Sigrid Undset (1882–1949) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 8. jul. 2026 kl. 14:29

2026-07-08T14:29:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 14:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrid Undset.\|E. Rude (1932)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrid Undset.\|E. Rude (1932)}}
	'''[[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt. Under [[Leksikon:seljumannamesse\|seljumannamesse]] 8. juli 2026 opplyste biskop [[Fredrik Hansen (f. 1979)\|Fredrik Hansen]] av Oslo at bispedømmet ville starte [[Helligkåring\|helligkåringsprosess]] for henne den kommende høsten.		'''[[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt. Under [[Leksikon:seljumannamesse\|seljumannamesse]] 8. juli 2026 opplyste biskop [[Fredrik Hansen (f. 1979)\|Fredrik Hansen]] av Oslo at bispedømmet ville starte [[Helligkåring\|helligkåringsprosess]] for henne den kommende høsten.</onlyinclude><ref>[https://www.katolsk.no/nyheter/2026/07/biskop-fredrik-hansen-innleder-helligkaringsprosess-sigrid-undset Biskop Fredrik Hansen innleder helligkåringsprosess for Sigrid Undset], katolsk.no 8. juli 2026</ref>
	</onlyinclude>
	==Familie og utdanning==		==Familie og utdanning==
	{{Thumb\| Ingvald Undset portrett ca 1885.jpg\|Foto av Ingvald Undset ca. 1885-90.\|Ukjent/Bjerkebæk.}}		{{Thumb\| Ingvald Undset portrett ca 1885.jpg\|Foto av Ingvald Undset ca. 1885-90.\|Ukjent/Bjerkebæk.}}

PaulVIF på 8. jul. 2026 kl. 14:24

2026-07-08T14:24:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrid Undset.\|E. Rude (1932)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrid Undset.\|E. Rude (1932)}}
	'''[[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt. Under [[Leksikon:seljumannamesse\|seljumannamesse]] 8. juli 2026 opplyste biskop [[Fredrik Hansen (f. 1979)\|Fredrik Hansen]] av Oslo at bispedømmet ville starte [[~~Helgen~~\|helligkåringsprosess]] for henne den kommende høsten.		'''[[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt. Under [[Leksikon:seljumannamesse\|seljumannamesse]] 8. juli 2026 opplyste biskop [[Fredrik Hansen (f. 1979)\|Fredrik Hansen]] av Oslo at bispedømmet ville starte [[Helligkåring\|helligkåringsprosess]] for henne den kommende høsten.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	==Familie og utdanning==		==Familie og utdanning==

PaulVIF på 8. jul. 2026 kl. 14:21

2026-07-08T14:21:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 14:21
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt. Under [[Leksikon:seljumannamesse\|seljumannamesse]] 8. juli 2026 opplyste biskop [[Fredrik Hansen (f. 1979)\|Fredrik Hansen]] av Oslo at bispedømmet ville starte [[Helgen\|helligkåringsprosess]] for henne den kommende høsten.		'''[[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt. Under [[Leksikon:seljumannamesse\|seljumannamesse]] 8. juli 2026 opplyste biskop [[Fredrik Hansen (f. 1979)\|Fredrik Hansen]] av Oslo at bispedømmet ville starte [[Helgen\|helligkåringsprosess]] for henne den kommende høsten.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	==Familie og utdanning==		==Familie og utdanning==
	{{Thumb\| Ingvald Undset portrett ca 1885.jpg\|Foto av Ingvald Undset ca. 1885-90.\|Ukjent/Bjerkebæk.}}		{{Thumb\| Ingvald Undset portrett ca 1885.jpg\|Foto av Ingvald Undset ca. 1885-90.\|Ukjent/Bjerkebæk.}}

PaulVIF på 8. jul. 2026 kl. 14:13

2026-07-08T14:13:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 14:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrid Undset.\|E. Rude (1932)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrid Undset.\|E. Rude (1932)}}
	'''[[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt. Under [[Leksikon:seljumannamesse\|seljumannamesse]] 8. juli 2026 opplyste biskop [[Fredrik Hansen (f. 1979)\|Fredrik Hansen]] av Oslo at bispedømmet ville starte [[Helgen\|helligkåringsprosess for henne den kommende høsten.		'''[[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt. Under [[Leksikon:seljumannamesse\|seljumannamesse]] 8. juli 2026 opplyste biskop [[Fredrik Hansen (f. 1979)\|Fredrik Hansen]] av Oslo at bispedømmet ville starte [[Helgen\|helligkåringsprosess]] for henne den kommende høsten.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF på 8. jul. 2026 kl. 14:12

