Sigurd Gotaas (1863–1915) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. feb. 2025 kl. 11:27

2025-02-05T11:27:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 11:27
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Indokina]]		[[Kategori:Indokina]]
	[[Kategori:Første verdenskrig]]		[[Kategori:Første verdenskrig]]
			[[Kategori:Falne i krig]]
	[[Kategori:Verdal kommune]]		[[Kategori:Verdal kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF på 4. feb. 2025 kl. 16:42

2025-02-04T16:42:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2025 kl. 16:42
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Underoffiserer]]		[[Kategori:Underoffiserer]]
	[[Kategori:Fremmedlegionen]]		[[Kategori:Fremmedlegionen]]
			[[Kategori:Indokina]]
	[[Kategori:Første verdenskrig]]		[[Kategori:Første verdenskrig]]
	[[Kategori:Verdal kommune]]		[[Kategori:Verdal kommune]]

PaulVIF på 4. feb. 2025 kl. 13:46

2025-02-04T13:46:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2025 kl. 13:46
Linje 7:		Linje 7:
	I 1888 dukker han opp i kirkeboka for [[Helgøy sokn]] i [[Karlsøy prestegjeld]] som far til Alfhild Kristine. Mora var Pauline Olsdatter, og dattera var født utafor ekteskap. Gotaas er oppført som handelsreisende.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000012113516\|Sigurd Gotaas\|Ministerialbok for Karlsøy prestegjeld, Helgøy sokn 1879-1892}}.</ref>		I 1888 dukker han opp i kirkeboka for [[Helgøy sokn]] i [[Karlsøy prestegjeld]] som far til Alfhild Kristine. Mora var Pauline Olsdatter, og dattera var født utafor ekteskap. Gotaas er oppført som handelsreisende.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000012113516\|Sigurd Gotaas\|Ministerialbok for Karlsøy prestegjeld, Helgøy sokn 1879-1892}}.</ref>

	Helt mot slutten av 1880-åra – de må vel ha vært etter at Pauline Olsdatter ble gravid – lot Gotaas seg verve til [[Fremmedlegionen]]. Vi vet ikke hva som drev ham til dette. Han hadde norsk underoffiserutdannelse som dragon fra tidligere i samme tiår.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref> Han gjorde tjeneste i ~~regmimentet~~ 2RE i [[Indokina]], der han var stasjonert i Tonkin og ser ut til å ha tatt del i kamphandlinger. Han skrev en avisartikkel i ''Indherreds-Posten'' med tittelen «Kristne folk», der han beskrev franskmennenes grusomme behandling av fanger. Blant 300 krigsfanger fant de omkring femti desertører fra den franske kolonihæren. De ble avhørt, kledd nakne og piska, og måtte så grave sine egne graver. Deretter ble de halshogd, og hodene ble satt på staker til skrekk og advarsel.<ref>«Kristne Folk» i ''Indherreds Posten'' 1899-10-01. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indherredsposten_null_null_18990110_38_3_1}}.</ref> Etter at femårskontrakten var ute ble han dimittert fra legionen. Han bodde en tid i Frankrike, der han fikk en soldatpensjon på 700 franc i året.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref>		Helt mot slutten av 1880-åra – de må vel ha vært etter at Pauline Olsdatter ble gravid – lot Gotaas seg verve til [[Fremmedlegionen]]. Vi vet ikke hva som drev ham til dette. Han hadde norsk underoffiserutdannelse som dragon fra tidligere i samme tiår.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref> Han gjorde tjeneste i regimentet 2RE i [[Marokko]], [[India]] og i [[Indokina]], der han var stasjonert i Tonkin og ser ut til å ha tatt del i kamphandlinger. Han skrev en avisartikkel i ''Indherreds-Posten'' med tittelen «Kristne folk», der han beskrev franskmennenes grusomme behandling av fanger. Blant 300 krigsfanger fant de omkring femti desertører fra den franske kolonihæren. De ble avhørt, kledd nakne og piska, og måtte så grave sine egne graver. Deretter ble de halshogd, og hodene ble satt på staker til skrekk og advarsel.<ref>«Kristne Folk» i ''Indherreds Posten'' 1899-10-01. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indherredsposten_null_null_18990110_38_3_1}}.</ref> Etter at femårskontrakten var ute ble han dimittert fra legionen. Han bodde en tid i Frankrike, der han fikk en soldatpensjon på 700 franc i året.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref>

