Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 12. jul. 2026 kl. 03:38

2026-07-12T03:38:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2026 kl. 03:38
Linje 94:		Linje 94:
	[[Kategori:Fødsler i 1914]]		[[Kategori:Fødsler i 1914]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1978]]		[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
	[[Kategori:~~Motstandsfolk~~]]		[[Kategori:Medlemmer av Milorg]]
	[[Kategori:Husmødre]]		[[Kategori:Husmødre]]
	{{KL}}		{{KL}}
	{{DEFAULTSORT:Andersen, Sigrid Wiborg}}		{{DEFAULTSORT:Andersen, Sigrid Wiborg}}
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: småplukk i ingressen

2024-11-11T07:45:36Z

småplukk i ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 07:45
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}
	<onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] ~~(nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde~~ 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor og ekspeditrise.		<onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' (f. Wiborg 3. juli 1914 i [[Skoger]], død 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor og ekspeditrise.

	Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>		Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>

PaulVIF på 10. okt. 2024 kl. 10:16

2024-10-10T10:16:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2024 kl. 10:16
Linje 17:		Linje 17:
	Hun gifta seg for andre gang på 1950-tallet med [[Arne Stenseth (1919–1987)\|Arne Thorbjørn Stenseth]] og tok dermed etternavnet Stenseth. De fikk sønnen [[Bjørn Stenseth (1953–2011)\|Bjørn]] i 1953.		Hun gifta seg for andre gang på 1950-tallet med [[Arne Stenseth (1919–1987)\|Arne Thorbjørn Stenseth]] og tok dermed etternavnet Stenseth. De fikk sønnen [[Bjørn Stenseth (1953–2011)\|Bjørn]] i 1953.

	Sigrid Stenseth flytta til Kongsberg rundt 1957/58. Hun er gravlagt i familiegrav på Kongsberg gravlund sammen med sin andre mann og sønnen.		Sigrid Stenseth flytta til Kongsberg rundt 1957/58. Hun er gravlagt i familiegrav på [[Kongsberg gravlund]] sammen med sin andre mann og sønnen.

	==Motstandskvinne==		==Motstandskvinne==

PaulVIF: /* Motstandskvinne */

2024-04-22T14:31:03Z

Motstandskvinne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 14:31
Linje 26:		Linje 26:
	Hun var aktiv i Milorgs distrikt D141 i Drammensområdet og fikk dekknavnet ''«Tangsam»''. Ved organiseringa av den militære motstandsbevegelsen kunne en av gode grunner ikke benytte seg av navn for å stedfeste et område. Inndelinga ble foretatt slik: Buskerud fylke hadde distriksbetegnelsen 14, altså D14. Dette ble så inndelt i Øvre og Nedre Buskerud og fikk numrene 1 og 2. Nedre Buskerud ble D14-1 og omfatta fem området som var nummerert fra 1-5. Området Wiborg Andersen var tilknytta ble betegna som D 14-1-14, eller som det kort og greit ble hetende 1414 (fjorten-fjorten).<ref>Schandy, F.H.: ''Drammen i krigstid 1940-45 : trekk fra motstandskampen mot tyskerne i distriktet, 1940-45.'' Schandy Forlag, 1991, s. 204. ISBN 8299209811. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111208033}}.</ref> Utad var hun ekspeditør i skoforretningen Normal i Drammen, men i skjul var hun blant kvinnene som oppnådde høyest stilling innen Milorg. Hun bar armbind med befals rang (3 striper).		Hun var aktiv i Milorgs distrikt D141 i Drammensområdet og fikk dekknavnet ''«Tangsam»''. Ved organiseringa av den militære motstandsbevegelsen kunne en av gode grunner ikke benytte seg av navn for å stedfeste et område. Inndelinga ble foretatt slik: Buskerud fylke hadde distriksbetegnelsen 14, altså D14. Dette ble så inndelt i Øvre og Nedre Buskerud og fikk numrene 1 og 2. Nedre Buskerud ble D14-1 og omfatta fem området som var nummerert fra 1-5. Området Wiborg Andersen var tilknytta ble betegna som D 14-1-14, eller som det kort og greit ble hetende 1414 (fjorten-fjorten).<ref>Schandy, F.H.: ''Drammen i krigstid 1940-45 : trekk fra motstandskampen mot tyskerne i distriktet, 1940-45.'' Schandy Forlag, 1991, s. 204. ISBN 8299209811. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111208033}}.</ref> Utad var hun ekspeditør i skoforretningen Normal i Drammen, men i skjul var hun blant kvinnene som oppnådde høyest stilling innen Milorg. Hun bar armbind med befals rang (3 striper).

