Sivert Bratberg - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:01:03Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Minnestein fra Solberg.jpg\|Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad\|[[Morten Stene]] 2008}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Minnestein fra Solberg.jpg\|Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad\|[[Morten Stene]] 2008}}
	'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gardbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]]. Han var bygdas første fastskolelærer. På Eidsvoll kan han mest sannsynlig regnes til [[Selvstendighetspartiet]]. Men klarest markerte han seg som talsmann for bondestandens interesser i forhold spesielt til [[proprietær\|proprietærene]], en problemstilling som var særlig aktuell i Bratbergs hjemtrakter.</onlyinclude>		'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gardbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]]. Han var bygdas første fastskolelærer. På Eidsvoll kan han mest sannsynlig regnes til [[Selvstendighetspartiet]]. Men klarest markerte han seg som talsmann for bondestandens interesser i forhold spesielt til [[proprietær\|proprietærene]], en problemstilling som var særlig aktuell i Bratbergs hjemtrakter.</onlyinclude>

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T10:41:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:41
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Dødsfall i 1816]]		[[Kategori:Dødsfall i 1816]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg på 14. apr. 2016 kl. 08:17

2016-04-14T08:17:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2016 kl. 08:17
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden [[Bratberg\|Øver-Bratberg]] fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798.		<onlyinclude>Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden [[Bratberg\|Øver-Bratberg]] fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på [[Holt]] i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.		I 1804 gifta Sivert seg med [[Marit Håkensdotter Skar (f. 1777)\|Marit Håkensdotter Skar]], (født på [[Holt]] i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Hun var søster til [[Anna Håkensdatter Holt (f. 1764)\|Anna Håkensdatter Holt]], som var mor til eidsvollsmann [[Daniel Larsen Schevig]].

			Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.

	== Omgangsskole- og fastskolelærer ==		== Omgangsskole- og fastskolelærer ==
Linje 11:		Linje 13:

	== Eidsvoll 1814 - for bondestanden ==		== Eidsvoll 1814 - for bondestanden ==
	Sammen med sin egen sokneprest Midelfart og sokneprest i [[Stjørdal]] [[Hieronymus Heyerdahl]] representerte Sivert Bratberg [[Nordre Trondhjems amt]] ved [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814. I tillegg til Bratberg og Midelfart var enda en mann fra Beitstad representant på Eidsvoll, Sivert Bratbergs ~~tremenning~~ [[Daniel Larsen Schevig]]. Han var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.		Sammen med sin egen sokneprest Midelfart og sokneprest i [[Stjørdal]] [[Hieronymus Heyerdahl]] representerte Sivert Bratberg [[Nordre Trondhjems amt]] ved [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814. I tillegg til Bratberg og Midelfart var enda en mann fra Beitstad representant på Eidsvoll, Sivert Bratbergs nevø [[Daniel Larsen Schevig]]. Han var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.

	Til debatten om de elleve grunnsetningene leverte Bratberg et skriftlig innlegg der han kommenterte to av punktene, om næringsfriheten (punkt 9) og om verneplikten (punkt 11).<ref>Riksforsamlingens forhandlinger. Bilag til hovedprotokollen nr. 58.</ref> Han mente at en viss innskrenkning i næringsfriheten var nødvendig «om ikke den ene Borgerklasse skal fortrænge den anden». Nærmere bestemt gjaldt å forhindre storgodsdannelse og borgerskapets dominans i jordbruk, skogbruk og sagbruksnæringa. Et proprietærvelde var spesielt påtakelig i Trøndelag, der rike trondheimsborgere hadde hånd om store jordeiendoms- og skogressurser.		Til debatten om de elleve grunnsetningene leverte Bratberg et skriftlig innlegg der han kommenterte to av punktene, om næringsfriheten (punkt 9) og om verneplikten (punkt 11).<ref>Riksforsamlingens forhandlinger. Bilag til hovedprotokollen nr. 58.</ref> Han mente at en viss innskrenkning i næringsfriheten var nødvendig «om ikke den ene Borgerklasse skal fortrænge den anden». Nærmere bestemt gjaldt å forhindre storgodsdannelse og borgerskapets dominans i jordbruk, skogbruk og sagbruksnæringa. Et proprietærvelde var spesielt påtakelig i Trøndelag, der rike trondheimsborgere hadde hånd om store jordeiendoms- og skogressurser.