	I [[folketellinga 1900]] finner vi ham som gift - men ikke med Pauline Olsdatter. Han hadde fått seg fransk kone, [[Magarette Alceste Gotaas\|Alceste Gotaas]], og hadde blitt handelsagent i franske viner. Ekteparet bodde på [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 4, og mora hans, som var enke i 1900, bodde sammen med dem.<ref>{{folketelling\|pf01037045030541\|Sigurd Gotaas\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] finner vi ekteparet – mora er ikke lenger hos dem, og kan ha gått bort – i [[Ullevålsveien]] 4. Gotaas hadde da blitt forsikringsagent i selskapet Zurich.<ref>{{folketelling\|pf01036392053942\|Sigurd Gotaas\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		I [[folketellinga 1900]] finner vi ham som gift - men ikke med Pauline Olsdatter. Han hadde fått seg fransk kone, [[Magarette Alceste Gotaas\|Alceste Gotaas]], og hadde blitt handelsagent i franske viner. Ekteparet bodde på [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 4, og mora hans, som var enke i 1900, bodde sammen med dem.<ref>{{folketelling\|pf01037045030541\|Sigurd Gotaas\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] finner vi ekteparet – mora er ikke lenger hos dem, og kan ha gått bort – i [[Ullevålsveien]] 4. Gotaas hadde da blitt forsikringsagent i selskapet Zurich.<ref>{{folketelling\|pf01036392053942\|Sigurd Gotaas\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:56Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 7:		Linje 7:
	I 1888 dukker han opp i kirkeboka for [[Helgøy sokn]] i [[Karlsøy prestegjeld]] som far til Alfhild Kristine. Mora var Pauline Olsdatter, og dattera var født utafor ekteskap. Gotaas er oppført som handelsreisende.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000012113516\|Sigurd Gotaas\|Ministerialbok for Karlsøy prestegjeld, Helgøy sokn 1879-1892}}.</ref>		I 1888 dukker han opp i kirkeboka for [[Helgøy sokn]] i [[Karlsøy prestegjeld]] som far til Alfhild Kristine. Mora var Pauline Olsdatter, og dattera var født utafor ekteskap. Gotaas er oppført som handelsreisende.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000012113516\|Sigurd Gotaas\|Ministerialbok for Karlsøy prestegjeld, Helgøy sokn 1879-1892}}.</ref>

