte tettstedet [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] som er et eksempel på en [[stasjonsby]].

	Stasjonen ligger 13,7 meter over havet, og 121,03 km fra [[Vestbanestasjonen\|Oslo V]]. Stasjonsbygningen var av typen ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' og var på 123 m² og tegnet av [[Balthazar Lange (1854–1937)\|Balthazar Lange]]. I tillegg hadde stasjon ved åpningen også pakkhus og toalettbygning, sistnevte var tegnet av [[Peter Andreas Blix]]. Det førte åra, fram til 1894 ble stasjonsnavnet skrevet ''Sæm''.		Stasjonen ligger 13,7 meter over havet, og 121,03 km fra [[Vestbanestasjonen\|Oslo V]]. Stasjonsbygningen var av typen ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' og var på 123 m² og tegnet av [[Balthazar Lange (1854–1937)\|Balthazar Lange]]. I tillegg hadde stasjon ved åpningen også pakkhus og toalettbygning, sistnevte var tegnet av [[Peter Andreas Blix]]. Det førte åra, fram til 1894 ble stasjonsnavnet også skrevet ''Sæm''.

			Da jernbanens anleggsbestyrelse i 1878 ba om innspill til plassering av en stasjon i dette området, pekte kommunestyret på dens tomt, uten å gi noen begrunnelse for dette. Det var ingen bebyggelse i området, bortsett fra gårder og [[Sem fengsel\|Sems Arresthus]]. Under planleggingen ble stasjonen omtalt som Auli eller Ullerød, gjerne på denne måten, etter de omkringliggende gårdene. Men da det kom til navnsetting måtte det bli ''Sem'', med begrunnelse at den lå midt i herredet med dette navnet.

	I 1971 ble trafikken fjernstyrt. Persontrafikken opphørte i 1980. Den brukes i dag som kryssingsspor og er tilknyttet industrispor.		I 1971 ble trafikken fjernstyrt. Persontrafikken opphørte i 1980. Den brukes i dag som kryssingsspor og er tilknyttet industrispor.

PaulVIF på 10. jun. 2024 kl. 14:06

2024-06-10T14:06:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 14:06
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Sem stasjon]]''' var en stasjon på [[Vestfoldbanen]] og som åpnet da jernbanelinjen åpnet i 1881. Den skapte tettstedet [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] som er et eksempel på en [[stasjonsby]].		'''[[Sem stasjon]]''' var en stasjon på [[Vestfoldbanen]] og som åpnet da jernbanelinjen åpnet i 1881. Den skapte tettstedet [[Sem (Tønsberg)\|Sem]] som er et eksempel på en [[stasjonsby]].

	Stasjonen ligger 13,7 meter over havet, ~~stasjonsbygningen~~ var av typen ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' og var på 123 m² og tegnet av [[Balthazar Lange (1854–1937)\|Balthazar Lange]]. I tillegg hadde stasjon ved åpningen også pakkhus og toalettbygning, sistnevte var tegnet av [[Peter Andreas Blix]]. Det førte åra, fram til 1894 ble stasjonsnavnet skrevet ''Sæm''.		Stasjonen ligger 13,7 meter over havet, og 121,03 km fra [[Vestbanestasjonen\|Oslo V]]. Stasjonsbygningen var av typen ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' og var på 123 m² og tegnet av [[Balthazar Lange (1854–1937)\|Balthazar Lange]]. I tillegg hadde stasjon ved åpningen også pakkhus og toalettbygning, sistnevte var tegnet av [[Peter Andreas Blix]]. Det førte åra, fram til 1894 ble stasjonsnavnet skrevet ''Sæm''.

	I 1971 ble trafikken fjernstyrt. Persontrafikken opphørte i 1980. Den brukes i dag som kryssingsspor og er tilknyttet industrispor.		I 1971 ble trafikken fjernstyrt. Persontrafikken opphørte i 1980. Den brukes i dag som kryssingsspor og er tilknyttet industrispor.
Linje 19:		Linje 19:
	* {{Kilde bok \| ref= \| forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom \| redaktør= \| utgivelsesår= 2004 \| artikkel= \| tittel= Banedata 2004 \| bind= \| utgave= \| utgivelsessted= Hamar/Oslo \| forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum \| side=214–215 \| isbn=82-90286-28-7 \| id= \| språk= \| kommentar= \| url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=217}}		* {{Kilde bok \| ref= \| forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom \| redaktør= \| utgivelsesår= 2004 \| artikkel= \| tittel= Banedata 2004 \| bind= \| utgave= \| utgivelsessted= Hamar/Oslo \| forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum \| side=214–215 \| isbn=82-90286-28-7 \| id= \| språk= \| kommentar= \| url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=217}}
	* {{Kilde bok \| ref= \| forfatter= \| redaktør= Aasmund Dahl \| utgivelsesår= 1990 \| artikkel= \| tittel=NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Vestfoldbanen \| bind= \| utgave= \| utgivelsessted= \| forlag=NSB Arkitektkontoret \| side=139–148 \| isbn= \| id= \| språk= \| kommentar= \| url=http://hdl.handle.net/11250/157367}}		* {{Kilde bok \| ref= \| forfatter= \| redaktør= Aasmund Dahl \| utgivelsesår= 1990 \| artikkel= \| tittel=NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Vestfoldbanen \| bind= \| utgave= \| utgivelsessted= \| forlag=NSB Arkitektkontoret \| side=139–148 \| isbn= \| id= \| språk= \| kommentar= \| url=http://hdl.handle.net/11250/157367}}
			* [https://forsk.njk.no/stdb/index.php?Stnr=2313&aut=0&mod=st&sid=978 Sem stasjon] i [[Norsk Jernbaneklubb]]s stasjonsdatabase