Cnyborg på 27. nov. 2015 kl. 09:44

2015-11-27T09:44:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2015 kl. 09:44
Linje 38:		Linje 38:
	* Koht, Halvdan: Artikkel om Bratberg i ''Norsk biografisk leksikon'' (1925).		* Koht, Halvdan: Artikkel om Bratberg i ''Norsk biografisk leksikon'' (1925).
	* Kvam, Haakon: ''Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind II Opdal-Solberg.'' Beistaden historielag 1985.		* Kvam, Haakon: ''Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind II Opdal-Solberg.'' Beistaden historielag 1985.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058458000622\|Sivert Povelsen}}.

	{{DEFAULTSORT:Bratberg, Sivert}}		{{DEFAULTSORT:Bratberg, Sivert}}

Hans P. Hosar på 4. apr. 2014 kl. 07:54

2014-04-04T07:54:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2014 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Minnestein fra Solberg.jpg\|Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad\|[[Morten Stene]] 2008}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Minnestein fra Solberg.jpg\|Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad\|[[Morten Stene]] 2008}}
	'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gardbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]]. Han var bygdas første fastskolelærer. På Eidsvoll kan han mest sannsynlig regnes til [[Selvstendighetspartiet]]. Men klarest markerte han seg som talsmann for bondestandens interesser i forhold spesielt til [[proprietær\|~~proprietærstanden~~]], en problemstilling som var ~~ekstra~~ aktuell i Bratbergs hjemtrakter..		'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gardbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]]. Han var bygdas første fastskolelærer. På Eidsvoll kan han mest sannsynlig regnes til [[Selvstendighetspartiet]]. Men klarest markerte han seg som talsmann for bondestandens interesser i forhold spesielt til [[proprietær\|proprietærene]], en problemstilling som var særlig aktuell i Bratbergs hjemtrakter.</onlyinclude>

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden [[Bratberg\|Øver-Bratberg]] fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798.		<onlyinclude>Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden [[Bratberg\|Øver-Bratberg]] fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798.
			</onlyinclude>
	I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på [[Holt]] i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.		I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på [[Holt]] i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.

Hans P. Hosar på 4. apr. 2014 kl. 07:51

2014-04-04T07:51:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2014 kl. 07:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Minnestein fra Solberg.jpg\|Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad\|[[Morten Stene]] 2008}}		{{thumb høyre\|Minnestein fra Solberg.jpg\|Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad\|[[Morten Stene]] 2008}}
	'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gardbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]]. Han var bygdas første fastskolelærer. På Eidsvoll markerte han seg som talsmann for bondestandens interesser i forhold spesielt til [[proprietær\|proprietærstanden]].		'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gardbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]]. Han var bygdas første fastskolelærer. På Eidsvoll kan han mest sannsynlig regnes til [[Selvstendighetspartiet]]. Men klarest markerte han seg som talsmann for bondestandens interesser i forhold spesielt til [[proprietær\|proprietærstanden]], en problemstilling som var ekstra aktuell i Bratbergs hjemtrakter..

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
Linje 13:		Linje 13:
	Sammen med sin egen sokneprest Midelfart og sokneprest i [[Stjørdal]] [[Hieronymus Heyerdahl]] representerte Sivert Bratberg [[Nordre Trondhjems amt]] ved [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814. I tillegg til Bratberg og Midelfart var enda en mann fra Beitstad representant på Eidsvoll, Sivert Bratbergs tremenning [[Daniel Larsen Schevig]]. Han var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.		Sammen med sin egen sokneprest Midelfart og sokneprest i [[Stjørdal]] [[Hieronymus Heyerdahl]] representerte Sivert Bratberg [[Nordre Trondhjems amt]] ved [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814. I tillegg til Bratberg og Midelfart var enda en mann fra Beitstad representant på Eidsvoll, Sivert Bratbergs tremenning [[Daniel Larsen Schevig]]. Han var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.

