Siggerudsaga - Sideversjonshistorikk

Tungearn: /* Kilder */

2026-02-25T14:47:46Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 14:47
Linje 38:		Linje 38:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://www.ski-historielag.no/~~lokalhistorie~~/~~23/23g4Siggerudsaga.html~~ Siggerudsaga], [[Ski historielag]]		* [https://www.ski-historielag.no/ski/Siggerudsaga Siggerudsaga], [[Ski historielag]]
	* Lars-Evan Pettersson: [https://usercontent.one/wp/www.osloelveforum.org/wp-content/uploads/2020/09/Vassdrag-OsloS%C3%98.pdf Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren : Beskrivelse av vassdragene i Østmarka og Sørmarka], side 23.		* Lars-Evan Pettersson: [https://usercontent.one/wp/www.osloelveforum.org/wp-content/uploads/2020/09/Vassdrag-OsloS%C3%98.pdf Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren : Beskrivelse av vassdragene i Østmarka og Sørmarka], side 23.

PaulVIF: /* Saga */

2023-11-30T14:00:54Z

Saga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 14:00
Linje 7:		Linje 7:
	Da de første vannsagene kom rundt 1520, fikk sagbruket en oppblomstring. Saga var en [[oppgangssag]], drevet av et [[vannhjul]] og med blad av jern og med stålsatte tenner. Det er funnet et sagblad fra 1600-tallet i myra ved sagbruket. Maskineriet for øvrig var av trevirke. Saga på Siggeruud er omtalt allerede på 1600-tallet og fikk sagprivilegier for salg i 1740.		Da de første vannsagene kom rundt 1520, fikk sagbruket en oppblomstring. Saga var en [[oppgangssag]], drevet av et [[vannhjul]] og med blad av jern og med stålsatte tenner. Det er funnet et sagblad fra 1600-tallet i myra ved sagbruket. Maskineriet for øvrig var av trevirke. Saga på Siggeruud er omtalt allerede på 1600-tallet og fikk sagprivilegier for salg i 1740.

	Senere kom det en turbindrevet sirkelsag.		Senere kom det en [[Vannturbin\|turbindrevet]] sirkelsag.

	Etter hvert kom det opp en rekke sagbruk i distriktet, og da ble det lagt skatt på sagene. Denne ble betalt i form av tømmer. Etterspørselen etter trelast på det europeiske markedet økte, og fra saga på Siggerud ble det transportert trelast til Drøbak, der hollenderne var store oppkjøpere.		Etter hvert kom det opp en rekke sagbruk i distriktet, og da ble det lagt skatt på sagene. Denne ble betalt i form av tømmer. Etterspørselen etter trelast på det europeiske markedet økte, og fra saga på Siggerud ble det transportert trelast til Drøbak, der hollenderne var store oppkjøpere.

PaulVIF: /* Saga */

2023-11-30T08:39:14Z

Saga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:39
Linje 5:		Linje 5:
	Saga ble sannsynligvis etablert på 1500-tallet etter at de første vannsagene kom rundt 1520 og etterspørselen etter oppskårede bord økte, også internasjonalt.		Saga ble sannsynligvis etablert på 1500-tallet etter at de første vannsagene kom rundt 1520 og etterspørselen etter oppskårede bord økte, også internasjonalt.

	Da de første vannsagene kom rundt 1520, fikk sagbruket en oppblomstring. Saga var en [[oppgangssag]], drevet av en vannhjul og med blad av jern og med stålsatte tenner. Det er funnet et sagblad fra 1600-tallet i myra ved sagbruket. Maskineriet for øvrig var av trevirke. Saga på Siggeruud er omtalt allerede på 1600-tallet og fikk sagprivilegier for salg i 1740.		Da de første vannsagene kom rundt 1520, fikk sagbruket en oppblomstring. Saga var en [[oppgangssag]], drevet av et [[vannhjul]] og med blad av jern og med stålsatte tenner. Det er funnet et sagblad fra 1600-tallet i myra ved sagbruket. Maskineriet for øvrig var av trevirke. Saga på Siggeruud er omtalt allerede på 1600-tallet og fikk sagprivilegier for salg i 1740.

