Senjens Folkeblad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 6. jun. 2025 kl. 07:28

2025-06-06T07:28:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 07:28
Linje 45:		Linje 45:
	Nervefeber ([[Tyfoid]]feber) i fiskeværene [[Kabelvåg]] og [[Svolvær]] befordret [[Trondenes sunnhetskommisjon]] til å be alle hjemvendte fiskere om å foreta renselsesprosesser med kropp og klær. Om det ble vanskelig å få vasket klærne, kunne man foreta «grundig røgning med svovl».		Nervefeber ([[Tyfoid]]feber) i fiskeværene [[Kabelvåg]] og [[Svolvær]] befordret [[Trondenes sunnhetskommisjon]] til å be alle hjemvendte fiskere om å foreta renselsesprosesser med kropp og klær. Om det ble vanskelig å få vasket klærne, kunne man foreta «grundig røgning med svovl».
	I januar 1889 har avisa en artikkel med overskriften «Nytten af at kunne svømme». I artikkelen eksemplifiseres det med hva [[Ole Heggen]] opplevde. Båten med fire mann kullseilte ved [[Holmenvær]], Ole som kunne svømme kom seg opp på hvelvet og berget livet, mens de tre andre ganske fort sank og ble borte. «At gjøre sig svømmedygtig koster ingen penge og er ingen vanskelig sag», skriver signaturen «d».		I januar 1889 har avisa en artikkel med overskriften «Nytten af at kunne svømme». I artikkelen eksemplifiseres det med hva [[Ole Heggen]] opplevde. Båten med fire mann kullseilte ved [[Holmenvær]], Ole som kunne svømme kom seg opp på hvelvet og berget livet, mens de tre andre ganske fort sank og ble borte. «At gjøre sig svømmedygtig koster ingen penge og er ingen vanskelig sag», skriver signaturen «d».
	9. april [[1892]] åpnet [[Harstad apotek]] i det som omtales som «hr. Hoels forrige lokale». 16. april annonserte [[Harald Dahl\|apoteker Dahl]] at han kunne ekspedere «Recepter og Recvisitioner», ja han hadde tilmed telefonforbindelse. Men at det var i folkemøte, under P.O. Klinges ledelse at apoteksaken ble reist så kraftig at myndighetene ikke hadde noen annen mulighet enn å lytte til folkekravet, det nevnes selvsagt ikke i Folkebladet.		9. april [[1892]] åpnet [[Harstad apotek]] i det som omtales som «hr. Hoels forrige lokale». 16. april annonserte [[Harald Dahl (1856–1905)\|apoteker Dahl]] at han kunne ekspedere «Recepter og Recvisitioner», ja han hadde tilmed telefonforbindelse. Men at det var i folkemøte, under P.O. Klinges ledelse at apoteksaken ble reist så kraftig at myndighetene ikke hadde noen annen mulighet enn å lytte til folkekravet, det nevnes selvsagt ikke i Folkebladet.
	Men våren er som kjent en vanskelig tid. Derfor annonserte lensmann Strøm at foreldre og foresatte måtte påse at barn avholdt seg fra å slå ball, eller drive annen lek på offentlig vei til forstyrrelse og ulempe for veifarende og omkringboende.		Men våren er som kjent en vanskelig tid. Derfor annonserte lensmann Strøm at foreldre og foresatte måtte påse at barn avholdt seg fra å slå ball, eller drive annen lek på offentlig vei til forstyrrelse og ulempe for veifarende og omkringboende.
	16. juni 1892 var det kirkekonsert i [[Trondenes kirke\|Trondenes-domen]]. Organist [[P. H. Pedersen]] spilte så skjønt at man ikke kjente seg igjen i kirka. De programmene som fikk beste karakter var Ahnfelsts «Davids 23. salme», Bachs «fuge for orgel» og Mozarts «Ave Verum» ledsaget av respektive barytonsangeren Nilssen og fiolinisten Kristiansen. Dette skal ha vært den første kirkekonsert i Trondenes kirke.		16. juni 1892 var det kirkekonsert i [[Trondenes kirke\|Trondenes-domen]]. Organist [[P. H. Pedersen]] spilte så skjønt at man ikke kjente seg igjen i kirka. De programmene som fikk beste karakter var Ahnfelsts «Davids 23. salme», Bachs «fuge for orgel» og Mozarts «Ave Verum» ledsaget av respektive barytonsangeren Nilssen og fiolinisten Kristiansen. Dette skal ha vært den første kirkekonsert i Trondenes kirke.

