Simon Kildal (1761–1822) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

2026-06-29T11:04:25Z

Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	[[Simon Kildal (1761–1822)\|~~'''~~Simon Kildal''']] (født 1761, død 1822) var i likhet med sin far og sønn med samme navn prester i Nord-Norge. Alle tre var sokneprester i [[Trondenes prestegjeld]], og han kalles ofte den midterste i kilder.		'''[[Simon Kildal (1761–1822)\|Simon Kildal]]''' (født 1761, død 1822) var i likhet med sin far og sønn med samme navn prester i Nord-Norge. Alle tre var sokneprester i [[Trondenes prestegjeld]], og han kalles ofte den midterste i kilder.

	Han var yngste sønn av [[Simon Olsen Kildal (1701–1761)]] og hans tredje kone [[Mette Maria Lassen (1721–1771)\|Mette Maria Lassen]]. Han var født på Trondenes samme dag som faren døde. Da moren Mette Maria døde i 1771 kom han til sin svoger, [[Peder Leth (1718–1779)\|Peder Leth]] i [[Kvæfjord]], hvor han fikk undervisning og ble senere sendt til Trondheims skole. Etter examen artium var han huslærer hos halvbroren Mikael Kildal, som var prest på [[Ibestad prestegjeld\|Ibestad]], og hos svogeren John Lorentz Burchard, som var prest i [[Kvæfjord]].		Han var yngste sønn av [[Simon Olsen Kildal (1701–1761)]] og hans tredje kone [[Mette Maria Lassen (1721–1771)\|Mette Maria Lassen]]. Han var født på Trondenes samme dag som faren døde. Da moren Mette Maria døde i 1771 kom han til sin svoger, [[Peder Leth (1718–1779)\|Peder Leth]] i [[Kvæfjord]], hvor han fikk undervisning og ble senere sendt til Trondheims skole. Etter examen artium var han huslærer hos halvbroren Mikael Kildal, som var prest på [[Ibestad prestegjeld\|Ibestad]], og hos svogeren John Lorentz Burchard, som var prest i [[Kvæfjord]].

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T10:55:02Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:55
Linje 14:		Linje 14:
	<references /><references />		<references /><references />
	==Kilder==		==Kilder==
	*Flakstad, Nils Mikal. ''Med prestene i Flakstad og Moskenes gjennom 300 år''. Utg. Lofotboka ~~forl.~~. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016020808063}}.		*Flakstad, Nils Mikal. ''Med prestene i Flakstad og Moskenes gjennom 300 år''. Utg. Lofotboka forlag. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016020808063}}.
	*Lysaker, Trygve: ''Bygdebok for Trondenes.'' Harstad 1956		*Lysaker, Trygve: ''Bygdebok for Trondenes.'' Harstad 1956
	*[[Olsen, Andreas]]: «Almueskolen i Trondenes sogn.» Art. i [[Håløygminne]] nr. 1 - 2010.		*[[Olsen, Andreas]]: «Almueskolen i Trondenes sogn.» Art. i [[Håløygminne]] nr. 1 - 2010.

Finnrind: lenke

2024-11-03T22:15:57Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2024 kl. 22:15
Linje 5:		Linje 5:
	Han ble utdannet teolog i København, og vare fire år samemisjonær før han i 1788 ble sokneprest i [[Måsøy prestegjeld\|Måsøy]]. Fra 1791 til 1809 var han sokneprest i [[Steigen prestegjeld\|Steigen]].<ref>Fygle, Svein. Bygdebok for Steigen bind 1, Steigen kommune 1980, side 70</ref>		Han ble utdannet teolog i København, og vare fire år samemisjonær før han i 1788 ble sokneprest i [[Måsøy prestegjeld\|Måsøy]]. Fra 1791 til 1809 var han sokneprest i [[Steigen prestegjeld\|Steigen]].<ref>Fygle, Svein. Bygdebok for Steigen bind 1, Steigen kommune 1980, side 70</ref>

