Setring i Trøndelag - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: red, kilde

2024-01-19T14:08:13Z

red, kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 14:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Setring i Trøndelag]]'''~~. I Norge har det vært setring i lange tider, trolig like lenge som jordbruket tok til~~ i ~~landet. Både~~ i ~~vikingetiden~~ og ~~i middelalderen var setring kjent. Olav den Hellige overnattet i et sel i Valldal da han i 1029 var på vei til Gardarike~~(~~Hugdahl~~,~~1998~~). ~~Tufter etter setre er blitt funnet~~ i den norske fjellheimen fra år 600-800 e. Kr. Rundt 1850 var det ca. 50000 setre i drift i Norge. Hundre år senere var tallet 20000. Tallene for 1992 viste 2500 setre i vanlig bruk. Formålet med setringen har hele tiden vært å verne om ~~jorda hjemme på gården, og utnytte utmarksressursene~~.		'''[[Setring i Trøndelag]]''' er i [[Frostatingsloven]] beskrevet både i allmenningen og "innastavns" (innafor merket, altså staven) mellom utmarka på gården og allmenningen. Landsloven sa at alle som vil kunne ta seg seter i allmenningen og være der om sommeren.

	~~[[Frostatingloven]] skriver at setrene kunne ligge både~~ i ~~allmenningen~~ og ~~innanstavs(innafor merket~~, ~~alstå staven) mellom utmarka~~ på ~~gården og allmenningen~~. ~~Landsloven sa at alle som vil kunne ta seg seter~~ i ~~allmenningen og være der~~ om ~~sommeren(Trøndelags Historie~~, ~~2005)~~.		I Norge har det vært setring i lange tider, trolig like lenge som jordbruket tok til i landet. Både i vikingetiden og i middelalderen var setring kjent. Olav den Hellige overnattet i et sel i Valldal, da han i 1029 var på vei til Gardarike.<ref>Hugdahl,1998</ref> Tufter etter setre er blitt funnet i den norske fjellheimen fra år 600-800 e.Kr. Rundt 1850 var det ca. 50 000 setre i drift i Norge. Hundre år senere var tallet 20 000. Tallene for 1992 viste 2500 setre i vanlig bruk. Formålet med setringen har hele tiden vært å verne om jorda hjemme på gården, og utnytte utmarksressursene.

	== Setringens utbredelse ==		== Setringens utbredelse ==

	~~En mann med navn~~ Heramb reiste rundt i [[Trøndelag]] i 1811~~. Han~~ fikk vite at i de fleste bygder var det vanlig med seter. De fleste kyrne ble med på setra. I Fosen og på Frosta var det det sjelden at man hadde seter. Dette henger sammen med beliggenhet, topografi og naturlige frodigheten på disse stedene. Det var ikke det samme behovet for å ha seter. Noen få gårder på Frosta leide seg ~~sommerbeite~~ på den andre siden av Trondheimsfjorden ~~i Leksvika~~. Langs kysten av Trøndelag var det sjelden at gårdsbrukene drev med setring. På Ytre-Vikna i Nord-Trøndelag, hendte de at de flyttet husdyra til andre øyer for å nyttiggjøre seg vegetasjon der. Borgan ~~på Ytre-Vikna, som er en øy, der~~ flyttet de husdyra ~~til~~ Kalvøya ~~for å beite der~~. ~~Et viktig ledd for~~ å skaffe til veie mer beite var å drive med lyngbrenning på våren. Vitenskapsmuseet, NTNU har drevet med lyngbrenning på Kalvøya i de siste tiårene som et ledd i å skaffe økt kunnskap om vegetasjonens respons på lyngbrenningen. På Oppdal hadde de rikelig med utmarksbeite, og de hadde seter like ved gården. Kvaliteten på ~~beite~~ er så godt på Oppdal at det gir ~~både~~ mer melk og ~~kyrne er~~ større en andre steder. I Orkdal økte innmarka så mye i utbredelse at det gikk på bekostning av utmarka. For Melhus er setringen av relativ ny dato enkelte steder og ~~matrikelen~~ fra 1723 som ~~tok med~~ setre, bekrefter dette. Fra rundt 1850 ble det mer vanlig med setre i Melhus, og bøndene kjøpte opp eiendommer for dette formålet. Tufter av setre kan bekrefte at det har vært variasjon også i en kommune hvor ~~utbredt~~ setring har vært gjennom tidene. ~~Et økt~~ folketall i byene, førte til økt rift om utmarksresursene slik at setre ble gårdsbruk enkelte steder, og setrene ble anlagt lengre borte fra gården.		Da kaptein Heramb reiste rundt i [[Trøndelag]] i 1811, fikk han vite at i de fleste bygder var det vanlig med seter. De fleste kyrne ble med på setra. I Fosen og på Frosta var det det sjelden at man hadde seter. Dette henger sammen med beliggenhet, topografi og den naturlige frodigheten på disse stedene. Det var ikke det samme behovet for å ha seter. Noen få gårder på Frosta leide seg sommerbeitei Leksvika, på den andre siden av Trondheimsfjorden. Langs kysten av Trøndelag var det sjelden at gårdsbrukene drev med setring. På Ytre-Vikna i Nord-Trøndelag, hendte de at de flyttet husdyra til andre øyer for å nyttiggjøre seg vegetasjon der. Fra øya Borgan flyttet de husdyra på beite på Kalvøya.

