Sjøforsvaret - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Historie */

2024-11-22T11:49:11Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2024 kl. 11:49
Linje 15:		Linje 15:
	Fellesflåten ble beholdt gjennom hele dansketida, også etter at det ble oppretta en egen norsk hær. Nordmenn var sterkt representert blant mannskapene, og også i offiserskorpset var det oftest flere nordmenn enn dansker. Blant norske høyere offiserer kan nevnes [[Erik Ottesen Orning]] (general-admiral 1644), [[Henrik Bjelke]] (riksadmiral 1662) og [[Cort Adeler]] (nestkommanderende admiral 1662). Kommandør [[Iver Huitfeldt]] falt da [[«Dannebrog» (linjeskip)\|«Dannebrog»]] gikk i lufta under slaget i Køge bugt i 1710. Noen år senere markerte [[Peter Wessel Tordenskjold]] seg som en av flåtens fremste offiserer med seierne i [[slaget i Dynekilen]] og [[slaget ved Marstrand]]. Flåten deltok også i oversjøisk kolonisering, og i vern mot pirater i [[Middelhavet]]. Under flere av konfliktene ble flåten støtta av private [[kaperfart\|kaperfarere]].		Fellesflåten ble beholdt gjennom hele dansketida, også etter at det ble oppretta en egen norsk hær. Nordmenn var sterkt representert blant mannskapene, og også i offiserskorpset var det oftest flere nordmenn enn dansker. Blant norske høyere offiserer kan nevnes [[Erik Ottesen Orning]] (general-admiral 1644), [[Henrik Bjelke]] (riksadmiral 1662) og [[Cort Adeler]] (nestkommanderende admiral 1662). Kommandør [[Iver Huitfeldt]] falt da [[«Dannebrog» (linjeskip)\|«Dannebrog»]] gikk i lufta under slaget i Køge bugt i 1710. Noen år senere markerte [[Peter Wessel Tordenskjold]] seg som en av flåtens fremste offiserer med seierne i [[slaget i Dynekilen]] og [[slaget ved Marstrand]]. Flåten deltok også i oversjøisk kolonisering, og i vern mot pirater i [[Middelhavet]]. Under flere av konfliktene ble flåten støtta av private [[kaperfart\|kaperfarere]].

	I 1801 gjorde flåten kraftig motstand mot britene under slaget på Københavns red~~, men i~~ 1807 ble det meste av flåten erobra av britene under flåteranet i København. Under gjenoppbygginga fokuserte man i Norge særlig på en skjærgårdsflåte med mindre fartøy.		I 1801 gjorde flåten kraftig motstand mot britene under slaget på Københavns red. I 1807 ble det meste av flåten erobra av britene under det store flåteranet i København. Under gjenoppbygginga fokuserte man i Norge særlig på en skjærgårdsflåte med mindre fartøy.

	I 1814 fikk Norge en egen marine, som ble underlagt [[Marinedepartementet]], fra 1860 til 1885 kalt Marine- og postdepartementet, og deretter under [[Forsvarsdepartementet]]. Fra 1814 til 1940 ble marinen leda av kommanderende admiral. Sjøforsvaret hadde en enhet overkommando, ledet av kontreadmiral [[Elias Corneliussen (1881–1951)\|Elias Corneliussen]], også under [[Forsvarets overkommando]] fra 1942 inntil den ble nedlagt.		I 1814 fikk Norge en egen marine, som ble underlagt [[Marinedepartementet]], fra 1860 til 1885 kalt Marine- og postdepartementet, og deretter under [[Forsvarsdepartementet]]. Fra 1814 til 1940 ble marinen leda av kommanderende admiral. Sjøforsvaret hadde en enhet overkommando, ledet av kontreadmiral [[Elias Corneliussen (1881–1951)\|Elias Corneliussen]], også under [[Forsvarets overkommando]] fra 1942 inntil den ble nedlagt.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:54Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb\|Kanonbåten VIKING.JPG\|Kanonbåten [[Hospitalskipet Viking\|«Viking»]], bygd på [[Karljohansvern]] 1891. Ble gitt i gave til Norges Røde Kors, som bygde henne om til hospitalskip\|Ukjent}}		{{thumb\|Kanonbåten VIKING.JPG\|Kanonbåten [[Hospitalskipet Viking\|«Viking»]], bygd på [[Karljohansvern]] 1891. Ble gitt i gave til Norges Røde Kors, som bygde henne om til hospitalskip\|Ukjent}}
	{{thumb\|Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|[[«Norge» (panserskip)\|Panserskipet «Norge»]] i 1910\|Anders Beer Wilse}}		{{thumb\|Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|[[«Norge» (panserskip)\|Panserskipet «Norge»]] i 1910\|Anders Beer Wilse}}
Linje 27:		Linje 26:

	* [http://snl.no/Sj%C3%B8forsvaret Sjøforsvaret] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Sj%C3%B8forsvaret Sjøforsvaret] i ''Store norske leksikon''
			{{bm}}

	[[Kategori:Sjøforsvaret\| ]]		[[Kategori:Sjøforsvaret\| ]]

PaulVIF på 12. feb. 2024 kl. 16:27

2024-02-12T16:27:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2024 kl. 16:27
Linje 18:		Linje 18:
	I 1801 gjorde flåten kraftig motstand mot britene under slaget på Københavns red, men i 1807 ble det meste av flåten erobra av britene under flåteranet i København. Under gjenoppbygginga fokuserte man i Norge særlig på en skjærgårdsflåte med mindre fartøy.		I 1801 gjorde flåten kraftig motstand mot britene under slaget på Københavns red, men i 1807 ble det meste av flåten erobra av britene under flåteranet i København. Under gjenoppbygginga fokuserte man i Norge særlig på en skjærgårdsflåte med mindre fartøy.

	I 1814 fikk Norge en egen marine, som ble underlagt [[Marinedepartementet]], fra 1860 til 1885 kalt Marine- og postdepartementet, og deretter under [[Forsvarsdepartementet]]. Fra 1814 til 1940 ble marinen leda av kommanderende admiral. ~~Den kom så~~ under [[Forsvarets overkommando]] inntil den ble nedlagt.		I 1814 fikk Norge en egen marine, som ble underlagt [[Marinedepartementet]], fra 1860 til 1885 kalt Marine- og postdepartementet, og deretter under [[Forsvarsdepartementet]]. Fra 1814 til 1940 ble marinen leda av kommanderende admiral. Sjøforsvaret hadde en enhet overkommando, ledet av kontreadmiral [[Elias Corneliussen (1881–1951)\|Elias Corneliussen]], også under [[Forsvarets overkommando]] fra 1942 inntil den ble nedlagt.

	På slutten av 1800-tallet ble flåten utstyrt med panserskip og torpedobåter, og ved [[unionsoppløsninga]] i 1905 hadde Norge en moderne marine. Den første undervannsbåten kom i 1909, og marinen ble utstyrt med sitt første fly i 1912. Fra 1916 til 1944 hadde [[Marinens flyvåpen\|marinen eget flyvåpen]]. Under nøytralitetsvernet fra 1914 til 1918 ble marinen opprusta for å kunne ivareta vakthold av kysten.		På slutten av 1800-tallet ble flåten utstyrt med panserskip og torpedobåter, og ved [[unionsoppløsninga]] i 1905 hadde Norge en moderne marine. Den første undervannsbåten kom i 1909, og marinen ble utstyrt med sitt første fly i 1912. Fra 1916 til 1944 hadde [[Marinens flyvåpen\|marinen eget flyvåpen]]. Under nøytralitetsvernet fra 1914 til 1918 ble marinen opprusta for å kunne ivareta vakthold av kysten.

PaulVIF: /* Historie */

2023-10-27T15:01:00Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2023 kl. 15:01
Linje 12:		Linje 12:
	==Historie==		==Historie==