	Han var gift med [[Maren Testmann Kaurin (1773–1829)\|Maren Testmann Kaurin]] ([[1773]]-[[1829]]), datter av sokneprest Eiler Hagerup Kaurin i Karlsøy. De hadde ni barn, fem gutter og fire jenter. Av disse ble Maren Marie Testmann Kildal gift med [[Jacob Normann]], [[Røkenes]]. [[Simon Nicolai Kildal (1796–1837)\|Simon Nicolai Kildal]] ble prest i Trondenes. Eiler Hagerup Kildal bodde på Sør-Sand og [[Rogla]]. Mikael Fredrik bodde en tid på [[Øvre Harstad]] før han flyttet til [[Vågan kommune\|Vågan]].		Han var gift med [[Maren Testmann Kaurin (1773–1829)\|Maren Testmann Kaurin]] ([[1773]]-[[1829]]), datter av sokneprest [[Eiler Hagerup Kaurin (1745–1812)\|Eiler Hagerup Kaurin]] i Karlsøy. De hadde ni barn, fem gutter og fire jenter. Av disse ble Maren Marie Testmann Kildal gift med [[Jacob Normann]], [[Røkenes]]. [[Simon Nicolai Kildal (1796–1837)\|Simon Nicolai Kildal]] ble prest i Trondenes. Eiler Hagerup Kildal bodde på Sør-Sand og [[Rogla]]. Mikael Fredrik bodde en tid på [[Øvre Harstad]] før han flyttet til [[Vågan kommune\|Vågan]].

	Simon Kildal d.m. var en av de betydeligste prestene både Steigen og Trondenes har hatt. Særlig interesserte han seg for barnas og ungdommens undervisning og utga flere lærebøker til bruk ved religionsopplæringen. Han forsøkte i sine lærebøker å komme bort fra den strengt formulerte ortodoksien og over i enklere bibelske vendinger. Han utga også en sangbok med muntre sanger. Han snakket flytende samisk, og da det kom på tale å dele det store Trondhjems stift, var Kildal på tale som biskop. I [[1813]] ble han [[Ridder av Dannebrog]].		Simon Kildal d.m. var en av de betydeligste prestene både Steigen og Trondenes har hatt. Særlig interesserte han seg for barnas og ungdommens undervisning og utga flere lærebøker til bruk ved religionsopplæringen. Han forsøkte i sine lærebøker å komme bort fra den strengt formulerte ortodoksien og over i enklere bibelske vendinger. Han utga også en sangbok med muntre sanger. Han snakket flytende samisk, og da det kom på tale å dele det store Trondhjems stift, var Kildal på tale som biskop. I [[1813]] ble han [[Ridder av Dannebrog]].

Finnrind: lenke

2024-10-28T21:55:49Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2024 kl. 21:55
Linje 1:		Linje 1:
	[[Simon Kildal (1761–1822)\|'''Simon Kildal''']] (født 1761, død 1822) var i likhet med sin far og sønn med samme navn prester i Nord-Norge. Alle tre var sokneprester i [[Trondenes prestegjeld]], og han kalles ofte den midterste i kilder.		[[Simon Kildal (1761–1822)\|'''Simon Kildal''']] (født 1761, død 1822) var i likhet med sin far og sønn med samme navn prester i Nord-Norge. Alle tre var sokneprester i [[Trondenes prestegjeld]], og han kalles ofte den midterste i kilder.

	Han var yngste sønn av [[Simon Olsen Kildal (1701–1761)]] og hans tredje kone Mette Maria Lassen. Han var født på Trondenes samme dag som faren døde. Da moren Mette Maria døde i 1771 kom han til sin svoger, [[Peder Leth (1718–1779)\|Peder Leth]] i [[Kvæfjord]], hvor han fikk undervisning og ble senere sendt til Trondheims skole. Etter examen artium var han huslærer hos halvbroren Mikael Kildal, som var prest på [[Ibestad prestegjeld\|Ibestad]], og hos svogeren John Lorentz Burchard, som var prest i [[Kvæfjord]].		Han var yngste sønn av [[Simon Olsen Kildal (1701–1761)]] og hans tredje kone [[Mette Maria Lassen (1721–1771)\|Mette Maria Lassen]]. Han var født på Trondenes samme dag som faren døde. Da moren Mette Maria døde i 1771 kom han til sin svoger, [[Peder Leth (1718–1779)\|Peder Leth]] i [[Kvæfjord]], hvor han fikk undervisning og ble senere sendt til Trondheims skole. Etter examen artium var han huslærer hos halvbroren Mikael Kildal, som var prest på [[Ibestad prestegjeld\|Ibestad]], og hos svogeren John Lorentz Burchard, som var prest i [[Kvæfjord]].

