Sigurd Jonsson (1390–1453) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Etter hans død */

2026-05-16T12:08:46Z

Etter hans død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 12:08
Linje 44:		Linje 44:
	* fru [[Agnes Alvsdatter]], datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med den svenske ridder [[Knut Jönsson (n. 1418)\|Knut Jönsson]] (n. 1418) ([[Tre Rosor]]),		* fru [[Agnes Alvsdatter]], datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med den svenske ridder [[Knut Jönsson (n. 1418)\|Knut Jönsson]] (n. 1418) ([[Tre Rosor]]),
	* fru Gro Alvsdatter, datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med ridder Mats Jakobsson ([[Rømer]]),		* fru Gro Alvsdatter, datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med ridder Mats Jakobsson ([[Rømer]]),
	* fru Gudrun Olavsdatter, datter av [[Ingebjørg Jonsdatter]] og [[Olav Håkonsson (ca. 1374–1458)\|Olav Håkonsson]] til [[Nesøygodset\|Nesøya]] ridder og riksråd. Gift med ridder [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]] (1400–1450) av [[Losnaætten]] og mor til ~~fru~~ Ingerd ~~Erlendsdatter.~~		* fru Gudrun Olavsdatter, datter av [[Ingebjørg Jonsdatter]] og [[Olav Håkonsson (ca. 1374–1458)\|Olav Håkonsson]] til [[Nesøygodset\|Nesøya]] ridder og riksråd. Gift med ridder [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]] (1400–1450) av [[Losnaætten]] og mor til Ingerd og Sigrid Erlendsdøtre

	Den store arven havnet da hovedsakelig hos tre adelsfamilier:		Den store arven havnet da hovedsakelig hos tre adelsfamilier:

PaulVIF: /* Etter hans død */

2026-05-16T11:15:29Z

Etter hans død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 11:15
Linje 44:		Linje 44:
	* fru [[Agnes Alvsdatter]], datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med den svenske ridder [[Knut Jönsson (n. 1418)\|Knut Jönsson]] (n. 1418) ([[Tre Rosor]]),		* fru [[Agnes Alvsdatter]], datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med den svenske ridder [[Knut Jönsson (n. 1418)\|Knut Jönsson]] (n. 1418) ([[Tre Rosor]]),
	* fru Gro Alvsdatter, datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med ridder Mats Jakobsson ([[Rømer]]),		* fru Gro Alvsdatter, datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med ridder Mats Jakobsson ([[Rømer]]),
	* fru Gudrun Olavsdatter, datter av [[Ingebjørg Jonsdatter]] og [[Olav Håkonsson (ca. 1374–1458)\|Olav Håkonsson]] til [[Nesøygodset\|Nesøya]] ridder og riksråd. Gift med ridder [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]] (1400–1450) ([[~~Losna (Solund)\|Losna~~]]) og mor til fru Ingerd Erlendsdatter.		* fru Gudrun Olavsdatter, datter av [[Ingebjørg Jonsdatter]] og [[Olav Håkonsson (ca. 1374–1458)\|Olav Håkonsson]] til [[Nesøygodset\|Nesøya]] ridder og riksråd. Gift med ridder [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]] (1400–1450) av [[Losnaætten]] og mor til fru Ingerd Erlendsdatter.