	Helt mot slutten av 1880-åra – de må vel ha vært etter at Pauline Olsdatter ble gravid – lot Gotaas seg verve til [[Fremmedlegionen]]. Vi vet ikke hva som drev ham til dette. Han hadde norsk underoffiserutdannelse som dragon fra tidligere i samme tiår.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref> Han gjorde tjeneste i regmimentet 2RE i [[Indokina]], der han var stasjonert i Tonkin og ser ut til å ha tatt del i kamphandlinger. Han skrev en avisartikkel i ''Indherreds-Posten'' med tittelen «Kristne folk», der han beskrev franskmennenes grusomme behandling av fanger. Blant 300 krigsfanger fant de omkring femti desertører fra den franske kolonihæren. De ble avhørt, kledd nakne og piska, og måtte så grave sine egne graver. Deretter ble de halshogd, og hodene ble satt på staker til skrekk og advarsel.<ref>«Kristne Folk» i ''Indherreds Posten'' 1899-10-01. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_indherredsposten_null_null_18990110_38_3_1}}.</ref> Etter at femårskontrakten var ute ble han dimittert fra legionen. Han bodde en tid i Frankrike, der han fikk en soldatpensjon på 700 franc i året.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref>		Helt mot slutten av 1880-åra – de må vel ha vært etter at Pauline Olsdatter ble gravid – lot Gotaas seg verve til [[Fremmedlegionen]]. Vi vet ikke hva som drev ham til dette. Han hadde norsk underoffiserutdannelse som dragon fra tidligere i samme tiår.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref> Han gjorde tjeneste i regmimentet 2RE i [[Indokina]], der han var stasjonert i Tonkin og ser ut til å ha tatt del i kamphandlinger. Han skrev en avisartikkel i ''Indherreds-Posten'' med tittelen «Kristne folk», der han beskrev franskmennenes grusomme behandling av fanger. Blant 300 krigsfanger fant de omkring femti desertører fra den franske kolonihæren. De ble avhørt, kledd nakne og piska, og måtte så grave sine egne graver. Deretter ble de halshogd, og hodene ble satt på staker til skrekk og advarsel.<ref>«Kristne Folk» i ''Indherreds Posten'' 1899-10-01. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indherredsposten_null_null_18990110_38_3_1}}.</ref> Etter at femårskontrakten var ute ble han dimittert fra legionen. Han bodde en tid i Frankrike, der han fikk en soldatpensjon på 700 franc i året.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref>

	I [[folketellinga 1900]] finner vi ham som gift - men ikke med Pauline Olsdatter. Han hadde fått seg fransk kone, [[Magarette Alceste Gotaas\|Alceste Gotaas]], og hadde blitt handelsagent i franske viner. Ekteparet bodde på [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 4, og mora hans, som var enke i 1900, bodde sammen med dem.<ref>{{folketelling\|pf01037045030541\|Sigurd Gotaas\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] finner vi ekteparet – mora er ikke lenger hos dem, og kan ha gått bort – i [[Ullevålsveien]] 4. Gotaas hadde da blitt forsikringsagent i selskapet Zurich.<ref>{{folketelling\|pf01036392053942\|Sigurd Gotaas\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		I [[folketellinga 1900]] finner vi ham som gift - men ikke med Pauline Olsdatter. Han hadde fått seg fransk kone, [[Magarette Alceste Gotaas\|Alceste Gotaas]], og hadde blitt handelsagent i franske viner. Ekteparet bodde på [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 4, og mora hans, som var enke i 1900, bodde sammen med dem.<ref>{{folketelling\|pf01037045030541\|Sigurd Gotaas\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] finner vi ekteparet – mora er ikke lenger hos dem, og kan ha gått bort – i [[Ullevålsveien]] 4. Gotaas hadde da blitt forsikringsagent i selskapet Zurich.<ref>{{folketelling\|pf01036392053942\|Sigurd Gotaas\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	Han skal også ha vært en dyktig rytter, og drev en tid som ridelærer både i Norge, Danmark og Frankrike.<ref>«Nordmanden som faldt under Trikoloren» i ''Middagsavisen'' 1915-11-10. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_middagsavisen_null_null_19151110_8_261_1}}.</ref>		Han skal også ha vært en dyktig rytter, og drev en tid som ridelærer både i Norge, Danmark og Frankrike.<ref>«Nordmanden som faldt under Trikoloren» i ''Middagsavisen'' 1915-11-10. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_middagsavisen_null_null_19151110_8_261_1}}.</ref>

	I 1912 dukker han så opp i [[Strinda kommune\|Strinda]], der han ble gift med [[Olava Ambrosia Christensen (f. 1862)\|Olava Ambrosia Christensen]] (f. 1862) fra [[Horten]]. Det står ikke noe om hans sivilstatus, så vi vet ikke om han var enkemann eller om ekteskapet med Alceste var oppløst.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000002226363\|Sigurd Olsen Gotaas\|Ministerialbok for Strinda prestegjeld, Strinda (Moholt) sokn 1907-1915}}.</ref>		I 1912 dukker han så opp i [[Strinda kommune\|Strinda]], der han ble gift med [[Olava Ambrosia Christensen (f. 1862)\|Olava Ambrosia Christensen]] (f. 1862) fra [[Horten]]. Det står ikke noe om hans sivilstatus, så vi vet ikke om han var enkemann eller om ekteskapet med Alceste var oppløst.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000002226363\|Sigurd Olsen Gotaas\|Ministerialbok for Strinda prestegjeld, Strinda (Moholt) sokn 1907-1915}}.</ref>