			For å skaffe til veie mer beite, var det viktig å drive med lyngbrenning på våren. Vitenskapsmuseet, NTNU, har drevet med lyngbrenning på Kalvøya i de siste tiårene som et ledd i å skaffe økt kunnskap om vegetasjonens respons på lyngbrenningen. På Oppdal hadde de rikelig med utmarksbeite, og de hadde seter like ved gården. Kvaliteten på beitet er så godt på Oppdal at det både gir mer melk og større kyr en andre steder. I Orkdal økte innmarka så mye i utbredelse at det gikk på bekostning av utmarka. For Melhus er setringen av relativ ny dato enkelte steder, og matrikkelen fra 1723 som inkluderte setre, bekrefter dette. Fra rundt 1850 ble det mer vanlig med setre i Melhus, og bøndene kjøpte opp eiendommer for dette formålet. Tufter av setre kan bekrefte at det har vært variasjon også i en kommune hvor setring har vært utbredt gjennom tidene. Økt folketall i byene førte til økt rift om utmarksresursene, slik at setre ble gårdsbruk enkelte steder, og setrene ble anlagt lengre borte fra gården.

	[[Kategori:Seterbruk]]		[[Kategori:Seterbruk]]
	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	{{bm}}
			== Fotnoter ==
			<references />

			== Kilder og litteratur ==

			* Dybdahl, Audun. ''Trøndelags historie''. Utg. Tapir akademisk forl. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012082938012\|side=307}}.{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T13:33:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 13:33
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Seterbruk]]		[[Kategori:Seterbruk]]
	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
			{{bm}}

Olve Utne på 13. des. 2017 kl. 14:38

2017-12-13T14:38:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2017 kl. 14:38
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Seterbruk]]		[[Kategori:Seterbruk]]
	[[Kategori:Trøndelag]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]