Cnyborg på 27. feb. 2025 kl. 09:18

2025-02-27T09:18:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 09:18
Linje 80:		Linje 80:
	I mars kom meldinga om at en del stortingsmenn nå ville sette barnefedre på straff om han unndro seg å bistå «den besvangrede». Dette gjaldt i sær om hun fødte i dølgsmål og / eller begikk barnemord.		I mars kom meldinga om at en del stortingsmenn nå ville sette barnefedre på straff om han unndro seg å bistå «den besvangrede». Dette gjaldt i sær om hun fødte i dølgsmål og / eller begikk barnemord.
	[[Fil:Hans Fredrik Giaever.jpg\|miniatyr\|[[Hans Fredrik Giæver]] tilbød seg å leie ut lokaler til et sykehus med 10 senger i [[Harstadhamn]] i 1892.]]		[[Fil:Hans Fredrik Giaever.jpg\|miniatyr\|[[Hans Fredrik Giæver]] tilbød seg å leie ut lokaler til et sykehus med 10 senger i [[Harstadhamn]] i 1892.]]
	H.F. Giævers eldre beboelseshus ble i følge et oppslag i Folkebladet den 6. juni 1892 utleid for å bli benyttet som sykehus. Leiekontrakten var på 5 år. Det ville bli gitt plass til 10 senger – fordelt over 2 avdelinger, en kostbar og en billigere! Men saken om eget sykehus i Harstad var reist allerede 15. januar 1888 – i Trondenes samtalelag. (Flere lokalhistorikere hevder imidlertid at sykehussaken i Harstad startet i 1893). Etter at samtalelaget sendte en petisjon til herredsstyrelsen ble saken behandlet der den 15. desember 1890. Komiteen som da ble satt til å utrede den besto av redaktør Peter O. Klinge, lærer Aas og bankkasserer [[Lars M. Hansen\|L.M. Hansen]]. Handelsmann Giæver ble seinere medlem av byggekomiteen for [[Harstad sykehus]], som ikke ble påbegynt før i 1899.		H.F. Giævers eldre beboelseshus ble i følge et oppslag i Folkebladet den 6. juni 1892 utleid for å bli benyttet som sykehus. Leiekontrakten var på 5 år. Det ville bli gitt plass til 10 senger – fordelt over 2 avdelinger, en kostbar og en billigere! Men saken om eget sykehus i Harstad var reist allerede 15. januar 1888 – i Trondenes samtalelag. (Flere lokalhistorikere hevder imidlertid at sykehussaken i Harstad startet i 1893). Etter at samtalelaget sendte en petisjon til herredsstyrelsen ble saken behandlet der den 15. desember 1890. Komiteen som da ble satt til å utrede den besto av redaktør Peter O. Klinge, lærer Aas og bankkasserer [[Lars Mikal Hansen (1835–1914)\|L.M. Hansen]]. Handelsmann Giæver ble seinere medlem av byggekomiteen for [[Harstad sykehus]], som ikke ble påbegynt før i 1899.
	19. oktober 1892 kunngjør [[John Fossum\|farver Fossum]] i annonse over to spalter på første side at han har åpnet en trikotasjeforretning i tilknytning til sin «farve- & garn og stampeforretning». Her selger han store og små strømper, damevester, trøyer, barnekjoler og forskjellig annet strikketøy. A. Eggen reklamerte for sine «lauparsko», som kunne leveres etter bestilling.		19. oktober 1892 kunngjør [[John Fossum\|farver Fossum]] i annonse over to spalter på første side at han har åpnet en trikotasjeforretning i tilknytning til sin «farve- & garn og stampeforretning». Her selger han store og små strømper, damevester, trøyer, barnekjoler og forskjellig annet strikketøy. A. Eggen reklamerte for sine «lauparsko», som kunne leveres etter bestilling.
	21. november fortelles det at sognepresten i Trondenes har gitt tillatelse til arkeologiske utgravninger på Trondenes. De skal foregå etter en lagt plan. Vi får dessverre ikke vite hva man eventuelt fant.		21. november fortelles det at sognepresten i Trondenes har gitt tillatelse til arkeologiske utgravninger på Trondenes. De skal foregå etter en lagt plan. Vi får dessverre ikke vite hva man eventuelt fant.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Elias Hoel|» til «[[Elias Hoel (1859–1921)|»