	Til debatten om de elleve grunnsetningene leverte Bratberg et skriftlig innlegg der han kommenterte to av punktene, om næringsfriheten (punkt 9) og om verneplikten (punkt 11).<ref>Riksforsamlingens forhandlinger. Bilag til hovedprotokollen nr. 58.</ref> Han mente at en viss innskrenkning i næringsfriheten var nødvendig «om ikke den ene Borgerklasse skal fortrænge den anden». Nærmere bestemt gjaldt å forhindre storgodsdannelse og ~~borgerlig~~ dominans i jordbruk, skogbruk og sagbruksnæringa. Et proprietærvelde var spesielt påtakelig i Trøndelag, der rike trondheimsborgere hadde hånd om store jordeiendoms- og skogressurser.		Til debatten om de elleve grunnsetningene leverte Bratberg et skriftlig innlegg der han kommenterte to av punktene, om næringsfriheten (punkt 9) og om verneplikten (punkt 11).<ref>Riksforsamlingens forhandlinger. Bilag til hovedprotokollen nr. 58.</ref> Han mente at en viss innskrenkning i næringsfriheten var nødvendig «om ikke den ene Borgerklasse skal fortrænge den anden». Nærmere bestemt gjaldt å forhindre storgodsdannelse og borgerskapets dominans i jordbruk, skogbruk og sagbruksnæringa. Et proprietærvelde var spesielt påtakelig i Trøndelag, der rike trondheimsborgere hadde hånd om store jordeiendoms- og skogressurser.

	Bratberg begrunner sitt standpunkt om en fortsatt standsregulering av næringslivet slik:		Bratberg begrunner sitt standpunkt om en fortsatt standsregulering av næringslivet slik:
	:~~Ligesaalidet~~, som det var Ret imod Kjøbmanden om Embedsmanden og Bonden ville forskrive Vahre fra fremmede Lande til Indførsel, og opkjøbe Landets egne Producter til Export,		:«Ligesaalidet, som det var Ret imod Kjøbmanden om Embedsmanden og Bonden ville forskrive Vahre fra fremmede Lande til Indførsel, og opkjøbe Landets egne Producter til Export, er det og, at Kjøbmænd, Embedsmænd og andre rige Borgere opkjøbe Jordegods, Skove og Saugbrug i Mængde - dog maa enhver have et simpelt eller eneste Gaardsbrug med al dertil liggende Herlighed og Drivt, undtagen Kjøbmænd, som boe i Byerne. Jordbrug, Skovdrivt og Saugbruge bør fornemmeligen være Bondens Sag; naar altsaa Proprietairer da anmasse sig saadanne, fortrænges Bondestanden og gjøres til Slaver. Bergverker, Fabriqver og Fiskerier bør allene være saadanne Næringsveje, hvori enhver kan blande sig.»

			Når det gjaldt det andre spørsmålet, verneplikten, gikk Bratberg inn for at «enhver, som boer inden Landets Grændser og ikke er Accademisk Borger, og som saadan findes duelig og fornøden til Statens Embedsmand, bør være værnepligtige». Han mente imidlertid at det måtte være anledning til å leie en annen til å gjøre militærtjenesten for seg ([[stillingsretten\|stillingsrett]]), «i det Mindste under visse Omstændigheder, naar man fandt et Subject, som havde Lyst og Beqvemhed til at paatage sig en andens Tjeneste».

	~~Sivert Bratberg blir regna til [[selvstendighetspartiet]]~~ på ~~Eidsvoll. Han leverte et skriftlig innlegg, «Betenkning paa Almuens vegne i Nordre Trondhjems~~ Amt»~~, som ble tiltrådt av~~ [[Theis Lundegaard]] ~~fra Lista. Hovedpoenget i skrivet var at jordbruk, skogbruk og sagbruksdrift måtte være «Bøndernes Sag, saa de ikke fortrængtes og gjordes~~ til ~~Slaver af [[Proprietær\|Proprietærerne]]».<ref>Her sitert etter Bartnes, H. 19xx:327.</ref> Bratberg gikk dessuten inn for allmenn verneplikt~~.		I en påtegning på baksiden av originaldokumentet sluttet «Bonden for lister Amt» [[Theis Lundegaard]] seg til Bratbergs synspunkter.