	Skobutikken Normal ble også møtested for Milorgmøter, der hun holdt vakt og organiserte. I 1941 ble hun områdesjefen, (Erik Elvehjem med dekk navn ~~''"Per strøm"''~~) sin personlige kurer og fikk da kjennskap til hele området. Etter at han og flere med ham måtte forlate sin post ~~p.g.a.~~ opprullinger og arrestasjoner, var hun den som gjorde mest for å holde forbindelsen mellom ulike grupper og områdeledelsen intakt.<ref>Bamse (red.): Vestskogjegernes minnebok : celleguttas opplevelser på skauen. (Lyche), 1950, s. 60. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050220023}}.</ref>		Skobutikken Normal ble også møtested for Milorgmøter, der hun holdt vakt og organiserte. I 1941 ble hun områdesjefen, (Erik Elvehjem med dekk navn «Per Strøm») sin personlige kurer og fikk da kjennskap til hele området. Etter at han og flere med ham måtte forlate sin post etter opprullinger og arrestasjoner, var hun den som gjorde mest for å holde forbindelsen mellom ulike grupper og områdeledelsen intakt.<ref>Bamse (red.): Vestskogjegernes minnebok : celleguttas opplevelser på skauen. (Lyche), 1950, s. 60. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050220023}}.</ref>

	Da Milorg sprakk sensommeren 1942, ble det Wiborg Andersens oppgave å varsle ledelsen i Oslo. Hun gjennomførte det mest halsbrekkende spionoppdraget under krigen, der hun fikk redda daværende Milorg-leder [[Knut Møyen (1907–1984)\|Knut Møyen]] og [[Erling Lorentzen (1923–2021)\|Erling Lorentzen]], som var Milorg-lederens personlige kurer og medhjelper. I grevens tid slapp de unna; for mens Gestapo var på døra til Møyens leilighet, klatra han og Lorentzen ned brannstigen på gårdens bakside. Det var selveste [[Siegfried Fehmer (1911–1948)\|Sigfried Fehmer]], [[Gestapo]]~~sjefen for~~ Abteilung IV og hans nærmeste medarbeidere Finch og Stehr som kom. Det viste at det dreide seg om en betydningsfull operasjon og at det var ~~[[Knut Møyen (1907–1984)\|Knut~~ Møyen]] de var ute etter.<ref> Haarr, Arne: Da vårt land var i krig : en deltakers fortelling. Universitetsforlaget, 1994, s. 38. ISBN 8200418227. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010121605037}}.</ref>		Da Milorg sprakk sensommeren 1942, ble det Wiborg Andersens oppgave å varsle ledelsen i Oslo. Hun gjennomførte det mest halsbrekkende spionoppdraget under krigen, der hun fikk redda daværende Milorg-leder [[Knut Møyen (1907–1984)\|Knut Møyen]] og [[Erling Lorentzen (1923–2021)\|Erling Lorentzen]], som var Milorg-lederens personlige kurer og medhjelper. I grevens tid slapp de unna; for mens Gestapo var på døra til Møyens leilighet, klatra han og Lorentzen ned brannstigen på gårdens bakside. Det var selveste [[Siegfried Fehmer (1911–1948)\|Sigfried Fehmer]], sjefen for [[Gestapo]]s Abteilung IV og hans nærmeste medarbeidere Finch og Stehr som kom. Det viste at det dreide seg om en betydningsfull operasjon og at det var Møyen de var ute etter.<ref> Haarr, Arne: Da vårt land var i krig : en deltakers fortelling. Universitetsforlaget, 1994, s. 38. ISBN 8200418227. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010121605037}}.</ref>