2025-01-29T09:19:39Z

Teksterstatting – «[[Elias Hoel|» til «[[Elias Hoel (1859–1921)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 09:19
Linje 31:		Linje 31:
	Auksjoner var det flust med, også i [[Bjarkøy]]. 14. oktober 1888 averterer lensmann Strøm med auksjon hos handelsmann [[K.O. Larssen]] på [[Sundsvol]]l. Der solgtes tobakk, smør, tekstiler og tauverk, glass og stentøy.		Auksjoner var det flust med, også i [[Bjarkøy]]. 14. oktober 1888 averterer lensmann Strøm med auksjon hos handelsmann [[K.O. Larssen]] på [[Sundsvol]]l. Der solgtes tobakk, smør, tekstiler og tauverk, glass og stentøy.
	Handelsmann, proprietær og bonde [[Hans Fredrik Giæver]]s første annonser omfatter hele hans varespekter, som blant annet innbefattet bleket og ubleket bomullslerret, «Newcastle stenkull», nykjernet smør, egg og regnkåpetøy, som seinere utvides til å omfatte både sveitserost, sardeller og hummer, men også borstål, feisler, slegger, krutt og lunter!		Handelsmann, proprietær og bonde [[Hans Fredrik Giæver]]s første annonser omfatter hele hans varespekter, som blant annet innbefattet bleket og ubleket bomullslerret, «Newcastle stenkull», nykjernet smør, egg og regnkåpetøy, som seinere utvides til å omfatte både sveitserost, sardeller og hummer, men også borstål, feisler, slegger, krutt og lunter!
	I september 1888 ser vi at [[Oluf Neraas]] åpnet sin «boutik» vis a vis det som seinere er blitt kjent som [[Elias Hoel\|Hoel-hjørnet]]. Sammen med alle disse reklamerer [[Karen Iversen]] for sitt utvalg av strutsefjær, hatter i nye «facons», silkebånd, muffer og kyser, m.m.m. for både herrer og damer. En annen motehandel ble drevet av [[Anna Dinesen]] som reklamerte for «smukke, moderne Skindhuer» mmm. Lærer H. Nielsen på [[Gamnes]] derimot, kunne stemme pianoer, «billigt og med største nøiaktighed». En mer spesiell variant er annonsen fra T. Hanssen som hadde vindruer til salgs.		I september 1888 ser vi at [[Oluf Neraas]] åpnet sin «boutik» vis a vis det som seinere er blitt kjent som [[Elias Hoel (1859–1921)\|Hoel-hjørnet]]. Sammen med alle disse reklamerer [[Karen Iversen]] for sitt utvalg av strutsefjær, hatter i nye «facons», silkebånd, muffer og kyser, m.m.m. for både herrer og damer. En annen motehandel ble drevet av [[Anna Dinesen]] som reklamerte for «smukke, moderne Skindhuer» mmm. Lærer H. Nielsen på [[Gamnes]] derimot, kunne stemme pianoer, «billigt og med største nøiaktighed». En mer spesiell variant er annonsen fra T. Hanssen som hadde vindruer til salgs.

	== Fra dagliglivet ==		== Fra dagliglivet ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Lundenes +Lundenes)

2024-06-24T11:34:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Lundenes +Lundenes)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 11:34
Linje 35:		Linje 35:
	== Fra dagliglivet ==		== Fra dagliglivet ==
	Det skjedde vel kan hende like mye uhell den gang som seinere. Et skrekkens eksempel var en gutt i [[Fauskevåg]] som hadde plukket opp geværet fra en mann som hadde lagt det fra seg «ved grinden». Det gikk ikke bedre til enn at en kone fikk haglladningen gjennom et øye og tinningen.		Det skjedde vel kan hende like mye uhell den gang som seinere. Et skrekkens eksempel var en gutt i [[Fauskevåg]] som hadde plukket opp geværet fra en mann som hadde lagt det fra seg «ved grinden». Det gikk ikke bedre til enn at en kone fikk haglladningen gjennom et øye og tinningen.
	I et referat fra møte i herredsstyret senhøstes 1888, ser vi at [[Peter Christian Aronsen Lunde\|P. Chr. Aronsen Lunde]] enstemmig ble innvilget opprettelse av poståpneri på [[Lundenes]]. Det var og en sak om øl- og vinskatt for 1888 på sakskartet. Der ble [[Torger Aas]] sammen med [[Othelius Gotaas\|O. Gotaas]] på [[Sandtorg]] ilagt kr. 350 hver, mens Dybli på [[Gressholman\|Græsholmen]] ble ilagt 200 kroner slik også M. Evertsen ble. For hver av disse ble det fremmet forslag på andre vilkår varierende mellom 50 kroner i pluss til 50 kroner i minus.		I et referat fra møte i herredsstyret senhøstes 1888, ser vi at [[Peter Christian Aronsen Lunde\|P. Chr. Aronsen Lunde]] enstemmig ble innvilget opprettelse av poståpneri på [[Lundenes (Harstad)\|Lundenes]]. Det var og en sak om øl- og vinskatt for 1888 på sakskartet. Der ble [[Torger Aas]] sammen med [[Othelius Gotaas\|O. Gotaas]] på [[Sandtorg]] ilagt kr. 350 hver, mens Dybli på [[Gressholman\|Græsholmen]] ble ilagt 200 kroner slik også M. Evertsen ble. For hver av disse ble det fremmet forslag på andre vilkår varierende mellom 50 kroner i pluss til 50 kroner i minus.
	Fra telegrafen ble det meldt at antallet ekspedisjoner i oktober for inneværende år var steget med 600 til det dobbelte i forhold året før, som igjen ledet til at inntektene økte fra 397,- til 563,90.		Fra telegrafen ble det meldt at antallet ekspedisjoner i oktober for inneværende år var steget med 600 til det dobbelte i forhold året før, som igjen ledet til at inntektene økte fra 397,- til 563,90.
	Gjennom alle de avisene vi har gått gjennom finner vi et svært hyppig gjentagende fenomen; nemlig basarene – for alle mulige og umulige gode tiltak; [[kvinnenes forsvarsforening]], [[IOGT]], [[Harstad sløydskole\|sløydskole]], [[Foreningen for fattige og tæringssyke barn\|fattige tæringssyke barn]], [[Bethel i Harstad\|bedehus]] og mye mer.		Gjennom alle de avisene vi har gått gjennom finner vi et svært hyppig gjentagende fenomen; nemlig basarene – for alle mulige og umulige gode tiltak; [[kvinnenes forsvarsforening]], [[IOGT]], [[Harstad sløydskole\|sløydskole]], [[Foreningen for fattige og tæringssyke barn\|fattige tæringssyke barn]], [[Bethel i Harstad\|bedehus]] og mye mer.
Linje 87:		Linje 87:
	22. desember 1893 kunngjør I.G. Franck at han nå vil fortsette sin tidligere virksomhet som bokbinder. Dette var siste nummer av Senjens Folkeblad.		22. desember 1893 kunngjør I.G. Franck at han nå vil fortsette sin tidligere virksomhet som bokbinder. Dette var siste nummer av Senjens Folkeblad.