	== Minnesmerke ==		== Minnesmerke ==
	Bratberg døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og Daniel Larsen Schevig på Solberg gamle kirkegård i 1914.<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1587 Solberg gamle kirkegård] på steinkjerleksikonet.no</ref> Minnesmerket ble reist av det frilynte ungdomslaget Samhold til grunnlovsjubileet i 1914. Det er påfallende at sokneprest Midelfart ikke er nevnt der sammen med de to bøndene. Det skal ha sin bakgrunn i den sterke dominansen av «bondevenstre» i bygda på den tida monumentet ble reist.		Bratberg døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og Daniel Larsen Schevig på Solberg gamle kirkegård i 1914.<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1587 Solberg gamle kirkegård] på steinkjerleksikonet.no</ref> Minnesmerket ble reist av det frilynte ungdomslaget Samhold til grunnlovsjubileet i 1914. Det er påfallende at sokneprest Midelfart ikke er nevnt der sammen med de to bøndene. Det skal ha sin bakgrunn i den sterke dominansen av «bondevenstre» i bygda på den tida monumentet ble reist.* <ref>[http://nbl.snl.no/Daniel_Larsen_Schevig/utdypning Daniel Larsen Schevig] i ''Norsk biografisk leksikon'' (artikkelforf. Terje Bratberg)</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

Hans P. Hosar: Mellomlagring

2014-04-04T07:31:06Z

Mellomlagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2014 kl. 07:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Minnestein fra Solberg.jpg\|Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad\|[[Morten Stene]] 2008}}		{{thumb høyre\|Minnestein fra Solberg.jpg\|Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad\|[[Morten Stene]] 2008}}
	'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gardbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]].		'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gardbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]]. Han var bygdas første fastskolelærer. På Eidsvoll markerte han seg som talsmann for bondestandens interesser i forhold spesielt til [[proprietær\|proprietærstanden]].

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
Linje 12:		Linje 12:
	== Eidsvoll 1814 - for bondestanden ==		== Eidsvoll 1814 - for bondestanden ==
	Sammen med sin egen sokneprest Midelfart og sokneprest i [[Stjørdal]] [[Hieronymus Heyerdahl]] representerte Sivert Bratberg [[Nordre Trondhjems amt]] ved [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814. I tillegg til Bratberg og Midelfart var enda en mann fra Beitstad representant på Eidsvoll, Sivert Bratbergs tremenning [[Daniel Larsen Schevig]]. Han var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.		Sammen med sin egen sokneprest Midelfart og sokneprest i [[Stjørdal]] [[Hieronymus Heyerdahl]] representerte Sivert Bratberg [[Nordre Trondhjems amt]] ved [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814. I tillegg til Bratberg og Midelfart var enda en mann fra Beitstad representant på Eidsvoll, Sivert Bratbergs tremenning [[Daniel Larsen Schevig]]. Han var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.

			Til debatten om de elleve grunnsetningene leverte Bratberg et skriftlig innlegg der han kommenterte to av punktene, om næringsfriheten (punkt 9) og om verneplikten (punkt 11).<ref>Riksforsamlingens forhandlinger. Bilag til hovedprotokollen nr. 58.</ref> Han mente at en viss innskrenkning i næringsfriheten var nødvendig «om ikke den ene Borgerklasse skal fortrænge den anden». Nærmere bestemt gjaldt å forhindre storgodsdannelse og borgerlig dominans i jordbruk, skogbruk og sagbruksnæringa. Et proprietærvelde var spesielt påtakelig i Trøndelag, der rike trondheimsborgere hadde hånd om store jordeiendoms- og skogressurser.

			Bratberg begrunner sitt standpunkt om en fortsatt standsregulering av næringslivet slik:
			:Ligesaalidet, som det var Ret imod Kjøbmanden om Embedsmanden og Bonden ville forskrive Vahre fra fremmede Lande til Indførsel, og opkjøbe Landets egne Producter til Export,