Cnyborg på 9. apr. 2013 kl. 07:58

2013-04-09T07:58:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2013 kl. 07:58
Linje 7:		Linje 7:
	En mann med navn Heramb reiste rundt i [[Trøndelag]] i 1811. Han fikk vite at i de fleste bygder var det vanlig med seter. De fleste kyrne ble med på setra. I Fosen og på Frosta var det det sjelden at man hadde seter. Dette henger sammen med beliggenhet, topografi og naturlige frodigheten på disse stedene. Det var ikke det samme behovet for å ha seter. Noen få gårder på Frosta leide seg sommerbeite på den andre siden av Trondheimsfjorden i Leksvika. Langs kysten av Trøndelag var det sjelden at gårdsbrukene drev med setring. På Ytre-Vikna i Nord-Trøndelag, hendte de at de flyttet husdyra til andre øyer for å nyttiggjøre seg vegetasjon der. Borgan på Ytre-Vikna, som er en øy, der flyttet de husdyra til Kalvøya for å beite der. Et viktig ledd for å skaffe til veie mer beite var å drive med lyngbrenning på våren. Vitenskapsmuseet, NTNU har drevet med lyngbrenning på Kalvøya i de siste tiårene som et ledd i å skaffe økt kunnskap om vegetasjonens respons på lyngbrenningen. På Oppdal hadde de rikelig med utmarksbeite, og de hadde seter like ved gården. Kvaliteten på beite er så godt på Oppdal at det gir både mer melk og kyrne er større en andre steder. I Orkdal økte innmarka så mye i utbredelse at det gikk på bekostning av utmarka. For Melhus er setringen av relativ ny dato enkelte steder og matrikelen fra 1723 som tok med setre, bekrefter dette. Fra rundt 1850 ble det mer vanlig med setre i Melhus, og bøndene kjøpte opp eiendommer for dette formålet. Tufter av setre kan bekrefte at det har vært variasjon også i en kommune hvor utbredt setring har vært gjennom tidene. Et økt folketall i byene, førte til økt rift om utmarksresursene slik at setre ble gårdsbruk enkelte steder, og setrene ble anlagt lengre borte fra gården.		En mann med navn Heramb reiste rundt i [[Trøndelag]] i 1811. Han fikk vite at i de fleste bygder var det vanlig med seter. De fleste kyrne ble med på setra. I Fosen og på Frosta var det det sjelden at man hadde seter. Dette henger sammen med beliggenhet, topografi og naturlige frodigheten på disse stedene. Det var ikke det samme behovet for å ha seter. Noen få gårder på Frosta leide seg sommerbeite på den andre siden av Trondheimsfjorden i Leksvika. Langs kysten av Trøndelag var det sjelden at gårdsbrukene drev med setring. På Ytre-Vikna i Nord-Trøndelag, hendte de at de flyttet husdyra til andre øyer for å nyttiggjøre seg vegetasjon der. Borgan på Ytre-Vikna, som er en øy, der flyttet de husdyra til Kalvøya for å beite der. Et viktig ledd for å skaffe til veie mer beite var å drive med lyngbrenning på våren. Vitenskapsmuseet, NTNU har drevet med lyngbrenning på Kalvøya i de siste tiårene som et ledd i å skaffe økt kunnskap om vegetasjonens respons på lyngbrenningen. På Oppdal hadde de rikelig med utmarksbeite, og de hadde seter like ved gården. Kvaliteten på beite er så godt på Oppdal at det gir både mer melk og kyrne er større en andre steder. I Orkdal økte innmarka så mye i utbredelse at det gikk på bekostning av utmarka. For Melhus er setringen av relativ ny dato enkelte steder og matrikelen fra 1723 som tok med setre, bekrefter dette. Fra rundt 1850 ble det mer vanlig med setre i Melhus, og bøndene kjøpte opp eiendommer for dette formålet. Tufter av setre kan bekrefte at det har vært variasjon også i en kommune hvor utbredt setring har vært gjennom tidene. Et økt folketall i byene, førte til økt rift om utmarksresursene slik at setre ble gårdsbruk enkelte steder, og setrene ble anlagt lengre borte fra gården.