2026-07-08T14:12:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 14:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrid Undset.\|E. Rude (1932)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrid Undset.\|E. Rude (1932)}}
	'''[[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt. Under [[Leksikon:seljumannamesse\|seljumannamesse]] 8. juli 2026 opplyste biskop [[Fredrik Hansen (f. 1979)\|Fredrik Hansen]] av Oslo at bispedømmet ville starte ~~helligkåringsprosess for~~ [[~~Sigrid Undset (1882–1949)~~\|~~Sigrid Undset]] (1882–1949)~~ den kommende høsten.		'''[[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt. Under [[Leksikon:seljumannamesse\|seljumannamesse]] 8. juli 2026 opplyste biskop [[Fredrik Hansen (f. 1979)\|Fredrik Hansen]] av Oslo at bispedømmet ville starte [[Helgen\|helligkåringsprosess for henne den kommende høsten.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF på 8. jul. 2026 kl. 14:11

2026-07-08T14:11:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 14:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrid Undset.\|E. Rude (1932)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrid Undset.\|E. Rude (1932)}}
	'''[[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt.		'''[[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt. Under [[Leksikon:seljumannamesse\|seljumannamesse]] 8. juli 2026 opplyste biskop [[Fredrik Hansen (f. 1979)\|Fredrik Hansen]] av Oslo at bispedømmet ville starte helligkåringsprosess for [[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]] (1882–1949) den kommende høsten.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Janes: /* Familie og utdanning */

2026-02-02T16:49:04Z

Familie og utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 16:49
Linje 7:		Linje 7:
	<onlyinclude>Sigrid Undset var datter av arkeologen [[Ingvald Undset\|Ingvald Martin Undset]] og Anna Marie Nicoline Charlotte [[Gyth]], svigerinne til filologen [[Sigge Pantzerhielm Thomas]] og tante til arkeologen [[Charlotte Blindheim]].		<onlyinclude>Sigrid Undset var datter av arkeologen [[Ingvald Undset\|Ingvald Martin Undset]] og Anna Marie Nicoline Charlotte [[Gyth]], svigerinne til filologen [[Sigge Pantzerhielm Thomas]] og tante til arkeologen [[Charlotte Blindheim]].

	Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. ~~Hun~~ var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i [[Oslo\|Kristiania]]. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka ''Elleve år''.</onlyinclude>		Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. Hennes morfar var av skotsk avstamming og hadde bosatt seg her etter at han kom fra Norge som Kanselliråd. Han hadde kjøpt en gammel empiregård. Sigrid var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i [[Oslo\|Kristiania]]. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka ''Elleve år''.</onlyinclude>

	Undset tok [[middelskole]]eksamen ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania. Hun fikk tilbud om friplass på gymnaset, men takket nei til dette. Hun gikk i stedet [[handelsskole]]n, og fikk i 1899 en kontorstilling ved ingeniørfirmaet [[Chr. Wisbech]]. I de ti årene hun jobba der forsørga hun moren og søstrene. Ved siden av arbeidet lærte hun seg å tegne og male, og hun ønska en tid å bli kunstmaler.		Undset tok [[middelskole]]eksamen ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania. Hun fikk tilbud om friplass på gymnaset, men takket nei til dette. Hun gikk i stedet [[handelsskole]]n, og fikk i 1899 en kontorstilling ved ingeniørfirmaet [[Chr. Wisbech]]. I de ti årene hun jobba der forsørga hun moren og søstrene. Ved siden av arbeidet lærte hun seg å tegne og male, og hun ønska en tid å bli kunstmaler.