	Fortvil ikke; 7. november 1896 kom ei ny venstre-avis på markedet i Harstad: [[Tromsø Amts folkeblad]] med [[Peter Christian Aronsen Lunde]] som da var poståpner på [[Lundenes]] som sin første redaktør.		Fortvil ikke; 7. november 1896 kom ei ny venstre-avis på markedet i Harstad: [[Tromsø Amts folkeblad]] med [[Peter Christian Aronsen Lunde]] som da var poståpner på [[Lundenes (Harstad)\|Lundenes]] som sin første redaktør.
	Mer om det seinere.		Mer om det seinere.

Gunnar E. Kristiansen: /* Fra dagliglivet */

2023-10-24T18:42:08Z

Fra dagliglivet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2023 kl. 18:42
Linje 49:		Linje 49:
	16. juni 1892 var det kirkekonsert i [[Trondenes kirke\|Trondenes-domen]]. Organist [[P. H. Pedersen]] spilte så skjønt at man ikke kjente seg igjen i kirka. De programmene som fikk beste karakter var Ahnfelsts «Davids 23. salme», Bachs «fuge for orgel» og Mozarts «Ave Verum» ledsaget av respektive barytonsangeren Nilssen og fiolinisten Kristiansen. Dette skal ha vært den første kirkekonsert i Trondenes kirke.		16. juni 1892 var det kirkekonsert i [[Trondenes kirke\|Trondenes-domen]]. Organist [[P. H. Pedersen]] spilte så skjønt at man ikke kjente seg igjen i kirka. De programmene som fikk beste karakter var Ahnfelsts «Davids 23. salme», Bachs «fuge for orgel» og Mozarts «Ave Verum» ledsaget av respektive barytonsangeren Nilssen og fiolinisten Kristiansen. Dette skal ha vært den første kirkekonsert i Trondenes kirke.
	17. september i 1892 får vi vite at lærerposten ved skolekretsene [[Kjønna]] og [[Trøssemark]] med 20 ukers to-delt skole og 12 ukers fellesskole var ledig. Læreren ble fristet med kroner 5,60 i kostgodtgjørelse og 12 kroner per uke i lønn.		17. september i 1892 får vi vite at lærerposten ved skolekretsene [[Kjønna]] og [[Trøssemark]] med 20 ukers to-delt skole og 12 ukers fellesskole var ledig. Læreren ble fristet med kroner 5,60 i kostgodtgjørelse og 12 kroner per uke i lønn.
	24. september annonserer distriktslegen at det er oppdaget et tilfelle av kopper på [[Rødskjær]]. Til å forestå vaksinering og alminnelig tilsyn var cand. med Christoffersen foreløpig installert på Sandtorg.		24. september annonserer distriktslegen at det er oppdaget et tilfelle av kopper på [[Rødskjær (Harstad)\|Rødskjær]]. Til å forestå vaksinering og alminnelig tilsyn var cand. med Christoffersen foreløpig installert på Sandtorg.