	Senere kom det en turbindrevet sirkelsag.		Senere kom det en turbindrevet sirkelsag.

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-13T11:38:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 11:38
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
			{{bm}}

PaulVIF på 24. jul. 2022 kl. 12:08

2022-07-24T12:08:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2022 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Siggerudsaga ~~rørgate demning~~.~~png~~\|~~Rørgata som sikret vannføringen til Siggerudsaga, i bakgrunnen den rundt tre meter høye steindemningen som demmer opp~~ [[~~Bråtetjern (Nordre Follo)~~\|~~Bråtetjern~~]] ~~og vannene ovenfor til et sammenhengende vannspeil.~~\|~~Øivind Møller Bakken/~~[[~~Museene i Akershus~~]]~~\|2011~~}}		{{thumb\|Siggerudsaga tegning.jpg\|Tegning av saga fra før [[Andre verdenskrig\|krigen]]\|[[Ski historielag]]}}
	'''[[Siggerudsaga]]''' var en sag med en tilhørende husmannsplass under [[Siggerud (Nordre Follo gnr. 104/1)\|Siggerud]]. Den lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og utnyttet det rundt seks meter høye fallet mellom disse vannene.		'''[[Siggerudsaga]]''' var en sag med en tilhørende husmannsplass under [[Siggerud (Nordre Follo gnr. 104/1)\|Siggerud]]. Den lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og utnyttet det rundt seks meter høye fallet mellom disse vannene.

Linje 24:		Linje 24:

	== Oppdemming ==		== Oppdemming ==
			{{thumb\|Siggerudsaga rørgate demning.png\|Rørgata som sikret vannføringen til Siggerudsaga, i bakgrunnen den rundt tre meter høye steindemningen som demmer opp [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og vannene ovenfor til et sammenhengende vannspeil.\|Øivind Møller Bakken/[[Museene i Akershus]]\|2011}}
	Opprinnelig gikk det bare en bekk forbi der hvor Bråtetjern ligger idag. Denne ble demmet opp, slik at det ble en dam med vann som ga kraft til å drive saga.		Opprinnelig gikk det bare en bekk forbi der hvor Bråtetjern ligger idag. Denne ble demmet opp, slik at det ble en dam med vann som ga kraft til å drive saga.

	Tidlig på 1900-tallet ble det anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at disse vannene henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at de bakenforliggende vannene [[Sværsvann]], [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]] og [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] henger sammen som et vannspeil.		Tidlig på 1900-tallet ble det anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at disse vannene henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene.

			I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at de bakenforliggende vannene [[Sværsvann]], [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]] og [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] henger sammen som et vannspeil.

	== Isskjæring ==		== Isskjæring ==

PaulVIF: /* Saga */

2022-07-24T11:58:25Z

Saga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2022 kl. 11:58
Linje 12:		Linje 12:

	Den store etterspørselen og med så mange sager ble utvirkingen av skogene så stor at den ble snauhogd.		Den store etterspørselen og med så mange sager ble utvirkingen av skogene så stor at den ble snauhogd.

			Ny teknologi tidlige på 1900-tallet gjorde at selve bruket ble flyttet rundt 100 meter fra fossen som fortsatt var kraftkilden og den nye demingene ble bygget.

	[[Ski kommune]] kjøpte opp saga i 1912 gjennom forkjøpsretten kommunen hadde til å kjøpe store skogeiendommer. Kjøpet ble ikke endelig ferdigstilt før i 1916 etter en avklaring i [[Høyesterett]].		[[Ski kommune]] kjøpte opp saga i 1912 gjennom forkjøpsretten kommunen hadde til å kjøpe store skogeiendommer. Kjøpet ble ikke endelig ferdigstilt før i 1916 etter en avklaring i [[Høyesterett]].

PaulVIF: /* Oppdemming */

2022-07-24T11:13:50Z

Oppdemming

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2022 kl. 11:13
Linje 24:		Linje 24:
	Opprinnelig gikk det bare en bekk forbi der hvor Bråtetjern ligger idag. Denne ble demmet opp, slik at det ble en dam med vann som ga kraft til å drive saga.		Opprinnelig gikk det bare en bekk forbi der hvor Bråtetjern ligger idag. Denne ble demmet opp, slik at det ble en dam med vann som ga kraft til å drive saga.