	Han ble utdannet teolog i København, og vare fire år samemisjonær før han i 1788 ble sokneprest i [[Måsøy prestegjeld\|Måsøy]]. Fra 1791 til 1809 var han sokneprest i [[Steigen prestegjeld\|Steigen]].<ref>Fygle, Svein. Bygdebok for Steigen bind 1, Steigen kommune 1980, side 70</ref>		Han ble utdannet teolog i København, og vare fire år samemisjonær før han i 1788 ble sokneprest i [[Måsøy prestegjeld\|Måsøy]]. Fra 1791 til 1809 var han sokneprest i [[Steigen prestegjeld\|Steigen]].<ref>Fygle, Svein. Bygdebok for Steigen bind 1, Steigen kommune 1980, side 70</ref>

PaulVIF på 28. okt. 2024 kl. 19:10

2024-10-28T19:10:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2024 kl. 19:10
Linje 7:		Linje 7:
	Han var gift med [[Maren Testmann Kaurin (1773–1829)\|Maren Testmann Kaurin]] ([[1773]]-[[1829]]), datter av sokneprest Eiler Hagerup Kaurin i Karlsøy. De hadde ni barn, fem gutter og fire jenter. Av disse ble Maren Marie Testmann Kildal gift med [[Jacob Normann]], [[Røkenes]]. [[Simon Nicolai Kildal (1796–1837)\|Simon Nicolai Kildal]] ble prest i Trondenes. Eiler Hagerup Kildal bodde på Sør-Sand og [[Rogla]]. Mikael Fredrik bodde en tid på [[Øvre Harstad]] før han flyttet til [[Vågan kommune\|Vågan]].		Han var gift med [[Maren Testmann Kaurin (1773–1829)\|Maren Testmann Kaurin]] ([[1773]]-[[1829]]), datter av sokneprest Eiler Hagerup Kaurin i Karlsøy. De hadde ni barn, fem gutter og fire jenter. Av disse ble Maren Marie Testmann Kildal gift med [[Jacob Normann]], [[Røkenes]]. [[Simon Nicolai Kildal (1796–1837)\|Simon Nicolai Kildal]] ble prest i Trondenes. Eiler Hagerup Kildal bodde på Sør-Sand og [[Rogla]]. Mikael Fredrik bodde en tid på [[Øvre Harstad]] før han flyttet til [[Vågan kommune\|Vågan]].

	Simon Kildal d.m. var en av de betydeligste prestene både Steigen og Trondenes har hatt. Særlig interesserte han seg for barnas og ungdommens undervisning og utga flere lærebøker til bruk ved religionsopplæringen. Han forsøkte i sine lærebøker å komme bort fra den strengt formulerte ortodoksien og over i enklere bibelske vendinger. Han utga også en sangbok med muntre sanger. Han snakket flytende samisk, og da det kom på tale å dele det store Trondhjems stift, var Kildal på tale som biskop. I [[1813]] ble han [[Ridder av ~~Danebrog~~]].		Simon Kildal d.m. var en av de betydeligste prestene både Steigen og Trondenes har hatt. Særlig interesserte han seg for barnas og ungdommens undervisning og utga flere lærebøker til bruk ved religionsopplæringen. Han forsøkte i sine lærebøker å komme bort fra den strengt formulerte ortodoksien og over i enklere bibelske vendinger. Han utga også en sangbok med muntre sanger. Han snakket flytende samisk, og da det kom på tale å dele det store Trondhjems stift, var Kildal på tale som biskop. I [[1813]] ble han [[Ridder av Dannebrog]].

	I [[1819]] innberettet han at prestegården hadde tre-fire hester, 18-20 kyr, 30-40 sauer samt 20 geiter og bukker. Foruten sin store familie hadde han gårdsdreng, to drenger, to utlevde tjenere og seks-sju piker.		I [[1819]] innberettet han at prestegården hadde tre-fire hester, 18-20 kyr, 30-40 sauer samt 20 geiter og bukker. Foruten sin store familie hadde han gårdsdreng, to drenger, to utlevde tjenere og seks-sju piker.

