Sigurd Evensmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:28:18Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:28
Linje 30:		Linje 30:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/367/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/367/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]
	* Aftenposten 20. oktober 1978: Nekrolog over Evensmo av Carl Fredrik Engelstad.		* Aftenposten 20. oktober 1978: Nekrolog over Evensmo av Carl Fredrik Engelstad.
	* Bromark, Stian: ''Sigurd Evensmo : alene blant de mange : en biografi''. Utg. Cappelen Damm. [Oslo]. 2009. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015091106019}}.		* Bromark, Stian: ''Sigurd Evensmo : alene blant de mange : en biografi''. Utg. Cappelen Damm. [Oslo]. 2009. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091106019}}.
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0146.html Hvem er Hvem 1973 om Evensmo]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0146.html Hvem er Hvem 1973 om Evensmo]
	*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti om Sigurd Evensmo i Norsk biografisk leksikon].		*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti om Sigurd Evensmo i Norsk biografisk leksikon].

Kallrustad: korr., opplysning fra HBR

2024-01-10T11:00:25Z

korr., opplysning fra HBR

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2024 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Francis Bull og Sigurd Evensmo foto 1973.jpg\|Foto fra 1973 av professor [[Francis Bull]] (t.v.) og Sigurd Evensmo.\|Leif Ørnelund/Oslo Museum. }}		{{thumb\|Francis Bull og Sigurd Evensmo foto 1973.jpg\|Foto fra 1973 av professor [[Francis Bull]] (t.v.) og Sigurd Evensmo.\|Leif Ørnelund/Oslo Museum. }}
	'''[[Sigurd Evensmo]]''' (født 14. februar 1912 på [[Hamar]], død 17. oktober 1978) var journalist og forfatter, i en årrekke tilknyttet arbeiderpressen, som forfatter kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og i tillegg var han blant annet mangeårig filmsensor.		'''[[Sigurd Evensmo]]''' (født 14. februar 1912 på [[Hamar]], død 17. oktober 1978 i [[Oslo]]) var journalist og forfatter, i en årrekke tilknyttet arbeiderpressen, som forfatter kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og i tillegg var han blant annet mangeårig filmsensor.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Sigrud Evensmo tok examen artium i 1930, og begynte deretter som journalist i arbeiderpressen. Han var hos ''Tiden'' i Arendal, Fremt''i''den i Drammen og ''Arbeidernes Pressekontor'', før han begynte i [[Arbeiderbladet]] i 1938. Etter krigen var han journalist i Arbeiderbladets redaksjon frem til 1949, og fra 1953 til 1975 var han redaktør for ''Orientering'', etter å ha brutt med [[Arbeiderpartiet]].		Sigrud Evensmo tok [[examen artium]] i 1930, og begynte deretter som journalist i arbeiderpressen. Han var hos ''Tiden'' i Arendal, Fremt''i''den i Drammen og ''Arbeidernes Pressekontor'', før han begynte i [[Arbeiderbladet]] i 1938. Etter krigen var han journalist i Arbeiderbladets redaksjon frem til 1949, og fra 1953 til 1975 var han redaktør for ''Orientering'', etter å ha brutt med [[Arbeiderpartiet]].

	Under [[andre verdenskrig]] var Evensmo involvert i motstandsarbeid. Han skrev i den illegale avisen ''Bulletinen'', måtte gå i dekning, og forsøkte å flykte ~~fra~~ fra Norge i 1942. Flukten ble avslørt av medlemmer fra [[Rinnanbanden]], og Evensmo ble fengslet. Atten andre fra fluktgruppa ble skutt på [[Trandumskogen]], mens Evensmo ble redda av [[Anne Marie Breien]], som fikk [[Siegfried Fehmer]] til å løslate ham.		Under [[andre verdenskrig]] var Evensmo involvert i motstandsarbeid. Han skrev i den illegale avisen ''Bulletinen'', måtte gå i dekning, og forsøkte å flykte fra Norge i 1942. Flukten ble avslørt av medlemmer fra [[Rinnanbanden]], og Evensmo ble fengslet. Atten andre fra fluktgruppa ble skutt på [[Trandumskogen]], mens Evensmo ble redda av [[Anne Marie Breien]], som fikk [[Siegfried Fehmer]] til å løslate ham.

