Sigurd Henning Madsen - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 31. mar. 2026 kl. 08:15

2026-03-31T08:15:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 08:15
Linje 6:		Linje 6:
	Etter å ha sluppet ut i 1937 ble Madsen igjen dømt for lovbrudd, og han satt inne til 1946. Da gikk det bedre, og han klarte å holde seg på den smale sti. Han bosatte seg i [[Hokksund]], stifta familie og levde der under navnet Henning Sigurd Andersen fram til sin død.		Etter å ha sluppet ut i 1937 ble Madsen igjen dømt for lovbrudd, og han satt inne til 1946. Da gikk det bedre, og han klarte å holde seg på den smale sti. Han bosatte seg i [[Hokksund]], stifta familie og levde der under navnet Henning Sigurd Andersen fram til sin død.

	Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1949-1950. Madsen, som da var løslatt og forsøkte å leve et normalt liv, gikk til retten for å få stoppa filmen. Han fikk medhold i [[Oslo byrett]] i oktober 1950. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, men [[Høyesterett]] opprettholdt den i 1952. Først i 1999 ble filmen vist offentlig, ettersom man da mente et personvernet ikke lenger var til hinder for visning tretten år etter Madsens død.		Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1949-1950 (regissert av [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]). Madsen, som da var løslatt og forsøkte å leve et normalt liv, gikk til retten for å få stoppa filmen. Han fikk medhold i [[Oslo byrett]] i oktober 1950. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, men [[Høyesterett]] opprettholdt den i 1952. Først i 1999 ble filmen vist offentlig, ettersom man da mente et personvernet ikke lenger var til hinder for visning tretten år etter Madsens død.

	==Se også==		==Se også==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T23:48:46Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 23:48
Linje 24:		Linje 24:

	{{DEFAULTSORT:Madsen, Sigurd Henning}}		{{DEFAULTSORT:Madsen, Sigurd Henning}}
	[[Kategori: Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1907]]		[[Kategori:Fødsler i 1907]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1986]]		[[Kategori:Dødsfall i 1986]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: lenke til Haugsbygd

2019-05-28T10:53:46Z

lenke til Haugsbygd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 10:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}		{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}
	'''[[Sigurd Henning Madsen]]''' (1907-1986) var en mann fra [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]] som fra 1924 til 1926 ble forledet til å bli med den svenske forbryteren [[Anton Imanuell Oskar Svensson]] (1891-1926) på en rekke tyverier og skapsprengninger i [[Hønefoss]]-området. De var blitt kjent med hverandre fordi Svensson hadde vært mye i Hokksund og overnattet en rekke ganger på et pensjonat drevet av Madsens foreldre. Det utviklet seg til en langvarig forbryterjakt hvor lensmennene [[John Solumsmoen]] og [[Oluf Aalde]] ble skutt og drept den 22. august 1926 i Haugsbygd utenfor Hønefoss. Jakten på drapsmennene pågikk i over to måneder fram til de ble pågrepet i [[Aremark]] i [[Østfold ]]23. oktober. Svensson begikk selvmord mens Madsen ble dømt til livsvarig fengsel for to drap og 29 skapsprenginger. Han ble benådet etter prins Haralds fødsel 21. februar 1937.		'''[[Sigurd Henning Madsen]]''' (1907-1986) var en mann fra [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]] som fra 1924 til 1926 ble forledet til å bli med den svenske forbryteren [[Anton Imanuell Oskar Svensson]] (1891-1926) på en rekke tyverier og skapsprengninger i [[Hønefoss]]-området. De var blitt kjent med hverandre fordi Svensson hadde vært mye i Hokksund og overnattet en rekke ganger på et pensjonat drevet av Madsens foreldre. Det utviklet seg til en langvarig forbryterjakt hvor lensmennene [[John Solumsmoen]] og [[Oluf Aalde]] ble skutt og drept den 22. august 1926 i [[Haugsbygd]] utenfor Hønefoss. Jakten på drapsmennene pågikk i over to måneder fram til de ble pågrepet i [[Aremark]] i [[Østfold ]]23. oktober. Svensson begikk selvmord mens Madsen ble dømt til livsvarig fengsel for to drap og 29 skapsprenginger. Han ble benådet etter prins Haralds fødsel 21. februar 1937.