	Etter utbruddet av [[første verdenskrig]] lot han seg verve igjen. ''Trondhjems Adresseavis'' kunne i juni 1915 melde at han for kort tid siden hadde reist, og allerede var i uniform.<ref>«Agent Sigurd Gotaas» i ''Trondhjems Adresseavis'' 1915-06-02. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19150602_149_144_1}}.</ref> Han drev da en forretning i Trondheim. I legionen ble han straks [[korporal]] på grunn av sin tidligere erfaring, og deltok i flere slag. Den 9. oktober 1915 ble han drept av et granatnedslag under kampene om Navaringården ved Champagne.		Etter utbruddet av [[første verdenskrig]] lot han seg verve igjen. ''Trondhjems Adresseavis'' kunne i juni 1915 melde at han for kort tid siden hadde reist, og allerede var i uniform.<ref>«Agent Sigurd Gotaas» i ''Trondhjems Adresseavis'' 1915-06-02. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19150602_149_144_1}}.</ref> Han drev da en forretning i Trondheim. I legionen ble han straks [[korporal]] på grunn av sin tidligere erfaring, og deltok i flere slag. Den 9. oktober 1915 ble han drept av et granatnedslag under kampene om Navaringården ved Champagne.

	==Referanser==		==Referanser==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:41:32Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:41
Linje 29:		Linje 29:
	{{DEFAULTSORT:Gotås, Sigurd}}		{{DEFAULTSORT:Gotås, Sigurd}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[~~kategori~~:Underoffiserer]]		[[Kategori:Underoffiserer]]
	[[Kategori:Fremmedlegionen]]		[[Kategori:Fremmedlegionen]]
	[[Kategori:Første verdenskrig]]		[[Kategori:Første verdenskrig]]
	[[Kategori:Verdal kommune]]		[[Kategori:Verdal kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1863]]		[[Kategori:Fødsler i 1863]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1915]]		[[Kategori:Dødsfall i 1915]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 13. nov. 2018 kl. 15:34

2018-11-13T15:34:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 15:34
Linje 15:		Linje 15:
	I 1912 dukker han så opp i [[Strinda kommune\|Strinda]], der han ble gift med [[Olava Ambrosia Christensen (f. 1862)\|Olava Ambrosia Christensen]] (f. 1862) fra [[Horten]]. Det står ikke noe om hans sivilstatus, så vi vet ikke om han var enkemann eller om ekteskapet med Alceste var oppløst.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000002226363\|Sigurd Olsen Gotaas\|Ministerialbok for Strinda prestegjeld, Strinda (Moholt) sokn 1907-1915}}.</ref>		I 1912 dukker han så opp i [[Strinda kommune\|Strinda]], der han ble gift med [[Olava Ambrosia Christensen (f. 1862)\|Olava Ambrosia Christensen]] (f. 1862) fra [[Horten]]. Det står ikke noe om hans sivilstatus, så vi vet ikke om han var enkemann eller om ekteskapet med Alceste var oppløst.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000002226363\|Sigurd Olsen Gotaas\|Ministerialbok for Strinda prestegjeld, Strinda (Moholt) sokn 1907-1915}}.</ref>