Finnrind: /* Kilder */ hbr

2024-10-28T17:47:16Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2024 kl. 17:47
Linje 17:		Linje 17:
	*Lysaker, Trygve: ''Bygdebok for Trondenes.'' Harstad 1956		*Lysaker, Trygve: ''Bygdebok for Trondenes.'' Harstad 1956
	*[[Olsen, Andreas]]: «Almueskolen i Trondenes sogn.» Art. i [[Håløygminne]] nr. 1 - 2010.		*[[Olsen, Andreas]]: «Almueskolen i Trondenes sogn.» Art. i [[Håløygminne]] nr. 1 - 2010.
			*{{Hbr1-1\|pa00000000047746\|Simon Kildal}}
	{{Prestefolk i Nordland\|2=1\|3=1\|6=1}}		{{Prestefolk i Nordland\|2=1\|3=1\|6=1}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

Finnrind: Opprettet ved oppsplitting av https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Simon_Kildal&oldid=2525170

2024-10-28T16:42:27Z

Opprettet ved oppsplitting av https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Simon_Kildal&oldid=2525170

Ny side

[[Simon Kildal (1761–1822)|'''Simon Kildal''']] (født 1761, død 1822) var i likhet med sin far og sønn med samme navn prester i Nord-Norge. Alle tre var sokneprester i [[Trondenes prestegjeld]], og han kalles ofte den midterste i kilder.

Han var yngste sønn av [[Simon Olsen Kildal (1701–1761)]] og hans tredje kone Mette Maria Lassen. Han var født på Trondenes samme dag som faren døde. Da moren Mette Maria døde i 1771 kom han til sin svoger, [[Peder Leth (1718–1779)|Peder Leth]] i [[Kvæfjord]], hvor han fikk undervisning og ble senere sendt til Trondheims skole. Etter examen artium var han huslærer hos halvbroren Mikael Kildal, som var prest på [[Ibestad prestegjeld|Ibestad]], og hos svogeren John Lorentz Burchard, som var prest i [[Kvæfjord]].

Han ble utdannet teolog i København, og vare fire år samemisjonær før han i 1788 ble sokneprest i [[Måsøy prestegjeld|Måsøy]]. Fra 1791 til 1809 var han sokneprest i [[Steigen prestegjeld|Steigen]].<ref>Fygle, Svein. Bygdebok for Steigen bind 1, Steigen kommune 1980, side 70</ref>

Han var gift med [[Maren Testmann Kaurin (1773–1829)|Maren Testmann Kaurin]] ([[1773]]-[[1829]]), datter av sokneprest Eiler Hagerup Kaurin i Karlsøy. De hadde ni barn, fem gutter og fire jenter. Av disse ble Maren Marie Testmann Kildal gift med [[Jacob Normann]], [[Røkenes]]. [[Simon Nicolai Kildal (1796–1837)|Simon Nicolai Kildal]] ble prest i Trondenes. Eiler Hagerup Kildal bodde på Sør-Sand og [[Rogla]]. Mikael Fredrik bodde en tid på [[Øvre Harstad]] før han flyttet til [[Vågan kommune|Vågan]].

Simon Kildal d.m. var en av de betydeligste prestene både Steigen og Trondenes har hatt. Særlig interesserte han seg for barnas og ungdommens undervisning og utga flere lærebøker til bruk ved religionsopplæringen. Han forsøkte i sine lærebøker å komme bort fra den strengt formulerte ortodoksien og over i enklere bibelske vendinger. Han utga også en sangbok med muntre sanger. Han snakket flytende samisk, og da det kom på tale å dele det store Trondhjems stift, var Kildal på tale som biskop. I [[1813]] ble han [[Ridder av Danebrog]].

I [[1819]] innberettet han at prestegården hadde tre-fire hester, 18-20 kyr, 30-40 sauer samt 20 geiter og bukker. Foruten sin store familie hadde han gårdsdreng, to drenger, to utlevde tjenere og seks-sju piker.

==Referanser==
<references /><references />
==Kilder==
*Flakstad, Nils Mikal. ''Med prestene i Flakstad og Moskenes gjennom 300 år''. Utg. Lofotboka forl.. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016020808063}}.
*Lysaker, Trygve: ''Bygdebok for Trondenes.'' Harstad 1956
*[[Olsen, Andreas]]: «Almueskolen i Trondenes sogn.» Art. i [[Håløygminne]] nr. 1 - 2010.
{{Prestefolk i Nordland|2=1|3=1|6=1}}
{{Bm}}
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1761]]
[[Kategori:Dødsfall i 1822]]
[[Kategori:Måsøy kommune]]
[[Kategori:Steigen kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
{{DEFAULTSORT:Kildal, Simon (1761–1822)}}