	[[Erling Lorentzen (1923–2021)\|Erling Lorentzen]] beskriver kontakten dem imellom slik:		[[Erling Lorentzen (1923–2021)\|Erling Lorentzen]] beskriver kontakten dem imellom slik:
	{{sitat\|Vi møttes bare noen sekunder, kanskje et minutt. Det er krise i Drammen, sa hun. Alle er tatt. Jeg tror kanskje ikke jeg svarte. Om jeg sa noe, var det bare et takk, for jeg rakk ikke annet enn å kaste meg på sykkelen. Jeg hadde ingen tid å miste. Dekkene ble varme oppover mot Majorstuen. Jeg måtte varsle.}}		{{sitat\|Vi møttes bare noen sekunder, kanskje et minutt. Det er krise i Drammen, sa hun. Alle er tatt. Jeg tror kanskje ikke jeg svarte. Om jeg sa noe, var det bare et takk, for jeg rakk ikke annet enn å kaste meg på sykkelen. Jeg hadde ingen tid å miste. Dekkene ble varme oppover mot Majorstuen. Jeg måtte varsle.}}

	Etter den operasjonen ble hun en legende. Hun hadde utført et oppdrag ingen mann kunne gjøre henne etter, fordi han ville blitt arrestert.		Etter den operasjonen ble hun en legende. Hun hadde utført et oppdrag ingen mann kunne gjøre henne etter, fordi han ville blitt arrestert.

	==Sambandssjef i Milorg==		==Sambandssjef i Milorg==

PaulVIF på 22. apr. 2024 kl. 14:27

2024-04-22T14:27:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 14:27
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor og ekspeditrise.		<onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor og ekspeditrise.

	Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn ~~Andersenmen~~ etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>		Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>

	==Familie==		==Familie==

Marthe Glad: skjønner ikke hva jeg gjør feil, fikser det i morgen

2024-04-21T19:08:38Z

skjønner ikke hva jeg gjør feil, fikser det i morgen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2024 kl. 19:08
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}
			<onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor og ekspeditrise.
	<onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.

	Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>		Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>

Marthe Glad: sånn, trolig bedre

2024-04-21T19:07:28Z

sånn, trolig bedre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2024 kl. 19:07
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus Foto Familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Sigrid i front, bak fra venstre: Gerd Inger Johannessen (f. Nilsen), Mary Nordby (f. Reiersgaard), Åse Backer-Owe (f. Sjuve), Sønnøve Haflan (f. Wang) og Henny Lehn (f. Gjertsen).\|Familien\|1945}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus Foto Familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Sigrid i front, bak fra venstre: Gerd Inger Johannessen (f. Nilsen), Mary Nordby (f. Reiersgaard), Åse Backer-Owe (f. Sjuve), Sønnøve Haflan (f. Wang) og Henny Lehn (f. Gjertsen).\|Familien\|1945}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}
			{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}

	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}		<onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.
	</onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.

	Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>		Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>

