Sibirbjørnekjeks i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 17. nov. 2025 kl. 05:16

2025-11-17T05:16:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2025 kl. 05:16
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Sibirbjørnekjeks'~~'' ''Heracleum sphondylium subsp. Sibiricum~~'' er en art som vokser i skogkanter, veikanter og ruderatmark i [[Østfold]]. Den går lenger inn fra kysten enn det [[Kystbjørnekjeks i Østfold\|kystbjørnekjeks]] gjør. Alle blomstene i skjermen har like store kronblad, mens [[Kystbjørnekjeks i Østfold\|kystbjørnekjeks]] har større kronblad i kanten av skjermen enn de øvrige.		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Sibirbjørnekjeks''' er en art som vokser i skogkanter, veikanter og ruderatmark i [[Østfold]]. Den går lenger inn fra kysten enn det [[Kystbjørnekjeks i Østfold\|kystbjørnekjeks]] gjør. Alle blomstene i skjermen har like store kronblad, mens [[Kystbjørnekjeks i Østfold\|kystbjørnekjeks]] har større kronblad i kanten av skjermen enn de øvrige.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Sibirbjørnekjeks er antakelig fremmed, kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og sørvestlig utbredelse samt en del funn ved [[Glommavassdraget]]<ref>Stabbetorp, Odd. Sibirbjørnekjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Heracleum_sphondylium_subsp._sibiricum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den vokser kun spredt lengst i øst.		Sibirbjørnekjeks er antakelig fremmed, kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og sørvestlig utbredelse samt en del funn ved [[Glommavassdraget]]<ref>Stabbetorp, Odd. Sibirbjørnekjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Heracleum_sphondylium_subsp._sibiricum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den vokser kun spredt lengst i øst.
Linje 21:		Linje 21:
	Sibirbjørnekjeks vokser i skogkanter, veikanter bryn, gjenvoksende kulturmark og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Sibirbjørnekjeks vokser i skogkanter, veikanter bryn, gjenvoksende kulturmark og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Sibirbjørnekjeks omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=129}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] ~~på Rød på [[Kråkerøy]] 15. juli 1910~~<ref>Johnsen, Hartvig, 1910. Herbarieark av sibirbjørnekjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702310454 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Sibirbjørnekjeks omtales først i litteraturen fra Spydeberg i 1879 av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=129}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet på Rød på [[Kråkerøy]] 15. juli 1910 av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]]<ref>Johnsen, Hartvig, 1910. Herbarieark av sibirbjørnekjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702310454 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Funnfrekvensen pr. år har økt mye på 2000-tallet som følge av florakartleggingsvirksomhet. ~~Sibirbjrørnekjeks~~ er ganske alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref> ~~i følge [[Robert Collett\|Robert Collet]]~~. Det samme er tilfelle i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref> og på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska vanlig med avtagande frekves i inlandets höjdområden,'' og antall ruter med funn er stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Funnfrekvensen pr. år har økt mye på 2000-tallet som følge av florakartleggingsvirksomhet. Sibirbjørnekjeks er ganske alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] iflg, [[Robert Collett]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Det samme er tilfelle i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref> og på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska vanlig med avtagande frekves i inlandets höjdområden,'' og antall ruter med funn er stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sibirbjørnekjeks ''Heracleum sphondylium subsp. sibiricum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26991 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sibirbjørnekjeks ''Heracleum sphondylium subsp. sibiricum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26991 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-04-20T16:21:39Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2024 kl. 16:21
Linje 21:		Linje 21:
	Sibirbjørnekjeks vokser i skogkanter, veikanter bryn, gjenvoksende kulturmark og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Sibirbjørnekjeks vokser i skogkanter, veikanter bryn, gjenvoksende kulturmark og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Sibirbjørnekjeks omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=129}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på Rød på [[Kråkerøy]] ~~og er datert den~~ 15.7.1910<ref>Johnsen, Hartvig. Herbarieark av sibirbjørnekjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702310454 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Sibirbjørnekjeks omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=129}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på Rød på [[Kråkerøy]] 15. juli 1910<ref>Johnsen, Hartvig, 1910. Herbarieark av sibirbjørnekjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702310454 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Funnfrekvensen pr. år har økt mye på 2000-tallet som følge av florakartleggingsvirksomhet. Sibirbjrørnekjeks er ganske alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref> i følge [[Robert Collett\|Robert Collet]]. Det samme er tilfelle i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref> og på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska vanlig med avtagande frekves i inlandets höjdområden,'' og antall ruter med funn er stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Funnfrekvensen pr. år har økt mye på 2000-tallet som følge av florakartleggingsvirksomhet. Sibirbjrørnekjeks er ganske alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref> i følge [[Robert Collett\|Robert Collet]]. Det samme er tilfelle i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref> og på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska vanlig med avtagande frekves i inlandets höjdområden,'' og antall ruter med funn er stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar på 7. jan. 2024 kl. 10:04