	== Venstre ==		== Venstre ==

Kallrustad: Utdrag og F-merking

2020-10-21T09:32:39Z

Utdrag og F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2020 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Thomas Eidem.jpg~~\|miniatyr~~\|Lærer [[Tomas Eidem]] ble første redaktør av Senjens Folkeblad.]]		{{thumb\|Thomas Eidem.jpg\|Lærer [[Tomas Eidem]] ble første redaktør av Senjens Folkeblad.}}
	~~[[Fil:~~Avishode Senjens Folkeblad 01. 07. 1888.jpg~~\|miniatyr~~\|Første nummer av Senjens Folkeblad kom 1. juli 1888.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Avishode Senjens Folkeblad 01. 07. 1888.jpg\|Første nummer av Senjens Folkeblad kom 1. juli 1888.}}
	'''[[Senjens Folkeblad]]''' var en avis som kom ut med sitt første nummer i [[Harstad]] den 1. juli [[1888]]. Avisa gikk i litt i overkant av fire år. Første redaktør var [[Thomas Eidem\|T. Eidem]], og med denne avisa fikk strandstedet Harstadsjøen sitt andre ~~“nyheds~~- og ~~avertissementsblad”~~ - etter at ''[[Senjens Tidende]]'' hadde skiftet navn til ''[[Tromsø Amtstidende]]'' i juni ~~1888.~~		'''[[Senjens Folkeblad]]''' var en avis som kom ut med sitt første nummer i [[Harstad]] den 1. juli [[1888]]. Avisa gikk i litt i overkant av fire år. Første redaktør var [[Thomas Eidem\|T. Eidem]], og med denne avisa fikk strandstedet Harstadsjøen sitt andre «nyheds- og avertissementsblad» - etter at ''[[Senjens Tidende]]'' hadde skiftet navn til ''[[Tromsø Amtstidende]]'' i juni 1888. 22. desember 1893 kom den siste avisa.</onlyinclude>
	~~Senjens Folkeblad kom med sitt første nummer 1. juli~~ 1888. 22. desember 1893 kom den siste avisa.
	~~[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg\|miniatyr\|En av avisas sterkeste finansielle støtter var nok ordføreren i Trondenes [[Rikard Kaarbø]].]]~~
	Den stridbare, men «rene venstremann», redaktør [[Peter Oluf Klinge]] i [[Senjens Tidende]], var tro mot følgende av [[Riksrettssaken i 1884]]. Han ble noe ufrivillig den direkte årsak til at Harstad-eliten startet planleggingen av ei ny avis. Klinge hevdet å holde sin sti «pur og ren» i «gammel Venstre-ånd». Men den stien falt ikke i smak for Harstads mer elitistisk og elastisk anlagte «storfolk». Når han i tillegg nektet å etterkomme anmodninger om moderasjon og så å si begynte å gå eliten på klingen, kom derfor Senjens Folkeblad med undertittelen «Nyheds- og Avertissementsblad for Senjen».		Den stridbare, men «rene venstremann», redaktør [[Peter Oluf Klinge]] i [[Senjens Tidende]], var tro mot følgende av [[Riksrettssaken i 1884]]. Han ble noe ufrivillig den direkte årsak til at Harstad-eliten startet planleggingen av ei ny avis. Klinge hevdet å holde sin sti «pur og ren» i «gammel Venstre-ånd». Men den stien falt ikke i smak for Harstads mer elitistisk og elastisk anlagte «storfolk». Når han i tillegg nektet å etterkomme anmodninger om moderasjon og så å si begynte å gå eliten på klingen, kom derfor Senjens Folkeblad med undertittelen «Nyheds- og Avertissementsblad for Senjen».

Linje 26:		Linje 25:

	== Annonsører ==		== Annonsører ==
			[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg\|miniatyr\|En av avisas sterkeste finansielle støtter var nok ordføreren i Trondenes [[Rikard Kaarbø]].]]
	Baker [[Nikolaj Fausche]] var en hyppig annonsør i det nye bladets første aviser. Allerede søndag 1. juli 1888 søkte han å øke salget på «De meget efterspurgte danske Skumkringle», dessuten kunne man bestille «Taarnkager, store Rumkager og Mandelkager». I hans tredje annonse i samme avis ble det reklamert for Danske Løsebrød, prima Rogs, Sundhedskavringer, Skibsbrød, Terter, Rumkager, Pariserstænger, Spansk vin(!), Æblekager, 4-Species, Topmakroner, Linsemakroner, Smørkrandser, Mandelspidser, Sneller og Pebermynte. Seinere viser det seg at annonsene fra Fausche blir borte.		Baker [[Nikolaj Fausche]] var en hyppig annonsør i det nye bladets første aviser. Allerede søndag 1. juli 1888 søkte han å øke salget på «De meget efterspurgte danske Skumkringle», dessuten kunne man bestille «Taarnkager, store Rumkager og Mandelkager». I hans tredje annonse i samme avis ble det reklamert for Danske Løsebrød, prima Rogs, Sundhedskavringer, Skibsbrød, Terter, Rumkager, Pariserstænger, Spansk vin(!), Æblekager, 4-Species, Topmakroner, Linsemakroner, Smørkrandser, Mandelspidser, Sneller og Pebermynte. Seinere viser det seg at annonsene fra Fausche blir borte.
	Rikard Kaarbø hadde en større annonse om et «Notbrug tilsalgs» i «førsteutgaven» av «Folkebladet» og [[Job Thode Holst]] med sin forretning i [[Samasjøen]] annonserte jamt for «Davidsons Westhartley Dampkul & Smedekul», som han hadde på lager. Seinere reklamerte han for tørkede grønnsaker, epler, pærer og kirsebær! Ja, han førte også kinesisk te samt hele og stødte krydderier. Og mens et leserinnlegg fra [[Andenes]] besværer seg over de dårlige avlinger; små og vasne poteter, dårlig høy-tørk og uvær med påfølgende landligge annonserte Holst med store kålhoder til 35 øre per stykk.		Rikard Kaarbø hadde en større annonse om et «Notbrug tilsalgs» i «førsteutgaven» av «Folkebladet» og [[Job Thode Holst]] med sin forretning i [[Samasjøen]] annonserte jamt for «Davidsons Westhartley Dampkul & Smedekul», som han hadde på lager. Seinere reklamerte han for tørkede grønnsaker, epler, pærer og kirsebær! Ja, han førte også kinesisk te samt hele og stødte krydderier. Og mens et leserinnlegg fra [[Andenes]] besværer seg over de dårlige avlinger; små og vasne poteter, dårlig høy-tørk og uvær med påfølgende landligge annonserte Holst med store kålhoder til 35 øre per stykk.
Linje 33:		Linje 33:
	I september 1888 ser vi at [[Oluf Neraas]] åpnet sin «boutik» vis a vis det som seinere er blitt kjent som [[Elias Hoel\|Hoel-hjørnet]]. Sammen med alle disse reklamerer [[Karen Iversen]] for sitt utvalg av strutsefjær, hatter i nye «facons», silkebånd, muffer og kyser, m.m.m. for både herrer og damer. En annen motehandel ble drevet av [[Anna Dinesen]] som reklamerte for «smukke, moderne Skindhuer» mmm. Lærer H. Nielsen på [[Gamnes]] derimot, kunne stemme pianoer, «billigt og med største nøiaktighed». En mer spesiell variant er annonsen fra T. Hanssen som hadde vindruer til salgs.		I september 1888 ser vi at [[Oluf Neraas]] åpnet sin «boutik» vis a vis det som seinere er blitt kjent som [[Elias Hoel\|Hoel-hjørnet]]. Sammen med alle disse reklamerer [[Karen Iversen]] for sitt utvalg av strutsefjær, hatter i nye «facons», silkebånd, muffer og kyser, m.m.m. for både herrer og damer. En annen motehandel ble drevet av [[Anna Dinesen]] som reklamerte for «smukke, moderne Skindhuer» mmm. Lærer H. Nielsen på [[Gamnes]] derimot, kunne stemme pianoer, «billigt og med største nøiaktighed». En mer spesiell variant er annonsen fra T. Hanssen som hadde vindruer til salgs.