	Sivert Bratberg blir regna til [[selvstendighetspartiet]] på Eidsvoll. Han leverte et skriftlig innlegg, «Betenkning paa Almuens vegne i Nordre Trondhjems Amt», som ble tiltrådt av [[Theis Lundegaard]] fra Lista. Hovedpoenget i skrivet var at jordbruk, skogbruk og sagbruksdrift måtte være «Bøndernes Sag, saa de ikke fortrængtes og gjordes til Slaver af [[Proprietær\|Proprietærerne]]».<ref>Her sitert etter Bartnes, H. 19xx:327.</ref> Bratberg gikk dessuten inn for allmenn verneplikt.		Sivert Bratberg blir regna til [[selvstendighetspartiet]] på Eidsvoll. Han leverte et skriftlig innlegg, «Betenkning paa Almuens vegne i Nordre Trondhjems Amt», som ble tiltrådt av [[Theis Lundegaard]] fra Lista. Hovedpoenget i skrivet var at jordbruk, skogbruk og sagbruksdrift måtte være «Bøndernes Sag, saa de ikke fortrængtes og gjordes til Slaver af [[Proprietær\|Proprietærerne]]».<ref>Her sitert etter Bartnes, H. 19xx:327.</ref> Bratberg gikk dessuten inn for allmenn verneplikt.

Hans P. Hosar: Mellomlagring

2014-04-04T07:10:09Z

Mellomlagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2014 kl. 07:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Minnestein fra Solberg.jpg\|Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad\|[[Morten Stene]] 2008}}		{{thumb høyre\|Minnestein fra Solberg.jpg\|Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad\|[[Morten Stene]] 2008}}
	'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, ~~gårdbruker~~ og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]].		'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gardbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]].

	Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden [[Bratberg\|Øver-Bratberg]] fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798. I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på [[Holt]] i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.		== Bakgrunn og familie ==
			Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden [[Bratberg\|Øver-Bratberg]] fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798.

	Sivert ~~ble utskrevet til militærtjeneste~~, ~~men soknepresten~~ (~~Rønnau eller Rønnow?) skal ha fått ham fritatt for i stedet å bli lærer. Han ble gitt undervisning i prestegarden, og begynte som omgangsskolelærer. Ved~~ [[~~folketellinga 1801~~]] ~~ble han registrert som ugift skolelærer, og bodde fremdeles på [[Bratberg (~~Beitstad)~~\|Bratberg]]~~. ~~På initiativ av den nye soknepresten [[Hans Christian Ulrik Midelfart\|Midelfart]] ble det~~ i ~~1808 satt i gang en fastskole på [[Velle (Beitstad)\|Ner-Velle]]~~. Sivert Bratberg ~~ble ansatt som lærer~~, og ~~han~~ og ~~familien bosatte seg~~ på og ~~forpaktet lærergarden som var blitt oppretta der. Noen år seinere,~~ i ~~1811, ble Bratberg sjøl eier av Ner-Velle~~.		I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på [[Holt]] i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.

	I 1814 ~~var han representant fra~~ [[Nordre Trondhjems amt]] ~~til~~ [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814~~, for øvrig i likhet med sokneprest~~ Midelfart~~. Enda~~ en mann fra Beitstad ~~var eidsvollsmann~~, Sivert Bratbergs tremenning [[Daniel Larsen Schevig]]~~, som~~ var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.		== Omgangsskole- og fastskolelærer ==
			Sivert ble utskrevet til militærtjeneste, men soknepresten (Rønnau eller Rønnow?) skal ha fått ham fritatt for i stedet å bli lærer. Han ble gitt undervisning i prestegarden, og begynte som omgangsskolelærer. Ved [[folketellinga 1801]] ble han registrert som ugift skolelærer, og bodde da fremdeles på [[Bratberg (Beitstad)\|Bratberg]]. På initiativ av den nye soknepresten [[Hans Christian Ulrik Midelfart\|H.C.R.Midelfart]] ble det i 1808 satt i gang en fastskole på [[Velle (Beitstad)\|Ner-Velle]]. Sivert Bratberg ble ansatt som lærer, og han og familien bosatte seg på og forpaktet lærergarden som var blitt oppretta der. Noen år seinere, i 1811, ble Bratberg sjøl eier av Ner-Velle.

			== Eidsvoll 1814 - for bondestanden ==
			Sammen med sin egen sokneprest Midelfart og sokneprest i [[Stjørdal]] [[Hieronymus Heyerdahl]] representerte Sivert Bratberg [[Nordre Trondhjems amt]] ved [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814. I tillegg til Bratberg og Midelfart var enda en mann fra Beitstad representant på Eidsvoll, Sivert Bratbergs tremenning [[Daniel Larsen Schevig]]. Han var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.

