Sibille Sørum - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar: Korr

2020-08-19T19:23:12Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2020 kl. 19:23
Linje 7:		Linje 7:
	I følge hennes egen beretning ble Sibilles religiøse omvendelse tilskyndet av en annen haugiansk predikant fra samme bygda, [[Gunhild Høyjord]].<ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:245</ref> Det skjedde en søndag i 1802. Kort tid etter begynte Sibille med sin egen forkynnende virksomhet. Hun holdt oppbyggelser først og fremst i heimbygda, men også i distriktene rundt.		I følge hennes egen beretning ble Sibilles religiøse omvendelse tilskyndet av en annen haugiansk predikant fra samme bygda, [[Gunhild Høyjord]].<ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:245</ref> Det skjedde en søndag i 1802. Kort tid etter begynte Sibille med sin egen forkynnende virksomhet. Hun holdt oppbyggelser først og fremst i heimbygda, men også i distriktene rundt.

	Etter mannens død fikk familien vanskelig for å få endene til å møtes. På et tidspunkt skal fogden ha tatt pant i kyrne på gården. Da ble det satt i gang innsamling til i den haugianske vennekretsen i [[Eiker]], [[Drammen]], Christiania og bygdene rundt, og situasjonen ble reddet.		Etter mannens død fikk familien vanskelig for å få endene til å møtes. På et tidspunkt skal fogden ha tatt pant i kyrne på gården. Da ble det satt i gang innsamling til dem i den haugianske vennekretsen i [[Eiker]], [[Drammen]], Christiania og bygdene rundt, og situasjonen ble reddet.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: kommunereform, lenke

2020-08-19T14:07:45Z

kommunereform, lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2020 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		<onlyinclude>'''[[Sibille Sørum\|Sibille Kristoffersdatter Sørum]]''' (født i [[Vivestad]] i nåværende [[Tønsberg kommune]] ca. 1772, død i [[Våle kommune\|Våle]] i nåværende Tønsberg 4. november 1837) var bondekone og en kjent [[haugianer]]. Hun er blitt beskrevet som en «Profetinde, en Prædikant og en visdomsfuld Kvinde.»</onlyinclude><ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:244</ref>
	<onlyinclude>'''[[Sibille Sørum\|Sibille Kristoffersdatter Sørum]]''' (født i [[Vivestad]] i nåværende [[Re kommune]] ca. 1772, død i [[Våle kommune\|Våle]] ~~(nå~~ i ~~Re kommune)~~ 4. november 1837) var bondekone og en kjent haugianer. Hun er blitt beskrevet som en «Profetinde, en Prædikant og en visdomsfuld Kvinde.»</onlyinclude><ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:244</ref>

	Hun var datter av ~~gardbrukerparet~~ på Søndre Langved i Vivestad, Kristoffer Larsen (1737-1810) og Gunhild Paulsdatter Kongslund (Nordre Fossan) (1737-1814). Sibille var nummer fire av en søskenflokk på seks.<ref>Unneberg, S.H. 1970:957.</ref>		Hun var datter av gårdbrukerparet på Søndre Langved i Vivestad, Kristoffer Larsen (1737-1810) og Gunhild Paulsdatter Kongslund (Nordre Fossan) (1737-1814). Sibille var nummer fire av en søskenflokk på seks.<ref>Unneberg, S.H. 1970:957.</ref>

	Sibille giftet seg i 1802 med enkemannen Ole Andersen (1745-1825), ~~gardbruker~~ på Nordre Sørum i Våle. De fikk to sønner, Mathias (født 1803) og Anders (født 1804). I 1827 solgte Sibille og odelsgutten Mathias gården til Anders. Sibille hadde opphold på gården til sin død.<ref>Unneberg, S.H. 1961:613-614.</ref>		Sibille giftet seg i 1802 med enkemannen Ole Andersen (1745-1825), gårdbruker på Nordre Sørum i Våle. De fikk to sønner, Mathias (født 1803) og Anders (født 1804). I 1827 solgte Sibille og odelsgutten Mathias gården til Anders. Sibille hadde opphold på gården til sin død.<ref>Unneberg, S.H. 1961:613-614.</ref>

	I følge hennes egen beretning ble Sibilles religiøse omvendelse tilskyndet av en annen haugiansk predikant fra samme bygda, [[Gunhild Høyjord]].<ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:245</ref> Det skjedde en søndag i 1802. Kort tid etter begynte Sibille med sin egen forkynnende virksomhet. Hun holdt oppbyggelser først og fremst i heimbygda, men også i distriktene rundt.		I følge hennes egen beretning ble Sibilles religiøse omvendelse tilskyndet av en annen haugiansk predikant fra samme bygda, [[Gunhild Høyjord]].<ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:245</ref> Det skjedde en søndag i 1802. Kort tid etter begynte Sibille med sin egen forkynnende virksomhet. Hun holdt oppbyggelser først og fremst i heimbygda, men også i distriktene rundt.

