Signe Scheel (1860–1942) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 7. okt. 2025 kl. 12:09

2025-10-07T12:09:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 12:09
Linje 27:		Linje 27:
	Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med et lite fall etter århundreskiftet.		Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med et lite fall etter århundreskiftet.

	På spilleplanen til nyopprettede [[Teater Innlandet]] i 2010 stod [[Elin Tinholt]]s stykke ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble spilt på gården Billerud, (nåværende [[Peder Balke-senteret\|Peder Balke-senteret)]], ~~hvor~~ Peder Balkes store veggmalerier pryder veggene i salen. Stykket ble satt opp igjen i 2011.		På spilleplanen til nyopprettede [[Teater Innlandet]] i 2010 stod [[Elin Tinholt]]s stykke ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble spilt på gården [[Billerud (Østre Toten gnr. 89)\|Billerud]], (nåværende [[Peder Balke-senteret\|Peder Balke-senteret)]], der Peder Balkes store veggmalerier pryder veggene i salen. Stykket ble satt opp igjen i 2011.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Wikiwomen: Ble satt opp igjen i 2011

2025-10-07T10:02:13Z

Ble satt opp igjen i 2011

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 10:02
Linje 27:		Linje 27:
	Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med et lite fall etter århundreskiftet.		Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med et lite fall etter århundreskiftet.

	På spilleplanen til nyopprettede [[Teater Innlandet]] i 2010 ~~og 2011~~ stod [[Elin Tinholt]]s stykke ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble spilt på gården Billerud, (nåværende [[Peder Balke-senteret\|Peder Balke-senteret)]], hvor Peder Balkes store veggmalerier pryder veggene i salen.		På spilleplanen til nyopprettede [[Teater Innlandet]] i 2010 stod [[Elin Tinholt]]s stykke ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble spilt på gården Billerud, (nåværende [[Peder Balke-senteret\|Peder Balke-senteret)]], hvor Peder Balkes store veggmalerier pryder veggene i salen. Stykket ble satt opp igjen i 2011.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Wikiwomen: Stykket hadde premiere i 2010, men ble også spilt i 2011.

2025-10-07T09:59:45Z

Stykket hadde premiere i 2010, men ble også spilt i 2011.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 09:59
Linje 27:		Linje 27:
	Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med et lite fall etter århundreskiftet.		Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med et lite fall etter århundreskiftet.

	[[Teater Innlandet]] ~~satte~~ i 2011 ~~opp~~ [[Elin Tinholt]]s stykke ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble ~~vist~~ på gården [[~~Billerud (Østre Toten~~)~~\|Billerud~~]], ~~der man nå finner~~ Peder ~~Balke-senteret~~.		På spilleplanen til nyopprettede [[Teater Innlandet]] i 2010 og 2011 stod [[Elin Tinholt]]s stykke ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble spilt på gården Billerud, (nåværende [[Peder Balke-senteret\|Peder Balke-senteret)]], hvor Peder Balkes store veggmalerier pryder veggene i salen.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Teksterstatting – «Henrik Sørensen» til «Henrik Sørensen»

2025-02-26T11:39:57Z

Teksterstatting – «Henrik Sørensen» til «Henrik Sørensen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 11:39
Linje 23:		Linje 23:
	I 1907 kjøpte [[Nasjonalgalleriet]] inn hennes «Gamle hus i Rotenburg». Det var [[Gustav Vigeland]] og Harriet Backer som hadde stått bak dette innkjøpet.		I 1907 kjøpte [[Nasjonalgalleriet]] inn hennes «Gamle hus i Rotenburg». Det var [[Gustav Vigeland]] og Harriet Backer som hadde stått bak dette innkjøpet.

	Da hun fylte 75 år i 1935 arrangerte [[Henrik Sørensen]] en utstilling i [[Kunstnernes hus]], der Signe Scheels arbeider ble utstilt sammen med verk av [[Eilif Peterssen]]. Det ble en godt besøkt og kritikerrost utstilling.		Da hun fylte 75 år i 1935 arrangerte [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] en utstilling i [[Kunstnernes hus]], der Signe Scheels arbeider ble utstilt sammen med verk av [[Eilif Peterssen]]. Det ble en godt besøkt og kritikerrost utstilling.

	Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med et lite fall etter århundreskiftet.		Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med et lite fall etter århundreskiftet.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:44:49Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:44
Linje 38:		Linje 38:
	{{DEFAULTSORT:Scheel, Signe}}		{{DEFAULTSORT:Scheel, Signe}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Kunstmalere]]		[[Kategori:Kunstmalere]]
	[[~~kategori~~:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[~~kategori~~:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1860]]		[[Kategori:Fødsler i 1860]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1942]]		[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Kallrustad: korr.

2023-02-17T07:41:32Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2023 kl. 07:41
Linje 25:		Linje 25:
	Da hun fylte 75 år i 1935 arrangerte [[Henrik Sørensen]] en utstilling i [[Kunstnernes hus]], der Signe Scheels arbeider ble utstilt sammen med verk av [[Eilif Peterssen]]. Det ble en godt besøkt og kritikerrost utstilling.		Da hun fylte 75 år i 1935 arrangerte [[Henrik Sørensen]] en utstilling i [[Kunstnernes hus]], der Signe Scheels arbeider ble utstilt sammen med verk av [[Eilif Peterssen]]. Det ble en godt besøkt og kritikerrost utstilling.

	Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, ~~med~~ med et lite fall etter århundreskiftet.		Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med et lite fall etter århundreskiftet.

	[[Teater Innlandet]] satte i 2011 opp [[Elin Tinholt]]s stykke ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble vist på gården [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]], der man nå finner Peder Balke-senteret.		[[Teater Innlandet]] satte i 2011 opp [[Elin Tinholt]]s stykke ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble vist på gården [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]], der man nå finner Peder Balke-senteret.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2019-03-08T13:13:58Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 13:13
Linje 13:		Linje 13:
	Hun vokste opp i en embetsmannsfamlie med mange barn. De første åra tilbrakte hun på Hamar, der faren var byfogd og sorenskriver. Da hun var seks år gammel fikk han stilling som [[assessor]] i [[Christiania byrett]], og dermed flytta de til hovedstaden. Drøyt ti år senere, i 1877, ble han så sorenskriver ved [[Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete]], og familien flytta da til [[Undesløs (Østre Toten)\|Undesløs]] på [[Kapp]].		Hun vokste opp i en embetsmannsfamlie med mange barn. De første åra tilbrakte hun på Hamar, der faren var byfogd og sorenskriver. Da hun var seks år gammel fikk han stilling som [[assessor]] i [[Christiania byrett]], og dermed flytta de til hovedstaden. Drøyt ti år senere, i 1877, ble han så sorenskriver ved [[Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete]], og familien flytta da til [[Undesløs (Østre Toten)\|Undesløs]] på [[Kapp]].

	Det var i skrivergården på Toten at hun ble oppdaga som kunstner av [[Hans Gude]]. Han var venn av faren, og under et besøk hos familien ble han begeistra over hennes malerier. Han fikk henne inn som elev på skolen til [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] i Kristiania, der hun begynte sommeren 1881. På høsten samme år reiste hun til Berlin, der hun var elev hos professor Karl Gussow i hans «dameatelier». Også de to neste vintrene reiste hun til Berlin for å lære av Gussow. Hennes søknader om reisestipend førte ikke fram, men faren var i stand til å betale for henne.		Det var i skrivergården på Toten at hun ble oppdaga som kunstner av [[Hans Gude]]. Han var venn av faren, og under et besøk hos familien ble han begeistra over hennes malerier. Han fikk henne inn som elev på skolen til [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] i Kristiania, der hun begynte sommeren 1881. Signe Scheel og [[Helene Gundersen (1858-1934)\|Helene Gundersen]] var det første elevene han tok imot. På høsten samme år reiste hun til Berlin, der hun var elev hos professor Karl Gussow i hans «dameatelier». Også de to neste vintrene reiste hun til Berlin for å lære av Gussow. Hennes søknader om reisestipend førte ikke fram, men faren var i stand til å betale for henne.