	Madsen var sønn av murer og dagarbeider [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] (f. 1863) og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] (f. 1872). I [[folketellinga 1910]] er han oppført sammen med foreldrene og fire søsken på [[Skogly (Øvre Eiker gnr. 77/102)\|Skogly]] i Øvre Eiker. Barna står ført som Pedersen, altså med moras navn, men senere brukte han Madsen som faren.<ref>{{folketelling\|pf01036473005586\|Sigurd Henning Pedersen\|1910\|Øvre Eiker herred}}.</ref>		Madsen var sønn av murer og dagarbeider [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] (f. 1863) og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] (f. 1872). I [[folketellinga 1910]] er han oppført sammen med foreldrene og fire søsken på [[Skogly (Øvre Eiker gnr. 77/102)\|Skogly]] i Øvre Eiker. Barna står ført som Pedersen, altså med moras navn, men senere brukte han Madsen som faren.<ref>{{folketelling\|pf01036473005586\|Sigurd Henning Pedersen\|1910\|Øvre Eiker herred}}.</ref>

Cnyborg: tilbakestiller språklige endringer

2018-12-06T12:53:43Z

tilbakestiller språklige endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}		{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}
	'''[[Sigurd Henning Madsen]]''' (1907-1986) var en mann fra [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]] som fra 1924 til 1926 ble forledet til å bli med den svenske forbryteren [[Anton Imanuell Oskar Svensson]] (1891-1926) på en rekke tyverier og skapsprengninger i [[Hønefoss]]-området. De var blitt kjent med hverandre fordi Svensson hadde vært mye i Hokksund og overnattet en rekke ganger på et pensjonat drevet av Madsens foreldre. Det utviklet seg til en langvarig forbryterjakt hvor lensmennene [[John Solumsmoen]] og [[Oluf Aalde]] ble skutt og drept den 22. august 1926 i Haugsbygd utenfor Hønefoss. Jakten på drapsmennene pågikk i over to måneder fram til de ble pågrepet i [[Aremark]] i [[Østfold ]]23. oktober. Svensson begikk selvmord mens Madsen ble dømt til livsvarig fengsel for to drap og 29 skapsprenginger. Han ble benådet etter prins ~~Harald~~ fødsel 21. februar 1937.		'''[[Sigurd Henning Madsen]]''' (1907-1986) var en mann fra [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]] som fra 1924 til 1926 ble forledet til å bli med den svenske forbryteren [[Anton Imanuell Oskar Svensson]] (1891-1926) på en rekke tyverier og skapsprengninger i [[Hønefoss]]-området. De var blitt kjent med hverandre fordi Svensson hadde vært mye i Hokksund og overnattet en rekke ganger på et pensjonat drevet av Madsens foreldre. Det utviklet seg til en langvarig forbryterjakt hvor lensmennene [[John Solumsmoen]] og [[Oluf Aalde]] ble skutt og drept den 22. august 1926 i Haugsbygd utenfor Hønefoss. Jakten på drapsmennene pågikk i over to måneder fram til de ble pågrepet i [[Aremark]] i [[Østfold ]]23. oktober. Svensson begikk selvmord mens Madsen ble dømt til livsvarig fengsel for to drap og 29 skapsprenginger. Han ble benådet etter prins Haralds fødsel 21. februar 1937.

	Madsen var sønn av murer og dagarbeider [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] (f. 1863) og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] (f. 1872). I [[folketellinga 1910]] er han oppført sammen med foreldrene og fire søsken på [[Skogly (Øvre Eiker gnr. 77/102)\|Skogly]] i Øvre Eiker. Barna står ført som Pedersen, altså med moras navn, men senere brukte han Madsen som faren.<ref>{{folketelling\|pf01036473005586\|Sigurd Henning Pedersen\|1910\|Øvre Eiker herred}}.</ref>		Madsen var sønn av murer og dagarbeider [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] (f. 1863) og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] (f. 1872). I [[folketellinga 1910]] er han oppført sammen med foreldrene og fire søsken på [[Skogly (Øvre Eiker gnr. 77/102)\|Skogly]] i Øvre Eiker. Barna står ført som Pedersen, altså med moras navn, men senere brukte han Madsen som faren.<ref>{{folketelling\|pf01036473005586\|Sigurd Henning Pedersen\|1910\|Øvre Eiker herred}}.</ref>

	Etter å ha sluppet ut i 1937 ble Madsen igjen dømt for lovbrudd, og han satt inne til 1946. Da gikk det bedre, og han klarte å holde seg på den smale sti. Han bosatte seg i [[Hokksund]], ~~stiftet~~ familie og levde der under navnet Henning Sigurd Andersen fram til sin død.		Etter å ha sluppet ut i 1937 ble Madsen igjen dømt for lovbrudd, og han satt inne til 1946. Da gikk det bedre, og han klarte å holde seg på den smale sti. Han bosatte seg i [[Hokksund]], stifta familie og levde der under navnet Henning Sigurd Andersen fram til sin død.

	Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1949-1950. Madsen, som da var løslatt og forsøkte å leve et normalt liv, gikk til retten for å få ~~stoppet~~ filmen. Han fikk medhold i [[Oslo byrett]] i oktober 1950. [[Norsk Film]] ~~anket~~ denne kjennelsen, men [[Høyesterett]] opprettholdt den i 1952. Først i 1999 ble filmen vist offentlig, ettersom man da mente et personvernet ikke lenger var til hinder for visning tretten år etter Madsens død.		Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1949-1950. Madsen, som da var løslatt og forsøkte å leve et normalt liv, gikk til retten for å få stoppa filmen. Han fikk medhold i [[Oslo byrett]] i oktober 1950. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, men [[Høyesterett]] opprettholdt den i 1952. Først i 1999 ble filmen vist offentlig, ettersom man da mente et personvernet ikke lenger var til hinder for visning tretten år etter Madsens død.

	==Se også==		==Se også==

Thorbrat på 6. des. 2018 kl. 12:08

2018-12-06T12:08:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}		{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}
	'''[[Sigurd Henning Madsen]]''' (1907-1986) var en ~~ung~~ mann fra [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]] som fra 1924 til 1926 ble forledet til å bli med den svenske forbryteren [[Anton Imanuell Oskar Svensson]] (1891-1926) på en rekke tyverier og skapsprengninger i [[Hønefoss]]-området. De var blitt kjent med hverandre fordi Svensson hadde vært mye i Hokksund og overnattet en rekke ganger på et pensjonat drevet av Madsens foreldre. Det utviklet seg til en langvarig forbryterjakt hvor lensmennene [[John Solumsmoen]] og [[Oluf Aalde]] ble skutt og drept den 22. august 1926 i Haugsbygd utenfor Hønefoss. Jakten på drapsmennene pågikk i over to måneder fram til de ble pågrepet i [[Aremark]] i [[Østfold ]]23. oktober ~~samme år~~. Svensson begikk selvmord mens Madsen ble dømt til livsvarig fengsel for to drap og 29 skapsprenginger. Han ble benådet etter prins Harald fødsel i 1937.		'''[[Sigurd Henning Madsen]]''' (1907-1986) var en mann fra [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]] som fra 1924 til 1926 ble forledet til å bli med den svenske forbryteren [[Anton Imanuell Oskar Svensson]] (1891-1926) på en rekke tyverier og skapsprengninger i [[Hønefoss]]-området. De var blitt kjent med hverandre fordi Svensson hadde vært mye i Hokksund og overnattet en rekke ganger på et pensjonat drevet av Madsens foreldre. Det utviklet seg til en langvarig forbryterjakt hvor lensmennene [[John Solumsmoen]] og [[Oluf Aalde]] ble skutt og drept den 22. august 1926 i Haugsbygd utenfor Hønefoss. Jakten på drapsmennene pågikk i over to måneder fram til de ble pågrepet i [[Aremark]] i [[Østfold ]]23. oktober. Svensson begikk selvmord mens Madsen ble dømt til livsvarig fengsel for to drap og 29 skapsprenginger. Han ble benådet etter prins Harald fødsel 21. februar 1937.