Cnyborg: /* Steder Undset hadde tilknytning til */

2026-01-29T13:33:57Z

Steder Undset hadde tilknytning til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 13:33
Linje 73:		Linje 73:

	{{thumb\|Hølen Thornegården02.JPG\|Thornegården i Hølen. Undset leide rommet lengst til høyre i første etasje.\|Chris Nyborg (2006)\|width=120px}}		{{thumb\|Hølen Thornegården02.JPG\|Thornegården i Hølen. Undset leide rommet lengst til høyre i første etasje.\|Chris Nyborg (2006)\|width=120px}}
	I 1911 bodde Undset en periode i [[Hølen]], som i dag ligger i [[Vestby kommune]]. Hun leide rom i andre etasje i [[Thornegården (Hølen)\|Thornegården]], og holdt husholdningskurs på [[Såner skole]] sammen med [[Cis Rieber-Mohn]]. De to hadde truffet hverandre i Roma, og det skal ha vakt bestyrtelse da de tok seg en dram på [[Hølen brennevinssamlag\|brennevinsutsalget]]; at to kvinner gikk slik for å drikke var man ikke klar for så langt fra Roma.		I 1911 bodde Undset en periode i [[Hølen]], som i dag ligger i [[Vestby kommune]]. Hun leide rom i andre etasje i [[Thornegården (Hølen)\|Thornegården]], og holdt husholdningskurs på [[Såner skole]] sammen med [[Cis Rieber-Mohn (1890–1978)\|Cis Rieber-Mohn]]. De to hadde truffet hverandre i Roma, og det skal ha vakt bestyrtelse da de tok seg en dram på [[Hølen brennevinssamlag\|brennevinsutsalget]]; at to kvinner gikk slik for å drikke var man ikke klar for så langt fra Roma.

	===Lillehammer===		===Lillehammer===

Aslak Kittelsen: /* Eksterne lenker */

2025-08-13T12:01:03Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 12:01
Linje 132:		Linje 132:
	[[Kategori:Nobelprisen]]		[[Kategori:Nobelprisen]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Kallrustad: /* Forfatterskap og voksenliv */

2025-06-10T06:40:29Z

Forfatterskap og voksenliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 06:40
Linje 40:		Linje 40:
	Undset kom på kant med kvinnebevegelsen, ikke minst gjennom flere artikler og innlegg som hun i 1918 utga samla som ''Et kvindesynspunkt''. Hun så på kvinnebevegelsen mer som en tilpasning til det kapitalistiske system enn som egentlig kvinnefrigjøring, og likestillingen som et servilt forsøk på å tilpasse seg til mannssamfunnet. Hun var motstander av statlig maktovertagelse i privatsfæren, og kom omkring dette temaet på kant med blant annet [[Katti Anker Møller]]. I sine synspunkter kan man ofte se at det ligger omsorgstanker og varme bak, men Undset var samtidig krass og ofte arrogant i måten hun uttrykte seg på, hvilket kunne gi konfliktene et mer dramatisk preg enn hva som egentlig hadde vært nødvendig.		Undset kom på kant med kvinnebevegelsen, ikke minst gjennom flere artikler og innlegg som hun i 1918 utga samla som ''Et kvindesynspunkt''. Hun så på kvinnebevegelsen mer som en tilpasning til det kapitalistiske system enn som egentlig kvinnefrigjøring, og likestillingen som et servilt forsøk på å tilpasse seg til mannssamfunnet. Hun var motstander av statlig maktovertagelse i privatsfæren, og kom omkring dette temaet på kant med blant annet [[Katti Anker Møller]]. I sine synspunkter kan man ofte se at det ligger omsorgstanker og varme bak, men Undset var samtidig krass og ofte arrogant i måten hun uttrykte seg på, hvilket kunne gi konfliktene et mer dramatisk preg enn hva som egentlig hadde vært nødvendig.