	Sjøforsvarets historie går tilbake til [[leidang]]en som ble oppretta under [[Håkon den gode]] på 900-tallet. Gjennom [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det denne pliktbaserte mobiliseringsstyrken som utgjorde Norges marine. Under kong [[Hans av Brandenburg\|Hans]] ble det i 1510 oppretta en permanent orlogsmarine (krigsmarine). Den hadde sin base på [[Bremerholm]] i [[København]], og var en felles dansk-norsk flåte. [[Christian IV]] utvida flåten kraftig, slik at den ble en av de sterkeste i Europa. Flere av skipene ble bygd i Norge, blant annet det store linjeskipet [[«Hannibal» (linjeskip)\|«Hannibal»]] som ble levert fra [[orlogsverftet på Hovedøya]] i 1645, og galeiene fra [[Fredriksvern verft]].		Sjøforsvarets historie går tilbake til [[leidang]]en som ble oppretta under [[Håkon den gode]] på 900-tallet. Gjennom [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det denne pliktbaserte mobiliseringsstyrken som utgjorde Norges marine. Under kong [[Hans av Brandenburg\|Hans]] ble det i 1510 oppretta en permanent orlogsmarine (krigsmarine). Den hadde sin base på [[Bremerholms orlogsverft\|Bremerholm]] i [[København]], og var en felles dansk-norsk flåte. [[Christian IV]] utvida flåten kraftig, slik at den ble en av de sterkeste i Europa. Flere av skipene ble bygd i Norge, blant annet det store linjeskipet [[«Hannibal» (linjeskip)\|«Hannibal»]] som ble levert fra [[orlogsverftet på Hovedøya]] i 1645, og galeiene fra [[Fredriksvern verft]].

	Fellesflåten ble beholdt gjennom hele dansketida, også etter at det ble oppretta en egen norsk hær. Nordmenn var sterkt representert blant mannskapene, og også i offiserskorpset var det oftest flere nordmenn enn dansker. Blant norske høyere offiserer kan nevnes [[Erik Ottesen Orning]] (general-admiral 1644), [[Henrik Bjelke]] (riksadmiral 1662) og [[Cort Adeler]] (nestkommanderende admiral 1662). Kommandør [[Iver Huitfeldt]] falt da [[«Dannebrog» (linjeskip)\|«Dannebrog»]] gikk i lufta under slaget i Køge bugt i 1710. Noen år senere markerte [[Peter Wessel Tordenskjold]] seg som en av flåtens fremste offiserer med seierne i [[slaget i Dynekilen]] og [[slaget ved Marstrand]]. Flåten deltok også i oversjøisk kolonisering, og i vern mot pirater i [[Middelhavet]]. Under flere av konfliktene ble flåten støtta av private [[kaperfart\|kaperfarere]].		Fellesflåten ble beholdt gjennom hele dansketida, også etter at det ble oppretta en egen norsk hær. Nordmenn var sterkt representert blant mannskapene, og også i offiserskorpset var det oftest flere nordmenn enn dansker. Blant norske høyere offiserer kan nevnes [[Erik Ottesen Orning]] (general-admiral 1644), [[Henrik Bjelke]] (riksadmiral 1662) og [[Cort Adeler]] (nestkommanderende admiral 1662). Kommandør [[Iver Huitfeldt]] falt da [[«Dannebrog» (linjeskip)\|«Dannebrog»]] gikk i lufta under slaget i Køge bugt i 1710. Noen år senere markerte [[Peter Wessel Tordenskjold]] seg som en av flåtens fremste offiserer med seierne i [[slaget i Dynekilen]] og [[slaget ved Marstrand]]. Flåten deltok også i oversjøisk kolonisering, og i vern mot pirater i [[Middelhavet]]. Under flere av konfliktene ble flåten støtta av private [[kaperfart\|kaperfarere]].

PaulVIF: /* Historie */

2022-07-09T14:21:55Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2022 kl. 14:21
Linje 12:		Linje 12:
	==Historie==		==Historie==