	Etter utbruddet av første verdenskrig lot han seg verve igjen. ''Trondhjems Adresseavis'' kunne i juni 1915 melde at han for kort tid siden hadde reist, og allerede var i uniform.<ref>«Agent Sigurd Gotaas» i ''Trondhjems Adresseavis'' 1915-06-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19150602_149_144_1}}.</ref> Han drev da en forretning i Trondheim. I legionen ble han straks korporal på grunn av sin tidligere erfaring, og deltok i flere slag. Den 9. oktober 1915 ble han drept av et granatnedslag under kampene om Navaringården ved Champagne.		Etter utbruddet av [[første verdenskrig]] lot han seg verve igjen. ''Trondhjems Adresseavis'' kunne i juni 1915 melde at han for kort tid siden hadde reist, og allerede var i uniform.<ref>«Agent Sigurd Gotaas» i ''Trondhjems Adresseavis'' 1915-06-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19150602_149_144_1}}.</ref> Han drev da en forretning i Trondheim. I legionen ble han straks [[korporal]] på grunn av sin tidligere erfaring, og deltok i flere slag. Den 9. oktober 1915 ble han drept av et granatnedslag under kampene om Navaringården ved Champagne.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 14. sep. 2017 kl. 11:35

2017-09-14T11:35:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2017 kl. 11:35
Linje 7:		Linje 7:
	I 1888 dukker han opp i kirkeboka for [[Helgøy sokn]] i [[Karlsøy prestegjeld]] som far til Alfhild Kristine. Mora var Pauline Olsdatter, og dattera var født utafor ekteskap. Gotaas er oppført som handelsreisende.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000012113516\|Sigurd Gotaas\|Ministerialbok for Karlsøy prestegjeld, Helgøy sokn 1879-1892}}.</ref>		I 1888 dukker han opp i kirkeboka for [[Helgøy sokn]] i [[Karlsøy prestegjeld]] som far til Alfhild Kristine. Mora var Pauline Olsdatter, og dattera var født utafor ekteskap. Gotaas er oppført som handelsreisende.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000012113516\|Sigurd Gotaas\|Ministerialbok for Karlsøy prestegjeld, Helgøy sokn 1879-1892}}.</ref>

	Helt mot slutten av 1880-åra – de må vel ha vært etter at Pauline Olsdatter ble gravid – lot Gotaas seg verve til [[Fremmedlegionen]]. Vi vet ikke hva som drev ham til dette. Han hadde norsk underoffiserutdannelse som dragon fra tidligere i samme tiår.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref> Han gjorde tjeneste i regmimentet 2RE i [[Indokina]], der han var stasjonert i Tonkin og ser ut til å ha tatt del i kamphandlinger. Han skrev en avisartikkel i ''Indherreds-Posten'' med tittelen «Kristne folk», der han beskrev franskmennenes grusomme behandling av fanger. Blant 300 krigsfanger fant de omkring femti desertører fra den franske kolonihæren. De ble avhørt, kledd nakne og piska, og måtte så grave sine egne graver. Deretter ble de halshogd, og hodene ble satt på staker til skrekk og advarsel.<ref>«Kristne Folk» i ''Indherreds Posten'' 1899-10-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_indherredsposten_null_null_18990110_38_3_1}}.</ref> Etter at femårskontrakten var ute ble han dimittert fra legionen. Han bodde en tid i Frankrike, der han fikk en soldatpensjon på 700 franc i året.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref>		Helt mot slutten av 1880-åra – de må vel ha vært etter at Pauline Olsdatter ble gravid – lot Gotaas seg verve til [[Fremmedlegionen]]. Vi vet ikke hva som drev ham til dette. Han hadde norsk underoffiserutdannelse som dragon fra tidligere i samme tiår.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref> Han gjorde tjeneste i regmimentet 2RE i [[Indokina]], der han var stasjonert i Tonkin og ser ut til å ha tatt del i kamphandlinger. Han skrev en avisartikkel i ''Indherreds-Posten'' med tittelen «Kristne folk», der han beskrev franskmennenes grusomme behandling av fanger. Blant 300 krigsfanger fant de omkring femti desertører fra den franske kolonihæren. De ble avhørt, kledd nakne og piska, og måtte så grave sine egne graver. Deretter ble de halshogd, og hodene ble satt på staker til skrekk og advarsel.<ref>«Kristne Folk» i ''Indherreds Posten'' 1899-10-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_indherredsposten_null_null_18990110_38_3_1}}.</ref> Etter at femårskontrakten var ute ble han dimittert fra legionen. Han bodde en tid i Frankrike, der han fikk en soldatpensjon på 700 franc i året.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref>

