PaulVIF på 7. mai 2024 kl. 10:13

2024-05-07T10:13:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2024 kl. 10:13
Linje 5:		Linje 5:
	Etter [[reformasjonen]] fikk adelen tydeligere og mer omfattende privilegier. Formelt fulgte skattefritaket fortsatt en person, men det hadde i praksis blitt knytta til setegårdene. Hver adelsfamilie kunne ha flere setegårder. I 1639 ble det stramma inn i regelverket, slik at bare de gårdene som det faktisk bodde adelsfolk på, og om i minst 40 år hadde vært ansett som setegårder, fikk privilegier. En regner at det var omkring 100 setegårder innafor Norges nåværende grenser på det tidspunktet. Rundt halvparten av disse lå rundt [[Oslofjorden]]. Året 1639 ble viktig, for i 1682 ble det bestemt at dette skulle være kvalifikasjonsgrensa for setegårder.		Etter [[reformasjonen]] fikk adelen tydeligere og mer omfattende privilegier. Formelt fulgte skattefritaket fortsatt en person, men det hadde i praksis blitt knytta til setegårdene. Hver adelsfamilie kunne ha flere setegårder. I 1639 ble det stramma inn i regelverket, slik at bare de gårdene som det faktisk bodde adelsfolk på, og om i minst 40 år hadde vært ansett som setegårder, fikk privilegier. En regner at det var omkring 100 setegårder innafor Norges nåværende grenser på det tidspunktet. Rundt halvparten av disse lå rundt [[Oslofjorden]]. Året 1639 ble viktig, for i 1682 ble det bestemt at dette skulle være kvalifikasjonsgrensa for setegårder.

	Etter 1800 ble skattefriheten innskrenka, og [[adelsloven]] av 1821 fastslo at skattefriheten ville bortfalle ved eierens død. Det var da bare omkring 25 setegårder igjen i Norge, hvorav noen få hadde kommet til etter 1660 gjennom kongelig bevilling.		Etter 1800 ble skattefriheten innskrenka, og [[adelsloven]] av 1821 fastslo at skattefriheten ville bortfalle ved eierens død. Det var da bare omkring 25 setegårder igjen i Norge, hvorav noen få hadde kommet til etter 1660 gjennom kongelig bevilling.

			== Se også ==
			* [[Liste over setegarder i Norge]]
			* [[:Kategori:Setegarder\|Artikler om setegårder på lokalhistorie]]

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: Ny side: '''Setegård''' er ordet for en gård som var bosted for en adelsfamilie, og som det var knytta privilegier som skatte- og tiendefrihet til. Opprinnelig var en setegård det samme som en herregård, men etter avskaffelsen av adel har herregård også blitt brukt om spesielt store og rike gårder. Det er uklart når setegårder ble innført som konsept i Norge. I 1277 fikk lendmenn og skutilsveiner skattefrihet for seg selv…

2024-05-07T09:32:29Z

Ny side: '''Setegård''' er ordet for en gård som var bosted for en adelsfamilie, og som det var knytta privilegier som skatte- og tiendefrihet til. Opprinnelig var en setegård det samme som en herregård, men etter avskaffelsen av adel har herregård også blitt brukt om spesielt store og rike gårder. Det er uklart når setegårder ble innført som konsept i Norge. I 1277 fikk lendmenn og skutilsveiner skattefrihet for seg selv…

Ny side

'''[[Setegård]]''' er ordet for en gård som var bosted for en [[Adel|adelsfamilie]], og som det var knytta privilegier som skatte- og [[Tiende|tiendefrihet]] til. Opprinnelig var en setegård det samme som en [[herregård]], men etter avskaffelsen av adel har herregård også blitt brukt om spesielt store og rike gårder.

Det er uklart når setegårder ble innført som konsept i Norge. I 1277 fikk [[Lendmann|lendmenn]] og [[Skutilsvein|skutilsveiner]] skattefrihet for seg selv og to medlemmer av husholdet, mens vanlige [[Hird|hirdmenn]] fikk fritak for seg selv og ett husholdsmedlem. På det tidspunktet var skattefriheten altså ikke knytta til en setegård. Muligens kan de knyttes til en [[rettarbot]] fra [[Håkon VI Magnusson]] (enekonge 1358–1380). Der ble det forutsatt at [[Ridder|riddere]] og andre av høy rang hadde en «hofgardh», som kan være det samme som en setegård. I [[middelalderen]] var det nokså få gårder som fikk status som setegård i Norge, mens det i Sverige og Danmark var langt mer vanlig.

Etter [[reformasjonen]] fikk adelen tydeligere og mer omfattende privilegier. Formelt fulgte skattefritaket fortsatt en person, men det hadde i praksis blitt knytta til setegårdene. Hver adelsfamilie kunne ha flere setegårder. I 1639 ble det stramma inn i regelverket, slik at bare de gårdene som det faktisk bodde adelsfolk på, og om i minst 40 år hadde vært ansett som setegårder, fikk privilegier. En regner at det var omkring 100 setegårder innafor Norges nåværende grenser på det tidspunktet. Rundt halvparten av disse lå rundt [[Oslofjorden]]. Året 1639 ble viktig, for i 1682 ble det bestemt at dette skulle være kvalifikasjonsgrensa for setegårder.

Etter 1800 ble skattefriheten innskrenka, og [[adelsloven]] av 1821 fastslo at skattefriheten ville bortfalle ved eierens død. Det var da bare omkring 25 setegårder igjen i Norge, hvorav noen få hadde kommet til etter 1660 gjennom kongelig bevilling.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Setegård|Setegård]] i ''Norsk historisk leksikon''.

{{Bm}}
[[Kategori:Adel]]
[[Kategori:Gardstyper]]

Setegård - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 7. mai 2024 kl. 10:13