	Sivert Bratberg blir regna til [[selvstendighetspartiet]] på Eidsvoll. Han leverte et skriftlig innlegg, «Betenkning paa Almuens vegne i Nordre Trondhjems Amt», som ble tiltrådt av [[Theis Lundegaard]] fra Lista. Hovedpoenget i skrivet var at jordbruk, skogbruk og sagbruksdrift måtte være «Bøndernes Sag, saa de ikke fortrængtes og gjordes til Slaver af [[Proprietær\|Proprietærerne]]».<ref>Her sitert etter Bartnes, H. 19xx:327.</ref> Bratberg gikk dessuten inn for allmenn verneplikt.		Sivert Bratberg blir regna til [[selvstendighetspartiet]] på Eidsvoll. Han leverte et skriftlig innlegg, «Betenkning paa Almuens vegne i Nordre Trondhjems Amt», som ble tiltrådt av [[Theis Lundegaard]] fra Lista. Hovedpoenget i skrivet var at jordbruk, skogbruk og sagbruksdrift måtte være «Bøndernes Sag, saa de ikke fortrængtes og gjordes til Slaver af [[Proprietær\|Proprietærerne]]».<ref>Her sitert etter Bartnes, H. 19xx:327.</ref> Bratberg gikk dessuten inn for allmenn verneplikt.

	Bratberg døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og Daniel Larsen Schevig~~, ble reist~~ på Solberg gamle kirkegård i 1914.<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1587 Solberg gamle kirkegård] på steinkjerleksikonet.no</ref>		== Minnesmerke ==
			Bratberg døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og Daniel Larsen Schevig på Solberg gamle kirkegård i 1914.<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1587 Solberg gamle kirkegård] på steinkjerleksikonet.no</ref> Minnesmerket ble reist av det frilynte ungdomslaget Samhold til grunnlovsjubileet i 1914. Det er påfallende at sokneprest Midelfart ikke er nevnt der sammen med de to bøndene. Det skal ha sin bakgrunn i den sterke dominansen av «bondevenstre» i bygda på den tida monumentet ble reist.

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

	== Kilder ==		== Kilder og litetratur ==

	* {{folketelling\|pf01058458000622\|Sivert Povelsen\|1801\|Beitstad prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01058458000622\|Sivert Povelsen\|1801\|Beitstad prestegjeld}}
Linje 23:		Linje 29:
	* [http://snl.no/Sivert_Paulsen_Bratberg Sivert Paulsen Bratberg] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Sivert_Paulsen_Bratberg Sivert Paulsen Bratberg] i ''Store norske leksikon''
	* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10411 Biografisk informasjon om Sivert Bratberg] i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv		* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10411 Biografisk informasjon om Sivert Bratberg] i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv
	*Bartnes, Henrik: ''Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind I Elda-Haugen.'' Beitstad historielag ~~19xx~~.		* Bartnes, Henrik: ''Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind I Elda-Haugen.'' Beitstad historielag 1977.
	* Koht, Halvdan: Artikkel om Bratberg i ''Norsk biografisk leksikon'' (1925).		* Koht, Halvdan: Artikkel om Bratberg i ''Norsk biografisk leksikon'' (1925).
	*Kvam, Haakon: ''Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind II Opdal-Solberg.'' Beistaden historielag ~~19xx~~.		* Kvam, Haakon: ''Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind II Opdal-Solberg.'' Beistaden historielag 1985.

	{{DEFAULTSORT:Bratberg, Sivert}}		{{DEFAULTSORT:Bratberg, Sivert}}

Hans P. Hosar: Litteratur

2014-04-03T15:01:41Z

Litteratur

Hans P. Hosar: Utbygging

2014-04-03T12:47:24Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2014 kl. 12:47
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gårdbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]].		'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gårdbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]].

	Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden Øver-Bratberg fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Ole (født 1771) og Sivert vokste opp.		Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden Øver-Bratberg fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Ole (født 1771) og Sivert vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798. I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på Holt i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.

