Setten (Akershus) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 16. apr. 2025 kl. 09:37

2025-04-16T09:37:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 09:37
Linje 35:		Linje 35:
	* [https://atlas.nve.no/html5Viewer/?viewer=nveatlas NVE atlas], søk på Setten		* [https://atlas.nve.no/html5Viewer/?viewer=nveatlas NVE atlas], søk på Setten
	* [https://snl.no/Setten Setten] på [[Store norske leksikon]]		* [https://snl.no/Setten Setten] på [[Store norske leksikon]]
	* ~~{{Kilde bok \| forfatter= Løwe, Gunn Cathrine og Ottesen, Odd\|utgivelsesår= 1999\|tittel=~~ Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog~~\| utgave=~~ 1~~\| utgivelsessted= Aurskog\| forlag=~~ Aurskog- Høland kommune~~\| side 9 og 52-53\|isbn= 82-995118-01\| språk= norsk\| url= }}~~ {{Nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2010081108032~~}}		* ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog. Bind 1''. Utg. Aurskog-Høland kommune. Bjørkelangen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708031}}.
	* [https://www.aurskog-holand.kommune.no/globalassets/planer/dokumenter/kulturminneplandel1.pdf Kulturminneplan 2007-2015], del 1, [[Aurskog-Høland kommune]], pkt 3.3		* [https://www.aurskog-holand.kommune.no/globalassets/planer/dokumenter/kulturminneplandel1.pdf Kulturminneplan 2007-2015], del 1, [[Aurskog-Høland kommune]], pkt 3.3
	{{Artikkelkoord\|59.8323\|N\|11.6768\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.8323\|N\|11.6768\|Ø}}

PaulVIF på 13. mar. 2024 kl. 11:27

2024-03-13T11:27:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 11:27
Linje 23:		Linje 23:
	== Tømmerfløtning ==		== Tømmerfløtning ==
	{{thumb\|DS Mjølner.png\|[[D/S «Mjølner»]] ved Bolstadøya i Setten.\|[[Akershusbasen]]\|1893}}		{{thumb\|DS Mjølner.png\|[[D/S «Mjølner»]] ved Bolstadøya i Setten.\|[[Akershusbasen]]\|1893}}
	Setten var en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via [[~~Soots kanal~~]] fra 1849, til Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. ~~Soots kanal~~ har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.		Setten var en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via [[Sootkanalen]] fra 1849, til Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. Sootkanalen har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.

	Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)\|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos [[O. Jakobsons Maskinverksted]], [[Gunnerus' gate]] 15, Kristiania, 26. november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden hvor den samlet tømmeret igjen for videre slep. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.		Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)\|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos [[O. Jakobsons Maskinverksted]], [[Gunnerus' gate]] 15, Kristiania, 26. november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden hvor den samlet tømmeret igjen for videre slep. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:38Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 35:		Linje 35:
	* [https://atlas.nve.no/html5Viewer/?viewer=nveatlas NVE atlas], søk på Setten		* [https://atlas.nve.no/html5Viewer/?viewer=nveatlas NVE atlas], søk på Setten
	* [https://snl.no/Setten Setten] på [[Store norske leksikon]]		* [https://snl.no/Setten Setten] på [[Store norske leksikon]]
	* {{Kilde bok \| forfatter= Løwe, Gunn Cathrine og Ottesen, Odd\|utgivelsesår= 1999\|tittel= Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog\| utgave= 1\| utgivelsessted= Aurskog\| forlag= Aurskog- Høland kommune\| side 9 og 52-53\|isbn= 82-995118-01\| språk= norsk\| url= }} {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010081108032}}		* {{Kilde bok \| forfatter= Løwe, Gunn Cathrine og Ottesen, Odd\|utgivelsesår= 1999\|tittel= Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog\| utgave= 1\| utgivelsessted= Aurskog\| forlag= Aurskog- Høland kommune\| side 9 og 52-53\|isbn= 82-995118-01\| språk= norsk\| url= }} {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081108032}}
	* [https://www.aurskog-holand.kommune.no/globalassets/planer/dokumenter/kulturminneplandel1.pdf Kulturminneplan 2007-2015], del 1, [[Aurskog-Høland kommune]], pkt 3.3		* [https://www.aurskog-holand.kommune.no/globalassets/planer/dokumenter/kulturminneplandel1.pdf Kulturminneplan 2007-2015], del 1, [[Aurskog-Høland kommune]], pkt 3.3
	{{Artikkelkoord\|59.8323\|N\|11.6768\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.8323\|N\|11.6768\|Ø}}

Kallrustad: fylkesreversering

2024-01-17T10:26:43Z

fylkesreversering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 10:26
Linje 8:		Linje 8:
	\| vassdrag = [[Haldenvassdraget]]		\| vassdrag = [[Haldenvassdraget]]
	\| kommune = [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]]		\| kommune = [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus fylke\|Akershus]]
	\| koords =		\| koords =
	}}		}}

PaulVIF: /* Tømmerfløtning */

2023-02-19T16:11:07Z

Tømmerfløtning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2023 kl. 16:11
Linje 25:		Linje 25:
	Setten var en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via [[Soots kanal]] fra 1849, til Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. Soots kanal har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.		Setten var en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via [[Soots kanal]] fra 1849, til Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. Soots kanal har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.

	Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)\|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos O. ~~Jakobsens Maskinværksted~~, ~~Gunneruds gade~~ 15, Kristiania, 26. november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden hvor den samlet tømmeret igjen for videre slep. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.		Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)\|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos [[O. Jakobsons Maskinverksted]], [[Gunnerus' gate]] 15, Kristiania, 26. november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden hvor den samlet tømmeret igjen for videre slep. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.

	Ombord på D/S «Mjølner» var det alltid fire mann som kjørte båten på skift, to og to. Første skift på Mjermen gikk fra Kolstadfoss til Kjersund og Vaet. Kjersund og Vaet var «flaskehalser» der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Neste skift var til Basnes, og derfra til Bønsdammen. Turen tok omtrent 18-20 timer.		Ombord på D/S «Mjølner» var det alltid fire mann som kjørte båten på skift, to og to. Første skift på Mjermen gikk fra Kolstadfoss til Kjersund og Vaet. Kjersund og Vaet var «flaskehalser» der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Neste skift var til Basnes, og derfra til Bønsdammen. Turen tok omtrent 18-20 timer.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:09:24Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:09
Linje 8:		Linje 8:
	\| vassdrag = [[Haldenvassdraget]]		\| vassdrag = [[Haldenvassdraget]]
	\| kommune = [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]]		\| kommune = [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| koords =		\| koords =
	}}		}}

PaulVIF på 14. mar. 2018 kl. 13:57

2018-03-14T13:57:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 13:57
Linje 11:		Linje 11:
	\| koords =		\| koords =
	}}		}}
	'''[[Setten (Akershus)\|Setten]]''' er en [[innsjø]] i [[Høland]] i [[Aurskog-Høland kommune]] og er en del av [[Haldenvassdraget]]. Den har utløp gjennom det korte stryket [[Kolstadfoss]] til [[Mjermen]] og videre gjennom [[Mjerma]] til [[Hølandselva]] og videre til [[Skulerudvannet]]. Setten har et nedbørsfeltareal på 169,47 km² og en reguleringshøyde på 167,24–165,15 moh.		'''[[Setten (Akershus)\|Setten]]''' er en [[innsjø]] i [[Høland]] i [[Aurskog-Høland kommune]] og er en del av [[Haldenvassdraget]].

			Den har tiløp fra flere store og mindre bekker og elver, blant dem Setta, Hvervselva, Kinnestadelva, Renna, Treskyttelbekken, og utløp gjennom det korte stryket [[Kolstadfoss]] til [[Mjermen]] og videre gjennom [[Mjerma]] til [[Hølandselva]] og videre til [[Skulerudvannet]]. Setten har et nedbørsfeltareal på 169,47 km² og en reguleringshøyde på 167,24–165,15 moh.

	Setten er sterkt forgrenet med mange viker og mindre øyer og ligger i typisk skogterreng, kun stedvis med grense mot innmark. Sjøen var tidligere en viktig del av tømmerfløtingssystemene i området, og har spilt en viktig rolle i Setskogs økonomiske historie som hovedvei for tømmerfløtingen.		Setten er sterkt forgrenet med mange viker og mindre øyer og ligger i typisk skogterreng, kun stedvis med grense mot innmark. Sjøen var tidligere en viktig del av tømmerfløtingssystemene i området, og har spilt en viktig rolle i Setskogs økonomiske historie som hovedvei for tømmerfløtingen.

	I dag er dette mest benyttet til rekreasjon og er et yndet sted for kanopadlere, sportsfiskere og campingturrister.		I dag er dette mest benyttet til rekreasjon og er et yndet sted for kanopadlere, sportsfiskere og campingturrister.

	Setten har gitt navnet til [[Setskog kommune\|Setskog]], men navneopprinnelsen er uklar.		Setten har gitt navnet til [[Setskog kommune\|Setskog]], men navneopprinnelsen er uklar.

Linje 24:		Linje 27:
	Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)\|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos O. Jakobsens Maskinværksted, Gunneruds gade 15, Kristiania, 26. november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden hvor den samlet tømmeret igjen for videre slep. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.		Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)\|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos O. Jakobsens Maskinværksted, Gunneruds gade 15, Kristiania, 26. november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden hvor den samlet tømmeret igjen for videre slep. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.

	Ombord på D/S «Mjølner» var det alltid fire mann som kjørte båten på skift, to og to. Første skift gikk fra Kolstadfoss til Kjersund og Vaet. Kjersund og Vaet var «flaskehalser» der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Neste skift var til Basnes, og derfra til Bønsdammen. Turen tok omtrent 18-20 timer.		Ombord på D/S «Mjølner» var det alltid fire mann som kjørte båten på skift, to og to. Første skift på Mjermen gikk fra Kolstadfoss til Kjersund og Vaet. Kjersund og Vaet var «flaskehalser» der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Neste skift var til Basnes, og derfra til Bønsdammen. Turen tok omtrent 18-20 timer.