2024-01-07T10:04:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2024 kl. 10:04
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Sibirbjørnekjeks''' ''Heracleum sphondylium subsp. Sibiricum'' er en art som i skogkanter, veikanter og ruderatmark i [[Østfold]]. Den går lenger inn fra kysten enn det [[Kystbjørnekjeks i Østfold\|kystbjørnekjeks]] gjør. Alle blomstene i skjermen har like store kronblad, mens [[Kystbjørnekjeks i Østfold\|kystbjørnekjeks]] har større kronblad i kanten av skjermen enn de øvrige.		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Sibirbjørnekjeks''' ''Heracleum sphondylium subsp. Sibiricum'' er en art som vokser i skogkanter, veikanter og ruderatmark i [[Østfold]]. Den går lenger inn fra kysten enn det [[Kystbjørnekjeks i Østfold\|kystbjørnekjeks]] gjør. Alle blomstene i skjermen har like store kronblad, mens [[Kystbjørnekjeks i Østfold\|kystbjørnekjeks]] har større kronblad i kanten av skjermen enn de øvrige.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Sibirbjørnekjeks er antakelig fremmed, kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og sørvestlig utbredelse samt en del funn ved [[Glommavassdraget]]<ref>Stabbetorp, Odd. Sibirbjørnekjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Heracleum_sphondylium_subsp._sibiricum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den vokser kun spredt lengst i øst.		Sibirbjørnekjeks er antakelig fremmed, kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og sørvestlig utbredelse samt en del funn ved [[Glommavassdraget]]<ref>Stabbetorp, Odd. Sibirbjørnekjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Heracleum_sphondylium_subsp._sibiricum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den vokser kun spredt lengst i øst.
Linje 23:		Linje 23:
	Sibirbjørnekjeks omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=129}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på Rød på [[Kråkerøy]] og er datert den 15.7.1910<ref>Johnsen, Hartvig. Herbarieark av sibirbjørnekjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702310454 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Sibirbjørnekjeks omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=129}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på Rød på [[Kråkerøy]] og er datert den 15.7.1910<ref>Johnsen, Hartvig. Herbarieark av sibirbjørnekjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702310454 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Funnfrekvensen pr. år har økt mye på 2000-tallet som følge av florakartleggingsvirksomhet. Sibirbjrørnekjeks er ganske alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref> i følge [[Robert Collett\|Robert Collet]]. Det samme er tilfelle i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref> og på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska vanlig med avtagande frekves i inlandets höjdområden,'' og antall ruter med funn er stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Funnfrekvensen pr. år har økt mye på 2000-tallet som følge av florakartleggingsvirksomhet. Sibirbjrørnekjeks er ganske alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref> i følge [[Robert Collett\|Robert Collet]]. Det samme er tilfelle i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref> og på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska vanlig med avtagande frekves i inlandets höjdområden,'' og antall ruter med funn er stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sibirbjørnekjeks ''Heracleum sphondylium subsp. sibiricum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26991 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sibirbjørnekjeks ''Heracleum sphondylium subsp. sibiricum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26991 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Haubar: Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn =Sibirbjørnekjeks | latinsknavn =''Heracleum sphondylium subsp. sibiricum'' (L.) Simonk. | bilde =Sibirbjørnekjeks_BH.JPG | bildetekst =Beitemark ved Gullholmsundet, Jeløya. Dato: 14.6.2022 Foto: Bård Haugsrud | oppdatert =5.11.2023 | kart5x5 =Heracleum_sphondylium_subsp._sibiricum.png | ruter5x5 =87 | kart1x1 =Heracleum_sphondylium_subsp._sibiricum_1.png | ruter1x1 =193 | ruter0…