	~~I 1804 gifta~~ Sivert ~~seg med Marit Håkensdotter Skar~~, (~~født på Holt~~ i ~~Beitstad 1777)~~. ~~Også hennes foreldre var gardbrukere~~ i ~~bygda~~, ~~Håken Sivertsen Velde~~ og ~~Gunhild Jakobsdatter Brekken~~. ~~Sivert~~ og ~~Marit~~ Bratberg ~~fikk to barn,~~ (~~Pål~~, ~~født 1806~~ og ~~Gunhild fødd 1812),~~ og ~~har en nokså stor etterslekt som er spredd~~ på ~~mange steder i Norge~~ og i ~~andre land~~.		Sivert ble utskrevet til militærtjeneste, men soknepresten (Rønnau eller Rønnow?) skal ha fått ham fritatt for i stedet å bli lærer. Han ble gitt undervisning i prestegarden, og begynte som omgangsskolelærer. Ved [[folketellinga 1801]] ble han registrert som ugift skolelærer, og bodde fremdeles på [[Bratberg (Beitstad)\|Bratberg]]. På initiativ av den nye soknepresten [[Hans Christian Ulrik Midelfart\|Midelfart]] ble det i 1808 satt i gang en fastskole på [[Velle (Beitstad)\|Ner-Velle]]. Sivert Bratberg ble ansatt som lærer, og han og familien bosatte seg på og forpaktet lærergarden som var blitt oppretta der. Noen år seinere, i 1811, ble Bratberg sjøl eier av Ner-Velle.

	~~Bratberg~~ var ~~i yngre år omgangsskolelærer i Solberg. Ved~~ [[~~folketellinga 1801~~]] ~~ble han registrert som ugift skolelærer, og bodde på et av brukene på~~ [[~~Bratberg (Beitstad)\|Bratberg~~]]. ~~Deretter~~ var ~~han bonde på gården~~ [[~~Velle (Beitstad)\|Nedre Velle~~]] ~~i hjembygda~~.		I 1814 var han representant fra [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814, for øvrig i likhet med sokneprest Midelfart. Enda en mann fra Beitstad var eidsvollsmann, Sivert Bratbergs tremenning [[Daniel Larsen Schevig]], som var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.

	~~I 1814 var han representant fra [[Nordre Trondhjems amt]]~~ til [[~~Riksforsamlingen~~]] på Eidsvoll i ~~1814. Her tilhørte han antagelig~~ [[~~selvstendighetspartiet~~]]. ~~Han leverte et skriftlig innlegg om~~ at ~~andre enn bønder skulle få drive gard~~, og ~~han talte~~ for allmenn verneplikt.		Sivert Bratberg blir regna til [[selvstendighetspartiet]] på Eidsvoll. Han leverte et skriftlig innlegg, «Betenkning paa Almuens vegne i Nordre Trondhjems Amt», som ble tiltrådt av [[Theis Lundegaard]] fra Lista. Hovedpoenget i skrivet var at jordbruk, skogbruk og sagbruksdrift måtte være «Bøndernes Sag, saa de ikke fortrængtes og gjordes til Slaver af [[Proprietær\|Proprietærerne]]». Bratberg gikk dessuten inn for allmenn verneplikt.

	~~Han~~ døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og ~~en annen eidsvollsmann, underoffiseren [[~~Daniel Larsen Schevig]], ble reist på Solberg gamle kirkegård i 1914.<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1587 Solberg gamle kirkegård] på steinkjerleksikonet.no</ref>		Bratberg døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og Daniel Larsen Schevig, ble reist på Solberg gamle kirkegård i 1914.<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1587 Solberg gamle kirkegård] på steinkjerleksikonet.no</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2014 kl. 15:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gårdbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]].		'''[[Sivert Bratberg\|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gårdbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]].

	Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden Øver-Bratberg fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Ole (født 1771) ~~og Sivert~~ vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798. I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på Holt i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.		Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden [[Bratberg\|Øver-Bratberg]] fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798. I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på [[Holt]] i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.