	[[Kategori:~~Setring~~]]		[[Kategori:Seterbruk]]
	[[Kategori:Trøndelag]]		[[Kategori:Trøndelag]]

Kallrustad: Setring flytta til Setring i Trøndelag

2013-03-01T09:43:16Z

Setring flytta til Setring i Trøndelag

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. mar. 2013 kl. 09:43
(Ingen forskjell)

Kallrustad: kategorier + litt lenking

2013-03-01T09:42:55Z

kategorier + litt lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2013 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ Setring i Norge ~~====~~		'''[[Setring i Trøndelag]]'''. I Norge har det vært setring i lange tider, trolig like lenge som jordbruket tok til i landet. Både i vikingetiden og i middelalderen var setring kjent. Olav den Hellige overnattet i et sel i Valldal da han i 1029 var på vei til Gardarike(Hugdahl,1998). Tufter etter setre er blitt funnet i den norske fjellheimen fra år 600-800 e. Kr. Rundt 1850 var det ca. 50000 setre i drift i Norge. Hundre år senere var tallet 20000. Tallene for 1992 viste 2500 setre i vanlig bruk. Formålet med setringen har hele tiden vært å verne om jorda hjemme på gården, og utnytte utmarksressursene.

	Historie		[[Frostatingloven]] skriver at setrene kunne ligge både i allmenningen og innanstavs(innafor merket, alstå staven) mellom utmarka på gården og allmenningen. Landsloven sa at alle som vil kunne ta seg seter i allmenningen og være der om sommeren(Trøndelags Historie, 2005).

	I Norge har det vært setring i lange tider, trolig like lenge som jordbruket tok til i landet. Både i vikingetiden og i middelalderen var setring kjent. Olav den Hellige overnattet i et sel i Valldal da han i 1029 var på vei til Gardarike(Hugdahl,1998). Tufter etter setre er blitt funnet i den norske fjellheimen fra år 600-800 e. Kr. Rundt 1850 var det ca. 50000 setre i drift i Norge. Hundre år senere var tallet 20000. Tallene for 1992 viste 2500 setre i vanlig bruk. Formålet med setringen har hele tiden vært å verne om jorda hjemme på gården, og utnytte utmarksressursene.		== Setringens utbredelse ==

	~~Frostatingloven skriver~~ at ~~setrene kunne ligge både~~ i ~~allmenningen~~ og ~~innanstavs(innafor merket~~, ~~alstå staven) mellom utmarka~~ på gården og ~~allmenningen~~.		En mann med navn Heramb reiste rundt i [[Trøndelag]] i 1811. Han fikk vite at i de fleste bygder var det vanlig med seter. De fleste kyrne ble med på setra. I Fosen og på Frosta var det det sjelden at man hadde seter. Dette henger sammen med beliggenhet, topografi og naturlige frodigheten på disse stedene. Det var ikke det samme behovet for å ha seter. Noen få gårder på Frosta leide seg sommerbeite på den andre siden av Trondheimsfjorden i Leksvika. Langs kysten av Trøndelag var det sjelden at gårdsbrukene drev med setring. På Ytre-Vikna i Nord-Trøndelag, hendte de at de flyttet husdyra til andre øyer for å nyttiggjøre seg vegetasjon der. Borgan på Ytre-Vikna, som er en øy, der flyttet de husdyra til Kalvøya for å beite der. Et viktig ledd for å skaffe til veie mer beite var å drive med lyngbrenning på våren. Vitenskapsmuseet, NTNU har drevet med lyngbrenning på Kalvøya i de siste tiårene som et ledd i å skaffe økt kunnskap om vegetasjonens respons på lyngbrenningen. På Oppdal hadde de rikelig med utmarksbeite, og de hadde seter like ved gården. Kvaliteten på beite er så godt på Oppdal at det gir både mer melk og kyrne er større en andre steder. I Orkdal økte innmarka så mye i utbredelse at det gikk på bekostning av utmarka. For Melhus er setringen av relativ ny dato enkelte steder og matrikelen fra 1723 som tok med setre, bekrefter dette. Fra rundt 1850 ble det mer vanlig med setre i Melhus, og bøndene kjøpte opp eiendommer for dette formålet. Tufter av setre kan bekrefte at det har vært variasjon også i en kommune hvor utbredt setring har vært gjennom tidene. Et økt folketall i byene, førte til økt rift om utmarksresursene slik at setre ble gårdsbruk enkelte steder, og setrene ble anlagt lengre borte fra gården.