2024-01-07T09:54:01Z

Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn =Sibirbjørnekjeks | latinsknavn =''Heracleum sphondylium subsp. sibiricum'' (L.) Simonk. | bilde =Sibirbjørnekjeks_BH.JPG | bildetekst =Beitemark ved Gullholmsundet, Jeløya. Dato: 14.6.2022 Foto: Bård Haugsrud | oppdatert =5.11.2023 | kart5x5 =Heracleum_sphondylium_subsp._sibiricum.png | ruter5x5 =87 | kart1x1 =Heracleum_sphondylium_subsp._sibiricum_1.png | ruter1x1 =193 | ruter0…

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Sibirbjørnekjeks
| latinsknavn =''Heracleum sphondylium subsp. sibiricum'' (L.) Simonk.
| bilde =Sibirbjørnekjeks_BH.JPG
| bildetekst =Beitemark ved Gullholmsundet, Jeløya. Dato: 14.6.2022
Foto: Bård Haugsrud
| oppdatert =5.11.2023
| kart5x5 =Heracleum_sphondylium_subsp._sibiricum.png
| ruter5x5 =87
| kart1x1 =Heracleum_sphondylium_subsp._sibiricum_1.png
| ruter1x1 =193
| ruter01a =186
| først =1910
| sist =2023
| graf =
|familie=Skjermplantefamilien}}'''Sibirbjørnekjeks''' ''Heracleum sphondylium subsp. Sibiricum'' er en art som i skogkanter, veikanter og ruderatmark i [[Østfold]]. Den går lenger inn fra kysten enn det [[Kystbjørnekjeks i Østfold|kystbjørnekjeks]] gjør. Alle blomstene i skjermen har like store kronblad, mens [[Kystbjørnekjeks i Østfold|kystbjørnekjeks]] har større kronblad i kanten av skjermen enn de øvrige.
==Hyppighet og utbredelse==
Sibirbjørnekjeks er antakelig fremmed, kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og sørvestlig utbredelse samt en del funn ved [[Glommavassdraget]]<ref>Stabbetorp, Odd. Sibirbjørnekjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Heracleum_sphondylium_subsp._sibiricum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den vokser kun spredt lengst i øst.
==Økologi==
Sibirbjørnekjeks vokser i skogkanter, veikanter bryn, gjenvoksende kulturmark og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
==Oppdagelseshistorikk==
Sibirbjørnekjeks omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091248017|side=129}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)|Hartvig Johnsen]] på Rød på [[Kråkerøy]] og er datert den 15.7.1910<ref>Johnsen, Hartvig. Herbarieark av sibirbjørnekjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702310454 Digitalt] på GBIF.</ref>.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Funnfrekvensen pr. år har økt mye på 2000-tallet som følge av florakartleggingsvirksomhet. Sibirbjrørnekjeks er ganske alminnelig på [[Hvaler kommune|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001|side=66}}.</ref> i følge [[Robert Collett|Robert Collet]]. Det samme er tilfelle i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001|side=90}}.</ref> og på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009072300111|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska vanlig med avtagande frekves i inlandets höjdområden,'' og antall ruter med funn er stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
==Forvaltningsstatus==
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sibirbjørnekjeks ''Heracleum sphondylium subsp. sibiricum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26991 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/sibirbj%C3%B8rnekjeks Sibirbjørnekjeks] hos Store norske leksikon
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Heracleum%20sphondylium%20sibiricum/100330 Sibirbjørnekjeks] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]