	I 1919 flytta hun til eiendommen [[Bjerkebæk (Lillehammer)\|Bjerkebæk]] på Lillehammer med sine to barn. Hun venta da det tredje barnet. Ekteskapet var i ferd med å gå i oppløsning, og Svarstad ble igjen i Oslo. Da hun etter å ha gått til undervisning hos p. [[Karl Otto Kjelstrup (1874–1946)\|Karl Kjelstrup]] konverterte til Den katolske kirke i [[St. Torfinn menighet (Hamar)\|St. Torfinn menighet]] på Hamar 1. november 1924 ved biskop [[Johannes Olav Smit]], tok hun ut separasjon. Det har vært en del spekulasjoner omkring at hun som gift med en fraskilt mann kunne konvertere til en kirke som ikke godtar gjengifte, og at hun i den forbindelse fikk særbehandling på grunn av sin kjendisstatus. Det faktiske forhold er at Den katolske kirke ikke anerkjente hennes ekteskap med Svarstad som gyldig, ettersom han var gift fra før. I og med at Undset og Svarstad allerede hadde vært ''de facto'' separert i fem år da hun konverterte var dette ikke lenger noe hinder for opptagelse i kirken, i og med at hun ikke lenger levde med en gift mann. Det var altså ikke nødvendig å gjøre noe ytterligere med den saken. I 1927 ble paret formelt skilt.		I 1919 flytta hun til eiendommen [[Bjerkebæk (Lillehammer)\|Bjerkebæk]] på Lillehammer med sine to barn. Hun venta da det tredje barnet, Hans. Ekteskapet var i ferd med å gå i oppløsning, og Svarstad ble igjen i Oslo. Da hun etter å ha gått til undervisning hos p. [[Karl Otto Kjelstrup (1874–1946)\|Karl Kjelstrup]] konverterte til Den katolske kirke i [[St. Torfinn menighet (Hamar)\|St. Torfinn menighet]] på Hamar 1. november 1924 ved biskop [[Johannes Olav Smit]], tok hun ut separasjon. Det har vært en del spekulasjoner omkring at hun som gift med en fraskilt mann kunne konvertere til en kirke som ikke godtar gjengifte, og at hun i den forbindelse fikk særbehandling på grunn av sin kjendisstatus. Det faktiske forhold er at Den katolske kirke ikke anerkjente hennes ekteskap med Svarstad som gyldig, ettersom han var gift fra før. I og med at Undset og Svarstad allerede hadde vært ''de facto'' separert i fem år da hun konverterte var dette ikke lenger noe hinder for opptagelse i kirken, i og med at hun ikke lenger levde med en gift mann. Det var altså ikke nødvendig å gjøre noe ytterligere med den saken. I 1927 ble paret formelt skilt.

	Prosessen med å konvertere hadde vært lang. I 1915 skrev hun en del om sine tanker rundt dette, og hun hadde da fått sterk sympati for det hun omtaler som «Romerkirken». Hun sier blant annet at «Heldt ut av Romerkirkens form, virker hele kristendommen paa mig som en mislykket, sprukken omelet...»<ref>Sitert i Eidsvig, «Sigrid Undsets lykkelige år»</ref>.		Prosessen med å konvertere hadde vært lang. I 1915 skrev hun en del om sine tanker rundt dette, og hun hadde da fått sterk sympati for det hun omtaler som «Romerkirken». Hun sier blant annet at «Heldt ut av Romerkirkens form, virker hele kristendommen paa mig som en mislykket, sprukken omelet...»<ref>Sitert i Eidsvig, «Sigrid Undsets lykkelige år»</ref>.

	Mens hun bodde på Lillehammer skrev hun sine største middelalderromaner. ''Kransen'', som er første bind av ''Kristin Lavransdatter'', kom i 1920. Den ble fulgt av andre og tredje bind i trilogien, ''Husfrue'' fra 1921 og ''Korset'' fra 1923. Verket ble sterkt rost av kritikere og var en salgssuksess. Allerede i 1922 ble hun foreslått til Nobelprisen, og etter tobindsromanen om Olav Audunssøn ble den altså tildelt henne i 1928. De to verkene skiller seg fra hverandre på en del punkter. Bøkene om Olav Audunssøn ligger noe lenger tilbake i tid, der hedensk tradisjon og kristendom fortsatt skaper indre konflikter. De ligger også tett opp mot ættesagaene, mens ''Kristin Lavransdatter'' ligger nærmere ridderdiktningen og folkevisene. Romanen om Olav Audunssøn inneholder også en særegen katolsk tematikk, noe litteraturforskeren [[Anne-Lisa Amadou]] påviste så sent som i 1994. At Undset-forskningen så lenge etter hennes død frambringer nye sider ved hennes diktning er betegnende for hvor komplekse verkene er.		Mens hun bodde på Lillehammer, skrev hun sine største middelalderromaner. ''Kransen'', som er første bind av ''Kristin Lavransdatter'', kom i 1920. Den ble fulgt av andre og tredje bind i trilogien, ''Husfrue'' fra 1921 og ''Korset'' fra 1923. Verket ble sterkt rost av kritikere og var en salgssuksess. Allerede i 1922 ble hun foreslått til Nobelprisen, og etter tobindsromanen om Olav Audunssøn ble den altså tildelt henne i 1928. De to verkene skiller seg fra hverandre på en del punkter. Bøkene om Olav Audunssøn ligger noe lenger tilbake i tid, der hedensk tradisjon og kristendom fortsatt skaper indre konflikter. De ligger også tett opp mot ættesagaene, mens ''Kristin Lavransdatter'' ligger nærmere ridderdiktningen og folkevisene. Romanen om Olav Audunssøn inneholder også en særegen katolsk tematikk, noe litteraturforskeren [[Anne-Lisa Amadou]] påviste så sent som i 1994. At Undset-forskningen så lenge etter hennes død frambringer nye sider ved hennes diktning er betegnende for hvor komplekse verkene er.