	~~Senere~~ ble det anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at disse vannene henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at de bakenforliggende vannene [[Sværsvann]], [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]] og [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] henger sammen som et vannspeil.		Tidlig på 1900-tallet ble det anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at disse vannene henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at de bakenforliggende vannene [[Sværsvann]], [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]] og [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] henger sammen som et vannspeil.

	== Isskjæring ==		== Isskjæring ==

PaulVIF: /* Saga */

2022-07-24T11:12:05Z

Saga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2022 kl. 11:12
Linje 12:		Linje 12:

	Den store etterspørselen og med så mange sager ble utvirkingen av skogene så stor at den ble snauhogd.		Den store etterspørselen og med så mange sager ble utvirkingen av skogene så stor at den ble snauhogd.

			[[Ski kommune]] kjøpte opp saga i 1912 gjennom forkjøpsretten kommunen hadde til å kjøpe store skogeiendommer. Kjøpet ble ikke endelig ferdigstilt før i 1916 etter en avklaring i [[Høyesterett]].

	Saga ble lagt ned i 1943. Rester av selve bruket er borte etter at bygningene ble kjøpt opp i 1957 av en som ville drive en såkalt «hønefabrikk» på tomta. Vedkommende rev bygningene og solgte ut alt jern av verdi og rev bygningene og etablerte en ny grunnmur før prosjektet stoppet opp.		Saga ble lagt ned i 1943. Rester av selve bruket er borte etter at bygningene ble kjøpt opp i 1957 av en som ville drive en såkalt «hønefabrikk» på tomta. Vedkommende rev bygningene og solgte ut alt jern av verdi og rev bygningene og etablerte en ny grunnmur før prosjektet stoppet opp.

	Eiendommen ble da ~~vertatt~~ av kommunen.		Eiendommen ble da tatt tilbake av kommunen.

	I dag finnes ku rester av rørgata som førte vannet til turbinen og nede ved Grønslettjern finnes steinfundamentet etter turbinhuset.		I dag finnes kun rester av rørgata som førte vannet til turbinen og nede ved Grønslettjern finnes steinfundamentet etter turbinhuset.

	== Oppdemming ==		== Oppdemming ==

PaulVIF på 24. jul. 2022 kl. 11:07

2022-07-24T11:07:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2022 kl. 11:07
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Siggerudsaga rørgate demning.png\|Rørgata som sikret vannføringen til Siggerudsaga, i bakgrunnen den rundt tre meter høye steindemningen som demmer opp [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og vannene ovenfor til et sammenhengende vannspeil.\|Øivind Møller Bakken/[[Museene i Akershus]]\|2011}}		{{thumb\|Siggerudsaga rørgate demning.png\|Rørgata som sikret vannføringen til Siggerudsaga, i bakgrunnen den rundt tre meter høye steindemningen som demmer opp [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og vannene ovenfor til et sammenhengende vannspeil.\|Øivind Møller Bakken/[[Museene i Akershus]]\|2011}}
	'''[[Siggerudsaga]]''' var en sag med en tilhørende husmannsplass under [[Siggerud (Nordre Follo gnr. 104/1)\|Siggerud]]. Den lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og utnyttet det rundt seks meter høye fallet mellom disse vannene.		'''[[Siggerudsaga]]''' var en sag med en tilhørende husmannsplass under [[Siggerud (Nordre Follo gnr. 104/1)\|Siggerud]]. Den lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og utnyttet det rundt seks meter høye fallet mellom disse vannene.
Linje 21:		Linje 20:

	== Oppdemming ==		== Oppdemming ==
	~~Opprinneig~~ gikk det bare en bekk forbi der hvor Bråtetjern ligger idag. Denne ble demmet opp, slik at det ble en dam med vann som ga kraft til å drive saga.		Opprinnelig gikk det bare en bekk forbi der hvor Bråtetjern ligger idag. Denne ble demmet opp, slik at det ble en dam med vann som ga kraft til å drive saga.