	Sivert ble utskrevet til militærtjeneste, men soknepresten (Rønnau eller Rønnow?) skal ha fått ham fritatt for i stedet å bli lærer. Han ble gitt undervisning i prestegarden, og begynte som omgangsskolelærer. Ved [[folketellinga 1801]] ble han registrert som ugift skolelærer, og bodde fremdeles på [[Bratberg (Beitstad)\|Bratberg]]. På initiativ av den nye soknepresten [[Hans Christian Ulrik Midelfart\|Midelfart]] ble det i 1808 satt i gang en fastskole på [[Velle (Beitstad)\|Ner-Velle]]. Sivert Bratberg ble ansatt som lærer, og han og familien bosatte seg på og forpaktet lærergarden som var blitt oppretta der. Noen år seinere, i 1811, ble Bratberg sjøl eier av Ner-Velle.		Sivert ble utskrevet til militærtjeneste, men soknepresten (Rønnau eller Rønnow?) skal ha fått ham fritatt for i stedet å bli lærer. Han ble gitt undervisning i prestegarden, og begynte som omgangsskolelærer. Ved [[folketellinga 1801]] ble han registrert som ugift skolelærer, og bodde fremdeles på [[Bratberg (Beitstad)\|Bratberg]]. På initiativ av den nye soknepresten [[Hans Christian Ulrik Midelfart\|Midelfart]] ble det i 1808 satt i gang en fastskole på [[Velle (Beitstad)\|Ner-Velle]]. Sivert Bratberg ble ansatt som lærer, og han og familien bosatte seg på og forpaktet lærergarden som var blitt oppretta der. Noen år seinere, i 1811, ble Bratberg sjøl eier av Ner-Velle.
Linje 8:		Linje 8:
	I 1814 var han representant fra [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814, for øvrig i likhet med sokneprest Midelfart. Enda en mann fra Beitstad var eidsvollsmann, Sivert Bratbergs tremenning [[Daniel Larsen Schevig]], som var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.		I 1814 var han representant fra [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814, for øvrig i likhet med sokneprest Midelfart. Enda en mann fra Beitstad var eidsvollsmann, Sivert Bratbergs tremenning [[Daniel Larsen Schevig]], som var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.

	Sivert Bratberg blir regna til [[selvstendighetspartiet]] på Eidsvoll. Han leverte et skriftlig innlegg, «Betenkning paa Almuens vegne i Nordre Trondhjems Amt», som ble tiltrådt av [[Theis Lundegaard]] fra Lista. Hovedpoenget i skrivet var at jordbruk, skogbruk og sagbruksdrift måtte være «Bøndernes Sag, saa de ikke fortrængtes og gjordes til Slaver af [[Proprietær\|Proprietærerne]]». Bratberg gikk dessuten inn for allmenn verneplikt.		Sivert Bratberg blir regna til [[selvstendighetspartiet]] på Eidsvoll. Han leverte et skriftlig innlegg, «Betenkning paa Almuens vegne i Nordre Trondhjems Amt», som ble tiltrådt av [[Theis Lundegaard]] fra Lista. Hovedpoenget i skrivet var at jordbruk, skogbruk og sagbruksdrift måtte være «Bøndernes Sag, saa de ikke fortrængtes og gjordes til Slaver af [[Proprietær\|Proprietærerne]]».<ref>Her sitert etter Bartnes, H. 19xx:327.</ref> Bratberg gikk dessuten inn for allmenn verneplikt.

	Bratberg døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og Daniel Larsen Schevig, ble reist på Solberg gamle kirkegård i 1914.<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1587 Solberg gamle kirkegård] på steinkjerleksikonet.no</ref>		Bratberg døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og Daniel Larsen Schevig, ble reist på Solberg gamle kirkegård i 1914.<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1587 Solberg gamle kirkegård] på steinkjerleksikonet.no</ref>
Linje 23:		Linje 23:
	* [http://snl.no/Sivert_Paulsen_Bratberg Sivert Paulsen Bratberg] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Sivert_Paulsen_Bratberg Sivert Paulsen Bratberg] i ''Store norske leksikon''
	* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10411 Biografisk informasjon om Sivert Bratberg] i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv		* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10411 Biografisk informasjon om Sivert Bratberg] i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv
			*Bartnes, Henrik: ''Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind I Elda-Haugen.'' Beitstad historielag 19xx.
	* Koht, Halvdan: Artikkel om Bratberg i ''Norsk biografisk leksikon'' (1925).		* Koht, Halvdan: Artikkel om Bratberg i ''Norsk biografisk leksikon'' (1925).
			*Kvam, Haakon: ''Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind II Opdal-Solberg.'' Beistaden historielag 19xx.

	{{DEFAULTSORT:Bratberg, Sivert}}		{{DEFAULTSORT:Bratberg, Sivert}}