Kallrustad på 19. aug. 2020 kl. 09:32

2020-08-19T09:32:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2020 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	<onlyinclude>'''[[Sibille Sørum\|Sibille Kristoffersdatter Sørum]]''' (født i [[Vivestad]] i nåværende [[Re kommune]] ca. 1772, død i [[Våle kommune\|Våle]] (nå i Re kommune) 4. november 1837) var bondekone og en kjent haugianer. Hun er blitt beskrevet som en «Profetinde, en Prædikant og en visdomsfuld Kvinde.»</onlyinclude><ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:244</ref>		<onlyinclude>'''[[Sibille Sørum\|Sibille Kristoffersdatter Sørum]]''' (født i [[Vivestad]] i nåværende [[Re kommune]] ca. 1772, død i [[Våle kommune\|Våle]] (nå i Re kommune) 4. november 1837) var bondekone og en kjent haugianer. Hun er blitt beskrevet som en «Profetinde, en Prædikant og en visdomsfuld Kvinde.»</onlyinclude><ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:244</ref>

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Re kommune» til «Kategori:Re Kategori:Tønsberg kommune»

2020-01-02T11:30:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Re kommune» til «Kategori:Re Kategori:Tønsberg kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:30
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Lekpredikanter]]		[[Kategori:Lekpredikanter]]
	[[Kategori:Haugianisme]]		[[Kategori:Haugianisme]]
	[[Kategori:Re kommune]]		[[Kategori:Re]]
			[[Kategori:Tønsberg kommune]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Cnyborg: hbr

2019-01-30T14:30:49Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 14:30
Linje 16:		Linje 16:
	*Unneberg, Sigurd H.: ''Våle bygdebok. Første bind. Gårds- og slektshistorie.'' Utg. av Våle kommune, 1961.		*Unneberg, Sigurd H.: ''Våle bygdebok. Første bind. Gårds- og slektshistorie.'' Utg. av Våle kommune, 1961.
	*Unneberg, Sigurd H. i samarbeid med Christoffer Holt: ''Ramnes bygdebok. Bind II. Gårds- og slektshistorie.'' Utg. av Ramnes kommune, 1970.		*Unneberg, Sigurd H. i samarbeid med Christoffer Holt: ''Ramnes bygdebok. Bind II. Gårds- og slektshistorie.'' Utg. av Ramnes kommune, 1970.
			* {{hbr1-1\|pd00000010478071\|Sibille Sørum}}.

	{{DEFAULTSORT:Sørum, Sibille}}		{{DEFAULTSORT:Sørum, Sibille}}
Linje 24:		Linje 25:
	[[Kategori:Haugianisme]]		[[Kategori:Haugianisme]]
	[[Kategori:Re kommune]]		[[Kategori:Re kommune]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Hans P. Hosar på 22. okt. 2018 kl. 19:03

2018-10-22T19:03:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 19:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sibille Sørum\|Sibille Kristoffersdatter Sørum]]''' (født i [[Vivestad]] i nåværende [[Re kommune]] ca. 1772, død i [[Våle kommune\|Våle]] (nå i Re kommune) 4. november 1837) var bondekone og en kjent haugianer. Hun er blitt beskrevet som en «Profetinde, en Prædikant og en visdomsfuld Kvinde.»<ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:244</ref>		<onlyinclude>'''[[Sibille Sørum\|Sibille Kristoffersdatter Sørum]]''' (født i [[Vivestad]] i nåværende [[Re kommune]] ca. 1772, død i [[Våle kommune\|Våle]] (nå i Re kommune) 4. november 1837) var bondekone og en kjent haugianer. Hun er blitt beskrevet som en «Profetinde, en Prædikant og en visdomsfuld Kvinde.»</onlyinclude><ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:244</ref>

	Hun var datter av gardbrukerparet på Søndre Langved i Vivestad, Kristoffer Larsen (1737-1810) og Gunhild Paulsdatter Kongslund (Nordre Fossan) (1737-1814). Sibille var nummer fire av en søskenflokk på seks.<ref>Unneberg, S.H. 1970:957.</ref>		Hun var datter av gardbrukerparet på Søndre Langved i Vivestad, Kristoffer Larsen (1737-1810) og Gunhild Paulsdatter Kongslund (Nordre Fossan) (1737-1814). Sibille var nummer fire av en søskenflokk på seks.<ref>Unneberg, S.H. 1970:957.</ref>
Linje 5:		Linje 5:
	Sibille giftet seg i 1802 med enkemannen Ole Andersen (1745-1825), gardbruker på Nordre Sørum i Våle. De fikk to sønner, Mathias (født 1803) og Anders (født 1804). I 1827 solgte Sibille og odelsgutten Mathias gården til Anders. Sibille hadde opphold på gården til sin død.<ref>Unneberg, S.H. 1961:613-614.</ref>		Sibille giftet seg i 1802 med enkemannen Ole Andersen (1745-1825), gardbruker på Nordre Sørum i Våle. De fikk to sønner, Mathias (født 1803) og Anders (født 1804). I 1827 solgte Sibille og odelsgutten Mathias gården til Anders. Sibille hadde opphold på gården til sin død.<ref>Unneberg, S.H. 1961:613-614.</ref>