	== Naturreservat ==		== Naturreservat ==

PaulVIF på 14. mar. 2018 kl. 13:04

2018-03-14T13:04:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 13:04
Linje 22:		Linje 22:
	Setten var en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via [[Soots kanal]] fra 1849, til Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. Soots kanal har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.		Setten var en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via [[Soots kanal]] fra 1849, til Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. Soots kanal har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.

	Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)\|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos O. Jakobsens Maskinværksted, Gunneruds gade 15, Kristiania, 26. november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av ~~slepebåtens~~ egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden. Ombord på D/S «Mjølner» var det alltid fire mann som kjørte båten på skift, to og to. Første skift gikk fra Kolstadfoss til Kjersund og Vaet. Kjersund og Vaet var «flaskehalser» der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Neste skift var til Basnes, og derfra til Bønsdammen. Turen tok omtrent 18-20 timer.		Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)\|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos O. Jakobsens Maskinværksted, Gunneruds gade 15, Kristiania, 26. november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden hvor den samlet tømmeret igjen for videre slep. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.

			Ombord på D/S «Mjølner» var det alltid fire mann som kjørte båten på skift, to og to. Første skift gikk fra Kolstadfoss til Kjersund og Vaet. Kjersund og Vaet var «flaskehalser» der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Neste skift var til Basnes, og derfra til Bønsdammen. Turen tok omtrent 18-20 timer.

	== Naturreservat ==		== Naturreservat ==
Linje 31:		Linje 33:
	* [https://snl.no/Setten Setten] på [[Store norske leksikon]]		* [https://snl.no/Setten Setten] på [[Store norske leksikon]]
	* {{Kilde bok \| forfatter= Løwe, Gunn Cathrine og Ottesen, Odd\|utgivelsesår= 1999\|tittel= Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog\| utgave= 1\| utgivelsessted= Aurskog\| forlag= Aurskog- Høland kommune\| side 9 og 52-53\|isbn= 82-995118-01\| språk= norsk\| url= }} {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010081108032}}		* {{Kilde bok \| forfatter= Løwe, Gunn Cathrine og Ottesen, Odd\|utgivelsesår= 1999\|tittel= Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog\| utgave= 1\| utgivelsessted= Aurskog\| forlag= Aurskog- Høland kommune\| side 9 og 52-53\|isbn= 82-995118-01\| språk= norsk\| url= }} {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010081108032}}
			* [https://www.aurskog-holand.kommune.no/globalassets/planer/dokumenter/kulturminneplandel1.pdf Kulturminneplan 2007-2015], del 1, [[Aurskog-Høland kommune]], pkt 3.3
	{{Artikkelkoord\|59.8323\|N\|11.6768\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.8323\|N\|11.6768\|Ø}}
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]

PaulVIF på 14. mar. 2018 kl. 11:41

2018-03-14T11:41:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 11:41
Linje 22:		Linje 22:
	Setten var en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via [[Soots kanal]] fra 1849, til Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. Soots kanal har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.		Setten var en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via [[Soots kanal]] fra 1849, til Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. Soots kanal har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.

	For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen ~~ble~~ slepebåten [[D/S «Mjølner»]] ~~bygget ved~~ O. Jakobsens Maskinværksted, Gunneruds gade 15, Kristiania, og levert i 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av slepebåtens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden. Ombord på D/S «Mjølner» var det alltid fire mann som kjørte båten på skift, to og to. Første skift gikk fra Kolstadfoss til Kjersund og Vaet. Kjersund og Vaet var «flaskehalser» der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Neste skift var til Basnes, og derfra til Bønsdammen. Turen tok omtrent 18-20 timer.		Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)\|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos O. Jakobsens Maskinværksted, Gunneruds gade 15, Kristiania, 26. november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av slepebåtens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden. Ombord på D/S «Mjølner» var det alltid fire mann som kjørte båten på skift, to og to. Første skift gikk fra Kolstadfoss til Kjersund og Vaet. Kjersund og Vaet var «flaskehalser» der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Neste skift var til Basnes, og derfra til Bønsdammen. Turen tok omtrent 18-20 timer.

	== Naturreservat ==		== Naturreservat ==

PaulVIF: /* Tømmerfløtning */

2018-03-14T11:31:10Z

Tømmerfløtning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 11:31
Linje 19:		Linje 19:

	== Tømmerfløtning ==		== Tømmerfløtning ==
	{{thumb\|DS Mjølner.png\|[[D/S «Mjølner»]]\|[[Akershusbasen]]\|1893}}		{{thumb\|DS Mjølner.png\|[[D/S «Mjølner»]] ved Bolstadøya i Setten.\|[[Akershusbasen]]\|1893}}
	Setten var en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via [[Soots kanal]] fra 1849, til Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. Soots kanal har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.		Setten var en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via [[Soots kanal]] fra 1849, til Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. Soots kanal har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.