	~~Landsloven sa at alle som vil kunne ta seg seter i allmenningen og være der om sommeren(Trøndelags Historie, 2005).~~		[[Kategori:Setring]]
			[[Kategori:Trøndelag]]
	~~Setringens utbredelse~~:
	En mann med navn Heramb reiste rundt i Trøndelag i 1811. Han fikk vite at i de fleste bygder var det vanlig med seter. De fleste kyrne ble med på setra. I Fosen og på Frosta var det det sjelden at man hadde seter. Dette henger sammen med beliggenhet, topografi og naturlige frodigheten på disse stedene. Det var ikke det samme behovet for å ha seter. Noen få gårder på Frosta leide seg sommerbeite på den andre siden av Trondheimsfjorden i Leksvika. Langs kysten av Trøndelag var det sjelden at gårdsbrukene drev med setring. På Ytre-Vikna i Nord-Trøndelag, hendte de at de flyttet husdyra til andre øyer for å nyttiggjøre seg vegetasjon der. Borgan på Ytre-Vikna, som er en øy, der flyttet de husdyra til Kalvøya for å beite der. Et viktig ledd for å skaffe til veie mer beite var å drive med lyngbrenning på våren. Vitenskapsmuseet, NTNU har drevet med lyngbrenning på Kalvøya i de siste tiårene som et ledd i å skaffe økt kunnskap om vegetasjonens respons på lyngbrenningen. På Oppdal hadde de rikelig med utmarksbeite, og de hadde seter like ved gården. Kvaliteten på beite er så godt på Oppdal at det gir både mer melk og kyrne er større en andre steder. I Orkdal økte innmarka så mye i utbredelse at det gikk på bekostning av utmarka. For Melhus er setringen av relativ ny dato enkelte steder og matrikelen fra 1723 som tok med setre, bekrefter dette. Fra rundt 1850 ble det mer vanlig med setre i Melhus, og bøndene kjøpte opp eiendommer for dette formålet. Tufter av setre kan bekrefte at det har vært variasjon også i en kommune hvor utbredt setring har vært gjennom tidene. Et økt folketall i byene, førte til økt rift om utmarksresursene slik at setre ble gårdsbruk enkelte steder, og setrene ble anlagt lengre borte fra gården.

Astrid Grendstad på 22. feb. 2013 kl. 19:21

2013-02-22T19:21:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2013 kl. 19:21
Linje 3:		Linje 3:
	Historie		Historie

	I Norge har det vært setring i lange tider, trolig like lenge som jordbruket tok til i landet. Både i vikingetiden og i middelalderen var setring kjent. Olav den Hellige overnattet i et sel i Valldal da han i 1029 var på vei til Gardarike(Hugdahl,1998). Tufter etter ~~stere~~ er blitt funnet i den norske fjellheimen fra år 600-800 e. Kr. Rundt 1850 var det ca. 50000 setre i drift i Norge. Hundre år senere var tallet 20000. Tallene for 1992 viste 2500 setre i vanlig bruk. Formålet med setringen har hele tiden vært å verne om jorda hjemme på gården, og utnytte utmarksressursene.		I Norge har det vært setring i lange tider, trolig like lenge som jordbruket tok til i landet. Både i vikingetiden og i middelalderen var setring kjent. Olav den Hellige overnattet i et sel i Valldal da han i 1029 var på vei til Gardarike(Hugdahl,1998). Tufter etter setre er blitt funnet i den norske fjellheimen fra år 600-800 e. Kr. Rundt 1850 var det ca. 50000 setre i drift i Norge. Hundre år senere var tallet 20000. Tallene for 1992 viste 2500 setre i vanlig bruk. Formålet med setringen har hele tiden vært å verne om jorda hjemme på gården, og utnytte utmarksressursene.