	I følge hennes egen beretning ble Sibilles religiøse omvendelse tilskyndet av en annen haugiansk predikant fra samme bygda, Gunhild Høyjord.<ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:245</ref> Det skjedde en søndag i 1802. Kort tid etter begynte Sibille med sin egen forkynnende virksomhet. Hun holdt oppbyggelser først og fremst i heimbygda, men også i distriktene rundt.		I følge hennes egen beretning ble Sibilles religiøse omvendelse tilskyndet av en annen haugiansk predikant fra samme bygda, [[Gunhild Høyjord]].<ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:245</ref> Det skjedde en søndag i 1802. Kort tid etter begynte Sibille med sin egen forkynnende virksomhet. Hun holdt oppbyggelser først og fremst i heimbygda, men også i distriktene rundt.

	Etter mannens død fikk familien vanskelig for å få endene til å møtes. På et tidspunkt skal fogden ha tatt pant i kyrne på gården. Da ble det satt i gang innsamling til i den haugianske vennekretsen i [[Eiker]], [[Drammen]], Christiania og bygdene rundt, og situasjonen ble reddet.		Etter mannens død fikk familien vanskelig for å få endene til å møtes. På et tidspunkt skal fogden ha tatt pant i kyrne på gården. Da ble det satt i gang innsamling til i den haugianske vennekretsen i [[Eiker]], [[Drammen]], Christiania og bygdene rundt, og situasjonen ble reddet.

Hans P. Hosar på 22. okt. 2018 kl. 18:58

2018-10-22T18:58:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 18:58
Linje 13:		Linje 13:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*[[Hallvard Gunleikson Heggtveit\|Heggtveit, H.G.]]: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Bd. 1. Kristiania 1905-1911.
			*Unneberg, Sigurd H.: ''Våle bygdebok. Første bind. Gårds- og slektshistorie.'' Utg. av Våle kommune, 1961.
			*Unneberg, Sigurd H. i samarbeid med Christoffer Holt: ''Ramnes bygdebok. Bind II. Gårds- og slektshistorie.'' Utg. av Ramnes kommune, 1970.

			{{DEFAULTSORT:Sørum, Sibille}}
			[[Kategori:Fødsler i 1772]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1837]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Lekpredikanter]]
			[[Kategori:Haugianisme]]
			[[Kategori:Re kommune]]
			{{kvinner i lokalhistoria}}

Hans P. Hosar: Ny side: '''Sibille Kristoffersdatter Sørum''' (født i Vivestad i nåværende Re kommune ca. 1772, død i Våle (nå i Re kommune) 4. november 1837)...

2018-10-22T18:41:27Z

Ny side: '''Sibille Kristoffersdatter Sørum''' (født i Vivestad i nåværende Re kommune ca. 1772, død i Våle (nå i Re kommune) 4. november 1837)...

Ny side

'''[[Sibille Sørum|Sibille Kristoffersdatter Sørum]]''' (født i [[Vivestad]] i nåværende [[Re kommune]] ca. 1772, død i [[Våle kommune|Våle]] (nå i Re kommune) 4. november 1837) var bondekone og en kjent haugianer. Hun er blitt beskrevet som en «Profetinde, en Prædikant og en visdomsfuld Kvinde.»<ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:244</ref>

Hun var datter av gardbrukerparet på Søndre Langved i Vivestad, Kristoffer Larsen (1737-1810) og Gunhild Paulsdatter Kongslund (Nordre Fossan) (1737-1814). Sibille var nummer fire av en søskenflokk på seks.<ref>Unneberg, S.H. 1970:957.</ref>

Sibille giftet seg i 1802 med enkemannen Ole Andersen (1745-1825), gardbruker på Nordre Sørum i Våle. De fikk to sønner, Mathias (født 1803) og Anders (født 1804). I 1827 solgte Sibille og odelsgutten Mathias gården til Anders. Sibille hadde opphold på gården til sin død.<ref>Unneberg, S.H. 1961:613-614.</ref>

I følge hennes egen beretning ble Sibilles religiøse omvendelse tilskyndet av en annen haugiansk predikant fra samme bygda, Gunhild Høyjord.<ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:245</ref> Det skjedde en søndag i 1802. Kort tid etter begynte Sibille med sin egen forkynnende virksomhet. Hun holdt oppbyggelser først og fremst i heimbygda, men også i distriktene rundt.

Etter mannens død fikk familien vanskelig for å få endene til å møtes. På et tidspunkt skal fogden ha tatt pant i kyrne på gården. Da ble det satt i gang innsamling til i den haugianske vennekretsen i [[Eiker]], [[Drammen]], Christiania og bygdene rundt, og situasjonen ble reddet.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder og litteratur ==