	Som forfatter er Evensmo kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og romantrilogien ''Grenseland'', ''Flaggermusene'' og ''Hjemover'' (utgitt 1947-1951), som alle henter sin handling fra krigen og som er inspirert av Evensmos egne krigserfaringer. Englandsfarere ble filmatisert i 1946, og trilogien ble til NRK-fjernsynsserien ''Grenseland'' fra 1979. I 1968 utga han verket N''~~orske~~ forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968'' sammen med [[Alexander Brinchmann (1888-1978)\|Alexander Brinchmann]]. Evensmo skrev også filmmanus, for eksempel til den norsk-jugoslaviske krigsberetningen ''Blodveien'', som ble produsert i 1955.		Som forfatter er Evensmo kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og romantrilogien ''Grenseland'', ''Flaggermusene'' og ''Hjemover'' (utgitt 1947-1951), som alle henter sin handling fra krigen og som er inspirert av Evensmos egne krigserfaringer. Englandsfarere ble filmatisert i 1946, og trilogien ble til NRK-fjernsynsserien ''Grenseland'' fra 1979. I 1968 utga han verket ''Norske forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968'' sammen med [[Alexander Brinchmann (1888-1978)\|Alexander Brinchmann]]. Evensmo skrev også filmmanus, for eksempel til den norsk-jugoslaviske krigsberetningen ''Blodveien'', som ble produsert i 1955.

	Evensmo var dessuten filmkronikør i [[NRK]] fra 1948 til 1962, og filmsensor i Statens filmkontroll fra 1952 til 1975.		Evensmo var dessuten filmkronikør i [[NRK]] fra 1948 til 1962, og filmsensor i Statens filmkontroll fra 1952 til 1975.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2023-06-20T15:02:30Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 15:02
Linje 8:		Linje 8:
	Sigrud Evensmo tok examen artium i 1930, og begynte deretter som journalist i arbeiderpressen. Han var hos ''Tiden'' i Arendal, Fremt''i''den i Drammen og ''Arbeidernes Pressekontor'', før han begynte i [[Arbeiderbladet]] i 1938. Etter krigen var han journalist i Arbeiderbladets redaksjon frem til 1949, og fra 1953 til 1975 var han redaktør for ''Orientering'', etter å ha brutt med [[Arbeiderpartiet]].		Sigrud Evensmo tok examen artium i 1930, og begynte deretter som journalist i arbeiderpressen. Han var hos ''Tiden'' i Arendal, Fremt''i''den i Drammen og ''Arbeidernes Pressekontor'', før han begynte i [[Arbeiderbladet]] i 1938. Etter krigen var han journalist i Arbeiderbladets redaksjon frem til 1949, og fra 1953 til 1975 var han redaktør for ''Orientering'', etter å ha brutt med [[Arbeiderpartiet]].

	Under [[andre verdenskrig]] var Evensmo involvert i motstandsarbeid. Han skrev i den illegale avisen ''Bulletinen'', måtte gå i dekning, og forsøkte å flykte fra fra Norge i 1942. Flukten ble avslørt av medlemmer fra Rinnanbanden, og Evensmo ble fengslet. Atten andre fra fluktgruppa ble skutt på [[Trandumskogen]], mens Evensmo ble redda av [[Anne Marie Breien]], som fikk [[Siegfried Fehmer]] til å løslate ham.		Under [[andre verdenskrig]] var Evensmo involvert i motstandsarbeid. Han skrev i den illegale avisen ''Bulletinen'', måtte gå i dekning, og forsøkte å flykte fra fra Norge i 1942. Flukten ble avslørt av medlemmer fra [[Rinnanbanden]], og Evensmo ble fengslet. Atten andre fra fluktgruppa ble skutt på [[Trandumskogen]], mens Evensmo ble redda av [[Anne Marie Breien]], som fikk [[Siegfried Fehmer]] til å løslate ham.