Marthe Glad: mer includefiks

2024-04-21T19:06:40Z

mer includefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2024 kl. 19:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Bilde på ID-kortet hennes fra andre verdenskrig foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Wiborg Andersens portrett på Milorg-ID-kortet hennes.}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Bilde på ID-kortet hennes fra andre verdenskrig foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Wiborg Andersens portrett på Milorg-ID-kortet hennes.}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid med stengun foto familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden.\|Familien\|1945}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid med stengun foto familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden.\|Familien\|1945}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 legitimasjonskort Milorg foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Wiborg Andersens Milorg-ID-kort.\|Arve Wiborg\|2011}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 legitimasjonskort Milorg foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Wiborg Andersens Milorg-ID-kort.\|Arve Wiborg\|2011}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 etterlatenskaper etter krigen, funnet i en bankboks etter hennes død Tjenestevåpen, ammunisjon, ID-kort og distinksjoner foto Arve Wiborg.jpg\|Bankboksfunn etter hennes død; tjenestevåpen, ammunisjon, ID-kort og distinksjoner. \|Arve Wiborg\|2011}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 etterlatenskaper etter krigen, funnet i en bankboks etter hennes død Tjenestevåpen, ammunisjon, ID-kort og distinksjoner foto Arve Wiborg.jpg\|Bankboksfunn etter hennes død; tjenestevåpen, ammunisjon, ID-kort og distinksjoner. \|Arve Wiborg\|2011}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus Foto Familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Sigrid i front, bak fra venstre: Gerd Inger Johannessen (f. Nilsen), Mary Nordby (f. Reiersgaard), Åse Backer-Owe (f. Sjuve), Sønnøve Haflan (f. Wang) og Henny Lehn (f. Gjertsen).\|Familien\|1945}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus Foto Familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Sigrid i front, bak fra venstre: Gerd Inger Johannessen (f. Nilsen), Mary Nordby (f. Reiersgaard), Åse Backer-Owe (f. Sjuve), Sønnøve Haflan (f. Wang) og Henny Lehn (f. Gjertsen).\|Familien\|1945}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}
	~~<onlyinclude>~~
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}
	'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.		</onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.

	Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>		Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>

Marthe Glad: endra på include

2024-04-21T19:05:35Z

endra på include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2024 kl. 19:05
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus Foto Familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Sigrid i front, bak fra venstre: Gerd Inger Johannessen (f. Nilsen), Mary Nordby (f. Reiersgaard), Åse Backer-Owe (f. Sjuve), Sønnøve Haflan (f. Wang) og Henny Lehn (f. Gjertsen).\|Familien\|1945}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus Foto Familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Sigrid i front, bak fra venstre: Gerd Inger Johannessen (f. Nilsen), Mary Nordby (f. Reiersgaard), Åse Backer-Owe (f. Sjuve), Sønnøve Haflan (f. Wang) og Henny Lehn (f. Gjertsen).\|Familien\|1945}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}
			<onlyinclude>
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}
	~~<onlyinclude>~~'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.		'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.

	Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>		Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>

Marthe Glad: endra på include

2024-04-21T19:05:03Z

endra på include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2024 kl. 19:05
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.		<onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.

	Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki.		Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>

	==Familie==		==Familie==
Linje 17:		Linje 17:
	Hun gifta seg for andre gang på 1950-tallet med [[Arne Stenseth (1919–1987)\|Arne Thorbjørn Stenseth]] og tok dermed etternavnet Stenseth. De fikk sønnen [[Bjørn Stenseth (1953–2011)\|Bjørn]] i 1953.		Hun gifta seg for andre gang på 1950-tallet med [[Arne Stenseth (1919–1987)\|Arne Thorbjørn Stenseth]] og tok dermed etternavnet Stenseth. De fikk sønnen [[Bjørn Stenseth (1953–2011)\|Bjørn]] i 1953.

	Sigrid Stenseth flytta til Kongsberg rundt 1957/58. Hun er gravlagt i familiegrav på Kongsberg gravlund sammen med sin andre mann og sønnen.~~</onlyinclude>~~		Sigrid Stenseth flytta til Kongsberg rundt 1957/58. Hun er gravlagt i familiegrav på Kongsberg gravlund sammen med sin andre mann og sønnen.