	Sjøforsvarets historie går tilbake til [[leidang]]en som ble oppretta under [[Håkon den gode]] på 900-tallet. Gjennom [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det denne pliktbaserte mobiliseringsstyrken som utgjorde Norges marine. Under kong [[Hans av Brandenburg\|Hans]] ble det i 1510 oppretta en permanent orlogsmarine (krigsmarine). Den hadde sin base på [[Bremerholm]] i [[København]], og var en felles dansk-norsk flåte. [[Christian IV]] utvida flåten kraftig, slik at den ble en av de sterkeste i Europa. Flere av skipene ble bygd i Norge, blant annet det store linjeskipet [[«Hannibal» (linjeskip)\|«Hannibal»]] som ble levert fra [[~~skipsverftet~~ på Hovedøya]] i 1645, og galeiene fra [[Fredriksvern verft]].		Sjøforsvarets historie går tilbake til [[leidang]]en som ble oppretta under [[Håkon den gode]] på 900-tallet. Gjennom [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det denne pliktbaserte mobiliseringsstyrken som utgjorde Norges marine. Under kong [[Hans av Brandenburg\|Hans]] ble det i 1510 oppretta en permanent orlogsmarine (krigsmarine). Den hadde sin base på [[Bremerholm]] i [[København]], og var en felles dansk-norsk flåte. [[Christian IV]] utvida flåten kraftig, slik at den ble en av de sterkeste i Europa. Flere av skipene ble bygd i Norge, blant annet det store linjeskipet [[«Hannibal» (linjeskip)\|«Hannibal»]] som ble levert fra [[orlogsverftet på Hovedøya]] i 1645, og galeiene fra [[Fredriksvern verft]].

	Fellesflåten ble beholdt gjennom hele dansketida, også etter at det ble oppretta en egen norsk hær. Nordmenn var sterkt representert blant mannskapene, og også i offiserskorpset var det oftest flere nordmenn enn dansker. Blant norske høyere offiserer kan nevnes [[Erik Ottesen Orning]] (general-admiral 1644), [[Henrik Bjelke]] (riksadmiral 1662) og [[Cort Adeler]] (nestkommanderende admiral 1662). Kommandør [[Iver Huitfeldt]] falt da [[«Dannebrog» (linjeskip)\|«Dannebrog»]] gikk i lufta under slaget i Køge bugt i 1710. Noen år senere markerte [[Peter Wessel Tordenskjold]] seg som en av flåtens fremste offiserer med seierne i [[slaget i Dynekilen]] og [[slaget ved Marstrand]]. Flåten deltok også i oversjøisk kolonisering, og i vern mot pirater i [[Middelhavet]]. Under flere av konfliktene ble flåten støtta av private [[kaperfart\|kaperfarere]].		Fellesflåten ble beholdt gjennom hele dansketida, også etter at det ble oppretta en egen norsk hær. Nordmenn var sterkt representert blant mannskapene, og også i offiserskorpset var det oftest flere nordmenn enn dansker. Blant norske høyere offiserer kan nevnes [[Erik Ottesen Orning]] (general-admiral 1644), [[Henrik Bjelke]] (riksadmiral 1662) og [[Cort Adeler]] (nestkommanderende admiral 1662). Kommandør [[Iver Huitfeldt]] falt da [[«Dannebrog» (linjeskip)\|«Dannebrog»]] gikk i lufta under slaget i Køge bugt i 1710. Noen år senere markerte [[Peter Wessel Tordenskjold]] seg som en av flåtens fremste offiserer med seierne i [[slaget i Dynekilen]] og [[slaget ved Marstrand]]. Flåten deltok også i oversjøisk kolonisering, og i vern mot pirater i [[Middelhavet]]. Under flere av konfliktene ble flåten støtta av private [[kaperfart\|kaperfarere]].

PaulVIF: /* Historie */

2019-07-13T16:03:55Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2019 kl. 16:03
Linje 20:		Linje 20:
	I 1814 fikk Norge en egen marine, som ble underlagt [[Marinedepartementet]], fra 1860 til 1885 kalt Marine- og postdepartementet, og deretter under [[Forsvarsdepartementet]]. Fra 1814 til 1940 ble marinen leda av kommanderende admiral. Den kom så under [[Forsvarets overkommando]] inntil den ble nedlagt.		I 1814 fikk Norge en egen marine, som ble underlagt [[Marinedepartementet]], fra 1860 til 1885 kalt Marine- og postdepartementet, og deretter under [[Forsvarsdepartementet]]. Fra 1814 til 1940 ble marinen leda av kommanderende admiral. Den kom så under [[Forsvarets overkommando]] inntil den ble nedlagt.