	Debuten på [[Høstutstillingen]] kom i 1884 med et portett av søstera [[Fredrikke Marie Lütken (1854–1940)\|Fredrikke Lütken]]. Det fikk god kritikk fra blant annet kunsthistorikeren [[Andreas Aubert (1851–1913)\|Andreas Aubert]]. Mange av hennes modeller var nettopp familiemedlemmer – blant annet fordi de ikke skulle ha betaling for å sitte modell. De var også tålmodige, noe som var nødvendig når Signe Scheel malte. Det kunne ta lang tid å fullføre et verk fordi hun slet med helsa, og ikke kunne arbeide i så mange timer av gangen. Og hun var også perfeksjonist, og skrapte ofte ut for å male om. Til dels førte dette til at hun overarbeida bildene sine. Det er kanskje betegnende at «Lysstudie» frå 1884, som regnes som et av hennes beste verk, ikke var fullført. Lys var for øvrig svært viktig i hennes kunstneriske uttrykk. Hun hadde Rembrandt som et av sine store forbilder, og brukte i likhet med ham ofte skjulte lyskilder. Et godt eksempel på det er «Lesende pike», som ble vist på Høstutstillingen i 1886.		Debuten på [[Høstutstillingen]] kom i 1884 med et portett av søstera [[Fredrikke Marie Lütken (1854–1940)\|Fredrikke Lütken]]. Det fikk god kritikk fra blant annet kunsthistorikeren [[Andreas Aubert (1851–1913)\|Andreas Aubert]]. Mange av hennes modeller var nettopp familiemedlemmer – blant annet fordi de ikke skulle ha betaling for å sitte modell. De var også tålmodige, noe som var nødvendig når Signe Scheel malte. Det kunne ta lang tid å fullføre et verk fordi hun slet med helsa, og ikke kunne arbeide i så mange timer av gangen. Og hun var også perfeksjonist, og skrapte ofte ut for å male om. Til dels førte dette til at hun overarbeida bildene sine. Det er kanskje betegnende at «Lysstudie» frå 1884, som regnes som et av hennes beste verk, ikke var fullført. Lys var for øvrig svært viktig i hennes kunstneriske uttrykk. Hun hadde Rembrandt som et av sine store forbilder, og brukte i likhet med ham ofte skjulte lyskilder. Et godt eksempel på det er «Lesende pike», som ble vist på Høstutstillingen i 1886.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2019-03-08T13:12:51Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 13:12
Linje 27:		Linje 27:
	Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med med et lite fall etter århundreskiftet.		Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med med et lite fall etter århundreskiftet.

	[[Teater Innlandet]] satte i 2011 opp ~~stykket~~ ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble vist på gården [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]], der man nå finner Peder Balke-senteret.		[[Teater Innlandet]] satte i 2011 opp [[Elin Tinholt]]s stykke ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble vist på gården [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]], der man nå finner Peder Balke-senteret.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Undesløs Signe Scheel.jpg|«Undesløs» av Signe Scheel (1888). Maleriet viser skrivergården på Kapp, som var familiens hjem.}} {{thumb|Johan og Axel Scheel.jpg|Signe Scheels...

2019-03-08T13:12:22Z

Ny side: {{thumb|Undesløs Signe Scheel.jpg|«Undesløs» av Signe Scheel (1888). Maleriet viser skrivergården på Kapp, som var familiens hjem.}} {{thumb|Johan og Axel Scheel.jpg|Signe Scheels...

Ny side

{{thumb|Undesløs Signe Scheel.jpg|«Undesløs» av Signe Scheel (1888). Maleriet viser skrivergården på Kapp, som var familiens hjem.}}
{{thumb|Johan og Axel Scheel.jpg|Signe Scheels portrett av faren Johan Christian Ræder Scheel og broren Axel Scheel.}}
'''[[Signe Scheel (1860–1942)|Signe Scheel]]''' (født [[23. november]] [[1860]] på [[Hamar]], død [[15. desember]] [[1942]] i [[Oslo]]) var kunstmaler. Hun var naturalist og ble regna som en fremragende kolorist, men har i kunsthistoria havna noe i skyggen for kunstnere som [[Harriet Backer]] og [[Kitty Kielland]].

==Slekt og familie==

Hun var datter av sorenskriver [[Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898)|Johan Christian Ræder Scheel]] (1823–1898) fra slekta [[Scheel]] og [[Christiane Marie Mathilde Bay (1831–1913)|Christiane Marie Mathilde Bay]] fra slekta [[Bay]].

Selv ble hun ikke gift.

==Liv og virke==

Hun vokste opp i en embetsmannsfamlie med mange barn. De første åra tilbrakte hun på Hamar, der faren var byfogd og sorenskriver. Da hun var seks år gammel fikk han stilling som [[assessor]] i [[Christiania byrett]], og dermed flytta de til hovedstaden. Drøyt ti år senere, i 1877, ble han så sorenskriver ved [[Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete]], og familien flytta da til [[Undesløs (Østre Toten)|Undesløs]] på [[Kapp]].