	== Fra ~~daglig-livet~~ ==		== Fra dagliglivet ==
	Det skjedde vel kan hende like mye uhell den gang som seinere. Et skrekkens eksempel var en gutt i [[Fauskevåg]] som hadde plukket opp geværet fra en mann som hadde lagt det fra seg «ved grinden». Det gikk ikke bedre til enn at en kone fikk haglladningen gjennom et øye og tinningen.		Det skjedde vel kan hende like mye uhell den gang som seinere. Et skrekkens eksempel var en gutt i [[Fauskevåg]] som hadde plukket opp geværet fra en mann som hadde lagt det fra seg «ved grinden». Det gikk ikke bedre til enn at en kone fikk haglladningen gjennom et øye og tinningen.
	I et referat fra møte i herredsstyret senhøstes 1888, ser vi at [[Peter Christian Aronsen Lunde\|P. Chr. Aronsen Lunde]] enstemmig ble innvilget opprettelse av poståpneri på [[Lundenes]]. Det var og en sak om øl- og vinskatt for 1888 på sakskartet. Der ble [[Torger Aas]] sammen med [[Othelius Gotaas\|O. Gotaas]] på [[Sandtorg]] ilagt kr. 350 hver, mens Dybli på [[Gressholman\|Græsholmen]] ble ilagt 200 kroner slik også M. Evertsen ble. For hver av disse ble det fremmet forslag på andre vilkår varierende mellom 50 kroner i pluss til 50 kroner i minus.		I et referat fra møte i herredsstyret senhøstes 1888, ser vi at [[Peter Christian Aronsen Lunde\|P. Chr. Aronsen Lunde]] enstemmig ble innvilget opprettelse av poståpneri på [[Lundenes]]. Det var og en sak om øl- og vinskatt for 1888 på sakskartet. Der ble [[Torger Aas]] sammen med [[Othelius Gotaas\|O. Gotaas]] på [[Sandtorg]] ilagt kr. 350 hver, mens Dybli på [[Gressholman\|Græsholmen]] ble ilagt 200 kroner slik også M. Evertsen ble. For hver av disse ble det fremmet forslag på andre vilkår varierende mellom 50 kroner i pluss til 50 kroner i minus.
Linje 109:		Linje 109:
	[[Kategori:Etableringer i 1888]]		[[Kategori:Etableringer i 1888]]
	[[Kategori:Opphør i 1893]]		[[Kategori:Opphør i 1893]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */ lenker