	I [[folketellinga 1900]] finner vi ham som gift - men ikke med Pauline Olsdatter. Han hadde fått seg fransk kone, [[Magarette Alceste Gotaas\|Alceste Gotaas]], og hadde blitt handelsagent i franske viner. Ekteparet bodde på [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 4, og mora hans, som var enke i 1900, bodde sammen med dem.<ref>{{folketelling\|pf01037045030541\|Sigurd Gotaas\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] finner vi ekteparet – mora er ikke lenger hos dem, og kan ha gått bort – i [[Ullevålsveien]] 4. Gotaas hadde da blitt forsikringsagent i selskapet Zurich.<ref>{{folketelling\|pf01036392053942\|Sigurd Gotaas\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		I [[folketellinga 1900]] finner vi ham som gift - men ikke med Pauline Olsdatter. Han hadde fått seg fransk kone, [[Magarette Alceste Gotaas\|Alceste Gotaas]], og hadde blitt handelsagent i franske viner. Ekteparet bodde på [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 4, og mora hans, som var enke i 1900, bodde sammen med dem.<ref>{{folketelling\|pf01037045030541\|Sigurd Gotaas\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] finner vi ekteparet – mora er ikke lenger hos dem, og kan ha gått bort – i [[Ullevålsveien]] 4. Gotaas hadde da blitt forsikringsagent i selskapet Zurich.<ref>{{folketelling\|pf01036392053942\|Sigurd Gotaas\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Sigurd Gotaas Middagsavisen 1915-11-10.JPG|Sigurd Gotaas, bilde fra dødsmeldinga i ''Middagsavisen'' 10. november 1915.}} {{thumb|Sigurd Gotaas dødsannonse 1915.JPG|Dødsannons...

2017-09-14T11:32:49Z

Ny side: {{thumb|Sigurd Gotaas Middagsavisen 1915-11-10.JPG|Sigurd Gotaas, bilde fra dødsmeldinga i ''Middagsavisen'' 10. november 1915.}} {{thumb|Sigurd Gotaas dødsannonse 1915.JPG|Dødsannons...

Ny side

{{thumb|Sigurd Gotaas Middagsavisen 1915-11-10.JPG|Sigurd Gotaas, bilde fra dødsmeldinga i ''Middagsavisen'' 10. november 1915.}}
{{thumb|Sigurd Gotaas dødsannonse 1915.JPG|Dødsannonse over Sigurd Gotaas, ''Trondhjems Adresseavis'' 8. november 1915.}}
'''[[Sigurd Gotaas (1863–1915)|Sigurd Olsen Gotaas]]''' (født [[13. januar]] [[1863]] i [[Verdal kommune|Verdal]], død [[9. oktober]] [[1915]] i [[Frankrike]]) var handelsagent og på slutten av livet [[fremmedlegionær]]. Han falt mens han kjempa på fransk side i [[første verdenskrig]].

Han var sønn av gårdbruker [[Ole Gotaas]] og [[Maren Gotaas (f. 1832)|Maren Gotaas]] (f. 1832).

I 1888 dukker han opp i kirkeboka for [[Helgøy sokn]] i [[Karlsøy prestegjeld]] som far til Alfhild Kristine. Mora var Pauline Olsdatter, og dattera var født utafor ekteskap. Gotaas er oppført som handelsreisende.<ref>{{digitalarkivet|pd00000012113516|Sigurd Gotaas|Ministerialbok for Karlsøy prestegjeld, Helgøy sokn 1879-1892}}.</ref>