	Senere ble det anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at disse vannene henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at de bakenforliggende vannene [[Sværsvann]], [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]] og [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] henger sammen som et vannspeil.		Senere ble det anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at disse vannene henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at de bakenforliggende vannene [[Sværsvann]], [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]] og [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] henger sammen som et vannspeil.

PaulVIF: /* Saga */

2022-07-24T11:07:00Z

Saga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2022 kl. 11:07
Linje 4:		Linje 4:

	== Saga ==		== Saga ==
	~~<!--~~
	Saga ble sannsynligvis etablert på 1500-tallet etter at de første vannsagene kom rundt 1520 og etterspørselen etter oppskårede bord økte, også internasjonalt.		Saga ble sannsynligvis etablert på 1500-tallet etter at de første vannsagene kom rundt 1520 og etterspørselen etter oppskårede bord økte, også internasjonalt.

	Da de første vannsagene kom rundt 1520, fikk sagbruket en oppblomstring.		Da de første vannsagene kom rundt 1520, fikk sagbruket en oppblomstring. Saga var en [[oppgangssag]], drevet av en vannhjul og med blad av jern og med stålsatte tenner. Det er funnet et sagblad fra 1600-tallet i myra ved sagbruket. Maskineriet for øvrig var av trevirke. Saga på Siggeruud er omtalt allerede på 1600-tallet og fikk sagprivilegier for salg i 1740.
	~~Vannsagen~~ var en ~~oppgående sag~~, ~~det vil si at sagbladet gikk opp~~ og ~~ned, og den var~~ av jern med stålsatte tenner. Et sagblad fra 1600-tallet ~~ble funnet~~ i myra ved sagbruket~~, og det har skogbestyrer Reidar Haugen i dag på sitt kontor på Siggerud~~. Maskineriet ~~ellers var av tre, bare krumtappen~~ var av ~~jern, men kunne også være av tre~~.
	~~Etter hvert kom det opp en rekke sagbruk i distriktet, og da ble det lagt skatt~~ på ~~sagene. Denne ble betalt i form av tømmer. Etterspørselen etter trelast~~ på ~~det europeiske markedet økte,~~ og ~~fra saga på Siggerud ble det transportert trelast til Drøbak, der hollenderne var store oppkjøpere. Etterspørselen etter trelast ble så stor, og sagene så mange, at skogene ble snauhogd~~.

			Senere kom det en turbindrevet sirkelsag.

			Etter hvert kom det opp en rekke sagbruk i distriktet, og da ble det lagt skatt på sagene. Denne ble betalt i form av tømmer. Etterspørselen etter trelast på det europeiske markedet økte, og fra saga på Siggerud ble det transportert trelast til Drøbak, der hollenderne var store oppkjøpere.

	~~Vannsaga her var omtalt allerede i det syttende århundret, i 1740 fikk~~ den ~~privilegier å sage for salg~~. ~~Det~~ ble ~~drevet sagbruksvirksomhet~~		Den store etterspørselen og med så mange sager ble utvirkingen av skogene så stor at den ble snauhogd.
	~~her helt til siste verdenskrig~~. ~~I gamle dager var Siggerudsaga~~ en såkalt ~~oppgangssag, drevet~~ av ~~et vannhjul, i senere tid var det~~ en ~~turbindreven sirkelsag her~~. ~~Vi ser fortsatt rester etter den gamle virksomheten~~. ~~Nedenfor den ca. tre meter høye steindemningen ligger~~ rester ~~igjen~~ av ~~rørgaten ned~~ til turbinen, og ~~nesten~~ nede ved Grønslettjern ~~ser vi steinfundament~~ etter turbinhuset.
	~~-->~~		Saga ble lagt ned i 1943. Rester av selve bruket er borte etter at bygningene ble kjøpt opp i 1957 av en som ville drive en såkalt «hønefabrikk» på tomta. Vedkommende rev bygningene og solgte ut alt jern av verdi og rev bygningene og etablerte en ny grunnmur før prosjektet stoppet opp.

			Eiendommen ble da vertatt av kommunen.

			I dag finnes ku rester av rørgata som førte vannet til turbinen og nede ved Grønslettjern finnes steinfundamentet etter turbinhuset.

	== Oppdemming ==		== Oppdemming ==