2020-10-15T14:35:07Z

Kilder: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2020 kl. 14:35
Linje 96:		Linje 96:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[[Høeg, Tom Arbo]]: ''Norske aviser 1763- 1969'', Oslo 1973		*[[Høeg, Tom Arbo]]: ''Norske aviser 1763- 1969'', Oslo 1973
	*Karlsen, Malvin: «Trekanthistorie om to lærere og en storgründer: Aviser i Harstad på slutten av 1800-tallet» i [[Håløygminne]] hefte 1 2008.		*[[Karlsen, Malvin]]: «Trekanthistorie om to lærere og en storgründer: Aviser i Harstad på slutten av 1800-tallet» i [[Håløygminne]] hefte 1 2008.
	*Lysaker, Trygve: ''Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie'', Trondheim 1958.		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie'', Trondheim 1958.
	*Nilsen, Arne: ''100 år for bønder og byfolk; Harstad Meieri 1894-1994'', Harstad U.Å.		*[[Nilsen, Arne]]: ''100 år for bønder og byfolk; Harstad Meieri 1894-1994'', Harstad U.Å.
	*Pettersen, Magnar: ''Harstad fra strandsted til by 1870 - 1904.'' Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.		*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by 1870 - 1904.'' Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.
	*Reppen, Gunnar: ''Trykkerier og aviser i Harstad i medierevolusjonens tidsalder'', Harstad okt. 2007.		*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad i medierevolusjonens tidsalder'', Harstad okt. 2007.
	*[[Senjens Tidende]]		*[[Senjens Tidende]]
	*[[Tromsø Amtstidende]]		*[[Tromsø Amtstidende]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-04-07T10:37:49Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 10:37
Linje 57:		Linje 57:
	P. O. Klinge med sin nye avis Tromsø Amtstidende bedret verken sitt rykte eller praksis med det å være sta, påståelig og kranglevoren. [[Trygve Lysaker]] hevder at redaktør Eidem var den som hadde «mest kunnskap og var bedre utrustet på de fleste områder» av de to konkurrerende bladfykene. Men man skal som kjent være minst to for å få i gang en krangel. Lysaker forklarer at Tromsø Amtstidende var og forble den avis som bare økte sitt abonnementstall, mens Senjens Folkeblad sakte men sikkert syknet hen. «Klinge kjente sitt publikum, og hans blad hadde sterkere appell til bygdefolket». Derfor var det ikke til å undres over at Klinge kunne skryte av at «Tromsø Amtstidende var det mest utbredte blad i Tromsø Stift (Nord-Norge) med 1140 abonnenter» ved årsskiftet 1891. Med andre ord; Tromsø Amtstidende med sin redaksjon i [[Harstad]] var større enn både Tromsøposten og [[Tromsø Stiftstidende]] som begge hadde sin base i [[Tromsø]]. Da blir det litt smålig å hevde at redaktør Klinge «kjente sitt publikum» bedre enn det redaktøren i Senjens Tidende gjorde. Sannsynligheten taler vel for at Klinge ikke bare kjente sitt publikum, men også var en dyktig organisator og avismann. Men også dette ble det (selvsagt) krangel om; Folkebladet ga flere ganger uttrykk for at tallene Klinge oppga slett ikke kunne stemme. [[Gunnar Reppen]] sier da også i en av sine framstillinger at han betviler Klinges ærlighet når det gjelder opplagstallene til Tromsø Amtstidende. På den annen side påpeker Klinge at [[Harstad postkontor]] oppga at utsendte nummer av Senjens Folkeblad var ca. 260 per uke etter at Eidem påsto at Folkebladet gikk strykende, og at «tallet på abonnenter bare øker».		P. O. Klinge med sin nye avis Tromsø Amtstidende bedret verken sitt rykte eller praksis med det å være sta, påståelig og kranglevoren. [[Trygve Lysaker]] hevder at redaktør Eidem var den som hadde «mest kunnskap og var bedre utrustet på de fleste områder» av de to konkurrerende bladfykene. Men man skal som kjent være minst to for å få i gang en krangel. Lysaker forklarer at Tromsø Amtstidende var og forble den avis som bare økte sitt abonnementstall, mens Senjens Folkeblad sakte men sikkert syknet hen. «Klinge kjente sitt publikum, og hans blad hadde sterkere appell til bygdefolket». Derfor var det ikke til å undres over at Klinge kunne skryte av at «Tromsø Amtstidende var det mest utbredte blad i Tromsø Stift (Nord-Norge) med 1140 abonnenter» ved årsskiftet 1891. Med andre ord; Tromsø Amtstidende med sin redaksjon i [[Harstad]] var større enn både Tromsøposten og [[Tromsø Stiftstidende]] som begge hadde sin base i [[Tromsø]]. Da blir det litt smålig å hevde at redaktør Klinge «kjente sitt publikum» bedre enn det redaktøren i Senjens Tidende gjorde. Sannsynligheten taler vel for at Klinge ikke bare kjente sitt publikum, men også var en dyktig organisator og avismann. Men også dette ble det (selvsagt) krangel om; Folkebladet ga flere ganger uttrykk for at tallene Klinge oppga slett ikke kunne stemme. [[Gunnar Reppen]] sier da også i en av sine framstillinger at han betviler Klinges ærlighet når det gjelder opplagstallene til Tromsø Amtstidende. På den annen side påpeker Klinge at [[Harstad postkontor]] oppga at utsendte nummer av Senjens Folkeblad var ca. 260 per uke etter at Eidem påsto at Folkebladet gikk strykende, og at «tallet på abonnenter bare øker».