	Som forfatter er Evensmo kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og romantrilogien ''Grenseland'', ''Flaggermusene'' og ''Hjemover'' (utgitt 1947-1951), som alle henter sin handling fra krigen og som er inspirert av Evensmos egne krigserfaringer. Englandsfarere ble filmatisert i 1946, og trilogien ble til NRK-fjernsynsserien ''Grenseland'' fra 1979. I 1968 utga han verket N''orske forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968'' sammen med [[Alexander Brinchmann (1888-1978)\|Alexander Brinchmann]]. Evensmo skrev også filmmanus, for eksempel til den norsk-jugoslaviske krigsberetningen ''Blodveien'', som ble produsert i 1955.		Som forfatter er Evensmo kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og romantrilogien ''Grenseland'', ''Flaggermusene'' og ''Hjemover'' (utgitt 1947-1951), som alle henter sin handling fra krigen og som er inspirert av Evensmos egne krigserfaringer. Englandsfarere ble filmatisert i 1946, og trilogien ble til NRK-fjernsynsserien ''Grenseland'' fra 1979. I 1968 utga han verket N''orske forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968'' sammen med [[Alexander Brinchmann (1888-1978)\|Alexander Brinchmann]]. Evensmo skrev også filmmanus, for eksempel til den norsk-jugoslaviske krigsberetningen ''Blodveien'', som ble produsert i 1955.

Cnyborg på 20. jun. 2023 kl. 12:20

2023-06-20T12:20:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 12:20
Linje 33:		Linje 33:
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0146.html Hvem er Hvem 1973 om Evensmo]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0146.html Hvem er Hvem 1973 om Evensmo]
	*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti om Sigurd Evensmo i Norsk biografisk leksikon].		*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti om Sigurd Evensmo i Norsk biografisk leksikon].
			*{{Hbr1-1\|pf01073702005225\|Sigurd Evensmo}}
	{{DEFAULTSORT:Evensmo,Sigurd}}		{{DEFAULTSORT:Evensmo,Sigurd}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

PaulVIF: /* Ettermæle */

2021-08-03T21:36:38Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 21:36
Linje 18:		Linje 18:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Sigurd Evensmo gravminne.jpg\|Sigurd Evensmo er gravlagt på [[Bekkelaget kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Sigurd Evensmo gravminne.jpg\|Sigurd Evensmo er gravlagt på [[Bekkelaget kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	I en nekrolog i Aftenposten 20. oktober 1978 skrev Carl Fredrik Engelstad blant annet om Sigurd Evensmo:		I en nekrolog i Aftenposten 20. oktober 1978 skrev [[Carl Fredrik Engelstad]] blant annet om Sigurd Evensmo:

	{{sitat\|Hans sak var ikke de vage stemninger, de fine nyanser, de subtile psykologiske analyser, og noen skjønnskriver ble han heller aldri. Man nøler med å sette betegnelsen dikter på ham. Men han hadde noe han ville ha sagt, og som skjønnlitterær forfatter ville han ha sagt det anskuelig – og det gjorde han. Og han kunne gjøre det nettopp fordi han hadde dette dypt personlige forhold til realitetene. Hans romaner er av vekslende litterær kvalitet, - men sterk var han når han gikk rett på sak og det gjorde han som regel, og han gjorde det med selvopplevelsens styrke, som han hadde gjort det i ~~“Englandsfarere”~~.}}		{{sitat\|Hans sak var ikke de vage stemninger, de fine nyanser, de subtile psykologiske analyser, og noen skjønnskriver ble han heller aldri. Man nøler med å sette betegnelsen dikter på ham. Men han hadde noe han ville ha sagt, og som skjønnlitterær forfatter ville han ha sagt det anskuelig – og det gjorde han. Og han kunne gjøre det nettopp fordi han hadde dette dypt personlige forhold til realitetene. Hans romaner er av vekslende litterær kvalitet, - men sterk var han når han gikk rett på sak og det gjorde han som regel, og han gjorde det med selvopplevelsens styrke, som han hadde gjort det i ''Englandsfarere''.}}