	Som debattant var Undset stridbar. Hun var opptatt av å føre en kunnskapsbasert debatt, og framsto som lærd. Mye av hennes aktivitet besto av det hun selv omtalte som «katolsk propaganda». Det kan være verdt å bemerke at ordet ''propaganda'' ennå ikke hadde fått den negative klangen det har i dag; man skilte ikke mellom det vi i dag vil kalle informasjonsvirksomhet og propaganda. Hun kom i konflikt med flere lutherske prester og biskoper, og drev langvarige strider med dem. Hun gikk også til angrep på blant annet den anti-katolske debattanten [[Marta Steinsvik]], som hun hadde en langvarig konflikt med omkring synet på [[Olav den hellige]]. Ved siden av debatter, innlegg og foredrag skrev hun også apologetiske tekster, og hun oversatte katolske forfattere som G.K. Chesterton og R.H. Benson. Felles for de to, og andre hun oversette verker av, er at de står innenfor den katolske [[humanisme\|humanistiske]] tradisjon. Den katolske kirke er også temaet i dobbelromanen ''Gymnadenia'' (1929) og ''Den brændende busk'' (1930), som skildrer en ung mann som finner veien inn i Den katolske kirke. Hennes innsats for Den katolske kirke står på mange måter i kontrast til dagens [[økumenikk\|økumeniske]] klima, men til tross for de mange harde ord som ble utveksla regnes hun som en av de som gjorde mye for å skape et bedre inntrykk av katolisismen i mellomkrigstida. Hennes popularitet som forfatter førte til at hun ble hørt, og hennes katolske undertoner i bøkene introduserte mange, om enn ubevisst, for en katolsk tankegang. Gjennom boka ''Norske helgener'' fra 1937 presenterte hun de katolske helgener fra middelalderen for et stort publikum. Boka ble ikke minst viktig for arbeidet med å skape, eller gjenskape, en norsk, katolsk identitet.		Som debattant var Undset stridbar. Hun var opptatt av å føre en kunnskapsbasert debatt, og framsto som lærd. Mye av hennes aktivitet besto av det hun selv omtalte som «katolsk propaganda». Det kan være verdt å bemerke at ordet ''propaganda'' ennå ikke hadde fått den negative klangen det har i dag; man skilte ikke mellom det vi i dag vil kalle informasjonsvirksomhet og propaganda. Hun kom i konflikt med flere lutherske prester og biskoper, og drev langvarige strider med dem. Hun gikk også til angrep på blant annet den anti-katolske debattanten [[Marta Steinsvik]], som hun hadde en langvarig konflikt med omkring synet på [[Olav den hellige]]. Ved siden av debatter, innlegg og foredrag skrev hun også apologetiske tekster, og hun oversatte katolske forfattere som G.K. Chesterton og R.H. Benson. Felles for de to, og andre hun oversette verker av, er at de står innenfor den katolske [[humanisme\|humanistiske]] tradisjon. Den katolske kirke er også temaet i dobbelromanen ''Gymnadenia'' (1929) og ''Den brændende busk'' (1930), som skildrer en ung mann som finner veien inn i Den katolske kirke. Hennes innsats for Den katolske kirke står på mange måter i kontrast til dagens [[økumenikk\|økumeniske]] klima, men til tross for de mange harde ord som ble utveksla regnes hun som en av de som gjorde mye for å skape et bedre inntrykk av katolisismen i mellomkrigstida. Hennes popularitet som forfatter førte til at hun ble hørt, og hennes katolske undertoner i bøkene introduserte mange, om enn ubevisst, for en katolsk tankegang. Gjennom boka ''Norske helgener'' fra 1937 presenterte hun de katolske helgener fra middelalderen for et stort publikum. Boka ble ikke minst viktig for arbeidet med å skape, eller gjenskape, en norsk, katolsk identitet.