	Krangelen utartet ofte til reine komikken, som når Klinge hentydet til Folkebladets dårlige presse, ved å sammenligne den med en vevstol, så ble det besvart med at Klinge måtte være bra dum som ikke visste hvordan en vevstol så ut! Men også vi kan gå god for Folkebladets svært dårlige trykkekvalitet. Så når Gunnar Reppen i sin beskrivelse av trykkeriutstyret hevder at Klinges trykkeri var «noe skrammel», henviser vi til trykkekvaliteten på de to avisene, der Senjens Folkeblads tre-spaltede trykksak kommer svært mye dårligere ut enn Senjens Tidende og Tromsø Amtstidendes første aviser med fire spalter, som de øket til fem omtrent på samme tid som Folkebladet økte til fire. Dessuten fant vi en annonse i Folkebladet den 22. august 1889 der avisa var på jakt etter ei «Haandpresse i brugbar stand med nødvendig tilbehør». 10. november samme år forteller Klinge at Amtstidende er forespurt av Folkebladet om å få overta en av deres presser.		Krangelen utartet ofte til reine komikken, som når Klinge hentydet til Folkebladets dårlige presse, ved å sammenligne den med en vevstol, så ble det besvart med at Klinge måtte være bra dum som ikke visste hvordan en vevstol så ut! Men også vi kan gå god for Folkebladets svært dårlige trykkekvalitet. Så når Gunnar Reppen i sin beskrivelse av trykkeriutstyret hevder at Klinges trykkeri var «noe skrammel», henviser vi til trykkekvaliteten på de to avisene, der Senjens Folkeblads tre-spaltede trykksak kommer svært mye dårligere ut enn Senjens Tidende og Tromsø Amtstidendes første aviser med fire spalter, som de øket til fem omtrent på samme tid som Folkebladet økte til fire. Dessuten fant vi en annonse i Folkebladet den 22. august 1889 der avisa var på jakt etter ei «Haandpresse i brugbar stand med nødvendig tilbehør». 10. november samme år forteller Klinge at Amtstidende er forespurt av Folkebladet om å få overta en av deres presser.
			[[Fil:Annonse fra Senjens Tidende i Tromsø Amtstidende 10.12.1889.jpg\|miniatyr\|Økonomien skrantet allerede ved årsskiftet 1889-1890. Annonse i [[Tromsø Amtstidende]] 10.12. 1889.]]
	== Ny eier og redaktør ==		== Ny eier og redaktør ==
	I Norsk Kundgjørelsestidende for 22. mai 1891 får vi vite at [[Ivar Gram Franck]] da drev «bog- & papirhandel samt udgivelse af «Senjens Folkeblad» under firma I. G. Franck på Harstad, Trondenæs Herred, hvorfor jeg ene er ansvarlig», signert I.G. Franck 25. mars 1891. Og bokhandler Franck var tydeligvis en vel bevandret forretningsmann. Ikke bare kunne han selge bibler og salmebøker til konfirmanter, nei – han hadde mer på lager den karen; tilmed hostekaker, tannkuler og liktornbalsam sto på den nye aviseier og forretningsmanns meny.		I Norsk Kundgjørelsestidende for 22. mai 1891 får vi vite at [[Ivar Gram Franck]] da drev «bog- & papirhandel samt udgivelse af «Senjens Folkeblad» under firma I. G. Franck på Harstad, Trondenæs Herred, hvorfor jeg ene er ansvarlig», signert I.G. Franck 25. mars 1891. Og bokhandler Franck var tydeligvis en vel bevandret forretningsmann. Ikke bare kunne han selge bibler og salmebøker til konfirmanter, nei – han hadde mer på lager den karen; tilmed hostekaker, tannkuler og liktornbalsam sto på den nye aviseier og forretningsmanns meny.

Gunnar E. Kristiansen: Nytt avsnitt

2020-04-03T18:12:19Z

Nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 18:12
Linje 89:		Linje 89:
	Fortvil ikke; 7. november 1896 kom ei ny venstre-avis på markedet i Harstad: [[Tromsø Amts folkeblad]] med [[Peter Christian Aronsen Lunde]] som da var poståpner på [[Lundenes]] som sin første redaktør.		Fortvil ikke; 7. november 1896 kom ei ny venstre-avis på markedet i Harstad: [[Tromsø Amts folkeblad]] med [[Peter Christian Aronsen Lunde]] som da var poståpner på [[Lundenes]] som sin første redaktør.
	Mer om det seinere.		Mer om det seinere.

			== Se også ==

			*[[:Kategori:Avisklipp fra Senjens Folkeblad\|Avisklipp fra Senjens Folkeblad]]

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: F-merkingsforslag

2020-04-02T16:09:21Z

F-merkingsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 16:09
Linje 105:		Linje 105:
	[[Kategori:Etableringer i 1888]]		[[Kategori:Etableringer i 1888]]
	[[Kategori:Opphør i 1893]]		[[Kategori:Opphør i 1893]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}