	==Motstandskvinne==		==Motstandskvinne==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 14:31
Linje 26:		Linje 26:
	Hun var aktiv i Milorgs distrikt D141 i Drammensområdet og fikk dekknavnet ''«Tangsam»''. Ved organiseringa av den militære motstandsbevegelsen kunne en av gode grunner ikke benytte seg av navn for å stedfeste et område. Inndelinga ble foretatt slik: Buskerud fylke hadde distriksbetegnelsen 14, altså D14. Dette ble så inndelt i Øvre og Nedre Buskerud og fikk numrene 1 og 2. Nedre Buskerud ble D14-1 og omfatta fem området som var nummerert fra 1-5. Området Wiborg Andersen var tilknytta ble betegna som D 14-1-14, eller som det kort og greit ble hetende 1414 (fjorten-fjorten).<ref>Schandy, F.H.: ''Drammen i krigstid 1940-45 : trekk fra motstandskampen mot tyskerne i distriktet, 1940-45.'' Schandy Forlag, 1991, s. 204. ISBN 8299209811. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111208033}}.</ref> Utad var hun ekspeditør i skoforretningen Normal i Drammen, men i skjul var hun blant kvinnene som oppnådde høyest stilling innen Milorg. Hun bar armbind med befals rang (3 striper).		Hun var aktiv i Milorgs distrikt D141 i Drammensområdet og fikk dekknavnet ''«Tangsam»''. Ved organiseringa av den militære motstandsbevegelsen kunne en av gode grunner ikke benytte seg av navn for å stedfeste et område. Inndelinga ble foretatt slik: Buskerud fylke hadde distriksbetegnelsen 14, altså D14. Dette ble så inndelt i Øvre og Nedre Buskerud og fikk numrene 1 og 2. Nedre Buskerud ble D14-1 og omfatta fem området som var nummerert fra 1-5. Området Wiborg Andersen var tilknytta ble betegna som D 14-1-14, eller som det kort og greit ble hetende 1414 (fjorten-fjorten).<ref>Schandy, F.H.: ''Drammen i krigstid 1940-45 : trekk fra motstandskampen mot tyskerne i distriktet, 1940-45.'' Schandy Forlag, 1991, s. 204. ISBN 8299209811. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111208033}}.</ref> Utad var hun ekspeditør i skoforretningen Normal i Drammen, men i skjul var hun blant kvinnene som oppnådde høyest stilling innen Milorg. Hun bar armbind med befals rang (3 striper).

	Skobutikken Normal ble også møtested for Milorgmøter, der hun holdt vakt og organiserte. I 1941 ble hun områdesjefen, (Erik Elvehjem med dekk navn ~~''"Per strøm"''~~) sin personlige kurer og fikk da kjennskap til hele området. Etter at han og flere med ham måtte forlate sin post ~~p.g.a.~~ opprullinger og arrestasjoner, var hun den som gjorde mest for å holde forbindelsen mellom ulike grupper og områdeledelsen intakt.<ref>Bamse (red.): Vestskogjegernes minnebok : celleguttas opplevelser på skauen. (Lyche), 1950, s. 60. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050220023}}.</ref>		Skobutikken Normal ble også møtested for Milorgmøter, der hun holdt vakt og organiserte. I 1941 ble hun områdesjefen, (Erik Elvehjem med dekk navn «Per Strøm») sin personlige kurer og fikk da kjennskap til hele området. Etter at han og flere med ham måtte forlate sin post etter opprullinger og arrestasjoner, var hun den som gjorde mest for å holde forbindelsen mellom ulike grupper og områdeledelsen intakt.<ref>Bamse (red.): Vestskogjegernes minnebok : celleguttas opplevelser på skauen. (Lyche), 1950, s. 60. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050220023}}.</ref>