	Den store arven havnet da hovedsakelig hos tre adelsfamilier:		Den store arven havnet da hovedsakelig hos tre adelsfamilier:
	* Tre Rosor: sønnene av Agnes Alvsdatter, ridder [[Alv Knutsson]] og hans bror Jöns, som overtok Giske-/Sørums-delen.		* [[Tre Rosor]]: sønnene av Agnes Alvsdatter, ridder [[Alv Knutsson]] og hans bror Jöns, som overtok Giske-/Sørums-delen.
	* Rømer: ridder [[Otte Matsson (1430–1512)\|Otte Matsson]] (1430–1512) arvet gods i [[Sunnhordland]], [[Sogn]] og [[Nordfjord]], gårder og inntekter i [[Nord-Norge]] og gods på [[Shetland]]. Denne arven gikk senere til datteren [[Ingerd Ottisdatter]] («fru Inger til Austrått»).		* [[Rømer]]: ridder [[Otte Matsson (1430–1512)\|Otte Matsson]] (1430–1512) arvet gods i [[Sunnhordland]], [[Sogn]] og [[Nordfjord]], gårder og inntekter i [[Nord-Norge]] og gods på [[Shetland]]. Denne arven gikk senere til datteren [[Ingerd Ottisdatter]] («fru Inger til Austrått»).
	* Losna: Erlendsdøtrene, fru Ingerd og søsteren Sigrid (døtre av Gudrun Olavsdatter), fikk hoveddelen av sin arvedel lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Norge. Sigrid arvet Nesøygodset etter foreldrene.		* [[Losnaætten\|Losna]]: Erlendsdøtrene, fru Ingerd og søsteren Sigrid (døtre av Gudrun Olavsdatter), fikk hoveddelen av sin arvedel lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Norge. Sigrid arvet Nesøygodset etter foreldrene.

	Om arveoppgjøret etter junker Hans, se artikler om den enkelte, særlig [[Alv Knutsson]] (1420– 1496), [[Ingerd Erlendsdatter]] (1440–1526) og [[Gørvel Fadersdatter]].		Om arveoppgjøret etter junker Hans, se artikler om den enkelte, særlig [[Alv Knutsson]] (1420– 1496), [[Ingerd Erlendsdatter]] (1440–1526) og [[Gørvel Fadersdatter]].

PaulVIF: /* Etter hans død */

2026-05-16T10:29:09Z

Etter hans død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 10:29
Linje 39:		Linje 39:
	== Etter hans død ==		== Etter hans død ==

	Sigurd Jonsson døde en gang mellom 1452 og 1454. Hans eneste ~~sønn~~, [[junker]] [[Hans Sigurdsson (d. 1466)\|Hans Sigurdsson]], arvet de store godsene og var Norges rikeste person i senmiddelalderen.		Sigurd Jonsson døde en gang mellom 1452 og 1454. Hans eneste barn, [[junker]] [[Hans Sigurdsson (d. 1466)\|Hans Sigurdsson]], arvet de store godsene og var Norges rikeste person i senmiddelalderen.

	Hans Sigurdsson var trolovet med Ingeborg Ågesdatter av den mektige [[Skåne\|skånske]] adelsslekten Thott, men døde ugift i 1466. Det avstedkom et komplisert arveskifte som varte fram til 1490, ble godsene delt mellom barna til hans tre kusiner (døtre av Sigurd Jonssons to søstre) da disse var hans nærmeste levende slektninger ved hans død:		Hans Sigurdsson var trolovet med Ingeborg Ågesdatter av den mektige [[Skåne\|skånske]] adelsslekten Thott, men døde ugift i 1466. Det avstedkom et komplisert arveskifte som varte fram til 1490, ble godsene delt mellom barna til hans tre kusiner (døtre av Sigurd Jonssons to søstre) da disse var hans nærmeste levende slektninger ved hans død:

PaulVIF: /* Etter hans død */

2026-05-16T05:29:34Z

Etter hans død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 05:29
Linje 46:		Linje 46:
	* fru Gudrun Olavsdatter, datter av [[Ingebjørg Jonsdatter]] og [[Olav Håkonsson (ca. 1374–1458)\|Olav Håkonsson]] til [[Nesøygodset\|Nesøya]] ridder og riksråd. Gift med ridder [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]] (1400–1450) ([[Losna (Solund)\|Losna]]) og mor til fru Ingerd Erlendsdatter.		* fru Gudrun Olavsdatter, datter av [[Ingebjørg Jonsdatter]] og [[Olav Håkonsson (ca. 1374–1458)\|Olav Håkonsson]] til [[Nesøygodset\|Nesøya]] ridder og riksråd. Gift med ridder [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]] (1400–1450) ([[Losna (Solund)\|Losna]]) og mor til fru Ingerd Erlendsdatter.