	Sigurd Evensmo er gravlagt på [[Bekkelaget kirkegård]] i Oslo		Sigurd Evensmo er gravlagt på [[Bekkelaget kirkegård]] i Oslo

PaulVIF på 28. aug. 2020 kl. 09:21

2020-08-28T09:21:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2020 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Francis Bull og Sigurd Evensmo foto 1973.jpg\|Foto fra 1973 av professor [[Francis Bull]] (t.v.) og Sigurd Evensmo.\|Leif Ørnelund/Oslo Museum. }}		{{thumb\|Francis Bull og Sigurd Evensmo foto 1973.jpg\|Foto fra 1973 av professor [[Francis Bull]] (t.v.) og Sigurd Evensmo.\|Leif Ørnelund/Oslo Museum. }}
	'''[[Sigurd Evensmo]]''' (født 14. februar 1912 på [[Hamar]], død 17. oktober 1978) var journalist og forfatter, i en årrekke tilknyttet arbeiderpressen, som forfatter kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og i tillegg var han blant annet mangeårig filmsensor.		'''[[Sigurd Evensmo]]''' (født 14. februar 1912 på [[Hamar]], død 17. oktober 1978) var journalist og forfatter, i en årrekke tilknyttet arbeiderpressen, som forfatter kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og i tillegg var han blant annet mangeårig filmsensor.

Linje 34:		Linje 34:
	*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti om Sigurd Evensmo i Norsk biografisk leksikon].		*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti om Sigurd Evensmo i Norsk biografisk leksikon].
	{{DEFAULTSORT:Evensmo,Sigurd}}		{{DEFAULTSORT:Evensmo,Sigurd}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
			[[Kategori:Grinifanger]]
			[[Kategori:NRK]]
			[[Kategori:Film og fjernsyn]]
			[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1912]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1978]]		[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
	~~[[Kategori:Hamar kommune]]~~		{{bm}}
	~~[[Kategori:Oslo kommune]]~~
	~~[[Kategori:NRK]]~~
	~~[[Kategori:Film og fjernsyn]]~~
	~~[[Kategori:Personer]]~~

Marthe Glad: Kategori:Film og fjernsyn

2019-01-04T11:28:34Z

Kategori:Film og fjernsyn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 11:28
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]
	[[Kategori:Film]]		[[Kategori:Film og fjernsyn]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg: /* Kilder og referanser */

2017-09-26T11:19:17Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2017 kl. 11:19
Linje 33:		Linje 33:
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0146.html Hvem er Hvem 1973 om Evensmo]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0146.html Hvem er Hvem 1973 om Evensmo]
	*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti om Sigurd Evensmo i Norsk biografisk leksikon].		*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti om Sigurd Evensmo i Norsk biografisk leksikon].
			{{DEFAULTSORT:Evensmo,Sigurd}}
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
Linje 42:		Linje 43:
	[[Kategori:Film]]		[[Kategori:Film]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~{{DEFAULTSORT:Evensmo,Sigurd}}~~

Cnyborg: /* Kilder og referanser */

2017-09-26T11:19:08Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2017 kl. 11:19
Linje 30:		Linje 30:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/367/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/367/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]
	* Aftenposten 20. oktober 1978: Nekrolog over Evensmo av Carl Fredrik Engelstad.		* Aftenposten 20. oktober 1978: Nekrolog over Evensmo av Carl Fredrik Engelstad.
			* Bromark, Stian: ''Sigurd Evensmo : alene blant de mange : en biografi''. Utg. Cappelen Damm. [Oslo]. 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015091106019}}.
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0146.html Hvem er Hvem 1973 om Evensmo]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0146.html Hvem er Hvem 1973 om Evensmo]
	*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti om Sigurd Evensmo i Norsk biografisk leksikon].		*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo Reidar Hirsti om Sigurd Evensmo i Norsk biografisk leksikon].