	Frostatingloven skriver at setrene kunne ligge både i allmenningen og innanstavs(innafor merket, alstå staven) mellom utmarka på gården og allmenningen.		Frostatingloven skriver at setrene kunne ligge både i allmenningen og innanstavs(innafor merket, alstå staven) mellom utmarka på gården og allmenningen.

Astrid Grendstad: Ny side: ==== Setring i Norge ==== Historie I Norge har det vært setring i lange tider, trolig like lenge som jordbruket tok til i landet. Både i vikingetiden og i middelalderen var setring k...

2013-02-21T13:34:36Z

Ny side: ==== Setring i Norge ==== Historie I Norge har det vært setring i lange tider, trolig like lenge som jordbruket tok til i landet. Både i vikingetiden og i middelalderen var setring k...

Ny side

==== Setring i Norge ====

Historie

I Norge har det vært setring i lange tider, trolig like lenge som jordbruket tok til i landet. Både i vikingetiden og i middelalderen var setring kjent. Olav den Hellige overnattet i et sel i Valldal da han i 1029 var på vei til Gardarike(Hugdahl,1998). Tufter etter stere er blitt funnet i den norske fjellheimen fra år 600-800 e. Kr. Rundt 1850 var det ca. 50000 setre i drift i Norge. Hundre år senere var tallet 20000. Tallene for 1992 viste 2500 setre i vanlig bruk. Formålet med setringen har hele tiden vært å verne om jorda hjemme på gården, og utnytte utmarksressursene.

Frostatingloven skriver at setrene kunne ligge både i allmenningen og innanstavs(innafor merket, alstå staven) mellom utmarka på gården og allmenningen.

Landsloven sa at alle som vil kunne ta seg seter i allmenningen og være der om sommeren(Trøndelags Historie, 2005).

Setringens utbredelse:
En mann med navn Heramb reiste rundt i Trøndelag i 1811. Han fikk vite at i de fleste bygder var det vanlig med seter. De fleste kyrne ble med på setra. I Fosen og på Frosta var det det sjelden at man hadde seter. Dette henger sammen med beliggenhet, topografi og naturlige frodigheten på disse stedene. Det var ikke det samme behovet for å ha seter. Noen få gårder på Frosta leide seg sommerbeite på den andre siden av Trondheimsfjorden i Leksvika. Langs kysten av Trøndelag var det sjelden at gårdsbrukene drev med setring. På Ytre-Vikna i Nord-Trøndelag, hendte de at de flyttet husdyra til andre øyer for å nyttiggjøre seg vegetasjon der. Borgan på Ytre-Vikna, som er en øy, der flyttet de husdyra til Kalvøya for å beite der. Et viktig ledd for å skaffe til veie mer beite var å drive med lyngbrenning på våren. Vitenskapsmuseet, NTNU har drevet med lyngbrenning på Kalvøya i de siste tiårene som et ledd i å skaffe økt kunnskap om vegetasjonens respons på lyngbrenningen. På Oppdal hadde de rikelig med utmarksbeite, og de hadde seter like ved gården. Kvaliteten på beite er så godt på Oppdal at det gir både mer melk og kyrne er større en andre steder. I Orkdal økte innmarka så mye i utbredelse at det gikk på bekostning av utmarka. For Melhus er setringen av relativ ny dato enkelte steder og matrikelen fra 1723 som tok med setre, bekrefter dette. Fra rundt 1850 ble det mer vanlig med setre i Melhus, og bøndene kjøpte opp eiendommer for dette formålet. Tufter av setre kan bekrefte at det har vært variasjon også i en kommune hvor utbredt setring har vært gjennom tidene. Et økt folketall i byene, førte til økt rift om utmarksresursene slik at setre ble gårdsbruk enkelte steder, og setrene ble anlagt lengre borte fra gården.