	~~Han~~ var sønn av murer og dagarbeider [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] (f. 1863) og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] (f. 1872). I [[folketellinga 1910]] er han oppført sammen med foreldrene og fire søsken på [[Skogly (Øvre Eiker gnr. 77/102)\|Skogly]] i Øvre Eiker. Barna står ført som Pedersen, altså med moras navn, men senere brukte han Madsen som faren.<ref>{{folketelling\|pf01036473005586\|Sigurd Henning Pedersen\|1910\|Øvre Eiker herred}}.</ref>		Madsen var sønn av murer og dagarbeider [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] (f. 1863) og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] (f. 1872). I [[folketellinga 1910]] er han oppført sammen med foreldrene og fire søsken på [[Skogly (Øvre Eiker gnr. 77/102)\|Skogly]] i Øvre Eiker. Barna står ført som Pedersen, altså med moras navn, men senere brukte han Madsen som faren.<ref>{{folketelling\|pf01036473005586\|Sigurd Henning Pedersen\|1910\|Øvre Eiker herred}}.</ref>

	~~En tid etter~~ å ha sluppet ut i 1937 ble Madsen igjen dømt for lovbrudd, og han satt inne til 1946. Da gikk det bedre, og han klarte å holde seg på den smale sti. Han bosatte seg på [[Hokksund]] ~~og stifta~~ familie, og levde der under navnet Henning Sigurd Andersen fram til sin død.		Etter å ha sluppet ut i 1937 ble Madsen igjen dømt for lovbrudd, og han satt inne til 1946. Da gikk det bedre, og han klarte å holde seg på den smale sti. Han bosatte seg i [[Hokksund]], stiftet familie og levde der under navnet Henning Sigurd Andersen fram til sin død.

	Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1949/1950. Madsen, som da var løslatt og forsøkte å leve et normalt liv, gikk til retten for å få ~~stoppa~~ filmen. Han fikk medhold i [[Oslo byrett]] i oktober 1950. [[Norsk Film]] ~~anka~~ denne kjennelsen, men [[Høyesterett]] opprettholdt den i 1952. Først i 1999 ble filmen vist offentlig, ettersom man da mente et personvernet ikke lenger var til hinder for visning tretten år etter Madsens død.		Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1949-1950. Madsen, som da var løslatt og forsøkte å leve et normalt liv, gikk til retten for å få stoppet filmen. Han fikk medhold i [[Oslo byrett]] i oktober 1950. [[Norsk Film]] anket denne kjennelsen, men [[Høyesterett]] opprettholdt den i 1952. Først i 1999 ble filmen vist offentlig, ettersom man da mente et personvernet ikke lenger var til hinder for visning tretten år etter Madsens død.

	==Se også==		==Se også==

Cnyborg på 16. jan. 2018 kl. 13:23

2018-01-16T13:23:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 13:23
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av murer og dagarbeider [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] (f. 1863) og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] (f. 1872). I [[folketellinga 1910]] er han oppført sammen med foreldrene og fire søsken på [[Skogly (Øvre Eiker gnr. 77/102)\|Skogly]] i Øvre Eiker. Barna står ført som Pedersen, altså med moras navn, men senere brukte han Madsen som faren.<ref>{{folketelling\|pf01036473005586\|Sigurd Henning Pedersen\|1910\|Øvre Eiker herred}}.</ref>		Han var sønn av murer og dagarbeider [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] (f. 1863) og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] (f. 1872). I [[folketellinga 1910]] er han oppført sammen med foreldrene og fire søsken på [[Skogly (Øvre Eiker gnr. 77/102)\|Skogly]] i Øvre Eiker. Barna står ført som Pedersen, altså med moras navn, men senere brukte han Madsen som faren.<ref>{{folketelling\|pf01036473005586\|Sigurd Henning Pedersen\|1910\|Øvre Eiker herred}}.</ref>

	Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1950, men ~~filmen ble forbudt vist av~~ Høyesterett i 1952.		En tid etter å ha sluppet ut i 1937 ble Madsen igjen dømt for lovbrudd, og han satt inne til 1946. Da gikk det bedre, og han klarte å holde seg på den smale sti. Han bosatte seg på [[Hokksund]] og stifta familie, og levde der under navnet Henning Sigurd Andersen fram til sin død.
	Først i 1999 ble filmen vist offentlig.
			Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1949/1950. Madsen, som da var løslatt og forsøkte å leve et normalt liv, gikk til retten for å få stoppa filmen. Han fikk medhold i [[Oslo byrett]] i oktober 1950. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, men [[Høyesterett]] opprettholdt den i 1952. Først i 1999 ble filmen vist offentlig, ettersom man da mente et personvernet ikke lenger var til hinder for visning tretten år etter Madsens død.