	{{Artikkelkoord\|59.2804\|N\|10.3318\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.2804\|N\|10.3318\|Ø}}

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Sem stasjon 1910.jpg|Sem stasjon de første årene, med reisende og stasjonsmester Karl M. Edvardsen (1863–1955) på plattformen.|Norsk Jernbanemuseum|1910}} '''Sem stasjon''' var en stasjon på Vestfoldbanen og som åpnet da jernbanelinjen åpnet i 1881. Den skapte tettstedet Sem som er et eksempel på en stasjonsby. Stasjonen ligger 13,7 meter over havet, stasjonsbygningen var av typen ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' og var p…

2024-06-10T12:54:38Z

Ny side: {{thumb|Sem stasjon 1910.jpg|Sem stasjon de første årene, med reisende og stasjonsmester Karl M. Edvardsen (1863–1955) på plattformen.|Norsk Jernbanemuseum|1910}} '''Sem stasjon''' var en stasjon på Vestfoldbanen og som åpnet da jernbanelinjen åpnet i 1881. Den skapte tettstedet Sem som er et eksempel på en stasjonsby. Stasjonen ligger 13,7 meter over havet, stasjonsbygningen var av typen ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' og var p…

Ny side

{{thumb|Sem stasjon 1910.jpg|Sem stasjon de første årene, med reisende og stasjonsmester Karl M. Edvardsen (1863–1955) på plattformen.|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1910}}
'''[[Sem stasjon]]''' var en stasjon på [[Vestfoldbanen]] og som åpnet da jernbanelinjen åpnet i 1881. Den skapte tettstedet [[Sem (Tønsberg)|Sem]] som er et eksempel på en [[stasjonsby]].

Stasjonen ligger 13,7 meter over havet, stasjonsbygningen var av typen ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' og var på 123 m² og tegnet av [[Balthazar Lange (1854–1937)|Balthazar Lange]]. I tillegg hadde stasjon ved åpningen også pakkhus og toalettbygning, sistnevte var tegnet av [[Peter Andreas Blix]]. Det førte åra, fram til 1894 ble stasjonsnavnet skrevet ''Sæm''.

I 1971 ble trafikken fjernstyrt. Persontrafikken opphørte i 1980. Den brukes i dag som kryssingsspor og er tilknyttet industrispor.

Den 4. juni 2013 tok det fyr i gavlveggen slik at den forbigående togtrafikken på Vestfoldbanen ble midlertidig stoppet, siden flammene var såpass tett på toglinjene. Bygningen er ikke ivaretatt siden og er heller ikke revet. Bygningen er eid av BaneNOR.

== Gallery ==
<gallery>
Fil:Sem stasjon 2000.jpg|Stasjonsbygningen før brannen.{{byline|Peter Fiskerstrand|2000}}
Fil:Sem stasjon etter brann.JPG|Stasjonsbygningen i dag, etter brannen i 2013.{{byline|Erlend Garåsen/Skinnelangs}}
</gallery>

== Kilder og litteratur ==
* {{Kilde www|forfatter=Erling Eriksen|tittel=Jernbanen kommer|url=http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/buskeroa/jernbanen_kommer.html|verk=|utgiver=Høgskolen i Vestfold|dato=15. juli 2012|besøksdato=10. juni 2024}}
* [https://skinnelangs.no/index.php?station=225 Sem stasjon], skinnelangs.no
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar/Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum | side=214–215 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=217}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1990 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Vestfoldbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side=139–148 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://hdl.handle.net/11250/157367}}

{{Artikkelkoord|59.2804|N|10.3318|Ø}}
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Vestfoldbanen]]
[[Kategori:Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Sem (Tønsberg)]]
[[Kategori:Etableringer i 1881]]
[[Kategori:Opphør i 1980]]
{{bm}}