	Den store arven havnet da hovedsakelig hos:		Den store arven havnet da hovedsakelig hos tre adelsfamilier:
	* Tre Rosor: sønnene av Agnes Alvsdatter, ridder [[Alv Knutsson]] og hans bror Jöns, som overtok Giske-/Sørums-delen.		* Tre Rosor: sønnene av Agnes Alvsdatter, ridder [[Alv Knutsson]] og hans bror Jöns, som overtok Giske-/Sørums-delen.
	* Rømer: ridder [[Otte Matsson (1430–1512)\|Otte Matsson]] (1430–1512) og ~~hans søsken~~, ~~arvet av~~ datteren [[Ingerd Ottisdatter]] («fru Inger til Austrått»).		* Rømer: ridder [[Otte Matsson (1430–1512)\|Otte Matsson]] (1430–1512) arvet gods i [[Sunnhordland]], [[Sogn]] og [[Nordfjord]], gårder og inntekter i [[Nord-Norge]] og gods på [[Shetland]]. Denne arven gikk senere til datteren [[Ingerd Ottisdatter]] («fru Inger til Austrått»).
	* Losna: Erlendsdøtrene, fru Ingerd og søsteren Sigrid (døtre av Gudrun Olavsdatter), fikk hoveddelen av sin arvedel lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Norge. Sigrid arvet Nesøygodset etter foreldrene.		* Losna: Erlendsdøtrene, fru Ingerd og søsteren Sigrid (døtre av Gudrun Olavsdatter), fikk hoveddelen av sin arvedel lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Norge. Sigrid arvet Nesøygodset etter foreldrene.

PaulVIF: /* Etter hans død */

2026-05-15T16:21:01Z

Etter hans død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2026 kl. 16:21
Linje 44:		Linje 44:
	* fru [[Agnes Alvsdatter]], datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med den svenske ridder [[Knut Jönsson (n. 1418)\|Knut Jönsson]] (n. 1418) ([[Tre Rosor]]),		* fru [[Agnes Alvsdatter]], datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med den svenske ridder [[Knut Jönsson (n. 1418)\|Knut Jönsson]] (n. 1418) ([[Tre Rosor]]),
	* fru Gro Alvsdatter, datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med ridder Mats Jakobsson ([[Rømer]]),		* fru Gro Alvsdatter, datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med ridder Mats Jakobsson ([[Rømer]]),
	* fru Gudrun Olavsdatter, datter av [[Ingebjørg Jonsdatter]] og [[Olav Håkonsson (ca. 1374–1458)\|Olav Håkonsson]] til [[Nesøygodset\|Nesøya]] ridder og riksråd. Gift med ridder [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]] (1400–1450) (Losna) og mor til fru Ingerd Erlendsdatter.		* fru Gudrun Olavsdatter, datter av [[Ingebjørg Jonsdatter]] og [[Olav Håkonsson (ca. 1374–1458)\|Olav Håkonsson]] til [[Nesøygodset\|Nesøya]] ridder og riksråd. Gift med ridder [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]] (1400–1450) ([[Losna (Solund)\|Losna]]) og mor til fru Ingerd Erlendsdatter.

	Den store arven havnet da hovedsakelig hos:		Den store arven havnet da hovedsakelig hos:

PaulVIF: /* Etter hans død */

2026-05-15T14:49:13Z

Etter hans død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2026 kl. 14:49
Linje 41:		Linje 41:
	Sigurd Jonsson døde en gang mellom 1452 og 1454. Hans eneste sønn, [[junker]] [[Hans Sigurdsson (d. 1466)\|Hans Sigurdsson]], arvet de store godsene og var Norges rikeste person i senmiddelalderen.		Sigurd Jonsson døde en gang mellom 1452 og 1454. Hans eneste sønn, [[junker]] [[Hans Sigurdsson (d. 1466)\|Hans Sigurdsson]], arvet de store godsene og var Norges rikeste person i senmiddelalderen.