	==Se også==		==Se også==

Cnyborg på 16. jan. 2018 kl. 13:07

2018-01-16T13:07:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 13:07
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}
	'''[[Sigurd Henning Madsen]]''' (1907-1986) var en ung mann fra [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]] som fra 1924 til 1926 ble forledet til å bli med den svenske forbryteren [[Anton Imanuell Oskar Svensson]] (1891-1926) på en rekke tyverier og skapsprengninger i [[Hønefoss]]-området. De var blitt kjent med hverandre fordi Svensson hadde vært mye i Hokksund og overnattet en rekke ganger på et pensjonat drevet av Madsens foreldre. Det utviklet seg til en langvarig forbryterjakt hvor lensmennene [[John Solumsmoen]] og [[Oluf Aalde]] ble skutt og drept den 22. august 1926 i Haugsbygd utenfor Hønefoss. Jakten på drapsmennene pågikk i over to måneder fram til de ble pågrepet i [[Aremark]] i [[Østfold ]]23. oktober samme år. Svensson begikk selvmord mens Madsen ble dømt til livsvarig fengsel for to drap og 29 skapsprenginger. Han ble benådet etter prins Harald fødsel i 1937.		'''[[Sigurd Henning Madsen]]''' (1907-1986) var en ung mann fra [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]] som fra 1924 til 1926 ble forledet til å bli med den svenske forbryteren [[Anton Imanuell Oskar Svensson]] (1891-1926) på en rekke tyverier og skapsprengninger i [[Hønefoss]]-området. De var blitt kjent med hverandre fordi Svensson hadde vært mye i Hokksund og overnattet en rekke ganger på et pensjonat drevet av Madsens foreldre. Det utviklet seg til en langvarig forbryterjakt hvor lensmennene [[John Solumsmoen]] og [[Oluf Aalde]] ble skutt og drept den 22. august 1926 i Haugsbygd utenfor Hønefoss. Jakten på drapsmennene pågikk i over to måneder fram til de ble pågrepet i [[Aremark]] i [[Østfold ]]23. oktober samme år. Svensson begikk selvmord mens Madsen ble dømt til livsvarig fengsel for to drap og 29 skapsprenginger. Han ble benådet etter prins Harald fødsel i 1937.

Cnyborg på 16. jan. 2018 kl. 12:14

2018-01-16T12:14:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 12:14
Linje 5:		Linje 5:
	Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1950, men filmen ble forbudt vist av Høyesterett i 1952.		Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1950, men filmen ble forbudt vist av Høyesterett i 1952.
	Først i 1999 ble filmen vist offentlig.		Først i 1999 ble filmen vist offentlig.

			==Se også==

			* [[Lensmannsmordene på Vågård]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 16. jan. 2018 kl. 12:14

2018-01-16T12:14:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 12:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sigurd Henning Madsen''' (1907-1986) var en ung mann fra [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]] som fra 1924 til 1926 ble forledet til å bli med den svenske forbryteren [[Anton Imanuell Oskar Svensson]] (1891-1926) på en rekke tyverier og skapsprengninger i [[Hønefoss]]-området. De var blitt kjent med hverandre fordi Svensson hadde vært mye i Hokksund og overnattet en rekke ganger på et pensjonat drevet av Madsens foreldre. Det utviklet seg til en langvarig forbryterjakt hvor lensmennene [[John Solumsmoen]] og [[Oluf Aalde]] ble skutt og drept den 22. august 1926 i Haugsbygd utenfor Hønefoss. Jakten på drapsmennene pågikk i over to måneder fram til de ble pågrepet i [[Aremark]] i [[Østfold ]]23. oktober samme år. Svensson begikk selvmord mens Madsen ble dømt til livsvarig fengsel for to drap og 29 skapsprenginger. Han ble benådet etter prins Harald fødsel i 1937.		'''[[Sigurd Henning Madsen]]''' (1907-1986) var en ung mann fra [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]] som fra 1924 til 1926 ble forledet til å bli med den svenske forbryteren [[Anton Imanuell Oskar Svensson]] (1891-1926) på en rekke tyverier og skapsprengninger i [[Hønefoss]]-området. De var blitt kjent med hverandre fordi Svensson hadde vært mye i Hokksund og overnattet en rekke ganger på et pensjonat drevet av Madsens foreldre. Det utviklet seg til en langvarig forbryterjakt hvor lensmennene [[John Solumsmoen]] og [[Oluf Aalde]] ble skutt og drept den 22. august 1926 i Haugsbygd utenfor Hønefoss. Jakten på drapsmennene pågikk i over to måneder fram til de ble pågrepet i [[Aremark]] i [[Østfold ]]23. oktober samme år. Svensson begikk selvmord mens Madsen ble dømt til livsvarig fengsel for to drap og 29 skapsprenginger. Han ble benådet etter prins Harald fødsel i 1937.