Det var i skrivergården på Toten at hun ble oppdaga som kunstner av [[Hans Gude]]. Han var venn av faren, og under et besøk hos familien ble han begeistra over hennes malerier. Han fikk henne inn som elev på skolen til [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] i Kristiania, der hun begynte sommeren 1881. På høsten samme år reiste hun til Berlin, der hun var elev hos professor Karl Gussow i hans «dameatelier». Også de to neste vintrene reiste hun til Berlin for å lære av Gussow. Hennes søknader om reisestipend førte ikke fram, men faren var i stand til å betale for henne.

Debuten på [[Høstutstillingen]] kom i 1884 med et portett av søstera [[Fredrikke Marie Lütken (1854–1940)|Fredrikke Lütken]]. Det fikk god kritikk fra blant annet kunsthistorikeren [[Andreas Aubert (1851–1913)|Andreas Aubert]]. Mange av hennes modeller var nettopp familiemedlemmer – blant annet fordi de ikke skulle ha betaling for å sitte modell. De var også tålmodige, noe som var nødvendig når Signe Scheel malte. Det kunne ta lang tid å fullføre et verk fordi hun slet med helsa, og ikke kunne arbeide i så mange timer av gangen. Og hun var også perfeksjonist, og skrapte ofte ut for å male om. Til dels førte dette til at hun overarbeida bildene sine. Det er kanskje betegnende at «Lysstudie» frå 1884, som regnes som et av hennes beste verk, ikke var fullført. Lys var for øvrig svært viktig i hennes kunstneriske uttrykk. Hun hadde Rembrandt som et av sine store forbilder, og brukte i likhet med ham ofte skjulte lyskilder. Et godt eksempel på det er «Lesende pike», som ble vist på Høstutstillingen i 1886.

Høsten 1885 ble hun elev på malerskolen som ble drevet av Christian Krohg, [[Hans Olaf Halvor Heyerdahl|Hans Heyerdahl]] og [[Erik Werenskiold]]. I 1887 reiste hun så til [[København]] for å studere videre. Hennes tremenning [[Ane Cathrine Elisabeth Thiele]] bodde der og var gift med kunstneren Georg Achen, og hos henne traff hun også andre kunstnere. Våren 1888 bar det til Paris, der hun sammen med [[Marie Tannæs]] og [[Ingrid Dahl]], som hun kjente fra malerskolen i Kristiania, var elev av Pascal Dagnan-Bouveret. Signe Scheels hovedverk «Skrivergården» ble malt etter hjemkomsten fra Paris. Hun reiste også dit våren 1892 og var elev hos Pierre Puvis de Chavannes.

Mot slutten av 1890-åra begynte hun å arbeide på større religiøse komposisjoner. «Herrens tjenerinne» er det mest kjente av disse. Det ble omarbeida flere ganger, og hun ble aldri helt fornøyd med disse arbeidene. Etter århundreskiftet ser kunsthistorikerne et fall i kvaliteten, men hun lagde fortsatt noen svært gode malerier. Særlig nevnes portrettene «Kunstnerinnens mor», «Selvportrett» og «Dame i lysegrått sjal». I folketellinga 1900 er hun registrert hos mora, som da var enke, i [[Maries gate (Oslo)|Maries gate]] 8, og i 1910 bodde hun i [[Majorstuveien (Oslo)|Majorstuveien]] 31.

I 1907 kjøpte [[Nasjonalgalleriet]] inn hennes «Gamle hus i Rotenburg». Det var [[Gustav Vigeland]] og Harriet Backer som hadde stått bak dette innkjøpet.

Da hun fylte 75 år i 1935 arrangerte [[Henrik Sørensen]] en utstilling i [[Kunstnernes hus]], der Signe Scheels arbeider ble utstilt sammen med verk av [[Eilif Peterssen]]. Det ble en godt besøkt og kritikerrost utstilling.

Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med med et lite fall etter århundreskiftet.

[[Teater Innlandet]] satte i 2011 opp stykket ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble vist på gården [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]], der man nå finner Peder Balke-senteret.

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01036392066914|Signe Scheel}}.
* Aaserud, Anne: [https://nbl.snl.no/Signe_Scheel Signe Scheel] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Aaserud, Anne: [https://nkl.snl.no/Signe_Scheel Signe Scheel] i ''Norsk kunstnerleksikon''.
* {{WP-lenke|Signe Scheel|nb}}.

{{DEFAULTSORT:Scheel, Signe}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Kunstmalere]]
[[kategori:Hamar kommune]]
[[kategori:Østre Toten kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1860]]
[[kategori:Dødsfall i 1942]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}