	Hans Sigurdsson var trolovet med Ingeborg Ågesdatter av den mektige [[Skåne\|skånske]] adelsslekten Thott, men døde ugift i 1466. Det avstedkom et komplisert arveskifte som varte fram til 1490, ble godsene delt mellom barna til tre ~~av hans~~ kusiner (døtre av Sigurd Jonssons to søstre):		Hans Sigurdsson var trolovet med Ingeborg Ågesdatter av den mektige [[Skåne\|skånske]] adelsslekten Thott, men døde ugift i 1466. Det avstedkom et komplisert arveskifte som varte fram til 1490, ble godsene delt mellom barna til hans tre kusiner (døtre av Sigurd Jonssons to søstre) da disse var hans nærmeste levende slektninger ved hans død:
	* fru [[Agnes Alvsdatter]], datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med den svenske ridder [[Knut Jönsson (n. 1418)\|Knut Jönsson]] (n. 1418) ([[Tre Rosor]]),		* fru [[Agnes Alvsdatter]], datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med den svenske ridder [[Knut Jönsson (n. 1418)\|Knut Jönsson]] (n. 1418) ([[Tre Rosor]]),
	* fru Gro Alvsdatter, datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med ridder Mats Jakobsson ([[Rømer]]),		* fru Gro Alvsdatter, datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med ridder Mats Jakobsson ([[Rømer]]),
	* fru Gudrun Olavsdatter, datter av [[Ingebjørg Jonsdatter]] og [[Olav Håkonsson (ca. 1374–1458)\|Olav Håkonsson]] til [[Nesøygodset\|Nesøya]] ridder og riksråd. Gift med ridder [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]] (1400–1450) og mor til fru Ingerd Erlendsdatter.		* fru Gudrun Olavsdatter, datter av [[Ingebjørg Jonsdatter]] og [[Olav Håkonsson (ca. 1374–1458)\|Olav Håkonsson]] til [[Nesøygodset\|Nesøya]] ridder og riksråd. Gift med ridder [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]] (1400–1450) (Losna) og mor til fru Ingerd Erlendsdatter.

	Den store arven havnet da hovedsakelig hos:		Den store arven havnet da hovedsakelig hos:
	* Tre Rosor: sønnene av Agnes Alvsdatter, ridder [[Alv Knutsson]] og hans bror Jöns, som overtok Giske-/Sørums-delen.		* Tre Rosor: sønnene av Agnes Alvsdatter, ridder [[Alv Knutsson]] og hans bror Jöns, som overtok Giske-/Sørums-delen.
	* Rømer: ridder [[Otte Matsson (1430–1512)\|Otte Matsson]] (1430–1512) og hans søsken, arvet av datteren [[Ingerd Ottisdatter]] («fru Inger til Austrått»).		* Rømer: ridder [[Otte Matsson (1430–1512)\|Otte Matsson]] (1430–1512) og hans søsken, arvet av datteren [[Ingerd Ottisdatter]] («fru Inger til Austrått»).
	* ~~Fru~~ Ingerd ~~Erlendsdatter~~ og søsteren Sigrid (døtre av Gudrun Olavsdatter), fikk hoveddelen av sin arvedel lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Norge. Sigrid arvet Nesøygodset etter foreldrene.		* Losna: Erlendsdøtrene, fru Ingerd og søsteren Sigrid (døtre av Gudrun Olavsdatter), fikk hoveddelen av sin arvedel lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Norge. Sigrid arvet Nesøygodset etter foreldrene.

	Om arveoppgjøret etter junker Hans, se artikler om den enkelte, særlig [[Alv Knutsson]] (1420– 1496), [[Ingerd Erlendsdatter]] (1440–1526) og [[Gørvel Fadersdatter]].		Om arveoppgjøret etter junker Hans, se artikler om den enkelte, særlig [[Alv Knutsson]] (1420– 1496), [[Ingerd Erlendsdatter]] (1440–1526) og [[Gørvel Fadersdatter]].

PaulVIF: /* Etter hans død */

2026-05-15T14:32:32Z

Etter hans død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2026 kl. 14:32
Linje 39:		Linje 39:
	== Etter hans død ==		== Etter hans død ==

	Sigurd Jonsson døde en gang mellom 1452 og 1454. Hans eneste sønn, [[junker]] [[Hans Sigurdsson (d. 1466)\|Hans Sigurdsson]], arvet de store godsene.		Sigurd Jonsson døde en gang mellom 1452 og 1454. Hans eneste sønn, [[junker]] [[Hans Sigurdsson (d. 1466)\|Hans Sigurdsson]], arvet de store godsene og var Norges rikeste person i senmiddelalderen.