			Han var sønn av murer og dagarbeider [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] (f. 1863) og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] (f. 1872). I [[folketellinga 1910]] er han oppført sammen med foreldrene og fire søsken på [[Skogly (Øvre Eiker gnr. 77/102)\|Skogly]] i Øvre Eiker. Barna står ført som Pedersen, altså med moras navn, men senere brukte han Madsen som faren.<ref>{{folketelling\|pf01036473005586\|Sigurd Henning Pedersen\|1910\|Øvre Eiker herred}}.</ref>

	Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1950, men filmen ble forbudt vist av Høyesterett i 1952.		Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1950, men filmen ble forbudt vist av Høyesterett i 1952.
	Først i 1999 ble filmen vist offentlig.		Først i 1999 ble filmen vist offentlig.

	==Kilder==		==Referanser==

			<references/>

			==Kilder og llitteratur==
	*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: ''[[Bibliografi: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2''. Utg. 2016.		*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: ''[[Bibliografi: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2''. Utg. 2016.
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Lensmannsmordene_på_Vågård Artikkel i wikipedia: Lensmannsmordene på Vågård]		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Lensmannsmordene_på_Vågård Artikkel i wikipedia: Lensmannsmordene på Vågård]
	~~<br />~~		* {{hbr1-1\|pf01036473005586\|Sigurd Henning Madsen}}.

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Thorbrat på 30. mai 2017 kl. 12:29

2017-05-30T12:29:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2017 kl. 12:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sigurd Henning Madsen''' (1907-1986) var en ung mann fra [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]] som fra 1924 til 1926 ble forledet til å bli med den svenske forbryteren [[Anton Imanuell Oskar Svensson]] (1891-1926) på en rekke tyverier og skapsprengninger i [[Hønefoss]]-området. De var blitt kjent med hverandre fordi Svensson hadde vært mye i Hokksund og overnattet en rekke ganger på et pensjonat drevet av Madsens foreldre. Det utviklet seg til en langvarig forbryterjakt hvor lensmennene [[John Solumsmoen]] og [[Oluf Aalde]] ble skutt og drept den 22. august 1926 i Haugsbygd utenfor Hønefoss. Jakten på drapsmennene pågikk i over to måneder fram til de ble pågrepet i [[Aremark]] i [[Østfold ]]23. oktober samme år. Svensson begikk selvmord mens Madsen ble dømt til livsvarig fengsel for to drap og 29 skapsprenginger~~, men slapp ut før 2~~. ~~verdenskrig~~.		'''Sigurd Henning Madsen''' (1907-1986) var en ung mann fra [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]] som fra 1924 til 1926 ble forledet til å bli med den svenske forbryteren [[Anton Imanuell Oskar Svensson]] (1891-1926) på en rekke tyverier og skapsprengninger i [[Hønefoss]]-området. De var blitt kjent med hverandre fordi Svensson hadde vært mye i Hokksund og overnattet en rekke ganger på et pensjonat drevet av Madsens foreldre. Det utviklet seg til en langvarig forbryterjakt hvor lensmennene [[John Solumsmoen]] og [[Oluf Aalde]] ble skutt og drept den 22. august 1926 i Haugsbygd utenfor Hønefoss. Jakten på drapsmennene pågikk i over to måneder fram til de ble pågrepet i [[Aremark]] i [[Østfold ]]23. oktober samme år. Svensson begikk selvmord mens Madsen ble dømt til livsvarig fengsel for to drap og 29 skapsprenginger. Han ble benådet etter prins Harald fødsel i 1937.

	Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1950, men filmen ble forbudt vist av Høyesterett i 1952.		Journalist [[Gunnar Larsen (1900-1958)\|Gunnar Larsen]] i Dagbladet skrev i 1933 boka «To mistenkelige personer» om hendelsene. Denne boka ble filmet i 1950, men filmen ble forbudt vist av Høyesterett i 1952.