Cnyborg: /* Liv og virke */

2017-09-26T11:18:17Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2017 kl. 11:18
Linje 8:		Linje 8:
	Sigrud Evensmo tok examen artium i 1930, og begynte deretter som journalist i arbeiderpressen. Han var hos ''Tiden'' i Arendal, Fremt''i''den i Drammen og ''Arbeidernes Pressekontor'', før han begynte i [[Arbeiderbladet]] i 1938. Etter krigen var han journalist i Arbeiderbladets redaksjon frem til 1949, og fra 1953 til 1975 var han redaktør for ''Orientering'', etter å ha brutt med [[Arbeiderpartiet]].		Sigrud Evensmo tok examen artium i 1930, og begynte deretter som journalist i arbeiderpressen. Han var hos ''Tiden'' i Arendal, Fremt''i''den i Drammen og ''Arbeidernes Pressekontor'', før han begynte i [[Arbeiderbladet]] i 1938. Etter krigen var han journalist i Arbeiderbladets redaksjon frem til 1949, og fra 1953 til 1975 var han redaktør for ''Orientering'', etter å ha brutt med [[Arbeiderpartiet]].

	Under [[andre verdenskrig]] var Evensmo involvert i motstandsarbeid. Han skrev i den illegale avisen ''Bulletinen'', måtte gå i dekning, og forsøkte å flykte fra fra Norge i 1942. Flukten ble avslørt av medlemmer fra Rinnanbanden, og Evensmo ble fengslet.		Under [[andre verdenskrig]] var Evensmo involvert i motstandsarbeid. Han skrev i den illegale avisen ''Bulletinen'', måtte gå i dekning, og forsøkte å flykte fra fra Norge i 1942. Flukten ble avslørt av medlemmer fra Rinnanbanden, og Evensmo ble fengslet. Atten andre fra fluktgruppa ble skutt på [[Trandumskogen]], mens Evensmo ble redda av [[Anne Marie Breien]], som fikk [[Siegfried Fehmer]] til å løslate ham.

	Som forfatter er Evensmo kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og romantrilogien ''Grenseland'', ''Flaggermusene'' og ''Hjemover'' (utgitt 1947-1951), som alle henter sin handling fra krigen og som er inspirert av Evensmos egne krigserfaringer. Englandsfarere ble filmatisert i 1946, og trilogien ble til NRK-fjernsynsserien ''Grenseland'' fra 1979. I 1968 utga han verket N''orske forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968'' sammen med [[Alexander Brinchmann (1888-1978)\|Alexander Brinchmann]]. Evensmo skrev også filmmanus, for eksempel til den norsk-jugoslaviske krigsberetningen ''Blodveien'', som ble produsert i 1955.		Som forfatter er Evensmo kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og romantrilogien ''Grenseland'', ''Flaggermusene'' og ''Hjemover'' (utgitt 1947-1951), som alle henter sin handling fra krigen og som er inspirert av Evensmos egne krigserfaringer. Englandsfarere ble filmatisert i 1946, og trilogien ble til NRK-fjernsynsserien ''Grenseland'' fra 1979. I 1968 utga han verket N''orske forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968'' sammen med [[Alexander Brinchmann (1888-1978)\|Alexander Brinchmann]]. Evensmo skrev også filmmanus, for eksempel til den norsk-jugoslaviske krigsberetningen ''Blodveien'', som ble produsert i 1955.

	Evensmo var dessuten filmkronikør i [[NRK]] fra 1948 til 1962, og filmsensor i Statens filmkontroll fra 1952 til 1975.		Evensmo var dessuten filmkronikør i [[NRK]] fra 1948 til 1962, og filmsensor i Statens filmkontroll fra 1952 til 1975.

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==