Helt mot slutten av 1880-åra – de må vel ha vært etter at Pauline Olsdatter ble gravid – lot Gotaas seg verve til [[Fremmedlegionen]]. Vi vet ikke hva som drev ham til dette. Han hadde norsk underoffiserutdannelse som dragon fra tidligere i samme tiår.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {bokhylla|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref> Han gjorde tjeneste i regmimentet 2RE i [[Indokina]], der han var stasjonert i Tonkin og ser ut til å ha tatt del i kamphandlinger. Han skrev en avisartikkel i ''Indherreds-Posten'' med tittelen «Kristne folk», der han beskrev franskmennenes grusomme behandling av fanger. Blant 300 krigsfanger fant de omkring femti desertører fra den franske kolonihæren. De ble avhørt, kledd nakne og piska, og måtte så grave sine egne graver. Deretter ble de halshogd, og hodene ble satt på staker til skrekk og advarsel.<ref>«Kristne Folk» i ''Indherreds Posten'' 1899-10-01. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_indherredsposten_null_null_18990110_38_3_1}}.</ref> Etter at femårskontrakten var ute ble han dimittert fra legionen. Han bodde en tid i Frankrike, der han fikk en soldatpensjon på 700 franc i året.<ref>«Sigurd Gotaas» (minneord) i ''Indtrøndelagen'' 1915-12-10. {bokhylla|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19151210_19_220_1}}.</ref>

I [[folketellinga 1900]] finner vi ham som gift - men ikke med Pauline Olsdatter. Han hadde fått seg fransk kone, [[Magarette Alceste Gotaas|Alceste Gotaas]], og hadde blitt handelsagent i franske viner. Ekteparet bodde på [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] 4, og mora hans, som var enke i 1900, bodde sammen med dem.<ref>{{folketelling|pf01037045030541|Sigurd Gotaas|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] finner vi ekteparet – mora er ikke lenger hos dem, og kan ha gått bort – i [[Ullevålsveien]] 4. Gotaas hadde da blitt forsikringsagent i selskapet Zurich.<ref>{{folketelling|pf01036392053942|Sigurd Gotaas|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

Han skal også ha vært en dyktig rytter, og drev en tid som ridelærer både i Norge, Danmark og Frankrike.<ref>«Nordmanden som faldt under Trikoloren» i ''Middagsavisen'' 1915-11-10. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_middagsavisen_null_null_19151110_8_261_1}}.</ref>

I 1912 dukker han så opp i [[Strinda kommune|Strinda]], der han ble gift med [[Olava Ambrosia Christensen (f. 1862)|Olava Ambrosia Christensen]] (f. 1862) fra [[Horten]]. Det står ikke noe om hans sivilstatus, så vi vet ikke om han var enkemann eller om ekteskapet med Alceste var oppløst.<ref>{{digitalarkivet|pv00000002226363|Sigurd Olsen Gotaas|Ministerialbok for Strinda prestegjeld, Strinda (Moholt) sokn 1907-1915}}.</ref>

Etter utbruddet av første verdenskrig lot han seg verve igjen. ''Trondhjems Adresseavis'' kunne i juni 1915 melde at han for kort tid siden hadde reist, og allerede var i uniform.<ref>«Agent Sigurd Gotaas» i ''Trondhjems Adresseavis'' 1915-06-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19150602_149_144_1}}.</ref> Han drev da en forretning i Trondheim. I legionen ble han straks korporal på grunn av sin tidligere erfaring, og deltok i flere slag. Den 9. oktober 1915 ble han drept av et granatnedslag under kampene om Navaringården ved Champagne.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{digitalarkivet-skann|kb20050509020450|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 723/L0241: Ministerialbok nr. 723A10, 1860-1869, s. 55}} (dåp).
* {{hbr1-1|pd00000012113516|Sigurd Gotaas}}.
* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.

{{DEFAULTSORT:Gotås, Sigurd}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Handelsfolk]]
[[kategori:Underoffiserer]]
[[Kategori:Fremmedlegionen]]
[[Kategori:Første verdenskrig]]
[[Kategori:Verdal kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Trondheim kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1863]]
[[Kategori:Dødsfall i 1915]]
{{bm}}