	På slutten av 1800-tallet ble flåten utstyrt med panserskip og torpedobåter, og ved [[unionsoppløsninga]] i 1905 hadde Norge en moderne marine. Den første undervannsbåten kom i 1909, og marinen ble utstyrt med sitt første fly i 1912. Fra 1916 til 1944 hadde marinen eget flyvåpen. Under nøytralitetsvernet fra 1914 til 1918 ble marinen opprusta for å kunne ivareta vakthold av kysten.		På slutten av 1800-tallet ble flåten utstyrt med panserskip og torpedobåter, og ved [[unionsoppløsninga]] i 1905 hadde Norge en moderne marine. Den første undervannsbåten kom i 1909, og marinen ble utstyrt med sitt første fly i 1912. Fra 1916 til 1944 hadde [[Marinens flyvåpen\|marinen eget flyvåpen]]. Under nøytralitetsvernet fra 1914 til 1918 ble marinen opprusta for å kunne ivareta vakthold av kysten.

	Det var i 1939 63 skip i flåten. Av disse var 44 sjøsatt mellom 1874 og 1918, og var derfor utdatert i forhold til tysk krigsmateriell. For eksempel hadde panserskipene [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]] og [[«Eidsvold» (panserskip)\|«Eidsvold»]] ingenting å stille opp med mot tyske jagere. Tretten av skipene ble redda over til Storbritannia, og ble kjernen i krigsmarinen. I løpet av krigsårene 1940 til 1945 var det 118 krigsskip under norsk flagg, hvorav 20 gikk tapt.		Det var i 1939 63 skip i flåten. Av disse var 44 sjøsatt mellom 1874 og 1918, og var derfor utdatert i forhold til tysk krigsmateriell. For eksempel hadde panserskipene [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]] og [[«Eidsvold» (panserskip)\|«Eidsvold»]] ingenting å stille opp med mot tyske jagere. Tretten av skipene ble redda over til Storbritannia, og ble kjernen i krigsmarinen. I løpet av krigsårene 1940 til 1945 var det 118 krigsskip under norsk flagg, hvorav 20 gikk tapt.

Andreas Mar-Nor på 18. jun. 2018 kl. 07:05

2018-06-18T07:05:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2018 kl. 07:05
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Kanonbåten VIKING.JPG\|Kanonbåten [[Hospitalskipet Viking\|«Viking»]], bygd på [[Karljohansvern]] 1891. Ble gitt i gave til Norges Røde Kors, som bygde henne om til hospitalskip\|Ukjent}}		{{thumb\|Kanonbåten VIKING.JPG\|Kanonbåten [[Hospitalskipet Viking\|«Viking»]], bygd på [[Karljohansvern]] 1891. Ble gitt i gave til Norges Røde Kors, som bygde henne om til hospitalskip\|Ukjent}}
	{{thumb\|Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|[[«Norge» (panserskip)\|Panserskipet «Norge»]] i 1910\|Anders Beer Wilse}}		{{thumb\|Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|[[«Norge» (panserskip)\|Panserskipet «Norge»]] i 1910\|Anders Beer Wilse}}
			{{Thumb\|Sanna Sande Træna 17.10.2012 Sjøforsvaret MTB.png\|[[MTB]] på [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]] i [[Træna kommune\|Træna]] i [[2012]]}}

	'''[[Sjøforsvaret]]''', tidligere ''Sjødefensjonen'' (''Søe-Defensionen'') er en av våpengrenene i [[Forsvaret]], og består av [[Marinen]] og [[Kystvakten]]. Fram til 2001 var [[Kystartilleriet]] også en egen gren under Sjøforsvaret.		'''[[Sjøforsvaret]]''', tidligere ''Sjødefensjonen'' (''Søe-Defensionen'') er en av våpengrenene i [[Forsvaret]], og består av [[Marinen]] og [[Kystvakten]]. Fram til 2001 var [[Kystartilleriet]] også en egen gren under Sjøforsvaret.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2013-10-25T11:33:58Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2013 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:

			{{thumb\|Kanonbåten VIKING.JPG\|Kanonbåten [[Hospitalskipet Viking\|«Viking»]], bygd på [[Karljohansvern]] 1891. Ble gitt i gave til Norges Røde Kors, som bygde henne om til hospitalskip\|Ukjent}}
	{{thumb\|Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|[[«Norge» (panserskip)\|Panserskipet «Norge»]] i 1910\|Anders Beer Wilse}}		{{thumb\|Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|[[«Norge» (panserskip)\|Panserskipet «Norge»]] i 1910\|Anders Beer Wilse}}
	'''[[Sjøforsvaret]]''', tidligere ''Sjødefensjonen'' (''Søe-Defensionen'') er en av våpengrenene i [[Forsvaret]], og består av [[Marinen]] og [[Kystvakten]]. Fram til 2001 var [[Kystartilleriet]] også en egen gren under Sjøforsvaret.		'''[[Sjøforsvaret]]''', tidligere ''Sjødefensjonen'' (''Søe-Defensionen'') er en av våpengrenene i [[Forsvaret]], og består av [[Marinen]] og [[Kystvakten]]. Fram til 2001 var [[Kystartilleriet]] også en egen gren under Sjøforsvaret.

Stigrp: lenke, «Norge» (panserskip)

2013-10-25T09:16:45Z

lenke, «Norge» (panserskip)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2013 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|Panserskipet «Norge» i 1910\|Anders Beer Wilse}}		{{thumb\|Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|[[«Norge» (panserskip)\|Panserskipet «Norge»]] i 1910\|Anders Beer Wilse}}
	'''[[Sjøforsvaret]]''', tidligere ''Sjødefensjonen'' (''Søe-Defensionen'') er en av våpengrenene i [[Forsvaret]], og består av [[Marinen]] og [[Kystvakten]]. Fram til 2001 var [[Kystartilleriet]] også en egen gren under Sjøforsvaret.		'''[[Sjøforsvaret]]''', tidligere ''Sjødefensjonen'' (''Søe-Defensionen'') er en av våpengrenene i [[Forsvaret]], og består av [[Marinen]] og [[Kystvakten]]. Fram til 2001 var [[Kystartilleriet]] også en egen gren under Sjøforsvaret.

Cnyborg: /* Historie */

2013-10-25T09:16:12Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2013 kl. 09:16
Linje 14:		Linje 14:
	I 1801 gjorde flåten kraftig motstand mot britene under slaget på Københavns red, men i 1807 ble det meste av flåten erobra av britene under flåteranet i København. Under gjenoppbygginga fokuserte man i Norge særlig på en skjærgårdsflåte med mindre fartøy.		I 1801 gjorde flåten kraftig motstand mot britene under slaget på Københavns red, men i 1807 ble det meste av flåten erobra av britene under flåteranet i København. Under gjenoppbygginga fokuserte man i Norge særlig på en skjærgårdsflåte med mindre fartøy.

	I 1814 fikk Norge en egen marine, som ble underlagt [[Marinedepartementet]], fra 1860 til ~~1884~~ kalt Marine- og postdepartementet, og deretter under [[Forsvarsdepartementet]]. Fra 1814 til 1940 ble marinen leda av kommanderende admiral. Den kom så under [[Forsvarets overkommando]] inntil den ble nedlagt.		I 1814 fikk Norge en egen marine, som ble underlagt [[Marinedepartementet]], fra 1860 til 1885 kalt Marine- og postdepartementet, og deretter under [[Forsvarsdepartementet]]. Fra 1814 til 1940 ble marinen leda av kommanderende admiral. Den kom så under [[Forsvarets overkommando]] inntil den ble nedlagt.

	På slutten av 1800-tallet ble flåten utstyrt med panserskip og torpedobåter, og ved [[unionsoppløsninga]] i 1905 hadde Norge en moderne marine. Den første undervannsbåten kom i 1909, og marinen ble utstyrt med sitt første fly i 1912. Fra 1916 til 1944 hadde marinen eget flyvåpen. Under nøytralitetsvernet fra 1914 til 1918 ble marinen opprusta for å kunne ivareta vakthold av kysten.		På slutten av 1800-tallet ble flåten utstyrt med panserskip og torpedobåter, og ved [[unionsoppløsninga]] i 1905 hadde Norge en moderne marine. Den første undervannsbåten kom i 1909, og marinen ble utstyrt med sitt første fly i 1912. Fra 1916 til 1944 hadde marinen eget flyvåpen. Under nøytralitetsvernet fra 1914 til 1918 ble marinen opprusta for å kunne ivareta vakthold av kysten.