	Da Milorg sprakk sensommeren 1942, ble det Wiborg Andersens oppgave å varsle ledelsen i Oslo. Hun gjennomførte det mest halsbrekkende spionoppdraget under krigen, der hun fikk redda daværende Milorg-leder [[Knut Møyen (1907–1984)\|Knut Møyen]] og [[Erling Lorentzen (1923–2021)\|Erling Lorentzen]], som var Milorg-lederens personlige kurer og medhjelper. I grevens tid slapp de unna; for mens Gestapo var på døra til Møyens leilighet, klatra han og Lorentzen ned brannstigen på gårdens bakside. Det var selveste [[Siegfried Fehmer (1911–1948)\|Sigfried Fehmer]], [[Gestapo]]~~sjefen for~~ Abteilung IV og hans nærmeste medarbeidere Finch og Stehr som kom. Det viste at det dreide seg om en betydningsfull operasjon og at det var ~~[[Knut Møyen (1907–1984)\|Knut~~ Møyen]] de var ute etter.<ref> Haarr, Arne: Da vårt land var i krig : en deltakers fortelling. Universitetsforlaget, 1994, s. 38. ISBN 8200418227. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010121605037}}.</ref>		Da Milorg sprakk sensommeren 1942, ble det Wiborg Andersens oppgave å varsle ledelsen i Oslo. Hun gjennomførte det mest halsbrekkende spionoppdraget under krigen, der hun fikk redda daværende Milorg-leder [[Knut Møyen (1907–1984)\|Knut Møyen]] og [[Erling Lorentzen (1923–2021)\|Erling Lorentzen]], som var Milorg-lederens personlige kurer og medhjelper. I grevens tid slapp de unna; for mens Gestapo var på døra til Møyens leilighet, klatra han og Lorentzen ned brannstigen på gårdens bakside. Det var selveste [[Siegfried Fehmer (1911–1948)\|Sigfried Fehmer]], sjefen for [[Gestapo]]s Abteilung IV og hans nærmeste medarbeidere Finch og Stehr som kom. Det viste at det dreide seg om en betydningsfull operasjon og at det var Møyen de var ute etter.<ref> Haarr, Arne: Da vårt land var i krig : en deltakers fortelling. Universitetsforlaget, 1994, s. 38. ISBN 8200418227. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010121605037}}.</ref>

	[[Erling Lorentzen (1923–2021)\|Erling Lorentzen]] beskriver kontakten dem imellom slik:		[[Erling Lorentzen (1923–2021)\|Erling Lorentzen]] beskriver kontakten dem imellom slik:
	{{sitat\|Vi møttes bare noen sekunder, kanskje et minutt. Det er krise i Drammen, sa hun. Alle er tatt. Jeg tror kanskje ikke jeg svarte. Om jeg sa noe, var det bare et takk, for jeg rakk ikke annet enn å kaste meg på sykkelen. Jeg hadde ingen tid å miste. Dekkene ble varme oppover mot Majorstuen. Jeg måtte varsle.}}		{{sitat\|Vi møttes bare noen sekunder, kanskje et minutt. Det er krise i Drammen, sa hun. Alle er tatt. Jeg tror kanskje ikke jeg svarte. Om jeg sa noe, var det bare et takk, for jeg rakk ikke annet enn å kaste meg på sykkelen. Jeg hadde ingen tid å miste. Dekkene ble varme oppover mot Majorstuen. Jeg måtte varsle.}}

	Etter den operasjonen ble hun en legende. Hun hadde utført et oppdrag ingen mann kunne gjøre henne etter, fordi han ville blitt arrestert.		Etter den operasjonen ble hun en legende. Hun hadde utført et oppdrag ingen mann kunne gjøre henne etter, fordi han ville blitt arrestert.

	==Sambandssjef i Milorg==		==Sambandssjef i Milorg==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2024 kl. 19:07
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus Foto Familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Sigrid i front, bak fra venstre: Gerd Inger Johannessen (f. Nilsen), Mary Nordby (f. Reiersgaard), Åse Backer-Owe (f. Sjuve), Sønnøve Haflan (f. Wang) og Henny Lehn (f. Gjertsen).\|Familien\|1945}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus Foto Familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Sigrid i front, bak fra venstre: Gerd Inger Johannessen (f. Nilsen), Mary Nordby (f. Reiersgaard), Åse Backer-Owe (f. Sjuve), Sønnøve Haflan (f. Wang) og Henny Lehn (f. Gjertsen).\|Familien\|1945}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}
			{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}

	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}		<onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.
	</onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.

	Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>		Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2024 kl. 19:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Bilde på ID-kortet hennes fra andre verdenskrig foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Wiborg Andersens portrett på Milorg-ID-kortet hennes.}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Bilde på ID-kortet hennes fra andre verdenskrig foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Wiborg Andersens portrett på Milorg-ID-kortet hennes.}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid med stengun foto familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden.\|Familien\|1945}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid med stengun foto familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden.\|Familien\|1945}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 legitimasjonskort Milorg foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Wiborg Andersens Milorg-ID-kort.\|Arve Wiborg\|2011}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 legitimasjonskort Milorg foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Wiborg Andersens Milorg-ID-kort.\|Arve Wiborg\|2011}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 etterlatenskaper etter krigen, funnet i en bankboks etter hennes død Tjenestevåpen, ammunisjon, ID-kort og distinksjoner foto Arve Wiborg.jpg\|Bankboksfunn etter hennes død; tjenestevåpen, ammunisjon, ID-kort og distinksjoner. \|Arve Wiborg\|2011}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 etterlatenskaper etter krigen, funnet i en bankboks etter hennes død Tjenestevåpen, ammunisjon, ID-kort og distinksjoner foto Arve Wiborg.jpg\|Bankboksfunn etter hennes død; tjenestevåpen, ammunisjon, ID-kort og distinksjoner. \|Arve Wiborg\|2011}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus Foto Familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Sigrid i front, bak fra venstre: Gerd Inger Johannessen (f. Nilsen), Mary Nordby (f. Reiersgaard), Åse Backer-Owe (f. Sjuve), Sønnøve Haflan (f. Wang) og Henny Lehn (f. Gjertsen).\|Familien\|1945}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus Foto Familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Sigrid i front, bak fra venstre: Gerd Inger Johannessen (f. Nilsen), Mary Nordby (f. Reiersgaard), Åse Backer-Owe (f. Sjuve), Sønnøve Haflan (f. Wang) og Henny Lehn (f. Gjertsen).\|Familien\|1945}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}
	~~<onlyinclude>~~
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}
	'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.		</onlyinclude>'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.

	Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>		Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2024 kl. 19:05
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus Foto Familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Sigrid i front, bak fra venstre: Gerd Inger Johannessen (f. Nilsen), Mary Nordby (f. Reiersgaard), Åse Backer-Owe (f. Sjuve), Sønnøve Haflan (f. Wang) og Henny Lehn (f. Gjertsen).\|Familien\|1945}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus Foto Familien, 07.05.1945.jpg\|Sigrids kvinnekurerlag, mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Sigrid i front, bak fra venstre: Gerd Inger Johannessen (f. Nilsen), Mary Nordby (f. Reiersgaard), Åse Backer-Owe (f. Sjuve), Sønnøve Haflan (f. Wang) og Henny Lehn (f. Gjertsen).\|Familien\|1945}}
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Sigrid Stenseth Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.png\|Dødsannonse i Laagendalsposten, tirsdag 31. oktober 1978, s. 7.\|Skjermbilde fra Laagendalsposten \|1978}}
			<onlyinclude>
	{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}		{{thumb\|Sigrid Wiborg Andersen 1914–1978 Gravstøtte på Kongsberg gravlund foto Arve Wiborg.jpg\|Sigrid Stenseths gravstøtte på Kongsberg. Etter krigen gifta hun seg på nytt og tok dermed Stenseth til etternavn.\|Arve Wiborg.}}
	~~<onlyinclude>~~'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.		'''[[Sigrid Wiborg Andersen (1914–1978)\|Sigrid Wiborg Andersen]]''' f. Wiborg i [[Skoger]] (nå [[Drammen]]) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på [[Kongsberg]]) var husmor, ekspeditrise.

	Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>		Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersenmen etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. </onlyinclude>