	Hans Sigurdsson var trolovet med Ingeborg Ågesdatter av den mektige [[Skåne\|skånske]] adelsslekten Thott, men døde ugift i 1466. Det avstedkom et komplisert arveskifte som varte fram til 1490, ble godsene delt mellom barna til tre av hans kusiner (døtre av Sigurd Jonssons to søstre):		Hans Sigurdsson var trolovet med Ingeborg Ågesdatter av den mektige [[Skåne\|skånske]] adelsslekten Thott, men døde ugift i 1466. Det avstedkom et komplisert arveskifte som varte fram til 1490, ble godsene delt mellom barna til tre av hans kusiner (døtre av Sigurd Jonssons to søstre):

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2026-05-15T14:29:23Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2026 kl. 14:29
Linje 55:		Linje 55:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Sigurd_Jonsson\|Sigurd Jonsson}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Sigurd_Jonsson\|Sigurd Jonsson}}
			* [[Per-Øivind Sandberg]]: ''Jordeboka over Hans Sigurdssons norske godskompleks''. Hovedfagsoppgave i historie ved Universitetet i Oslo, høsten 1970. Oslo. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022628001}}.

	{{DEFAULTSORT:Jonsson, Sigurd}}		{{DEFAULTSORT:Jonsson, Sigurd}}

PaulVIF: /* Etter hans død */

2026-05-15T08:52:34Z

Etter hans død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2026 kl. 08:52
Linje 48:		Linje 48:
	Den store arven havnet da hovedsakelig hos:		Den store arven havnet da hovedsakelig hos:
	* Tre Rosor: sønnene av Agnes Alvsdatter, ridder [[Alv Knutsson]] og hans bror Jöns, som overtok Giske-/Sørums-delen.		* Tre Rosor: sønnene av Agnes Alvsdatter, ridder [[Alv Knutsson]] og hans bror Jöns, som overtok Giske-/Sørums-delen.
	* Rømer: ridder [[Otte ~~Matssøn~~ (1430–1512)\|Otte ~~Matssøn~~]] (1430–1512) og hans søsken, arvet av datteren [[Ingerd Ottisdatter]] («fru Inger til Austrått»).		* Rømer: ridder [[Otte Matsson (1430–1512)\|Otte Matsson]] (1430–1512) og hans søsken, arvet av datteren [[Ingerd Ottisdatter]] («fru Inger til Austrått»).
	* Fru Ingerd Erlendsdatter og søsteren Sigrid (døtre av Gudrun Olavsdatter), fikk hoveddelen av sin arvedel lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Norge. Sigrid arvet Nesøygodset etter foreldrene.		* Fru Ingerd Erlendsdatter og søsteren Sigrid (døtre av Gudrun Olavsdatter), fikk hoveddelen av sin arvedel lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Norge. Sigrid arvet Nesøygodset etter foreldrene.

PaulVIF: /* Etter hans død */

2026-05-15T08:17:16Z

Etter hans død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2026 kl. 08:17
Linje 51:		Linje 51:
	* Fru Ingerd Erlendsdatter og søsteren Sigrid (døtre av Gudrun Olavsdatter), fikk hoveddelen av sin arvedel lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Norge. Sigrid arvet Nesøygodset etter foreldrene.		* Fru Ingerd Erlendsdatter og søsteren Sigrid (døtre av Gudrun Olavsdatter), fikk hoveddelen av sin arvedel lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Norge. Sigrid arvet Nesøygodset etter foreldrene.

	Om arveoppgjøret etter junker Hans, se [[Alv Knutsson]] (1420– 1496), [[Ingerd Erlendsdatter]] (1440–1526) og [[Gørvel Fadersdatter]].		Om arveoppgjøret etter junker Hans, se artikler om den enkelte, særlig [[Alv Knutsson]] (1420– 1496), [[Ingerd Erlendsdatter]] (1440–1526) og [[Gørvel Fadersdatter]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==